I dag ble det kjent at Statoil kjøper seg inn i sitt første solenergiprosjekt. Det skjer i Brasil der Statoil nå har kjøpt 40 prosent av et solprosjektet Apodi som skal få en kapasitet på 162MW, noe som tilsvarer strømforbruket til 162.000 husstander.
Olje- og energiministeren er godt fornøyd med at Statoil nå gjør dette grepet.
– Statoil fører en stor satsing på fornybar energi. At selskapet nå går inn i sitt første solprosjekt vil ytterligere styrke denne satsingen, noe som jeg synes er gledelig, sier olje- og energiminister Terje Søviknes, til enerWE.
Nyheten ble også godt mottatt av miljøorganisasjonen Zero, som påpeker at det er mye som blir nytt for Statoil når de nå går inn på solenergi.
– Dette ser ut som et fornuftig og forsiktig første steg inn i solenergi for Statoil, og en mulighet for å teste om Statoil hører hjemme i solenergi. Solenergi har, både under utbyggingsfase og driftsfase, svært få likheter med olje, gass og offshore vind. Jeg applauderer at Statoil tester ut, og håper de finner sin rolle, sier Marius Holm, daglig leder i Zero til enerWE.
Når enerWE spør Statoil om dette er det første av flere solprosjekter, får vi til svar at dette er det første og at Statoil må gjøre seg erfaringer her først.
– Først og fremst skal vi nå være med og bygge ut og levere Apodi-prosjektet på en trygg og sikker måte, og ta med oss verdifull erfaring og kompetanse videre. Vi har ingen konkrete planer for flere prosjekter. Sol er i tillegg til vind den fornybare energien som vokser mest, og Statoil har en klar ambisjon om å vokse i lønnsom fornybar energi, noe som gjør det naturlig å vurdere flere muligheter også innen sol framover, sier Elin A. Isaksen, kommunikasjonssjef for nye energiløsninger i Statoil, til enerWE.
Hun mener at selv om solenergi er et nytt område for Statoil, har de mye relevant erfaring innen prosjektstyring og utbygging som vil komme godt med i arbeidet innen solenergi.
– Vi har et lite miljø innenfor enheten for nye energiløsninger, men vi har lang erfaring innenfor prosjektutvikling og utbygging. Gjennom dette prosjektet vil vi delta med personell og tjenester både fra Brasil og Norge, og det vil bygge opp vår kompetanse innenfor solområdet, sier Isaksen.
Solenergi en en veldig raskt voksende energikilde, men prisnivået er et helt annet enn det Statoil er vant til fra sitt arbeid offshore med olje og gass.
– I motsetning til olje og gass som har en global pris, vil dette variere fra prosjekt til prosjekt og fra region til region når det gjelder sol- og vindprosjekter. Derfor må man gjøre en vurdering fra prosjekt til prosjekt om de lokale betingelsen er attraktive. Dette prosjektet er helt i tråd med vår strategi om gradvis å komplementere vår olje og gas-portefølje med lønnsom fornybar energi, sier Isaksen.
Les også:
Statoil går inn i sitt første solprosjekt
– For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen
– Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Prosjektet vil levere elektrisitet til rundt 160.000 husstander.
Kan bli flere prosjekter
Statoil kjøper også halvparten av prosjektselskapet, som innebærer at Statoil kan delta i oppbygging og drift av solenergiprosjekter i framtiden.
– Brasil er et kjerneområde for Statoil, der vår ambisjon er å levere sikker og bærekraftig vekst i et spennende energimarked. Ved å investere i et sol i Brasil styrker vi posisjonen vi allerede har i landet gjennom produksjon fra oljefeltet Peregrino og i lisensene BM-S-8 og BM-C-33, som blant annet inkludererde ennå ikke utviklede Carcará- og Pão de Açúcar-funnene, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil i en melding.
– Vi er glade for å ha gått inn i vårt første solenergiprosjekt med så en erfaren partner som Scatec Solar, fortsetter hun.
215 millioner dollar
Statoil betaler 25 millioner dollar for å få tilgang til Apodi-prosjektet og prosjektselskapet. Bygging av solprosjektet starter i løpet av oktober, med sikte på å levere elektrisitet fra slutten av 2018.
Samlet investeringskostnad for Apodi-prosjektet er anslått til 215 millioner dollar. Det blir 65 prosent prosjektfinansiert og med 35 prosent egenkapital. Statoils andel er rundt 30 millioner dollar.
