Sommeren 2015 la Lars R. Hole solcellepaneler i stedet for ny skifer på taket. Når han produserer mer enn han kan bruke selv, sender han strømmen tilbake i nettet, og får betalt for hver kilowattime.
Men i november 2016 skiftet Hole strømselskap fra BKK-eide Fjordkraft til Otovo. Siden da har netteier BKK ikke klart å få sende tall til Holes strømselskap om hvor mye strøm som går tilbake i nettet.
– Så lenge de ikke sender data får vi ikke betalt for levert solkraft. BKK skylder på tekniske vansker og underleverandører, men dette begynner å bli vanskelig å ta seriøst, sier Hole til Bergens Tidende.
Produserer 5000 kWh i året
Ifølge ham selv produserer solcellene om lag 5000 kilowattimer i året.
På et vanlig år bruker familien 12.000 kilowattimer, og da lader de elbilen som står parkert foran garasjen også.
– BKK gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg når de holder på slik, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Produksjon av egen strøm
De nye, smarte strømmålerne (AMS) som skal installeres hos alle strømkunder innen 2019 vil gi forbrukerne bedre informasjon om sitt eget strømforbruk.
Strømkundene vil få bedre oversikt over strømforbruket sitt og mulighet til å bruke strøm på en mer fleksibel, effektiv og miljøbesparende måte.
Strømkundene kan også bli plusskunder og produsere sin egen strøm ved for eksempel å ha solcellepanel på taket.
Kilde: NVE
Har klaget
Otovo klaget noen av de store nettaktørene inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få dem til å levere ut tall.
Nå vurderer de det samme med BKK. Nettselskapene er nemlig pliktige til å dele forbruk og produksjonsdata med strømselskapene.
Hos BKK peker de på at NVE har gitt Statnett i oppdrag å etablere en nasjonal datahub (Elhuben) som skal omfatte alle måledata for strøm i Norge.
Divisjonssjef Petter A. Sandøy i BKK Nett skriver i en epost:
«Når Elhuben er på plass, skal dataene fra Lars Holes strømmåler og alle andre kunder i Norge sine strømmålere gå automatisk fra nettselskap via Elhub til kraftleverandør. Dessverre er Elhuben forsinket. Opprinnelig skulle Elhuben vært i drift i 2016, men den er utsatt flere ganger – senest ble den utsatt på nytt nå i vår».
Men nettselskapet vil sette i drift en midlertidig systemløsning i løpet av august, skriver han.
Les hele artikkelen på bt.no.
21. august skal det være en solformørkelse der månen dekker solen. Ifølge nettstedet Himmelkalenderen, som drives av astronomen Jan-Erik Ovaldsen, er det snakk om en ørliten solformørkelse i Sørvest-Norge.
I USA derimot, er det snakk om en total solformørkelse, og det er noe som kan skape problemer for kraftnettet. Der utgjør solenergi mellom en og to prosent av strømmen som produseres til kraftnettet.
Det er i seg selv ikke et kjempestort problem, og det forventes ikke store strømavbrudd under solformørkelsen. USA har flere tidssoner, og klokken 14:21 lokal tid vil solformørkelsen starte i California.
– Månen vil dekke 76 prosent av solens stråler i Nord-California, og 58 prosent i Sør-California, sier Anne Conzalez, talskvinne for en uavhengig systemoperatør i California, til Wired.
De forventer at solformørkelsen vil være omfattende nok til at strømproduksjonen faller med hele 6.000 megawatt i de to og en halv timene som solformørkelsen vil vare. Ifølge Wired tilsvarer det strømforbruket til 6 millioner hjem i California.
Den tapte strømproduksjonen er en liten utfordring. Det store problemet er at solformørkelsen gjør at strømproduksjonen reduseres raskt og kommer raskt tilbake. Det fører til press på resten av kraftnettets evne til å produsere og absorbere nok strøm. Etterhvert som månen dekker for solen forventer kraftselskapet at de vil miste 70 megawatt pr. minutt.
De har forberedt seg på dette i et år nå, blant annet med hjelp fra NASA. For å sikre en stabil strømforsyning gjennom solformørkelsen har de lagt opp til å bruke mer naturgass, og de har lagt ned mye jobb i å sørge for at ingen kraftanlegg er nede for vedlikehold. De har også sørget for at alt ligger tilrette for et jevnt trykk i rørene som frakter naturgassen.
