Budsjettavtalen mellom KrF og regjeringspartiene fastslår at datasentre som produserer kryptovaluta må betale normal elavgift. Datasentre har fram til nå hatt samme rabatt som annen kraftkrevende industri. Denne rabatten fjernes nå.
Advokat- og rådgivningsselskapet Deloitte vurderer mulighetene for Kryptovault og mener selskapet kan ha en god sak, skriver E24.
Les også: Har utvunnet bitcoin for millioner
Fakta
Kryptvault AS har 30 ansatte, og kontorer i Stavanger, Hønefoss og Dalekvam.
Leverandør av datasenter-tjenester.
Kundene er primært asiatiske aktører som driver med kryptominering
Eierne og personene bak: Norsk Vind AS 31 prosent, Rein-Owe Flister 21 prosent, Per Øyvind Berge 9 prosent, Stian Førre-Wold 9 prosent, Stig Myrseth 7 prosent, Heidar Engebet 1 prosent
Deloitte mener at alle datasentre i prinsippet gjør samme jobben, de drifter kundenes datamaskiner, hvor noen oppdrag krever mer kraft enn andre. Selskapet mener skillet mellom datasentre med kryptokunder og datasentre mellom andre kunder ikke er nok til å diskriminere selskap gjennom ulik statsstøtte.
Verken Finansdepartementet eller Henrik Asheim (H), leder i Stortingets finanskomité, ønsker å kommentere muligheten for at endringen kan være lovstridig før de har sett mer nøye på saken.
Da budsjettavtalen ble kjent i november, uttalte Kryptovaults talsmann Gjermund Hagesæter til Dagens Næringsliv at en del ansatte i selskapet sannsynligvis kom til å miste jobben som følge av denne endringen.
Les også: Skal utvinne bitcoin fra nedlagt tekstilfabrikk
Datasentre har i dag samme rabatt som annen kraftkrevende industri. Det innebærer at de som har en kapasitet på mer enn 0,5 megawatt, betaler 0,48 øre i avgift per kilowattime, i stedet for 16,58 øre.
– Mye energi og store utslipp
Flere har den siste tiden reagert på at «fabrikker» som fremstiller bitcoin og annen kryptovaluta nyter godt av denne avgiftslettelsen.
– Norge kan ikke fortsette å gi enorme avgiftslettelser til den skitneste formen for kryptovalutaproduksjon som bitcoin. Det krever enormt mye energi og gir store utslipp av klimagasser globalt, sa stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til NTB nylig, da det ble klart at Skattedirektoratet foreslo å fjerne avgiftskuttet for dem som produserer kryptovaluta.
Les også: Her vil fire gründere bygge et høysikkert, grønt datasenter
Nå er altså direktoratets forslag tatt inn i budsjettavtalen mellom KrF og regjeringspartiene, og avgiftsfordelen forsvinner ved nyttår. IKT-Norge reagerer kraftig på beslutningen.
– Nei til inntekter og jobber
– Dette er sjokkerende! Her har budsjettkameratene endret rammevilkår uten drøfting, høring eller dialog med bransjen. Norge scorer høyt på rankinger over politisk stabilitet og forutsigbare rammevilkår, men nå spiller regjeringen hasard med denne troverdigheten, sier IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva i en pressemelding.
– Konsekvensen av dette vil jage kryptovaluta-minerne til Sverige og Danmark. Kraft må vi fortsatt levere til disse sentrene innenfor det nordiske kraftmarkedet. Vi sier bare nei til inntekter og jobber i mange kommuner i Norge. Vi kan bare håpe at politikerne forstår at energikrevende databehandling er noe av det vi skal leve av i framtida, legger han til.
Les også: Her havner trolig det «hemmelige» datasenteret til Microsoft og Equinor
En effekt på 0,5 megawatt er for øvrig 16 ganger så mye som strømforbruket i Vang kommune i Valdres, som har 1.700 innbyggere, ifølgeStatnett. Oslo har en maksimal effekt på nesten 2.000 megawatt.
– Vi syns det det er fantastisk å bidra til vekst i regionen som et datasenter gir. Dette gir muligheter langt utover vår industri, for både store og små aktører, sier it-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor til Aftenbladet.