Apodi-prosjektet, som ligger i Quixeré i staten Ceará i Brasil, har alle nødvendige tillatelser og nett-tilkobling.
Prosjektet ble i 2015 tildelt en 20-årig kraftkjøpsavtale (PPA) i en auksjon organisert av brasilianske myndigheter.
Eier 40 prosent hver
Etter transaksjonen har Scatec Solar 40 prosant eierandel i Apodi, mens ApodiPar har de resterende 20 prosent.
– Statoil supplerer aktivt olje- og gassporteføljen med lønnsomme fornybare energikilder og vi har så langt fokusert på havvind hvor vi har et unikt konkurransefortrinn og kan bygge på over 40 års erfaring fra olje- og gassindustrien. Apodi-prosjektet er et fornuftig første steg inn i sol-industrien og kan demonstrere hvordan solenergi kan gi Statoil skalerbare og lønnsomme vekstmuligheter, sier Rummelhoff.
Bygge- og driftsfasen for Apodi vil bli ledet av Scatec Solar, og Statoil vil bidra med personell og tjenester fra både Brasil og Norge.
– Potensialet for solenergi i Brasil er betydelig og sammen med Statoil øker vi våre ambisjoner ytterligere i dette markedet, sier administrerende direktør Raymond Carlsen i en melding.
Norge er en energinasjon. Ikke bare har vi masse olje og gass som bringer inn utallige milliarder til statskassen. Vi har også omtrent halvparten av Europas vannkraftproduksjon. Den står for mellom 95 og 97 prosent av kraftproduksjonen til det norske kraftverket, mens resten kommer fra fjernvarme og vindkraft.
Vindkraften på sin side står for mellom 1 og 2 prosent av kraftproduksjonen, avhengig av hvilken måned det er og hvordan vindforholdene har vært. Dette er ikke spesielt mye, men økningen har vært formidabel, og det planlegges og bygges stadig flere vindkraftverk i Norge.
Samtidig er det kanskje den raskt voksende solenergien som får mest oppmerksomhet, også i Norge. Dette er en energiform som foreløpig ikke gir de store utslagene på kraftproduksjonen, men som forventes å gi store utslag på hvordan strømmen produseres og forbrukes i Norge.
Ved å produsere strøm på taket eller veggene til private boliger, hytter og næringsbygg kan bygningene gå fra å være store strømforbrukere til at de i noen tilfeller og noen perioder går i pluss på strømmen. Det sparer bygningseieren for penger, men kan også bidra til lavere utbygningskostnader for strømnettet.
En slik lokal strømproduksjon har derfor et økonomisk potensiale som kommer på toppen av selve strømproduksjonen.
Samtidig er det mange nordmenn som ikke helt klarer å se for seg at Norge er et godt land for solenergi. Kanskje skyldes det triste høstdager med grått vær og mye nedbør, eller kanskje det skyldes skuffelsen over at nok en norsk sommer er dårligere enn forventet? Med vår lange kystlinje og mye kraftig vind kan det for mange fremstå som mer naturlig å satse på vindkraft.
I en rapport fra interesseorganisasjonen WindEurope som nylig ble lagt frem, ble det presentert en prognose der det optimistisk ble hevdet at vindkraft kan vokse til å utgjøre hele 30 prosent av Europas strømproduksjon innen 2030. I rapporten ble Norge knapt nevnt. Det betyr ikke at det ikke skjer noe her. Bare i oljefylket Rogaland skal det åpnes seks nye vindparker i løpet av en toårsperiode.
På hjemmefronten, på de privateide husene, skjer det imidlertid lite. Det er fullt mulig å kjøpe diverse små vindmøller for alt fra noen få tusenlapper og opptil et par titusener som kan brukes i private hjem, men vi hører lite om de og det fremstår som at det skjer lite på denne fronten.
Vi tok kontakt med solkraftselskapet Otovo for å høre hvorfor de valgte å satse på solenergi og ikke vindenergi til norske hjem.
– Det er for de fleste huseiere ikke aktuelt med en vindmølle i hagen, men solceller er et helt realistisk valg, sier Andreas Thorsheim, gründer og administrerende direktør i Otovo til enerWE.
En liten vindmølle trenger ikke å ta så stor plass, men den er større enn et solcellepanel som kan ligge flatt på taket eller festes på veggen.