I Norge er ikke solkraften like utbredt, og som nevnt vil heller ikke solformørkelsen gi så stort utslag her i landet. Det blir derfor neppe noe mer en et kuriøst tilfelle å følge med på for entusiaster med egne solpanel.
Dersom Norge hadde kommet lenger i utbyggingen av solkraft ville det heller ikke skapt store problemer ettersom vi har vannkraften som enkelt kan regulere hvor mye strøm som produseres. De er nå 79,5 prosent fulle, og ville således hatt mer enn nok å gå på hvis det skulle blitt behov for det
– Norsk kraft kan absorbere mer solenergi på grunn av vannkraften. Solkraften produserer mye på våren før snøen smelter og magasinene er tomme, forklarte Bjørn Thorud i MultiConsult til enerWE tidligere i sommer.
Så mens USA’s kraftanlegg jobber på spreng med å forberede seg på problemene som solformørkelsen kan skape, kan norske kraftprodusenter ta det med ro og bare nyte solformørkelsen i ro og mak.
Les også:
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Solenergi er en rask voksende energikilde, og også i Norge har det begynt å bli populært med solpanel på taket til næringslivsbygg og etterhvert også privatboliger.
For entusiastene er solpanelene et spennende tiltak, mens andre reagerer negativt på det de mener er stygge paneler på hustakene. I et land der «Den jævla naboen» har vært et eget TV-program og der det finnes folk som går ut og kapper nabohuset i to kan man ikke se bort fra at også solpanel kan bli et betent tema i nabolaget.
enerWE har da også fått høre om naboer som har protestert på utplassering av solpanel. Vi tok derfor kontakt med Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) for å høre om man må søke om byggetillatelse og eventuelt sende ut nabovarsel før man setter opp solpanel på taket.
– I eksisterende bygg kan det settes opp enkle installasjoner uten at det sendes søknad om tillatelse, sier Frode Grindahl, seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet, til enerWE.
Han legger til at dette gjelder innenfor det han kaller en bruksenhet eller en branncelle, og forklarer at en enebolig regnes som en enkelt branncelle.
– Solcellepanel på taket av en enebolig blir vurdert til å være en enkel installasjon og dermed blir dette omfattet av unntaket. Når det ikke er nødvendig å søke om tillatelse er det heller ikke et krav om å sende nabovarsel, sier Grindahl.
Det betyr ikke at det automatisk er fritt frem for å sette opp solcellepanel.
– Kommunen kan ha planbestemmelser som kan få betydning for omfanget eller plassering av solcellepanelet, sier Grindahl.
Hvis det ikke er tilfelle, har naboen en mulighet til.
– Naboen kan eventuelt bruke naboloven for å hevde at solcellepanelet i det enkelte tilfellet er ulovlig. I slike tilfeller blir dette en privatrettslig sak mellom partene, sier Grindahl.
Naboloven har konkrete lovparagrafer, men de er relativt vage og det legges opp til at domstolene må ta en individuell vurdering basert på skjønn om hvor grensen går mellom lovlige og ulovlige tiltak på eiendommen.
For de som vurderer om de skal installere solpanel kan det også være verdt å merke seg at det kan være forskjell på et solpanel som settes opp for et enkelt hus, og solpanel som deles av flere.
– Større solcellepanel kan være søknadspliktig. Dette gjelder blant annet når anlegget skal betjene flere bruksenheter eller flere brannceller, sier Grindahl.
Konklusjonen blir altså at naboen i utgangspunktet ikke kan nekte deg å sette opp solpanel, men at det finnes muligheter hvis du er så uheldig at du har en kranglefant av en nabo.
Les også:
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Får OBOS og Akershus Energi inn på eiersiden i ny emisjon.
Otovo selger solceller til privathus via nettet, har nettopp gjennomført en emisjon på 60 millioner kroner. Solenergiselskapet melder nå at de har fått Akershus Energi og OBOS inn på eiersiden i ny emisjon.
– Flere begynner å få troen på solenergi. Med sterke aktører på laget vil denne teknologien lykkes raskere her i nord, sier administrerende direktør i Otovo, Andreas Thorsheim.
