Solenergiselskapene Otovo og Solcellespesialisten går sammen om å videreutvikle Norges solkartet gjennom solkart.no. Det forteller selskapene i en pressemelding. Otovo og Solcellespesialisten skal benytte sine flere hundre installasjoner som målestasjoner for å forbedre beregningen av norske muligheter for solceller, når de nå skal samarbeide om den populære solkart.no-løsningen. – Etterhvert som vi har fått opp hundrevis av solcelleanlegg i hele landet, kan disse fungere som målestasjoner som kan gjøre modellene for solinnstråling mer og mer presise, sier produktdirektør i Otovo, Simen F. Jørgensen. I januar 2016 lanserte Solcellespesialisten tjenesten www.solkart.no, der brukerne kan få beregnet solinnstråling og kostnader med solceller på sitt tak. Like etter entret Otovo solcellemarkedet og begynte å gjøre digitale befaringer på www.otovo.no. Tilsammen har de to tjenestene skapt nærmere 6.000 salgsforespørsler og 200.000 besøk. – Det blir en løsning der solkart.no fortsetter som før, men med “Otovo inside”. Resultatene folk får se på nettsiden vil fremstå som før, mens Otovos produkt, prising og prosjektledere blir det som møter kunder i salgsprosessen. Anleggene vil bli installert av Solcellespesialistens montører, sier Andreas Thorsheim, adm. direktør i Otovo. Soldata i Norge har til nå vært basert på internasjonalt tilgjengelige satelittdata, korrigert med informasjon fra noen få målestasjoner. – Målt ytelse og estimert ytelse treffer ganske bra i gjennomsnitt, men i den norske geografien er det mange lokale variasjoner som vi kan bli mye mer presise på. Dette kommer vi til å legge mye ressurser i, og vi vil dele det med hele bransjen. Kunnskap er viktig for å utvikle solenergi i Norge, sier Jørgensen. Jørgensen leder et team på seks utviklere som jobber med løsningen. Otovo og Solcellespesialisten har gjennomført flere hundre solcelleprosjekter hver, og rigger nå for videre ekspansjon i et marked som vokser kraftig. Ifølge Solcellespesialisten er det gjort 15 millioner unike tak-oppslag gjennom tjeneste på de 15 månedene den har eksistert – nærmere en million i måneden. -Vi ble tatt litt på sengen av hvor populær Solkart.no ble. Siden vi ikke har et salgsapparat for å håndtere direktesalg til privatpersoner var det naturlig å inngå et samarbeid med en aktør som Otovo. Gjennom samarbeidet med Otovo føler vi oss sikre på at vi kan håndtere alle henvendelsene vi får på en god måte, sier Carl Christian Strømberg, adm. direktør i Solcellespesialisten. Les også: Denne svømmehallen varmes med solenergi Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Holmen svømmehall i Asker kommune er en av landets mest energieffektive svømmeanlegg med en ca 45 prosents årlig energibesparelse sammenlignet med andre svømmehaller som settes opp etter dagens forskriftsregler. Svømmehallen åpner 25. juni, men svømmeklubbene som bruker den har fått lov til å tjuvstarte litt. Det gjør også enerWE, som har fått en omvisning og gjennomgang av solanlegget. Per Urdahl er daglig leder i Solel, selskapet som vant anbudet med å levere solanlegget til Holmen svømmehall. Han tar oss med, og forteller stolt om løsningen de har vært med på å sette opp. – Det er ikke bare å skru opp noen solpaneler. Dette er et fagfelt som å beherskes, sier Urdahl til enerWE. Per Urdahl, daglig leder i Solel, ved siden av sykkelstativet med solpanel. Urdahl og selskapet han leder har installert tre sett med solpaneler på svømmehallen. Anlegget på taket er inngjerdet, og består av 198 solpaneler som står skråstilt mot henholdsvis øst og vest. Det utgjør bare en liten del av takets areal, da resten er satt av til allmennheten. På samme måte som med Opera-huset i Oslo, er det lagt opp til at folk kan gå rundt på taket for å nyte utsikten. På taket ligger solpanelene på et inngjerdet område. – Dette er et designprosjekt. Vi kunne fått bedre utnyttelse hvis vi la solpanel