Kategoriarkiv: per sandberg

– Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging

– Jeg fatter ikke at næringen ikke kan bruke mer ressurser på omdømme, sier Sandberg da iLaks møter han i Oslo sentrum. Tiden som fiskeriminister er over, men engasjementet for norsk laks lever i beste velgående hos Sandberg. Han sier det er uforståelig at norsk laks er blitt «folkelaks». – Den er lavest priset, og sånn skal det ikke være. Vi har en utfordring med tanke på å bygge omdømme for å gjøre laksen mer enda mer attraktiv, sier han og fortsetter: – Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging. De produserer og produserer, men tenker ikke på eventuell kritikk som kommer og hva den gjør med produktet de selger. Jeg er rimelig sikker på at det både nasjonalt og internasjonalt er et potensiale for å styrke omdømmet. Jeg laget faktisk en strategiplan for dette da jeg var fiskeriminister, enda det ikke var fiskeriministerens oppgave. – Kan du fortelle hva som lå i denne strategiplanen? – Nei, svarer Sandberg kontant. – Den skal jeg bruke senere. – Utfordrende å være generalist som fiskeriminister Per Sandberg planlegger nemlig å fortsette å jobbe med fiskeri og havbruk. Det var likevel ingen selvfølge at dette var området han skulle bli mest interessert i. – Jeg har aldri vært en sektorpolitiker. Jeg har vært en generalist, sier Sandberg og viser til at han har sittet i flere ulike stortingskomiteer. – Men da jeg ble fiskeriminister ble det en utfordring å være generalist. Interessen for fiskeri og havbruk ble så altomgripende til slutt. Men starten som fiskeriminister var tøff, innrømmer Sandberg. – Det første halve året når du får den motbakken, det var tungt. Du vet at alt du foretar deg må være så grundig og innenfor, og du kan ikke trå feil. Men han sier at han etter dette halvåret innså at man som fiskeriminister kunne styre mye fra dag til dag. – Som fiskeriminister har du et betydelig handlingsrom. Det er du som styrer feltet fra dag til dag. Man blir presentert for en problemstilling i feltet. Når jeg reiste tilbake til kontoret, sa jeg at dette var en problemstilling jeg ikke ville ha noe av, sier Sandberg. Sandberg selv føler han har utrettet mye. – Opposisjonen har sagt jeg har gått på nederlag på nederlag. Jeg har ikke gått på noen nederlag. På laks og havbruk er det ikke et eneste nederlag. Jeg har fått gjennomslag for rubbel og bit, sier Sandberg selvsikkert. – Mye av foredlingen forsvinner En av kampene mot opposisjonen har vært spørsmålet rundt en ny produksjonsavgift for næringen – en avgift Sandberg har vært sterkt imot. – Jeg sa tidlig til Stortinget og regjeringen: Nå skal vi være forsiktig. De leser børsen, og så ser de alle pengene og at oppdrettere tjener så grovt. Så tenker de: Nå må vi ha inn noe mer. Han mener næringen allerede er «pålagt betydelige utgifter», og at det svekker konkurransekraften. – Konkurransen fra utsiden blir tøffere og tøffere. Næringen ser at politikere tenker sånn og og sånn, og legger da legger også næringen strategier. Jeg er stygt redd for, og det ser vi allerede, at mye av foredlingen forsvinner. Se på slaktebåtene som skal gå rett til Europa, sier han. – Hva tenker du om denne utviklingen? – Det er et resultat av at politikere på den ene siden legger større restriksjoner. Så kjenner næringen på at fortjenesten skrumper, og da må de lete etter nye marginer for å få inntjening, avslutter Sandberg.