It-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor er fornøyd med den nye avtalen med Microsoft. Foto: Equinor
Onsdag ble det klart at Microsoft skal bygge to nye datasentre i Norge. Ett i Stavanger-området og ett i Oslo-området. Equinor blir storkunde og har inngått en sjuårig samarbeidsavtale med Microsoft.
For Equinor vil de første tjenestene fra de nye datasentrene være på plass i 2019.
Ingen nye jobber i Equinor
Avtalen har en verdi på flere hundre millioner dollar, og blir en «milliardavtale». Larsen vil ikke gå ut med de kommersielle detaljene i planene, noe Equinor vanligvis pleier å gjøre, i hvert fall hva angår beløp, senest på tirsdag offentliggjorde Equinor beløpet i avtalen for bore- og brønntjenester med Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger.
For Equinor vil ikke avtalen innebære verken flere eller færre arbeidsplasser, snarere en effektivisering av tjenester. Selskapet har gjort interne estimat over kostnadsbesparelser, men disse holder it-direktør Larsen tett til brystet og vil ikke dele med offentligheten.
Tungrodd system
Avtalen vil gi seg utslag i mer effektiv drift i samtlige av Equinors forretningsområder.
Green Mountain. Foto: Lars Idar Waage
– Dette er en viktig avtale som gir oss tilgang til å kombinere vår tunge industrikompetanse med Microsofts tunge tekniske kompetanse. For oss vil avtalen medføre at vi moderniserer it-infrastrukturen vår og får mer effektive og moderne arbeidsoperasjoner, forklarer Larsen.
Hun legger ikke skjul på at Equinor i dag har et relativt tungrodd datasystem, hvor det brukes mye tid på å finne fram og få tilgang til egne data.
Rennesøy eneste aktuelle
Aftenbladet har tidligere skrevet om at det er flere framtidige aktuelle tomter for datalagringssentre i fylket. Time kommune, Forsand, Jørpeland, Tau, Hjelmeland, Sauda, Jelsa og Kvilldal i Suldal, samt Haugaland Næringspark Gismarvik i Tysvær er nevnt.
Men dette er noen år fram i tid og avhenger blant annet av ny fiberkabel som står klar i 2020 mellom England og Hodnefjellet hvor Green Mountain holder til på Rennesøy.
Green Moutnain er dermed i dag det eneste etablerte anlegget hvor Microsoft kan etablere seg i Stavanger-området. Det Smedvig-eide selskapet går med store vyer på Rennesøy og ønsker å bygge 350 dekar jordbruksareal til sin videre ekspansjon i kommunen.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Equinor og Microsoft forteller i en pressemelding at de har inngått en strategisk partnerskapsavtale. Som en del av denne avtalen skal Equinor bidra med industriell kunnskap og forretningsbehov, for å støtte Microsoft i utviklingen av nye løsninger for vår industri. Microsoft skal på sin side levere ekspertise for å akselerere Equinors IT-utvikling, samt etablere nye regionale datasentre i...
Source
Antallet store datasentre globalt vil øke kraftig de neste årene. Regjeringen har en strategi for å få flest mulig av disse gullgruvene til landet.
Torsdag formiddag skal næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) presentere regjeringens nye datasenterstrategi. Det skjer hos hyperscale senteret Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger.
Såkalte hyperscale-sentre er svært store, kundetilpassede datasentre som tilbyr drift og vedlikehold av IT- og nettverksløsninger. I 2015 var det ifølge Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 259 slike sentre globalt, i 2020 vil det være 485. Disse vil stå for over halvparten av all datatrafikk i verden. Regjeringen ønsker at så mange som mulig av disse sentrene skal legges til Norge og har arbeidet med å finne ut hvordan investorer kan fristes til å komme hit. Å få store mengder av verdens datatrafikk håndtert i og via Norge kan bety mange nye arbeidsplasser og inntekter, opplyser NFD til NTB.