på hele taket, forklarer Urdahl. Samtidig viser dette hvilke muligheter som ligger i å kombinere arkitektenes ønsker med solteknologenes praktiske løsninger. Store deler av taket på Holmen svømmehall er skråstilt, og kan minne litt om en gressutgave av Opera-bygget i Oslo. Det kunne vært utnyttet til ytterligere solpanel, men arkitektene har isteden lagt opp til at dette blir et bruksområde der allmennheten kan ferdes. Det er også montert solpanel på sørveggen. Den består av 116 paneler som totalt yter 31kW. Urdahl forteller at dette er det første prosjektet i Norge der man har brukt veggen til solpanel på denne måten. Veggen på sydsiden er dekket med 116 solpaneler som totalt kan generere 31kW. Holmen svømmehall er snart ferdig. Det har solpanel på sydveggen. Det tredje solpanelet er på sykkelstativet. Det generer totalt 4,3 kW. Strengt tatt er det fra et teknisk ståsted unødvendig å ha et slikt lite solpanel på taket over syklene når man har så mange solpanel på taket og på bygningens fasade. Sykkelstativet er nemlig ikke et selvstendig offgrid anlegg, og det har ikke noe eget batteri. Det er knyttet sammen med resten av bygningen. Asker kommune ønsket imidlertid også å bruke dette til å inspirere beboere og andre til å se mulighetene som lå i å bruke solenergi. Samtidig er det en liten utfordring at de færreste syklister vil se at det faktisk er solpanel på taket. Sykkelstativet utenfor svømmehallen har egne solpaneler som totalt gir 4,3kW. Solpanelene er ikke synlig fra bakken. I kljelleren på svømmehallen står fire vekselsrettere. Urdahl beskriver de som hjernen i solanlegget. Her vises hvor mye strøm som genereres, og dersom det hadde vært aktuelt ville disse tatt seg av å sende strøm ut på nettet hvis bygget også hadde levert mer strøm enn det bruker. Det kommer det ikke til å gjøre. Disse vekselsretterne er hjernen i solanlegget. Hver vekselsretter har et display som viser hvor mye strøm som genereres fra solpanelene. Svømmebasseng har et helt annet energibehov enn andre idrettshaller, og det kreves veldig mye energi for å varme opp de to bassengene. Foruten hovedbassenget som utgjør 21×25 meter, er det også et terapibasseng på 12,5×125 meter. Det er ingen stupetårn eller vannsklier. Svømmehaller har et mye høyere energiforbruk enn andre idrettshaller. Det krever mye energi å varme opp vannet i bassenget. Asker kommune har også en annen relativt ny svømmehall med disse fasilitetene på Risenga bad, og tanken var opprinnelig at Holmen skulle ta unna svømmeopplæring og svømmeaktiviteter, mens Risenga primært skulle brukes som badeland. Asker har imidlertid bestemt seg for å trappe opp satsingen på svømmeopplæring, så de blir det i begge svømmehallene. Holmen svømmehall er et såkalt forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, og det har fått offentlig støtte fra Enove, Husbanken og Kulturdepartementets spillemidler. Det forventes at solpanelene vil dekke omtrent 12 prosent av svømmehallens årlige strømforbruk, men totalt vil ca. 80 prosent av varmebehovet dekkes av fornybar energi. Det skjer blant annet gjennom 15 geobrønner som lagrer varme som samles inn gjennom solfangere på parkeringsplassen. I tillegg er det lagt stor vekt på å velge energieffektive løsninger, blant annet gjennom sparedusjer og LED-lys med dagslysstyring. Urdahl mener at Asker kommune var forut for sin tid da de gikk ut og med anbud om en solenergiløsning til Holmen svømmehall. Han mener at Asker, sammen med Aurskog Høland og Oslo, er kommunene som leder an i satsingen på solenergi. Samtidig forteller han at flere har vist sin interesse for løsningene på Holmen svømmehall, og at det trolig blir flere svømmehaller som satser på solenergi i årene fremover. Svømmehallen er nesten ferdig, og svømmeklubbene har fått begynne å bruke den. Det mangler imidlertid litt på innmaten og på vareutvalget som skal være på plass til åpningen 25. juni.