Lakseauksjonen er fullført

Det bekrefter Nærings- og fiskeridepartmentet, skriver iLaks.no. [Les hele listen nederst i saken] – Jeg er glad for at mange oppdrettere har deltatt i auksjonen. Oppslutningen viser at vi har ambisiøse oppdrettere. Det er bra, for vekst i laksenæringen kan bidra til mer aktivitet og arbeidsplasser langs kysten, sier fiskeriminister Per Sandberg. Les også: Lakseauksjon har gitt rekordstore inntekter Tre auksjoner Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet gjennomførte fra 18. til 20. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kom etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen. Det ble gjennomført totalt tre auksjoner; en hovedauksjon, og to auksjoner der resten av tillatelsene ble lagt ut for salg. Resultatene etter at auksjonene nå er fullført, viser at det er 14 selskaper som har vunnet tillatelser. De har kjøpt vekst for i alt 2,9 milliarder kroner. – For kommune-Norge betyr resultatet av denne auksjonen mye. De vil nå få betalt for at de legger til rette for oppdrettsnæringen, sier Sandberg. Kommuner og fylkeskommuner får 3,15 milliarder kroner I vinter fikk oppdrettsselskapene mulighet til å kjøpe vekst til fastpris. Da kom det inn til sammen 1 milliard kroner. I tillegg kommer altså pengene fra auksjonen. For oppdrettskommunene og fylkeskommunene betyr dette at de vil få utbetalt 3,15 milliarder kroner, gjennom Havbruksfondet. Havbruksfondet ble opprettet i juni 2016. 80 prosent av inntektene fra vekst i lakseoppdrettsnæringen fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet. I auksjonsformen som ble valgt er det alltid en risiko for at ikke alt blir solgt. Det gjenstår fortsatt noen tillatelser. Departementet vil vurdere om, og eventuelt hvordan, disse skal tildeles. En beslutning om dette vil offentliggjøres til høsten.

Sandberg inviterer til folkemøter om nytt fiskekvotesystem

Sandberg skal ha åpne møter i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet i løpet av juni. – Ambisjonen min er å få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt, skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan fremtidens kvotesystemet bør se ut, sier statsråden. Ifølge Klassekampen vil regjeringen gjøre det mulig for sjarkeiere å kjøpe opp flere kvoter. Mens man pa? de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem pa? færre båter, har sjarker kun hatt muligheten til å kjøpe én kvote. Nå vil fiskeriministeren endre struktureringen, skrev avisa tidligere denne uka. Møter motstand – Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes pa? en effektiv måte, til beste for samfunnet, sier Sandberg, som møter motstand langs kysten. Flere frykter at dagens eldre sjarkeiere blir fristet til a? selge seg ut av næringen, og at unge fiskere ikke får råd til a? kjøpe kvotene. I Tromsø lanserer Kystens Tankesmie en alternativ plan der sjarkene får større kvote, og at tilgangen til fiskeressursene spres langs hele kysten. Fiskeriministeren mener at dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer. Regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges fram våren 2019. Statsråden vil holde en kort innledning, og møtet vil deretter åpnes for debatt. Første møte blir i Ålesund 14. juni. I tillegg skal det være folkemøter i Svolvær, Alta og Mandal.

Sandberg vil åpne for flere kvoter for sjarkeiere

Mens man pa? de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem pa? færre båter, har sjarker kun hatt muligheten til å kjøpe én kvote. Nå vil fiskeriministeren endre struktureringen, skriver Klassekampen. – Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes pa? en effektiv måte, til beste for samfunnet, sier Sandberg, som møter stor motstand langs kysten. Fiskekjøper Olaf Pedersen i selskapet Glea i Lofoten kaller forslaget katastrofalt. Han frykter at mange av dagens eldre sjarkeiere blir fristet til a? selge seg ut av næringen, og at unge fiskere ikke får råd til a? kjøpe kvotene. Han får støtte fra Fylkesutvalget i Finnmark som ber Sandberg trekke forslaget. Fylkesråd Johnny Ingebrigtsen (SV), som selv er fisker, mener forslaget vil ramme distriktene og at fiskerettighetene havner blant dagens fiskeri-milliardærer, og kanskje i utlandet. I Tromsø lanserer Kystens tankesmie AS en alternativ plan der sjarkene får større kvote, og at tilgangen til fiskeressursene spres langs hele kysten. Sandberg skal ha åpne møter i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet i løpet av juni.

