Kategoriarkiv: innovasjon

Her henter den omstridte slaktebåten fisk for første gang

Den omstridte slaktebåten Norwegian Gannet henter torsdag formiddag fisk for første gang fra en merd utenfor Farsund. – Det var veldig godt å komme i gang. Det koster penger å ligge i ro, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i rederiet Hav Line. Fisken skal pakkes fredag morgen, før den skal leveres i Hirtshals. – Så langt har alt fungert utmerket. Vi ser at ting virker, og oppdretter er også strålende fornøyd, sier Arnesen som selv er med på båten. Norwegian Gannet skal ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter nye fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet. Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk. Her kan du lese alt om den omstridte slaktebåten.

Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk.

1. Hva er Norwegian Gannet? Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. Den er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.  2. Hva står konflikten om? Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk. Slik det fungerer i dag blir den såkalte produksjonsfisken sortert på fiskemottak og slakteri i Norge. Partene er uenige om Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slår fast at denne sorteringen må skje i Norge eller om båten skal få lov til å levere produksjonsfisken direkte til Danmark. 3. Hva er produksjonsfisk? Produksjonsfisk er en kategori som laksen blir delt inn i basert på utseende. Dette er fisk med sår eller misdannelser, som ikke ser fin ut. Om lag 1-2 prosent av et slakt kategoriseres som produksjonsfisk. Selv om produksjonsfisken ikke ser så fin ut, er det ikke nødvendigvis noe i veien med fisken. Fileten kan være like fin, og fisk som kvalifiseres som produksjonsfisk selges i norske butikker. 4. Hva er fiskekvalitetsforskriften? For fisk og fiskevarer gjelder et eget regelverk om kvalitet i tillegg til hygieneregelverket. Denne forskriften skal fremme god kvalitet til forbruker og bidra til markedsadgang i utlandet, ifølge Mattilsynet. Mattilsynet i Hordaland tolket først regelverket slik at Norwegian Gannet ikke fikk levere produksjonsfisk i Danmark. Hav Line klaget og fikk medhold hos Mattilsynet sentralt, som mente at et nei ville være et alt for stort inngrep i hvordan bedrifter kunne drive sin virksomhet. Men nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen, overprøvde Mattilsynet og nektet Norwegian Gannet å ta produksjonsfisken til Danmark. Hav Line gikk til retten og krevde at forbudet ble opphevet, og fikk medhold. I en midlertidig forføyning konkluderer Bergen tingrett med at Mattilsynets tolkning mest sannsynlig er riktig, og at slaktebåten derfor har lov til å levere produksjonsfisk til Danmark. 5. Når vil man få en endelig avgjørelse? Selv om rederiet nå har fått medhold fra Bergen tingrett er ikke nødvendigvis siste ord i saken sagt. Fiskeriministeren har allerede sagt at de holder fast ved sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Hva dette betyr vil ikke departementet utdype. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Danish Seafood Association har klaget regelverket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. Det er dermed vanskelig å si noe om når man vil få en endelig avgjørelse i denne saken. 6. Hvorfor er det så sterke reaksjoner? Slik partene ser det er det mye som står på spill. Motstanderne av slaktebåten trekker frem hensynet til norske arbeidsplasser, og er redd for at flere av disse skal forsvinne hvis Norwegian Gannet får medhold. Rederiet ønsker å revolusjonere bransjen, og mener de gjennom hele prosjekter har fått signaler fra myndighetene om at de ville få de nødvendige tillatelsene. De mener paragrafen blir brukt for å hindre innovasjon i bransjen. Saken har også fått mye oppmerksomhet politisk. Mens Ruth Grung (Ap) lenge har vært kritisk til Norwegian Gannet, mener Over Trellevik (H) at den må få seile som planlagt.