I sommer installeres et av Norges største solcelleanlegg fordelt på tre kjøpesentre, en helseinstitusjon og to kontorbygg i Oslo. OBOS Forretningsbygg har signert kontrakt med Hafslund Varme som skal levere og installere OBOS’ første solceller i løpet av sommeren. Målet er at solcelleanleggene er i drift i løpet av høsten 2017. Til sammen vil de seks byggene produsere 1.000.000 kWh fornybar solstrøm i året og dekke 7400 kvadratmeter tak. Produksjonen av solstrøm tilsvarer energiforbruket til over 90 gjennomsnittlige Oslo-leiligheter og betyr at installasjonen totalt blir den tredje største i Norge. — Dette er et viktig ledd i OBOS’ satsning på grønn og bærekraftig energi. Vi har satt oss et ambisiøst mål om å være selvforsynt med bærekraftig energi innen 2021. I tillegg til en allerede større satsning innen vannkraft ruller vi med dette nå også ut solceller i stor skala, sier Daniel Kjørberg Siraj, Konsernsjef i OBOS, i en pressemelding. Det var Hafslund Varme som vant oppdraget da de leverte et solid tilbud og kunne vise til god gjennomføringsevne. Samlet er kontrakten Oslos hittil største leveranse innen installasjon av solceller på næringsbygg. —Hafslund Varme leverte et tilbud som ivaretok våre ønsker på en god måte. De har lagt opp til en løsning tilpasset norsk klima som produserer maksimalt med strøm, selv ved dårlige lysforhold, sier Daniel Kjørberg Siraj. – Vi i Hafslund Varme er takknemlige for tilliten OBOS viser oss med denne avtalen. Dette er et svært spennende prosjekt og et viktig ledd i utviklingen av fleksible energiløsninger som tilfredsstiller kundens ønsker og behov, sier Eirik F. Tandberg, konserndirektør for Hafslund Varme. Denne installasjonen er et pilotprosjekt for OBOS og Hafslund Varme. Målet er at OBOS gjør seg erfaringer både med denne typen anlegg og leverandører, slik at det potensielt kan rulles ut lignende miljøtiltak på andre bygg eller borettslag i Norge.

Solenergi er en ung og lovende teknologi, og forventningene er enorme. Utviklingen går fort, men det er fortsatt fra et relativt lavt nivå. I dag ble Solenergidagen arrangert på Ingeniørenes hus i Oslo, og enerWE var tilstede for å fange opp hva som skjer i denne delen av energibransjen. Der fortalte Øystein Holm fra Multiconsult om arbeidet han gjør som en del av IEA PVPS task 1 gruppen, samt at han presenterte status og trender for solenergien. – I fjor gikk markedet opp til 75GW, og det har skjedd de siste ti årene, sier Holm. Av dette står Kina alene for over 34 prosent, mens USA følger på andre og tredjeplass med henholdsvis 14,7 og 8,6 prosent. – Kina har seilt opp som den største produsenten, men også den største installatøren av solceller, sier Holm. Han viste til at Asia har tatt over markedet med 60 prosent av kapasiten. Selv om det har gått fort å komme opp i 75GWh er det fortsatt et godt stykke igjen til andre mer etablerte energiteknologier. Utviklingen har imidlertid gått raskt nok til at det begynner å gi ordentlig utslag i kraftstatistikken til stadig flere land. – Nå begynner det å bety en god del for strømforsyningen i en del land, sier Holm. Hvorvidt man er positiv eller avventende innstilt til solenergi kan i relativt stor grad avgjøres av hva man tror om hvor fort utviklingen kommer til å gå fremover. Her spiller IEA (International energy Agency) en viktig rolle. Deres prognoser tillegges stor vekt av blant annet olje- og gassnæringen. Solentusiastene er imidlertid ikke like begeistret, og mener stort sett at de underslår hvor fort solenergi og annen fornybar kraft faktisk vokser. Som en del av IEA PVPS task 1 gruppen er Holm på en måte en del av systemet, men han har ikke støttet IEA-prognosene. – Vi har formidlet norsk kritikk mot IEAs prognoser. De har systematisk undervurdert utviklingen år etter år, forteller han. Han tilskriver det konservative holdninger, og tror ikke det ligger noe mer enn det bak det han og solenergibransjen mener er konsekvent undervurdering av solenergien. Solenergien har så langt vært avhengig av subsidier for å lokke frem investeringer, og slik vil det nok fortsette en stund til. Det har likevel kommet noen prosjekter som ikke er avhengig av støtte. – I økende grad er markedene selvdrevet og ikke insentivdrevet, forteller Holm. Dette skyldes i stor grad en kraftig kostnadsreduksjon i kombinasjon med prosjekter som med iverksettelse noen år frem i tid. Norge ligger imidlertid litt etter resten av Norden i dette markedet. – Danmark har et 70MWh market, vi har 11MWh i Norge. Tidsmessig ligger vi omtrent fem år bak Sverige i utviklingen, sier