Må forklare seg om kobberforurensning fra oppdrett

– Kobberforurensing er svært alvorlig for miljøet i sjøen. Heldigvis stiller EUs vanndirektiv veldig strenge krav. Hvis kobberforurensningen er stor nok, kan situasjonen i fjordene være i strid med direktivet, sier Haltbrekken til BT. Opphoping av ­kobber Det er Fylkesmannen i Hordaland som har kartlagt en sammenheng mellom tettheten av oppdrettsanlegg og forurensning av kobber. Oppdretts­næringen bruker kobber som antibegroingsmiddel på nøter i matfiskanleggene. Ren­gjøring av nøtene skjer ofte ved høytrykksspyling, som i sin tur fører til utslipp og opphoping av ­kobber rett under merdene. Fakta Forlenge Lukke Måling av kobber i sjøen Målingene i Radfjorden er gjort på 174 meters dybde. Her var kobbernivået 75 milligram kobber pr. kilo i sediment. Øverste grensen er 84 milligram kobber pr. kilo, før miljøforskriftene brytes. Nest dårligste fjord er Hissfjorden som er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy. Der er det målt 50 milligram kobber pr. kilo. Deretter følger Austfjorden (43 milligram), Fusafjorden (34 milligram), Kvinnheradsfjorden (30 milligram), Halsnøyfjorden (29 milligram) og Hjeltefjorden (22 milligram). Blir stadig verre Fylkesmannen har funnet at kobberforurensningen blir stadig verre i flere fjorder, og at det er en sammenheng mellom oppdrettstetthet og forurensning. I Radfjorden i Nordhordland er forurensningen nå så høy at grensen for en akseptabel miljøtilstand er i ferd med å passeres. Samme negative utvikling bekreftes i andre oppdrettsfjorder i Hordaland. Kvinnheradsfjorden, Halsnøyfjorden, Hjeltefjorden, Austfjorden, Fusafjorden og Hissfjorden er undersøkt. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil ha svar på hva fiskeriministeren vil gjøre med kobberforurensning av fjordene. FOTO: ARE FØLI, SCANPIX – Ikke akseptabelt Forbruket av kobler i oppdrettsnæringen er mer enn fordoblet siden 2005. Miljø­direktoratet har beregnet at rundt 85 prosent, cirka 1000 tonn, lekker ut i miljøet hvert år. SV vil nå ha svar på om situasjonen er den samme i oppdrettsfjorder andre steder i landet. – Om det ikke finnes tilsvarende målinger i resten av landet, mener vi det er behov for det. Vi kan ikke sitte rolig å se på at denne forurensningen brer om seg. Her må både klima- og miljøministeren og fiskeriministeren på banen. En slik forurensning av matfatet er ikke akseptabel, sier Haltbrekken. Les hele saken hos BT.

Sandberg på kollisjonskurs med egen regjering

Han står på kjøpesenteret i Bekkjarvik i Austevoll og venter på følget til sin japanske kollega Ken Saito. Japanerne kommer med charterbåt fra Bergen og skal lære hvordan oppdrettsbransjen i Asia kan vokse. Nei fra fiskeriministeren Sandberg er tydelig på hva som ikke er veien å gå: En ny skatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt, noe hans egen regjering nå skal utrede. Siden nyheten om den nye oppdrettsskatten ble kjent før helgen, har aksjekursene på lakseselskapene slitt på Oslo Børs. Det er stort flertall på Stortinget for at oppdretterne må beskattes hardere for bruken av fjordene. Regjeringen utreder en såkalt «overskuddsbasert grunnrenteskatt» som alternativ til en skatt på hver kilo produsert fisk, som SV har foreslått. Det er Finansdepartementet som gjør utredningsjobben, basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Fiskerministeren sier nei. Blindet av høye priser – Politikerne er blindet av høye laksepriser og store overskudd hos oppdretterne. Dette er en beskatning jeg ikke ønsker, sier Sandberg til BT. Japans fiskeriminister, Ken Saito, følger skipper Tor Magne Drønen og daglig leder Stig Østervold om bord i fiskebåten «Haugagut» i Torangsvåg på Austevoll. FOTO EIRIK BREKKE Han skylder på de andre partiene på Stortinget. – Stortingsflertallet har skapt situasjonen fordi Ap, Sp og KrF har hoppet av forliket om at man ikke skulle innføre produksjon- eller arealavgift når Havbruksfondet ble etablert, sier Sandberg. – Utreder ting hele tiden Havbruksfondet ble til i 2015 og gir kommuner med oppdrettsanlegg inntekter når produksjonen i anleggene økes eller det gis nye oppdrettskonsesjoner. Fakta Grunnrentebeskatning i havbruk En pressemelding fra Finansdepartementet mandag varslet at departementet holder på med en utredning om grunnrentebeskatning i havbruk. Departementets utredning er basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Begrepet brukes også i oljebransjen, som har en grunnrenteskatt på 55 prosent, i tillegg til bedriftsbeskatning på 23 prosent. – Dette betyr altså at du som fiskeriminister er imot en skatt som din egen regjering og din egen finansminister nå vurderer å innføre? – Regjeringen utreder ting hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange anmodningsforslag regjeringen får fra Stortinget hvert år. Det er hundrevis og gjelder også saker som vi er mot. Dette er rutine. Imponert Det japanske følget har fått omvisning på fiskebåten «Haugagut» hos Drønen Havfiske i Torangsvåg, og besøkt oppdretterne Lerøy og Sjøtroll i Djupevika. Nå er det lunsj og miniseminar med norske forskere og fiskerifolk i Bekkjarvik. Fiskeriminister Ken Saito er opptatt av hvordan den norske oppdrettsnæringen de siste tiårene har vokst, og regjeringens mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret frem til 2050. – Jeg er imponert over det vi har sett. Norge har hatt en enorm utvikling, men vi har også lært at det har vært en smertefull prosess som har kostet mye og gitt utfordringer, sier Saito. Les hele saken hos BT.