Emisjon bringer solceller nærmere kunden
De største nye aksjonærene er Akershus Energi og OBOS. Akershus Energi er et stort vannkraft- og fjernvarmekonsern med 3TWh/år i produksjon av fornybar energi. OBOS er en av Nordens ledende innen boligutvikling, borettslagsforvalting og forvaltning av næringseiendom, samt en stor eier av børsnoterte entreprenørselskaper som AF Gruppen, Veidekke og JM. Fra før er energikonsernet Agder Energi og boligutviklerne Selvaag Bolig og Anders Opsahl Eiendom aksjonærer i Otovo.
– Vi som er så store på bolig og eiendom er nødt til å tenke på hvordan vi kan gjøre det enklest mulig for kunden å velge miljøvennlige løsninger. Otovo har en forretningsidé som bygger på nettopp det, nemlig å gjøre prosessen enkelst mulig, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS til Finansavisen tirsdag.
Algoritmer estimerer hvor mye energi du kan produsere
Otovo bruker terreng-, bolig- og soldata sammen med en algoritme for å planlegge installasjon for å prise solceller på norske boligtak. Legger man inn adressen på www.otovo.no får man i løpet av sekunder opp et anbefalt solcelleprosjekt, samt reelle priser basert på de laveste kostnadene man kan få med lokale montører. Otovos dekningsområde er det sentrale Østlandet, Sørlandet langs kysten og de store byene i Sør-Norge.
Med solceller kan en husholdning normalt få dekket 20-50 prosent av strømforbruket med egenprodusert kraft. Enkelte hus med gode forhold kan få kilowattimeprisen redusert fra den normale prisen i strømnettet på ca. 90 øre (strøm, nettleie og avgifter) til ned mot 50 øre.
Otovo utvikler allerede solceller for nærmere 80 boliger for Anders Opsahl Eiendom på Oslo Øst og i Ski, og skal bygge solceller på Selvaag Boligs nye boligprosjekt med flere hundre boliger på Lørenporten
Bringer et av Norges største solcelleanlegg til hovedstadens kjøpesentre og kontorbygg.
OBOS Forretningsbygg har signert kontrakt med Hafslund Varme som skal levere og installere OBOS’ første solceller i løpet av sommeren. Målet er at solcelleanleggene er i drift i løpet av høsten 2017. Til sammen vil de seks byggene produsere 1.000.000 kWh fornybar solstrøm i året og dekke 7400 kvadratmeter tak. Produksjonen av solstrøm tilsvarer energiforbruket til over 90 gjennomsnittlige Oslo-leiligheter. Installasjonen blir dermed den tredje største i Norge.
— Dette er et viktig ledd i OBOS’ satsning på grønn og bærekraftig energi. Vi har satt oss et ambisiøst mål om å være selvforsynt med bærekraftig energi innen 2021. I tillegg til en allerede større satsning innen vannkraft ruller vi med dette nå også ut solceller i stor skala, sier Daniel Kjørberg Siraj, Konsernsjef i OBOS.
Oslos største leveranse innen solceller på næringsbygg
Det var Hafslund Varme som vant oppdraget med solcelle-leveransen. Samlet er kontrakten Oslos hittil største leveranse innen installasjon av solceller på næringsbygg.
—Hafslund Varme leverte et tilbud som ivaretok våre ønsker. De har lagt opp til en løsning tilpasset norsk klima som produserer maksimalt med strøm, selv ved dårlige lysforhold, sier Daniel Kjørberg Siraj.
– Vi i Hafslund Varme er takknemlige for tilliten OBOS viser oss med denne avtalen. Dette er et svært spennende prosjekt og et viktig ledd i utviklingen av fleksible energiløsninger som tilfredsstiller kundens ønsker og behov, sier Eirik F. Tandberg, konserndirektør for Hafslund Varme.
Det nye bygget, Fantoft Tre, skal stå klart til å huse opp til 324 studenter til høsten. Forrige uke ble det lagt 88 solcellepaneler på taket.
– Vi er opptatt av energi, blant annet fordi vi har et stort energiforbruk i byggene våre. Dette huset bygges i massivtre, som er klimavennlig, men vi ville ta det ett hakk videre, og da tenkte vi på sol, sier Stein Ove Halhjem, direktør for SiB Bolig.
En million kroner
Ideen kom for bare noen måneder siden, og oppdraget gikk til det lille selskapet Solbære.
– Vi hadde bare en måneds tid på å planlegge dette, men det gikk bra, sier daglig leder Simona Petroncini i Solbære.