Holm. Han ser imidlertid flere lyspunkter. – 8 av de 10 største solanleggene ble installert i fjor, sier Holm. Les også: Ikea vurderer å selge solcelleløsninger i Norge Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Otovo skal legge solcelletak på 72 boliger på Furumo i Ski kommune. Furumo blir det største solcelleprosjektet på norske privathus noensinne. Med nesten 1.500 solcellepaneler og en årlig produksjon på 300 megawattimer er Furumo det største solcelleprosjektet på privatboliger i Norge noensinne. Solcellene vil ligge på alle hustakene, som dekkes med mellom 8 og 36 paneler avhengig av hvor store takflater som er tilgjengelig. Det betyr at husene vil få dekket mellom 15% og 60% av strømforbruket sitt av egenprodusert solenergi. I tillegg vil de felles carportene få 45 solcellepaneler hver, nok til over 300 elbilladinger hvert år. — Dette viser litt av hvordan fremtidens byer og boliger vil bli. At folk lager strømmen sin der de bruker den er jo veldig effektivt, sier Andreas Thorsheim, daglig leder i Otovo, i en pressemelding. Befolkningsveksten og utbyggingstakten i Stor-Oslo og Ski krever at utbyggerne tenker nytt for å sikre at de nye boligene blir bærekraftige og miljøvennlige. Det nye boligprosjektet Furumo tar dette på alvor når de legger opp til solcellekraft på hvert eneste hustak og at bygningsmassen skal gli inn i terrenget. – Vi har hele veien hatt som mål å holde en grønn profil på prosjektet, og med denne fornybare energien setter vi en ny standard for utbyggingen i Ski. Hver eneste bolig får solcellepaneler, noe som gjør dette til Norges største solcellepark. Her skal vi utnytte hver solstråle, sier adm. direktør Anders Opsahl i Anders Opsahl Eiendom, selskapet som står bak prosjektet. Ski kommune planlegger for å bli en tilnærmet utslippsfri kommune. En ny klima- og energiplan for Ski kommune ble vedtatt i 2016, og tar for seg tiltak der Ski kommune har virkemidler, og fokuserer både på egen virksomhet og på Ski som bysamfunn. — Gjennom alle våre prosjekter er vi selvfølgelig opptatt av at sluttproduktet skal være så miljøvennlig som mulig, men dette prosjektet setter ny standard også for oss. Vi er stolte av å få bidra til «et grønt skifte» med Furumo-prosjektet i Ski, sier han. Opsahl mener det er helt nødvendig å ha fokus på miljøhensyn nå som kommunen ser ut til å bli en av de viktigste forstedene til Oslo. I tillegg til miljøgevinsten, vil beboerne merke forskjell når strømregningen skal betales. — Beboerne her får jo en lav strømregning fordi byggene er energieffektive og lager mye av sin egen strøm. I tillegg får de betalt for strømmen de sender ut på nettet, sier Thorsheim.

Det har vært en voldsom økning i bruken av solcellepaneler på norske hjem. I 2016 ble det installert solcellepaneler tilsvarende 3 millioner megawattimer. I 2015 ble det installert solceller på privatboliger i Norge tilsvarende en produksjonskapasitet på 700.000 kilowattimer. I fjor ble det installert solcellepaneler med samlet produksjonskapasitet på hele 3 millioner kilowattimer, skriver Aftenposten. – Kostnadene har gått ned, og bevisstheten og kunnskapen om solenergi er på vei oppover i befolkningen generelt. Stort fokus på klimaendringene, som har helt reelle konsekvenser rundt omkring i verden, medvirker nok også til at en del er blitt interessert i solenergi, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, leder i Solenergiforeningen i Norge. Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole, tror imidlertid ikke solenergi vil bli lønnsomt for privatpersoner i Norge med det aller første. – Jeg tror det kommer til å gå i favør av fornybare kilder fremover, men sol vil neppe bli et stort her til lands. Jeg tror solenergi har større potensial i andre deler av verden enn Norge hvor solen skinner mer. Vi har dessuten mye vannkraft i Norge, og det kommer ikke til å endre seg, sier Eskeland. 3 millioner kilowattimer tilsvarer årsforbruket til rundt 150 norske husstander. (©NTB)