47 oppdrettsselskap har kjøpt vekst for 947 millioner

Det gir over 750 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner, det skriver iLaks.no Beløpet til kommuner og fylkeskommuner beregnes ut i fra at 80 prosent av innbetalt vederlag går til Havbruksfondet, som igjen gir 70 prosent til oppdrettskommunene og ti prosent til fylkeskommunene. – Oppslutningen om tilbudet vårt viser en næring med stor tro på seg selv og store ambisjoner. Dette vil også gi gode inntekter til lokalsamfunnene, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp). Regjeringen har åpnet for at næringen kan vokse til sammen seks prosent. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. Auksjonen vil bli gjennomført i løpet av våren. Målet er at hele veksten er tildelt før sommeren. – Lakseoppdrett er en viktig næring for Norge. Dette er det første store løftet på flere år. Veksten kan gi grunnlag for flere arbeidsplasser langs hele kysten, sier avslutter Sandberg.

Sandberg slår tilbake i fiskefeide på Stortinget

– Sandberg har ikke fått flertall for liberalisering. Nå forsøker han å dispensere seg til ny politikk, sier næringskomiteens leder Geir Pollestad (Sp) til NTB. Sandberg svarer med å beskylde Pollestad for uærlig spill. Bakgrunnen for saken er at fiskebedriften Gunnar Klo i Øksnes i Vesterålen har fått dispensasjon fra den såkalte deltakerloven, som regulerer adgangen til å drive fiske og fangst. I utgangspunktet er det kun aktive fiskere som kan eie fiskebåter. Bedriften begrunnet ifølge Lofotposten sin søknad med at båteieren vurderte å selge og at fiskemottaket uten denne båten ville miste råstoffgrunnlaget sitt. Liberalisering Noe av problemet, slik opposisjonen ser det, er at fiskeriet i og rundt Øksnes er svært aktivt. – Om begrunnelsen holder her, så er det vanskelig å forstå hvor man skal si nei. I praksis vil dette innebære en liberalisering som åpner for utenlandsk eierskap i norske fiskerier, sier Pollestad. Han får støtte av SVs Torgeir Knag Fylkesnes. – Sandbergs linje kan være begynnelsen på slutten for at fiskerne eier fiskebåtene. Jeg mener dette er en helt klar og bevisst strategi fra Sandbergs side. Han prøver å svekke deltakerloven, sier SV-representanten. Også Fiskarlaget, Fiskebåt og Kystfiskarlaget er kritiske til Sandbergs håndtering. Vil stramme inn Fylkesnes viser til at Høyre og Frp tidligere har uttrykt forståelse for industriens ønske om å eie fiskebåter. – Når en helt vanlig fiskekjøper i Norges rikeste fiskerikommune får dispensasjon, er veien kort til at andre fiskekjøpere får det samme, også utlendinger. Sandberg tar sikte på å innvilge dispensasjoner som så blir til en regel, mener Fylkesnes. Et representantforslag fra SV, som partiet mener kan føre til at Sandbergs adgang til å innvilge slike dispensasjoner strammes inn, ligger til behandling i næringskomiteen på Stortinget. Innstilling skal avgis 28. november. – Vil vil ta fra ham retten til å operere på denne måten, sier Fylkesnes. Avviser – Det er alvorlig når lederen i Stortingets næringskomité driver med uærlig spill, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til NTB. Han sier han har hatt møte med Pollestad om deltakerloven, dispensasjon og koblingen mot nasjonalitetskravet. – Jeg synes det er oppsiktsvekkende at lederen i næringskomiteen ikke har fått med seg forskjellen på aktivitetskravet og nasjonalitetskravet. Dispensasjonen vi har gitt, berører overhodet ikke nasjonalitetskravet, sier Sandberg. Han viser til at utenlandske statsborgere ikke kan eie mer enn 40 prosent i fiskefartøy, verken direkte eller indirekte – uavhengig av om det er fiskeindustri eller aktiv fisker som er majoritetseier i fartøyet. Frp-statsråden avviser også at det er fritt fram for andre fiskeribedrifter til å få dispensasjon og viser til at en annen bedrift senest denne uka fikk avslag. – Vi kan ikke la SV og Senterpartiet få lov til å forlede folket og nasjonalforsamlingen på denne måten. Dette er skremselspropaganda fra Pollestad og Fylkesnes, sier han.