Energi og kjøling
For å fungere optimalt trenger et stort datasenter mye energi, helst fornybar energi, noe Norge kan tilby sikker og stabil tilgang på, til en svært gunstig pris. Det er også behov for nødløsninger og tilgang til nødstrøm. I tillegg er det en forutsetning med et kjølig klima når sentrene skal tempereres. Norge regnes også som svært trygt å operere i og ligger som nummer to i verden på konsulentselskapet Cushman & Wakefields risikoindeks for datasentre , med god infrastruktur, stabilt demokrati og EU-tilpasset regelverk.
Datasenteret Green Mountain markedsfører seg nettopp med tilgang til 100 prosent fornybar energi og gratis kjøling 365 dager i året, men nevner også kompetansenivå og teknologiske fortrinn som årsaker til at de er lokalisert i Norge.
Dyrt
Under besøket på Rennesøy skal statsrådene få høre om utfordringene med å legge datasentre til Norge. Norsk skatte- og avgiftsnivå kan være et hinder, noe regjeringen trolig har tatt høyde for i sin nye strategi.
I september i fjor lovet regjeringen også støtte til å bygge ut fibernett for datatrafikk med utlandet, og foreslo 100 millioner kroner til det.
– I Norge har vi mange spennende prosjekter innenfor for eksempel grønne datasentre, men vi trenger bedre fiberkapasitet og fibertilknytning. Målet er å bedre datasikkerheten, men også å skape enda bedre rammevilkår for en voksende norsk datasenterbransje, sa statsminister Erna Solberg (H) da.
Big data. Begrepet har inntatt oljebransjen som en sommerhit inntar landets høyttalere i juli. Et halvt år har gått siden Statoil slapp nyheten om at de etablerer et digitalt kompetansesenter og skal investere mellom 1 og 2 milliarder kroner på ny digital teknologi fram mot 2020. Målet er å effektivisere driften og øke sikkerheten.
Men datainnsamling og -analyse er noe som har stått høyt på agendaen hos oljeselskapet siden lenge før milleniumsskiftet. Konstituert digitaldirektør, Tobjørn Folgerø, forteller til Sysla at de helt siden starten på 70-tallet har benyttet seg av mulighetene som ligger i IT-teknologi, innenfor områder som analyse av seismikk og overvåkning av industrielt utstyr.
Men utviklingen går nå raskere enn noen gang for Statoil.
Verdens lengste spilleliste?
I takt med arbeidet, vokser også omfanget av data på selskapets servere i inn- og utland. Google, Amazon og Microsoft er alle selskaper som Statoil samarbeider med i forbindelse med datalagring, og per i dag teller mengden omkring 26 petabyte – en benevnelse få privatpersoner forholder seg til når det kommer til lagring. For å illustrere hvor mye dette er, kan man igjen dra linjer til musikkens verden og tiden da MP3-filer var mer dagligdags enn strømmetjenester som Spotify.
Les også: – Hverdagen til den norske oljearbeideren vil endres
En MP3-fil med en sang har ofte en størrelse på omkring fire megabyte. For å oppnå størrelsen som Statoils datamengde tilsvarer, må man sette opp en spilleliste med syv milliarder sanger i dette formatet. Sett at hver sang varer omkring tre minutter, så vil du sitte igjen med en spillelist som varer i 350 millioner timer. Eller omkring 40.000 år for å gjøre det noe mer forståelig.
Og det kommer mer.
280 års overføring
– Den totale datamengden har femdoblet seg de siste fem årene. Det er umulig å si hvor man er om fem nye år, men det er ingen grunn til å tro at akselereringen vil bremse, sier Per Kåre Foss, sjefingeniør innen IT hos Statoil.
Les også: Så mye brukes ordet «digitalisering»
Han forteller at 90 prosent av mengden er data om undergrunnen (data for geologi og reservoar journ.anm.), mens 10 prosent er annen data. Foss har også følgende sammenligning på hvor mye selskapet sitter på per i dag:
– Hvis du har installert et svært godt fibernett i huset ditt og skal overføre denne mengden, så vil det ta 280 år, slår Foss fast.
– Kan komme mye lenger
Store datamengder og fremskritt siden 70-tallet til tross, digitaldirektør Folgerø er overbevist om at årene som kommer vil gi minst like store endringer for Norges største oljeselskap.