Dette trenger du å vite om statsbudsjettet

I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. 82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene. Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner. Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen. I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland. Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her: Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen. Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet. Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor. Color Fantasy. Foto: Color Line Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg «Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff. Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter. Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix Ikke en krone til skipstunnelen på Stad I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget. Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. Fakta Forlenge Lukke Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019 Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner. Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning) Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019. Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019. Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner. Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner. Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018. Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019. Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent. Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år. Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år. Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år. Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år. Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år. Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år. Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent. Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner. Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år. Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år. Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018. Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt). Kilde: NTB 9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år. – Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet. Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene. Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel «Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019. På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet: 400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall. 1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner 670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018. 400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø. 3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018

– Lettere å drive innovasjon med lav oljepris

Under Sysla Live i juni fortalte tre forskjellige innovasjonsselskaper om hvordan de har klart å drive innovasjon under oljeprisen. Arne Kjørsvik leder i dag selskapet Eelume, som har produsert en slangerobot som kan utføre inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid på havbunnen. Ved å ha en slange på subsea-felt, kan man spare inn på operasjoner hvor det trengs fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV). Kjørsvik har også jobbet i olje- og gassnæringen i 10-15 år, og hatt erfaring fra tidligere med å selge inn nye produkter. – Når oljeprisen er høy, er operatørselskapene veldig opptatt av å produsere olje. Ny teknologi betyr mer risiko, selv om man sparer penger. Og det ønsker man å unngå. Derfor er det mye enklere å selge inn nye konsepter, og komme med ny teknologi når oljeprisen er lavere, sier Kjørsvik. God på bunnen: Innovasjon innen subsea from Sysla on Vimeo. – Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger Også Geir Egil Østebøvik i Imenco, som har vært daglig leder for selskapet i nesten 20 år, har samme betraktning. Han peker på at også hans selskap er opptatt med å ta ut maks profitt når oljeprisen er høy. – Internt har vi bedre tid ved lav oljepris, og man har ikke så mange prosjekter. Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger, og når den perioden er over, kan man bruke tid på utvikling. I fasen vi har vært igjennom nå, har det vært lettere å komme inn til kundene våre. De har også hatt bedre tid. Det har vært en god tid for teknologiutvikling, sier Østebøvik. Oljeprisen har fått et kraftig løft de siste månedene, og ligger og vaker på rundt 75 dollars-merket. Østebøvik håper at partene i oljebransjen har lært fra oljeprisfallet i 2014 og utover, og at man prioriterer å utvikle kostnadsreduserende teknologi, også i en tid med høy oljepris. – Vi får håpe det er «stayer-evne» hos både oljeselskaper og hos andre store selskaper, at ting ikke slippes fritt igjen. Vi må holde på de gode strategiene med bundle-aktiviteter, og bruke tid på å utvikle nye ting. Mener samarbeid er nøkkel for varige kostnadskutt Flere har pekt på at samarbeid har vært en nøkkel for å få kostnadene ned. Dette var også tema på Sysla Live, da Equinor, Aker Solutions og TechnipFMC snakket om hvilke tiltak de har gjort for å redusere kostnadene. Peter Jenkins i 4Subsea mener at samarbeidet må fortsette, og håper med det at innovasjonen fortsatt vil ha gode levekår i oppgangstid. – Den tøffe tiden vi har vært igjennom gjør at oljeselskap både i Norge og ute i verden har blitt mye mer åpen å jobbe sammen på nye måter. Det tror jeg vil være varig, og ikke falle tilbake med en høyere oljepris, sier han.  