Sandberg gir grønt lys for mer oppdrettslaks

Med rødt, gult og grønt lys vil regjeringen bremse eller åpne for vekst i oppdrettsnæringen fordelt på 13 soner langs kysten. Sandberg mener at innføring av trafikklys-systemet er en viktig milepæl for næringen. – Dette er første gang regjeringen har grunnlag for å legge til rette for kapasitetsjusteringer etter det nye systemet. Nå kan vi tilby oppdretterne forutsigbar vekst som også ivaretar hensynet til miljøet, sier Sandberg. Åtte soner har fått grønt lys, tre produksjonsområder settes til gult og to områder får rødt lys. I utgangspunktet innebærer rødt lys at produksjonen må reduseres, men i første omgang innebærer det produksjonsfrys fram til 2019. Kommer det opp rød lampe også i den runden, må produksjonen reduseres. Det er risikoen for dødelighet på villaks som følge av lakselus på rømt oppdrettsfisk som ligger til grunn for de faglige vurderingene. Regjeringens beslutning er basert på innspill fra en ekspertgruppe med representanter fra Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for Naturforvaltning. Sandberg har omgjort ekspertgruppens råd til grønt lys for Nord-Trøndelag, men ellers er trafikklysene satt i tråd med rådene.

Skjerper kampen mot laksesykdom

Ny nasjonal forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe fiskesykdommen Pancreas Disease (PD) er nå fastsatt. Forskriften innebærer at det opprettes en PD-sone fra Jæren til Nord-Trøndelag. Resten av kysten dekkes av to overvåkningssoner. I PD-sonen legges det opp til at man lever med sykdommen, men over tid prøver å redusere utstrekningen. Grensen mellom PD-sonen og overvåkningssonene forsterkes, slik at risiko for spredning av sykdommen reduseres. Det er samtidig lagt inn en fleksibilitet i håndteringen av utbrudd i overvåkningssonen, slik at utbrudd ikke automatisk fører til umiddelbar utslakting av fisken. – Jeg er veldig glad for at vi har klart å forene behovet for skjerpet sykdomsbekjempelse og hensynet til lokale arbeidsplasser. Erfaring har vist at koordinert drift og brakklegging kan være vel så effektive som enkeltvise utslaktingsvedtak når sykdommen oppstår, sier fiskeriministeren i en melding. Formålet med forskriften er å redusere konsekvensen av PD i PD-sonen, å hindre at PD etablerer seg i overvåkningssonene og å begrense utbredelsen av de enkelte subtypene av Salmonid alphavirus (SAV), viruset som forårsaker PD. Samtidig som nasjonal forskrift for PD fastsettes gjøres det enkelte endringer i transportforskriften. Dette gjøres for å samle regelverk som retter seg mot brønnbåter.