Les også: «Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den»
– Dette har vært en datadrevet industri hele veien, men det er ingen tvil om at vi ser svært store muligheter med den utviklingen som pågår nå og kommer fremover, sier Folgerø, som får støtte fra Foss.
– Tar man for eksempel seismikkdata, som var utgangspunktet da man startet med datalagring her, så er innsikten i hva som er under bakken betydelig større, noe som gir både en mer effektiv produksjon og et lavere kostnadsnivå. Og det er ingen tvil om at vi kan komme mye lenger enn det vi har gjort frem til i dag, sier sjefingeniøren.
Forskningen kan allerede i dag gi oss langt mer miljøvennlige plastprodukter, bare vi endrer produksjon og tankesett. En overgang kan også gi store økonomiske gevinster.
All oljebasert plast kan erstattes med biobasert plast, ifølge eksperter.
Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, sier utviklingen går med museskritt, men at det er noen større aktører i Norge som har kommet i gang, deriblant Tine og Coca-Cola, som begge har tatt i bruk fornybar plast.
– Kunnskapsnivået og interessen er økende blant store aktører, forteller Gjerset.
Som flytrafikken
Ifølge Zero slipper plast laget av olje ut omtrent like mye klimagasser som flytrafikken i verden.
– Plast er et veldig bra produkt, men klimautfordringene vi står overfor, gjør at vi er nødt til å gå over til biomasse som byggesteiner, understreker Gjerset.
Forskningsleder Susie Jahren ved SINTEFs avdeling for materialer og kjemi sier forskningen har kommet så langt at man nå er i stand til å framstille alle typer plast fra andre kilder enn olje. Hun tror ikke det blir mindre plast i framtiden.
– Men vi må få systemer som gjøre at vi kan gjenvinne mye, mye mer. Omfattende gjenvinning vil ikke bare tjene miljøet, men også gi store økonomiske gevinster, understreker hun.
Kritikken mot bruk av plast i matvarebransjen mener hun er for unyansert, fordi plasten bidrar til at matvarene holder lenger.
Nedbrytbar plast ikke smart
– Rundt 90 prosent av CO2-avtrykket fra maten vår kommer fra jordbruksproduksjon med transport og distribusjon. Bare 10 prosent av CO2-avtrykket går til emballasje. Globalt utgjør matsvinn rundt 7 prosent av CO2-utslippet. Dersom man ikke hadde emballasje rundt maten, ville matsvinnet være mye større og CO2-avtrykket fra jordbruket øke, mener hun.
Jahren understreker at det er mye viktigere å tenke på hva man skal gjøre med plasten når den er brukt. Nedbrytbar plast synes hun ikke er veldig smart, fordi det gir faser med forsøpling, og fordi plasten som ressurs forsvinner.
– Men vi kan se for oss nedbrytbar plast i for eksempel fiskegarn, som i dag utgjør et stort problem for dyrelivet når de mistes i havet, sier Jahren.
Ingen virkemidler
Gjerset mener myndighetene bør stimulere til produksjon av biobasert plast.
Fungerende seksjonsleder i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen, sier de per i dag ikke arbeider med å innføre spesielle virkemidler.
– Vi må først ha nok kunnskap for å sikre at slik produksjon skjer på en miljøeffektiv måte totalt sett. Men for å nå målene om lavutslippssamfunn i 2050, ser vi at biobasert plast kan være et viktig bidrag, sier hun.
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Miljødepartementet sier man i dag mangler en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale samlet sett, og hva som vil være den beste fordelingen av disse bioressursene.
– Så lenge bioressursene er begrenset, er det viktig at de brukes der det gir størst klima- og miljøeffekter, sier han.
En tragedie
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen påpeker at alt som kan lages av olje, også kan lages av tømmer.
– Det er en samfunnsmessig tragedie at vi ikke har mange bioraffinerier i Norge som kan foredle tømmer til slike produkter. For å realisere det trengs nye økonomiske rammebetingelser hvor foredling av fornybare naturressurser blir mer lønnsomme enn bruk av fossile kilder, for eksempel olje, gass og kull. Dette trengs det offentlig debatt om, sier stortingsrepresentanten.