– Castberg har en lang og til dels vond historie

12. juni kommer Benedicte Nordang til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen? Man kjenner den igjen på det store produksjonsfartøyet, Johan Castberg, som er den minste av de to «Johan-ene». Men under fartøyet står enorme undervannsinstallasjoner på havbunnen i Barentshavet. Tross motstand fra miljøbevegelsen ble gigantprosjektet vedtatt i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 31. mai. 11. juni skal det behandles av hele Stortinget. Men selv om alt nå ligger til rette for at den første oljen skal komme opp i 2022, har historien om det største subsea-feltet i Norge siden Åsgard ikke alltid vært så rosenrød som Equinor-logoen. – Castberg har en lang og til dels vond historie, sier Benedicte Nordang, Equinors prosjektleder for subsea-delen av feltet. Castberg-feltet ble funnet i 2011. For et prosjekt som så dagens lys da oljeprisen vaket på mellom 110 og 120 dollar, var det klart at mye måtte gjøres for å få til en utbygging da prisen falt i gulvet etter 2014. Benedicte Nordang i Equinor. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Tre år på rad ble Johan Castberg-utsatt, første gang i 2013, fordi prosjektet var for lite lønnsomt. I 2015 skrev Dagens Næringsliv at en oljepris på 100 dollar fatet hadde gitt marginal gevinst på prosjektet. På samme tid skjøt arbeidsledigheten i Norge i været. Fra 2014 til 2016 ble 40.000 jobber revet bort, ifølge en DNB Markets-analyse. Nå ligger oljeprisen og vaker mellom 75 og 80 dollar fatet, og Castberg-prosjektet har en break-even-pris på under 35 dollar fatet. Reduserte krav Arbeidet Equinor gjorde for å få prisen ned er ganske uortodoks, forteller Nordang. Leverandørene ble invitert tidlig inn i prosessen for å diskutere kravene Equinor skulle sette til deres leveranse. De kunne deretter tilby sine produkter og tjenester basert på disse kravene – Vi inviterte dem inn og sa: «Dere må hjelpe oss, vi må hjelpe dere». Alle fortalte at oljeselskapene stilte for mange krav. For mange tekniske krav medførte for mye dokumentasjon, noe som ble kostnadskrevende. Vi kunne diskutere alle krav som ikke var knyttet til sikkerhet, barrierer og miljø. – Hvorfor hadde dere slike krav i utgangspunktet? –  Vi hadde bygget opp et omfattende sett med krav, hvor krav på krav ble lagt på over tid. Vi så ikke totalbildet som leverandørene har sett. Vi løftet frem en og en del, så på hvilken funksjon den hadde, og skrelte bort alle tekniske krav som var kostnadsdrivende uten at det gikk på bekostning av sikkerheten. Resultatet er at vekten og størrelsen på bunnrammene er mye lavere, noe som betyr mindre stål og enklere installasjoner. Fakta Forlenge Lukke Johan Castberg Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest. Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg. Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje. Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år. Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %. – Vi har vært heldige På Castberg-prosjektet, som hun ledet, gikk Equinor for separate leverandører. Aker Solutions fikk kontrakten på produksjonssystemet, Subsea 7 skal produsere og legge rør, Ocean Installer utfører marine operasjoner, Oceaneering leverer navlestrenger og singaporske National Oilwell Varco (NOV) skal levere fleksible stigerør. Likevel har man kunne sett en trend av ulike former for konsolidering av leverandører innenfor subsea. Amerikanske FMC og franske Technip, med 3000 ansatte i Norge, inngikk et fullverdig ekteskap i fjor. Aker Solutions har allianser med flere, deriblant en trekantallianse med Subsea 7 og Aker BP. Produksjonsfartøyet på Castberg. Illustrasjon: Equinor I sistnevnte allianse står Aker Solutions for produksjonssystemene under vann («SPS» = subsea productions systems) og Subsea 7 leverer såkalte SURF-tjenester. Det engelske akronymet «SURF» betyr leveranse av undervanns-navlestrenger, stigerør og rørledninger. SURF og SPS er to hovedinndelinger for store undervannsleveranser. Før oljekrisen inntraff, var det færre av slike allianser, og operatørene kunne plukke den billigste SPS-leverandøren og den billigste SURF-leverandøren. I et nytt og mer presset marked må både operatører og leverandører tenke nytt. – Det er fordeler og ulemper ved alle de forskjellige modellene leverandørene baserer seg på. Equinor spiller på hele markedet når vi ser på hvilke leverandører som kan levere de ulike prosjektene våre. Dette avhenger av porteføljen til enhver tid. Når man får store enheter, kan andre falle utenfor. Kompetanse kan bli borte, og de mindre leverandørene kan miste muligheten til å nå opp. De mindre leverandørene kan være enda flinkere innen visse områder, og kan være en korreks for kostnader. Det er en balansegang som er viktig, sier hun. Hun understreker at de ulike modellene vil passe på forskjellige prosjekter.