Simona Petroncini. Foto: Camilla Aadland
Prislappen på anlegget, som vil gi strøm tilsvarende forbruket til to eneboliger, er på rundt en million kroner.
– Jeg mener det er vel anvendte penger. Det handler om fotavtrykk og miljø. Men det kunne godt vært billigere, sier Halhjem.
«Lokale» solceller
Prisen på solenergi har falt betraktelig de siste årene. Petroncini tror likevel det er begrenset hvor mye lavere prisen vil bli i Norge.
– Det koster å sette opp solcellepanelene. Her i Norge er det viktig at folk får betalt for jobben de gjør. Det er langt billigere å installere i Dubai, for eksempel, men der er også utgiftene til arbeidskraft langt lavere, sier hun.
Solcellepanelene er produsert i Tyskland.
– Det er de mest lokale solcellene du kan få. Rec har produsert dem og silisiumet er fra Elkem Solar i Kristiansand, sier Petroncini.
Barnehagebarna involveres
Begge synes det er ekstra positivt at bygget kan være med å «oppdra» unge folk til å bruke fornybar energi.
– Tanken er at barnehagebarna skal involveres i strømbruken, og kunne følge med på når solcellene slår inn, sier Halhjem.
Det nye bygget på Fantoft ligger bare et steinkast fra Sweco-bygget, som også har solceller på taket. Entreprenør Lars Jønsson har hatt byggeoppdraget begge steder, og har etablert seg med et kontor like i nærheten.
– Vi ønsker å jobbe med prosjekter som kan være positive for klima og miljø. Dette er vårt første hus i massivtre, som vi vant i hard konkurranse. Det har gitt oss enda et oppdrag i massivtre på Finse, sier daglig leder Tim Helge Sætre.
Større interesse
En av fordelene med massivtre er lavere CO2-avtrykk. I tillegg reduseres transportbehovet og byggetiden er ofte kortere enn for vanlige bygg i stål og betong.
– De siste fem årene har det vært økning i etterspørselen etter klimavennlige bygg, sier Sætre.
Petroncini startet Solbære for halvannet år siden, og har så langt levert til cirka ti bygg.
– Interessen for solceller øker. Vi er mye rundt og forteller folk om solenergi, men beslutningen tar gjerne sin tid. Det kunne godt gått fortere, sier hun.
De største optimistene i norsk solindustri tok feil da Norge tok sats for å ta i bruk solenergi for noen år siden. Optimistene var for pessimistiske. Totalt installert effekt i verden doblet seg i fjor. Hva har skjedd?
Det er mange årsaker til sol-boomen. Men hvem er det som leder an? Akkurat nå er det Kina som har ledertrøya, etter å ha passert de tidligere verdenslederne Japan, USA og Tyskland i solkappløpet. På siden rykker India hurtig fram, og før eller senere vil også Afrika og Sør-Amerika melde seg i tetfeltet.
Hør podkast: – Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
En fantastisk løsning
Einstein beviste at metall gir fra seg elektroner når det lyses på. Det fantastiske er at solpanelene bruker det metallet som vi har mest av på jordens overflate, nemlig silisium. Vi går altså ikke tom for råstoff, og sollys er sjelden mangelvare der folk flest bor.
Enda mer fantastisk er det at solpanelene settes opp tett på forbrukeren, slik at transport ikke er et problem. Solpanelene stjeler heller ikke plass fra jordbruk eller natur, det holder å bruke plassen på de utallige takene vi allerede har i verden. Og selv om virkningsgraden på panelene vil bli stadig bedre, har vi allerede den plassen vi trenger for å få rikelig ut av dagens versjoner.
Mange grønne bølger
Tilbake til sol-boomen ingen greide å forutse, og hva som egentlig har skjedd. Svaret er at flere krefter nå virker samtidig for å skape den enorme utviklingen av solkraft.
Klimautfordringen. Politikerne drar kredittkortet og gir subsidier for å innfri grønne klimakrav og sikre en bred omlegging til fornybar energi. Dette er mye tilfellet i Europa.
Luftkvalitet. Kinas industrielle utvikling gir voksesmerter i form av dårlig luftkvalitet. Industrikjempen ser at kullkraften må erstattes, og da peker solenergien seg ut.