– Solceller tar null plass som kunne vært brukt til noe mer fornuftig. Jeg tror ikke naboene mine vet at jeg har 36 solcellepaneler på taket, for å si det sånn, sier Thorsheim.
Han ser ikke for seg at Otovo kommer til å satse på vindkraft ved siden av solenergien.
– Vi vurderer mye rart for fremtiden, men jeg ser for meg at vi kanskje gjør andre produktutvidelser enn vindkraft nå med det første, sier Thorsheim.
Når det er sagt, så mener han at det ikke er noen motstridende interesser mellom satsing på sol- og vindkraft.
– Konkurranseforholdet mellom sol og vind finnes ikke. Solenergi egner seg i Norge for hjemme- og bedriftsmarkedet, mens vind egner seg for gigantutbygginger. Jeg heier på ny fornybar generelt, og håper det blir bygget ut mye mer av både vind og sol i Skandinavia, sier Thorsheim.
Noe av det som gjør solenergi så interessant for privatmarkedet, er at det er en energiform som skalerer veldig godt. Det er fullt mulig å sette opp en effektiv strømproduksjon med både små og store installasjoner.
– Solcellepaneler er økonomisk interessante fra ca. 8 paneler, ca. 14 kvadratmeter, og oppover. Derfra er kost/nytte-kurven omtrent lineær opp til flere hundre kvadratmeter. Nesten ingen teknologier skalerer så perfekt, sier Thorsheim.
For Thorsheim og Otovo, samt resten av den norske solenergibransjen, er det en større frustrasjon å stadig måtte forklare skeptiske nordmenn, at jo, Norge har mer enn nok sol til at solenergi fungerer godt også her i landet.
Les også:
Tror vindkraft kan stå for 30% av Europas strømproduksjon innen 2030
Seks vindparker åpner i Rogaland på to år
– Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Kronikk av Per Gjert Urdahl, daglig leder i Solel.
Solceller kan være attraktivt
Premisset om at solceller ser stygt ut på taket er ikke nødvendigvis et som stemmer. Det er tross alt bare snakk om noen paneler på taket. Mange synes solceller for næringsbygg er stas, og et tegn på at bygget er moderne. I mange tilfeller vil solcellene kunne bli et statussymbol. Særlig godt gjør de seg på bygninger med en mer moderne stil fra før.
Samtidig kan det hende du bor i en eldre bygård, eller et eldre bygg hvor solceller på taket kan oppfattes som et brudd på stilarten og at Plan- og bygningsetaten har synspunkter. Da kan det være verdt å se på noen alternativer.
Plassering
Det er viktig å presisere at resultatet når det kommer til utseende først og fremst har med god prosjektering og veloverveid vurdering av plasseringen å gjøre. Får du jobben gjort av fagfolk med erfaring vil de både ha ekspertise på hvordan solcellene best bør og kan plasseres, samt at deres løsninger og skisser vil kunne være et godt argument for byggesøknaden til din kommune.
Solceller kan ofte skjules ved å plasseres på en side av taket der færre har innsyn, hvis dette er ønskelig. Det viktige for effekten er at solcellene er plassert mest mulig sydvendt. Utnyttelse av takets solfylte flate gir mer produksjon og samtidig et mer helthetlig inntrykk.
Hele sammenhengende flater opppfattes av de fleste å være penere enn oppdelt. Sikreste løsning i dag er et tett tak i bunn med solceller oppå, eventuelt med tegl elle andre takmaterialer rundt.
Det er også opp til deg hvor mye av taket du vil dekke med solceller. Du kan godt gi opp litt produksjon mot å bevare litt mer av original takflate. Solcellene blir mer og mer effektive for hvert år. Selv med mindre deler av taket dekket av solceller, kan du fortsatt forvente god produksjon.
Moderne paneler
I dag finnes det hovedsaklig to typer paneler som er enten mørkeblå (Poly) eller svarte (Mono). Disse panelene kan på forskjellig vis festes og integreres i taket, og i Norge er det mest holdbart og sikkert å feste inn over et tett tak tekket med takpapp. Panelene kan også fås i andre farger, men da går effektiviteten ned og kostnadene øker da produksjonen av slike paneler er liten.
Det pågår stadig en utvikling av solceller, og det finnes alternativer som takstein og takplater med solceller. Mange har sikkert også sett at Tesla vil komme med soltrømproduserende tak. Vi vil påpeke at disse løsningene enn så lenge har kort garantitid og interesserte bør vurdere nøye om teknologien vil være god nok.