Anbudsfristen for president Donald Trumps mur på grensa mellom Mexico og USA er utløpt. De mer tradisjonelle forslagene krydres med kreative ideer. Fristen for å legge inn anbud utløp tirsdag. USAs myndigheter vil ikke oppgi hvem eller hvor mange som har lagt inn bud for å bygge muren, noe som er standard praksis når myndighetene inngår kontrakter om slike oppdrag. Det forhindrer ikke at enkelte av budgiverne har vist fram forslagene sine. Gleason Partners fra Las Vegas vil dekke muren i solcellepaneler som skal generere elektrisitet. En annen budgiver har gjort plass til plattformer på muren for turister som vil se på utsikten. En tredje har dekket nordsiden av muren med dekorasjoner, skreddersydd for ulike seksjoner av byggeverket, trolig for å imøtekomme kravet om at byggverket må være pent å se på når man befinner seg på amerikansk side. En fjerde foreslår å lagre radioaktivt avfall langs muren, begravet over 30 meter under bakken. De offisielle kravene inkluderer også at muren må kunne stå imot hakke og slegge i minst én time og være designet slik at folk ikke skal kunne grave tunneler under den. 1. juni er det ventet at de føderale myndighetene vil offentliggjøre hvilke selskaper som hyres inn til å bygge prototyper. (©NTB)

Fotballklubben Odd skal bli Europas grønneste fotballklubb, og med seg på laget har de sponsoren Skagerak Energi. De bruker fotballstadionen som et testanlegg for å finne ut hvordan de skal utnytte solceller og batterier andre steder i sitt eget strømnett. enerWE tok en prat med Thor Bjørn Omnes for å høre hva de vil med denne satsingen. – For vår del er det vi bygger på Skagerak Arena primært et forsknings- og testanlegg for solceller og lagring i nettet. At det kan kombineres med Odds ambisjon om å være Europas grønneste fotballklubb er en ren bonus, sier Omnes til enerWE. Han forteller at de installerer solceller på stadiontaket som samler inn solenergi på dagtid. Denne strømmen lagres så på store batterier, og så brukes strømmen til å lyse opp og drive fotballarenaen på kveldstid. – Vi skal bygge et storskala forsknings- og testanlegg for solceller og batteri. Vi skal teste hvordan dette fungerer, for å lære om dette med lagring for bruk i andre deler av nettet vårt, sier Omnes. Mange er skeptiske til om det er fornuftig å satse på solceller i et land som Norge. Skagerak Energi ser på dette som et spennende satsingsområde, men er klar på at de må se an resultatene før de kan konkludere med hva slags satsing det blir i fremtiden. – Skagerak Energi er primært et vannkraft- og produksjonsselskap, men nå skal vi lære mer om det med solceller så kan vi etterhvert fortelle mer om hvilke erfaringer vi har gjort med det, sier Omnes. For andre land er satsing på solenergi et stort miljøløft sammenlignet med dagens kullforbruk. Slik er det ikke i Norge hvor vår eksisterende energikilde allerede er fornybar. 96,1 prosent av vår strøm kommer fra vannkraft, mens resten kommer fra solenergi, vindkraft og fjernvarme. – Norge har vært fornybare i hundre år. Vi har produsert vannkraft i hundre år, og vi kommer til å produsere fornybar vannkraft i hundre år til, sier Omnes til enerWE.

Ikea er trolig mest kjent for flatpakker, samt møbler som plasseres inni et hus. Nå er det imidlertid mye som tyder på at den svenske giganten også kan være i ferd med å bli en aktør innen fornybar energi, gjennom salg av solcellepaneler til norske husholdninger. – Vi har begynt å tilby våre kunder solcelleløsninger i Storbritannia, men også i Nederland og Sveits. Bakgrunnen er at vi ønsker å tilby våre kunder energiløsninger som er bra både for miljøet og lommeboken, sier Anders Lennartsson, sustainability manager i Ikea, til enerWE. Kraftbransjen er forberedt på at Ikea kanskje kommer på banen snart, og enerWE tok derfor kontakt for å høre hvordan det ligger an. Det viser seg at de er godt i gang, men at beslutningen ikke er tatt ennå. – Vi har i vinter gjennomført studier av markedet for solceller i Norge for å få et godt beslutningsgrunnlag. Vi analyserer resultatene, og kommer snart til å ta en beslutning om veien fremover. Det er derfor litt for tidlig å gi beskjed om en eventuell introduksjon av solceller for hjemmebruk her i Norge, sier Lennartsson til enerWE. Hvis de bestemmer seg for at det norske markedet er klare for å kjøpe solceller i store volum kan Ikea raskt etablere seg som en stor aktør på dette markedet. Det kan også se ut til at de i såfall retter seg mot den samme målgruppen som det norske oppstartsselskapet Otovo. – Målgruppen er primært husholdninger som har mulighet til å installere solceller på taket, sier Lennartsson. Ikea har også mye egen erfaring med solcellepaneler og andre former for fornybar energi. – Vi i Ikea har selv et mål om å bli energiuavhengige i 2020, det vil si at vi skal produsere like mye fornybar energi som vi forbruker, sier Lennartsson. Selskapet skriver i sin årsoppsummering at de har satt av 2,1 milliarder euro til investeringer i fornybar energi siden 2009. Det inkluderer 327 vindturbiner og 730.000 solpaneler på Ikea-bygningene. I 2016 produserte de fornybar energi tilsvarende 71 prosent av selskapets energiforbruk.