Ulykker. Kjernekraftulykken i Fukushima gjorde at Japan stengte sine 52 kjernekraftverk på dagen. Nå investerer «soloppgangens land» tungt i tryggere alternativer.
Utslippsjuks. Tysk bilindustri må legge over til elbiler. Milslukende fossilsjåfører på Autobahn er fremdeles skeptiske, men miljømyndighetene vil nå følge California og innføre kvotekrav for å øke andelen elbiler til 70 prosent.
Fattigdomsbekjempelse. Solenergi lokalt gir mulighet for leselys og utdanning for millioner av mennesker. Statsminister Modi i India gikk til valg på at 300 000 indiere skulle få elektrisitet og han er i ferd med å gjennomføre dette.
Forbrukermakt. I USA er straks alle tak på Wal-Mart dekket av solceller. Selskapene gjør seg så grønne som mulig for å vinne markedsandeler blant klimabevisste kunder.
Effektivisering. En ny bransje for å levere solceller vokser frem. Nå effektiviseres verdikjeden med salg, bestilling, montering, oppfølging, styring og service. Dette var koden som måtte knekkes for å få fart i USA.
Innovasjon: Industriproduksjon av rent silisium skjer mer effektivt enn noen gang. Elkem Solar i Norge driver energieffektiv produksjon under kontinuerling forbedring.
Solceller i Norge er lønnsomt allerede
Huseiere i Norge er forlengst i gang. Du slipper nettleie, får litt støtte, og finner kraftleverandører som kjøper solenergi du ikke bruker selv, til en pris som ligger over produksjonskostnad. Dette er lønnsomt i Norge i dag, gitt at det er sol der du bor og at taket ligger riktig vei. Men du tar også en viss risiko, siden vi ikke vet hvordan nettleien og kraftprisene vil utvikle seg.
Vi er bare i startgropa
Når alle disse kreftene virker samtidig, oppstår en skalaeffekt på global basis som presser prisene ned. Resultatet: Sol blir konkurransedyktig energiproduksjon, senest bevist ved solparken Bhadla Solar Park som dekker 40 km2 i India. Vi har trolig bare sett starten. Bare vent til folk kobler solcellene til sine brukte elbilbatterier!
Det er en økning på 1,1 prosent fra 2015, ifølge en ny rapport fra det internasjonale energibyrået, Irena.
Veksten innen solenergi og vindkraft er størst. 3,1 millioner var i fjor ansatt i solcelleindustrien, opp 12 prosent fra året før. Veksten kom hovedsaklig fra Kina, USA og India. Antall ansatte innen vindkraft økte med syv prosent, her var veksten størst i USA, Tyskland, Brasil og India.
Selv om veksten fortsetter, har den flatet noe ut de siste to årene sammenlignet med de tre foregående, noe denne grafen viser:
Grafikk: Irena
Noen av årsakene til dette lavere investeringer, mer automatisering og endringer i reguleringer i ulike land.
I rapporten understrekes det at stabile politiske rammeverk er viktig for jobbveksten innen fornybar energi.
Ett av eksemplene som trekkes frem er hva som skjedde da Storbritannia annonserte kutt i feed in-tariffer for sol, vind, vannkraft og biogass: Dette førte til et rush for å fullføre prosjekter før endringene trådte i kraft i april 2016.
Slik fordeler fornybarjobbene seg:
Grafikk: Irena
Solenergi er både øverst og nederst på listen, med flest jobber innen solcelleindustrien og færrest innen konsentrert solkraft (CSP).
Kina har flest fornybaransatte med 3,64 millioner i 2016. Det kinesiske jobbmarkedet innen fornybar energi vokste med 3,4 prosent fra 2015 til 2016, først og fremst på grunn av veksten i solcelleindustrien.
Som nummer to på listen kommer Brasil på grunn av at landet er stort innen flytende biodrivstoff. Men andelen ansatte innen biodrivstoff sank med 5 prosent fra 2015 til i fjor.
I USA var rundt 777.000 ansatt i fornybarsektoren, med sol og vind som vekstmotorene her. Allerede i dag er flere ansatt innen fornybar enn innen kull.
Solkraft står for litt mer enn en prosent av strømkapasiteten og kull for 26 prosent. Men det er allerede dobbelt så mange soljobber på grunn av at kullindustrien er svært automatisert, ifølge Irena-rapporten.
Grafikk: Irena