Her skal Lundin lete etter olje på en helt ny måte

Granitt: Du bruker det kanskje som benkeplate på kjøkkenet, eller i gulvflisene på badet. I utgangspunktet er ikke dette et oljereservoar. Men som en del av grunnfjell som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje. I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til. Utenfor Shetland har oljegründerne i Hurricane Energy funnet store reservoarer på denne måten. I Norge er dette et fullstendig ubrukt potensiale, inntil nå. Lurer du på hva fracking er? Bli oppdatert på fire minutter her: Podcast link På Utsirahøyden i Nordsjøen, nærmere bestemt på Rolvsnes-feltet, holder Lundin Norway på med noe oljeeksperter mener er viktig for fremtidig produksjon på sokkelen: Eksperimentering. – Vi går nå i gang med boring av en lang horisontal testbrønn for å innhente mer informasjon. Tidligere brønner har vært vertikale, men da treffer vi en for liten del av sprekksystemet til å forstå hvordan reservoaret oppfører seg. Målet er å finne ut av om dette er mulig å produsere kommersielt, forklarer Per Øyvind Seljebotn. Han er sjef for utvikling av reservoarer i Lundin Norway. – Store oljereserver kan gå tapt Lundin stiller med i alt tre personer når de skal forklare prosessen: Seljebotn, administrerende direktør Kristin Færøvik og kommunikasjonssjef Frøydis Eldevik. Det er illustrerende, for nettopp kompleksiteten i hvordan søke etter og hente ut slik olje har ført til at utviklingen på feltet har gått tregt. I boken “The Geological Analysis of Naturally Fractured Reservoirs” hevder geologen Ronald Nelson at folk i industrien gjerne fornekter at det finnes slik naturlig oppsprekking i deres reservoarer. De er nemlig “ekstremt kompliserte og vanskelige å evaluere”, og for å spare tid og penger er det enklest å ignorere dem så lenge det lar seg gjøre. – Faren ved dette er blant annet at store oljereserver går tapt, skriver Nelson. Utbredt i Skandinavia Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse. I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer. – Hvorfor det? – Det ligger en risiko i dette som vi er villige til å ta. Vi har hatt en gradvis tilnærming og samlet kunnskap over mange år på både Tellus og Rolvsnes i tilknytning til Edvard Grieg-feltet. For oss er det enklere å gå i gang med dette fordi vi har investert i infrastruktur som gjør det lett å utføre en lengre produksjonstest fra feltet, sier Seljebotn. – Dette er på mange måter et ukonvensjonelt “play” hvor man trenger en helt annen tilnærming. Seismiske undersøkelser av bergstrukturene under havbunnen fungerer dårlig, og for å skjønne fysikken og geologien i dette er vi nødt til å bore en horisontal brønn på minst to kilometer, fortsetter han. Boreoperasjonen skal etter planen starte i mars, og vil ta en god stund, ifølge selskapet. Deretter går de i gang med en ti dager lang produksjonstest. Målet er å bygge ut feltet. – Når vi kommer til forsommeren vet vi mye mer, sier Færøvik. Hvor store kostnadene blir, og nøyaktig hvordan oljen skal hentes opp, er det ennå for tidlig å si noe om, ifølge selskapet. Hvis det er mulig å produsere kommersielt fra oppsprukket grunnfjell på Utsira-høyden, ser Lundin Norway for seg en mulig utbygging av Rolvsnes-feltet. Skissen over viser et slikt scenario. Illustrasjon: Lundin Norway Satset levebrødet Hurricane Energy i Storbritannia har satset hele sin eksistens på at denne type oljeutvinning er fremtiden. De hevder å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap. Hurricane Energy har så langt boret åtte brønner i naturlig oppsprukket grunnfjell, og funnet hydrokarboner i alle sammen. I første kvartal i 2019 forventer de å ta opp den første oljen av i alt 728 millioner fat fra feltene utenfor Shetland. Oljeekspert Simon Sjøthun i Rystad Energy har tidligere uttalt til Sysla at hvis Norge skal snu de fryktinngytende oljeprognosene fra 2025 og fremover, bør vi begynne å eksperimentere mer. – Alt tyder på at rammevilkårene på norsk sokkel er veldig gode, dermed er det industriens evne til å lete og prøve ut nye metoder som må bli bedre. Her er Hurricane Energy et godt eksempel, sa Sjøthun. Lundin mener de faller inn i kategorien energiselskap som tør å eksperimentere. – Vi har blant annet påvist olje i karbonater på Alta og Gohta i Barentshavet, og produserer fra konglomerat på Edvard Grieg. Vi har en lang historie med å prøve ut nye metoder, så vi mener at vi er eksperimentelle, sier Færøvik. – Men det er det ingen andre som er? – Det var dine ord, sier Lundin-sjefen og ler.

Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt

Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder. Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet. Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen Kunstig intelligens tar kontroll Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig. Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror. For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud. Drev med AI før AI var et ord Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år. Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen – Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud. 37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks). Etablert “midt i” oljekrisen Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin. Fakta Forlenge Lukke Center for Integrated Operations in the Petroleum industry Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon. Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret. BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret. Kilde: NTNU – Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han. Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud. – Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han. – Verdens første av sitt slag Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor. “World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU. Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang. – Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale. Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen 20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.  Kunstig intelligens som kan se fremtiden Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på? – I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou. De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre. – En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler  vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud. – Systemet kan se inn i fremtiden? – Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud. – Foreløpig, legger han til. Tror ingen kan ta dem igjen De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på? Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to. – Ingen kan ta dere igjen? – Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud. – Vi tror det smeller nå Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med.  Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover. Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen – Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud. – Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018? – Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale. Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt

Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder. Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet. Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen Kunstig intelligens tar kontroll Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig. Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror. For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud. Drev med AI før AI var et ord Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år. Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen – Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud. 37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks). Etablert “midt i” oljekrisen Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin. Fakta Forlenge Lukke Center for Integrated Operations in the Petroleum industry Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon. Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret. BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret. Kilde: NTNU – Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han. Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud. – Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han. – Verdens første av sitt slag Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor. “World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU. Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang. – Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale. Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen 20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.  Kunstig intelligens som kan se fremtiden Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på? – I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou. De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre. – En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler  vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud. – Systemet kan se inn i fremtiden? – Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud. – Foreløpig, legger han til. Tror ingen kan ta dem igjen De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på? Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to. – Ingen kan ta dere igjen? – Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud. – Vi tror det smeller nå Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med.  Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover. Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen – Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud. – Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018? – Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale. Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