Solceller kan også fint installeres som deler av en bygningsintegrert vegg, da med noe lavere produksjonseffektivitet enn med solceller på taket.
Hør med din leverandør hvilke muligheter som finnes. Nå som solcellepopulariteten begynner å ta av, er det mange som vil strekke seg langt for å finne den beste og peneste løsningen for sine kunder.
Kronikken ble opprinnelig publisert på Energiplan.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
For ett år siden monterte GK solcelleanlegg som et testprosjekt på sitt hovedkontor på Ryen. Anlegget dekker en tredel av kontorbyggets tak og er koblet opp mot byggets sentrale strømnett. All strøm som produseres benyttes til enhver tid direkte i bygget.
– For oss er det viktig å teste ut ny teknologi og erfare det samme som kundene opplever, sier Bjørn Osvald Skandsen i GK.
Etter 12 måneders drift forteller GK at anlegget har produsert 35.388 kWh, noe mindre enn forventningen på 40.000 kWh. Mens produksjonen var høyere enn antatt i sommermånedene, var den lavere i vinterhalvåret. I januar og februar var produksjonen lav på grunn av snødekke på taket.
– Jeg hadde håpet at det skulle produsere mer, sier Skandsen til enerWE.
Med en pris på 70 øre pr. kWh har anlegget produsert strøm for 25?000 kr. Anlegget består av ordinære paneler som er allment kommersielt tilgjengelig, og hele installasjonen kostet 630?000 kr inklusive montering. Tilbakebetalingstiden til «break even» beregnes til ca. 25 år dersom finanskostnader, kostnader til vedlikehold og evt. reparasjoner, lisenser for IT-støtte og oppgradering av invertere holdes utenfor.
– Tallene er litt nådeløse, men det er så mye det koster, og det er så mye det produserer i dag. Vi følger utviklingen av solenergi nøye og skal kunne levere det markedet etterspør til enhver tid. At tilbakebetalingstiden er så lang som den er nå, er en del av rammebetingelsene. Jeg har for øvrig også tro på at solfangere, hvor solenergi omdannes til varmtvann. Her ligger svenskene langt foran oss, sier Skandsen.
Skansen og GK er likevel begeistrede optimister på vegne av solenergi i Norge.
– Utviklingen går i riktig retning. Nå er vi en erfaring rikere og har førstehåndskunnskaper om de økonomiske sidene vi kan dele når vi rådgir våre kunder, sier Skandsen.
Les også:
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Siemens Gamesa skal koble en 28,8 MW sol-fasilitet til en eksisterende vindpark på 50 MW.
Dette er det første prosjektet av sin type for selskapet. Siemens Gamesa vil levere en nøkkelferdig løsning, som inkluderer design, engineering og idriftssettelse av den nye solparken. Vindparken som solparken skal knyttes opp mot er utstyrt med Siemens Gamesa-turbiner.
Prosjektet, som er lokalisert i Karataka, skal være i gang innen utgangen av året.
– Dette er en svært viktig milepæl for selskapet vårt. Vi er oppriktig stolte over å rulle ut denne nye hybridløsningen, nemlig den optimale kombinasjonen av sol- og vindteknologi, i en kommersiell skala, sier Ramesh Kymal, administrerenede direktør for Siemens Gamesas landbaserte satsing i India i en melding.
– Med et markedspotensial på rundt 15 GW i India, viser våre kunder økende interesse for denne type integrerte fornybare systemer, fortsetter han.
Langs norskekysten finnes det i dag over 1.000 oppdrettsanlegg, og omlag halvparten av disse får energi fra dieselaggregat.
Teknologiselskapet har i over ett år jobbet med et konsept hvor solcellepaneler kombineres med vindturbiner som blir installert på en egen energiflåte. Dette kombinert med en batteribank gjør det mulig å redusere driftstiden på dieselaggregatene med over 50 prosent.
Thomas Flinskau
Gevinst
– Når oppdrettsanleggene tar i bruk fornybar energi fra våre kraftflåter vil de oppleve en trefoldig gevinst. De får lengre levetid av aggregatet, de sparer penger på reduserte vedlikeholds- og dieselutgifter og de reduserer miljøutslipp, forteller Thomas Flinskau, daglig leder i Integrated Renewables i en melding.
– I følge våre analyser bruker dieselanleggene i snitt 200.000 liter diesel i året, noe som tilsvarer nærmere halvannen million kroner i utgifter. Med kraftflåten «IRene» vil denne utgiften halveres. Samtidig får aggregatene lengre levetid og rimeligere driftskostnader.
Dersom flere anlegg i fremtiden vil etablere seg lenger ut på havet, vil det kreve nye løsninger innenfor energiforsyning.
Optimaliserer
– Vår løsning optimaliserer den fornybare energiproduksjon og lagring i forhold til forbruket på fôrflåten. Det vil blant annet sørge for at det i perioder av året ikke vil være behov for å bruke dieselaggregatene i det hele tatt, forklarer Flinskau.
I dag er fôrflåtene ofte utstyrt med ett stort og ett lite aggregat. Den nye løsningen gjør det minste aggregatet overflødig.
– Fornybar teknologi og fornybare løsninger vil alltid være i utvikling, og vår energiflåte er konstruert slik at den kan tilpasses nye teknologier uten å forstyrre driften, sier fornybarsjefen.
Foruten reduserte dieselkostnader, vil både risiko for utslipp og støynivået reduseres.
– Vi mener solenergi har store fordeler også i Norge. Får vi mer solenergi på plass i byggsektoren, frigjøres elektrisitet som kan brukes på andre områder, for eksempel i transportsektoren, industri og eksport til utlandet, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, genrealsekretær i Norsk Solenergiforening til Aftenbladet.
Totalt utgjør strømproduksjonen fra solceller i Norge i dag 10 gigawattimer per år. Dette tilsvarer årsforbruket til mellom 600 og 700 eneboliger.
Les også: Da bygget var nesten ferdig, kom ideen om solceller på taket
Økte med 300 prosent
Fra 2015 til 2016 økte den akkumulerte effekten fra solceller med 75 prosent. For eneboliger økte kapasiteten med 300 prosent, mens den for næringsbygg økte med 793 prosent, ifølge en rapport som er utarbeidet av Multiconsult.
– Veksten er veldig god, men skjer fra et lavt utgangspunkt. Fortsatt er det norske markedet veldig lite, sier Bjelland-Hanley.
– Er solceller først og fremst for idealister og spesielt interesserte?
– De fleste vanlige huseiere er nok drevet av teknologi- og klimainteresse. Men prisene går nedover i anleggene for boligmarkedet, og blir bedre og bedre sett fra en forbrukers ståsted. Tatt i betraktning at levetiden for solcelleanlegg er 30-40 år, kan de aller fleste regne med å få tilbakebetalt investeringen godt innenfor levetiden av anlegget.
– Men for at flere skal synes at en solcelleinvestering skal bli akseptabel, bør nok nedbetalingstiden ligge på mellom 10-12 år eller litt under, tror Bjelland-Hanley.
Les også: BKK leverer ikke tall på hvor mye strøm Lars har produsert
Vil ha mer støtte
Norsk Solenergiforening jobber for at myndighetene skal bedre støtteregimet. Bjelland-Hanley skulle gjerne sett at Enova-støtten var bedre enn dagens støtte på 10.000 kroner for et produksjonsanlegg, pluss 1250 kroner ekstra per kilowatt installert effekt opp til 15 kilowatt. Totalt kan Enova-støtten beløpe seg på drøyt 28.000 kroner.
– Vi mener at Enova-støtten bør ligge på 40 prosent av investeringskostnadene. Da kommer folk inn på den mer behagelige tilbakebetalingstiden, hvor de kan se innen relativt kort tid at investeringen lønner seg. Dette ville gjort at markedet hadde vokst raskere, og økt volum ville også gitt rimeligere installasjonskostnader, sier Bjelland-Hanley.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
For selveste miljøpartiet er det selvfølgelig klima og miljø som er i høysetet. Prioriteringer på disse områdene vil være avgjørende for hvilken regjeringskonstellasjon MDG ender opp med å støtte.
Partiet har ved flere anledninger i det siste gått høyt på banen når det gjelder solenergi, og har blant annet uttrykt støtte til disse konkrete forslagene: Fjerne momsen på solenergi, øke Enova-støtten til 40 prosent for solenergianlegg (men maks 40.000 kr per privat anlegg), og gi støtte til innkjøp av batteri.
Tilhengere av solenergi i Norge er ikke akkurat godt vant med denne typen uttalelser fra politisk hold, så dette er gledelig.