– Altfor usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi

Selv med en lovende teknologi utviklet av Det norske veritas, ble oppstarten for gründerne i Halfwave svært turbulent. Like etter oppstart i 2012 kom oljekrisen, og de første seks årene bar preg av høyere investeringer og store underskudd. Samtidig har inntektene økt enormt, og selskapet har nå fått kontrakter med noen av de største i markedet. Teknologien beskrives som banebrytende. Investeringsselskapet EV Private Equity var med og støttet oljegründerne gjennom produktutvikling og produksjonsfasen. Men etter å ha brukt to år og hundre millioner kroner mer enn planlagt er konklusjonen klar: Dette gjør de ikke igjen. – Vi har sett at det er alt for usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start, sier styreleder Einar Gamman i EV Private Equity. «Dødens dal» Selskapet har lagt om investeringsstrategien. Nå går de kun inn med midler til selskaper som er kommet over det Gamman kaller «dødens dal» – også kjent som kommersialiseringsfasen. – Det er to hovedgrunner til at usikkerheten blir for stor. For det første er oljebransjen syklisk – plutselig stuper oljeprisen og kundene legger seg fullstendig bakover. For det andre er kvalifiseringskravene enorme når en ny teknologi skal inn i dette markedet, hvor det årlig omsettes for milliarder av dollar. Fakta Såkornfond Et aktivt eierfond som består av både statlig og privat kapital, og som investerer i innovative oppstartbedrifter. For å kunne få finansiering må bedriften være i utviklingsfasen, ha internasjonale ambisjoner og være yngre enn fem år. Såkornfondene er private investeringsselskaper, og forvaltes på kommersiell basis på oppdrag fra Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartmentet. Formålet er at den statlige investeringen skal bidra til å utløse mer risikokapital fra private investorer. Kilde: Innovasjon Norge Gamman etterlyser større sikkerhet for investorer i den tidlige fasen. Det er han langt fra alene om. Statens Såkornfond AS ProVentures er Norges største private investeringsselskap rettet mot olje- og gassgründere i tidlig fase. Sammen med Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) fremmer de nå forslag om å etablere et nytt selskap: Statens Såkornfond AS. – Denne problemstillingen er ikke unik for hverken oljenæringen eller EV Private Equity. Venturefond rettet mot helseteknologi og annen kapital- og tidkrevende høyteknologi sier akkurat det samme: Det er ikke holdbart å gå inn i selskaper i en såpass tidlig fase, sier daglig leder i FIN, Daniel Ras-Vidal. – For at Norge skal kunne skape nye, banebrytende teknologier, må staten ta unna for mer av risikoen. – Utlendinger blir sjokkerte Såkornfond er fond som består av både statlig og privat kapital, tiltenkt innovative oppstartbedrifter (se faktaboks). Den nye rapporten “SEP Monitor – Scaleup Norway 2017” viser at: Norge er på 60 prosent av snittet i Europa og 25 prosnet av snittet i Norden når det gjelder tilførsel av risikokapital til vekstbedrifter. Det tilsvarer i overkant av seks milliarder kroner, og 0.20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). EU-gjennomsnittet ligger på 0,33 prosent av BNP, mens det nordiske gjennomsnittet er langt høyere, på 0,50 prosent. Samtidig vokser antallet vekstbedrifter i Norge med 40 prosent, noe som er raskest i Europa. – Utlendinger blir sjokkerte når jeg forteller dem dette. Landet som sitter på verdens største oljefond investerer knapt i nyskapning hjemme. Sverige investerer for eksempel seks ganger mer, sier Ras-Vidal. Rapporten viser også at det er vesentlig bedre tilgang på vekstbedrifter i Norge enn det er på risikokapital. Tanken er at Statens såkornfond AS langt på vei skal endre dette. Nytt fem-milliardersfond Forslaget er at staten setter inn fem milliarder i fondet, for deretter å opprette et fond-i-fond-system. Her kan de beste private forvaltningsmiljøene søke om å forvalte mindre fond, hvor de selv må bidra med minimum halvparten. – Private investorer vil dermed tape mindre og vinne mer. Prinsippet er at Statens Såkornfond over tid skal generere et lite overskudd som det kan bruke til å reinvestere. Det blir et såkalt evergreen-selskap, slik man nylig har etablert i Sverige og Finland, sier Ras-Vedal. Beløpet på fem milliarder mener han er nødvendig for å kunne legge opp til at noen bedrifter vil gå konkurs eller avvikles, mens mange gjør det middels godt, og noen få blir veldig suksessrike. – Dette er velkjent hos private investeringsselskap og i forskninglitteraturen. Et fåtall selskaper står gjerne for 80 prosent av verdien av den samlede porteføljen, sier Ras-Vedal. Et ekspertutvalg er i disse dager i gang med å vurdere om bedriftenes tilgang på kapital er god nok, og om er det forskjeller på tvers av bransjer og regioner. Utvalget er nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, og rapporten legges frem 1. mars.