Hvorfor solenergi?
Solenergiforeningen, og mange med oss, mener at det er gode grunner for å satse på solenergi også her i Norge. Et overordnet poeng i denne sammenhengen er at økt bruk av solenergi frigjør elektrisitet som per i dag brukes i bygninger, slik at denne energien i stedet kan brukes i industrien, i transportsektoren og kan erstatte fossil elektrisitet i andre land.
Solenergi er en viktig bidragsyter for å oppnå fremtidige mål for byggsektoren, som nullenergihus og plussenergihus, og ved installasjon på bygninger medfører økt bruk av solenergi heller ingen naturinngrep.
Solenergi har potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden, og vi ser en sterk vekst i bruk av solenergi på verdensbasis. I forbindelse med denne utviklingen vokser det nå frem en hel rekke varer og tjenester, og det er viktig at vi også her til lands bygger kompetanse innen dette energifeltet.
Vi har allerede et godt utgangspunkt gjennom at vi for eksempel har gode produksjons- og forskningsmiljøer innen silisium til solcelleindustrien, men kompetansenivået når det gjelder bruken av solenergiteknologier, er lav. Et større hjemmemarked for solenergi, både solvarme og solstrøm, vil gi oss et kompetanseløft som igjen kan være med å danne grunnlaget for eksport av varer og tjenester innen solenergi.
Norge – en energinasjon
Uansett hvilke partier som går seirende ut av valget, håper vi at solenergi er et tema som settes høyere på agendaen, og at energinasjonen Norge setter seg som mål at også dette er et område vi skal bli gode på.
Vannkraft, olje og gass har vært viktige byggesteiner for å skape det velferdssamfunnet vi alle nyter godt av i dag. Vi må passe på at vi ikke faller av lasset nå når solenergitoget for alvor begynner å øke farten.
Kikker vi over grensa til våre naboer i øst, svenskene, så ser vi at de har fått på plass en egen strategi for solenergi hvor de setter klare mål for ønsket utvikling, og for noen dager siden meldte den svenske regjeringen at de ønsker å heve investeringsstøtten for solceller. Dette håper vi norske politikere biter seg merke i.
KRONIKK av Bjørn Thorud i MultiConsult, Ragnhild Bjelland-Hanley i Solenergiforeningen og Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.
EnergiNorge ser i sitt veikart for grønn vekst helt bort fra solkraft og glemmer å nevne at Norge også er i en særstilling når det gjelder solenergi.
Mandag 14. august lanserte EnergiNorge sitt veikart for grønn vekst, eller et «helelektrisk Norge». EnergiNorge skal ha honnør for å sette elektrifiseringen av samfunnet på dagsordenen, og å se denne omstillingen som en del av det grønne skiftet. Men EnergiNorge ser i sin fremtidsvisjon helt bort fra solkraft og glemmer å nevne at Norge også er i en særstilling når det gjelder solenergi.
Mangler kompetanse
Normalt burde man ikke uttale seg om ting man ikke har greie på, og det er kanskje en av grunnene til at EnergiNorge ikke har inkludert solenergi i sin fremtidsvisjon. Men i så fall er det bekymringsverdig når en seriøs organisasjon som EnergiNorge ikke søker denne kompetansen. Dette til tross for at flere av EnergiNorges medlemmer har begynt å satse på solkraft.
Solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi, og bidrar til renere luft og sikrere kraftforsyning i land som Kina, USA, Chile, Sør-Afrika, Dubai, Australia, Sverige og mange flere. Samtidig er det solkraft, ikke olje, som elektrifiserer landsbygda i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Kostnadsfallet for solceller er tett koblet til markedsveksten og det beste bildet på kostnadsfallet kan være at solkraftmarkedet i Norge er i ferd med å slå rot, – og det til tross for at Norge har svært lave kraftpriser, moderat solinnstråling (men mer enn de fleste tror) og lav eller til dels ingen offentlig støtte.
Økt med 370 prosent
Til tross for fantastisk dyktige produksjons- og forskningsmiljøer innen silisium til solcelleindustrien er dessverre kompetansenivået i Norge på bruken av solceller, dvs bygging og drift av solkraftverk, sørgelig lav. Det kan virke som om EnergiNorge også trenger å bygge kompetanse innen solkraft.
Men også systemkompetansen for solkraftverk er i ferd med å bygges opp gjennom et gryende marked for solceller i Norge. Ved siste telling sysselsatte norske solenergiselskaper nesten 800 personer (2013), og siden den gang har næringen vokst. Den ett år gamle næringsklyngen for solenergi omfatter i dag nesten 60 selskaper med både nasjonale og internasjonale ambisjoner, og gründerandelen er høy. Fra 2015 til 2016 vokste det årlige solcellemarkedet i Norge med nesten 370 prosent. Det totale markedsvolumet i Norge er imidlertid fortsatt veldig lite.
Internasjonalt er solkraft med sin årlige vekst på 25–30 prosent kanskje en av de største driverne i overgangen fra fossil til fornybar energi og samtidig den største endringsagenten for kraftbransjen. Solkraftbransjen omfatter nemlig mye mer enn kabler og solceller. Når det norske eksporterte silisiumet kommer tilbake til Norge som en solcellemodul tar det også med seg andre teknologier som øker kundens verdi av egen solkraftproduksjon.
Fordeler for kraftbransjen
Når solcellene spres jevnt utover på mange tak og de kobles med smarte styringssystemer og lagringsteknologier, kan de bidra med tjenester til drift av kraftnettet. Slik kan investeringer i kraftnettet enten utsettes eller droppes. Ved en større utbredelse av solceller i Norge vil derfor Statnett og mange nettselskaper kunne redusere sine investeringer og dermed også behovet for å øke nettleia.
I sin visjon for et helelektrisk Norge unnlater EnergiNorge helt å nevne fordelen distribuert solkraftproduksjon gir for nettet. De unnlater også å fortelle at sol- og vannkraft passer som hånd i hanske og at forskning fra NTNU viser at økt utbredelse av solkraft i Norge vil kunne hjelpe vannkraftverkene igjennom vårknipa samtidig som flomtapet reduseres.
EnergiNorge unnlater dessuten å fortelle at solkraft brukt i fasader på bygg har en god kraftproduksjon på vinteren ettersom solvinkelen nesten er perfekt og fordi virkningsgraden på solcellene øker når det blir kaldt. Videre skriver EnergiNorge om digitaliseringen av kraftbransjen, men unnlater å skrive at solkraft kanskje er den viktigste drivkraften for denne omleggingen internasjonalt.
Arbeidsplasser uten subsidier
EnergiNorge har også internasjonale ambisjoner når det gjelder ekspansjon av norsk fornybarnæring som stort sett består av vannkraft. Det er og vil være bruk for norsk vannkraft- og nettkompetanse internasjonalt i lang tid fremover, men EnergiNorge glemmer å nevne at det internasjonale vannkraftmarkedet ikke vokser, men viser tendenser til å reduseres.
EnergiNorge unnlater også å nevne de norske kraftselskapene som baserer sin internasjonale kraftproduksjon på 100 prosent solkraft som for eksempel Scatec Solar og Aega Solar. Når solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi, burde man også fokusere på denne teknologien når fremtidens arbeidsplasser skal skapes i Norge. Selv i land rike på vannressurser er solkraft ofte billigere, raskere og enklere å bygge enn vannkraft – uten subsidier.
Det vi skal leve av…
I den tøffe internasjonale konkurransen trengs høy kompetanse, og denne kompetansen bygges på hjemmebane. Dersom Norge vil fortsette å være en energinasjon, er det ingen vei utenom solkraft. Og for å bygge nødvendig kompetanse trengs et norsk marked. Solkraft i Norge bidrar til økt forsyningssikkerhet, økt vannkraftproduksjon, redusert risiko for høye kraftpriser i tørrår og mindre behov for nettinvesteringer. I tillegg medfører økt bruk av solkraft en høy grad av innovasjon innen teknologi- og forretningsutvikling som etter hvert kan eksporteres til andre land.
Vi støtter EnergiNorge i deres visjon om et helelektrisk og grønt Norge. EnergiNorge og andre interesserte inviteres derfor herved til besøk hos Solenergiforeningen, Solenergiklyngen og våre medlemsbedrifter slik at de kan bli bedre kjent med solkraftteknologien og de andre teknologiene som følger i solkraftens fotspor. Vi håper at dette kan bidra til at neste veikart blir mer realistisk i forhold til de internasjonale trendene som også former Norge.
Denne kronikken ble først publisert på nettstedet Energi og Klima. Gjengitt med forfatternes og nettstedets godkjenning.
Les også:
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
