Verdens største solcellepark skal stå ferdig i 2020 og vil produsere nok energi til å muliggjøre en årlig reduksjon i CO2-utslipp på 1,4 millioner tonn. Det forteller entreprenørselskapen ACCIONA i en pressemelding.
Solcelleparken, Mohammed bin Rashid Al Maktoum Solar Park (fase III), får en maksimal effekt på 1054 MWdc og blir dermed verdens største fotovoltaiske solcellepark målt i effekt. Anlegget kommer til å strekke seg over omtrent 17,8 km2 og bestå av mer enn tre millioner fotovoltaiske paneler.
Byggeprosjektet skal gjennomføres i tre faser og planlegges ferdigstilt i første halvdel av 2020, slik at det står klart til EXPO 2020 i Dubai.
Kraftproduksjonen fra det ferdige anlegget muliggjør en årlig reduksjon i CO2-utslipp på 1,4 millioner tonn.
Solcelleparken skal bygges av et konsortium bestående av de tre internasjonale entreprenørselskapene ACCIONA, Ghella og Gransolar, der sistnevnte også leder konsortiet. Oppdragsgiver er Dubais elektrisitet- og vannmyndighet (Dubai Electricity and Water Authority) og Masdar, som er Abu Dhabis selskap for fornybar energi.
ACCIONA er et spansk entreprenør- og energiselskap med 33 000 ansatte fordelt på virksomhet i mer enn 30 land. Selskapets infrastrukturdivisjon er totalleverandør av store, komplekse infrastrukturprosjekter innen transport (vei, bane, havner, broer, tuneller) vannforsyning og kraftproduksjon.
I Norge er ACCIONA tilstede gjennom sin infrastrukturdivisjon. Som en del av et Joint Venture med det italienske entreprenørselskapet Ghella, ble ACCIONA i 2015 tildelt hoveddelen av tunnelarbeidet på Follobanen, det største samferdselsprosjektet i Norge.
Scatec Solar har inngått en avtale med det brasilianske selskapet Kroma Energia og dets partnere for bygging av fire PV-kraftverk i delstaten Cearà i Brasil.
Avtalen har en ramme på 212 millioner dollar.
Innlegget Scatec Solar sikrer seg kontrakt i Brasil dukket først opp på Petro.no.
Kronikk av fysiker Stein Storlie Bergsmark:
Realistiske kalkyler viser at solstrøm i 2016 gir en pris på 170 øre i gjennomsnitt for Norge, og det er intet snarlig prisfall i vente. 100 000 typiske solcelleanlegg ville bare bidratt med 0,2 prosent av vår kraftproduksjon.
Solstrøm er bra – der hvor det dekker et behov eller er lønnsomt. I Tyskland har enorme subsidier gjort solstrøm lønnsomt for anleggseiere, men svært kostbart for strømkundene, som betaler mellom 250 og 300 øre per kWh. Slik EU regner, har Norge 109 % andel strømproduksjon fra fornybare kilder, skyhøyt over EUs gjennomsnitt på 28 %. Norsk kraftproduksjon i 2015 var 145 TWh, opp med 1,9 % siden 2014, og var da den høyeste produksjon som var registrert. Samtidig eksporterte vi 14,6 TWh. Det er et stort kraftoverskudd i Norden. Vi trenger derfor ikke solstrøm i Norge.
Det kan likevel være grunner til å installere solcellepaneler i Norge, men samfunns- eller privatøkonomisk lønnsomhet er ikke en av dem. Andre grunner kan være ideologi, politisk eller kommersielt profileringsbehov eller teknologi-interesse.
Norske bidrag er og bør forbli helt minimale
Et typisk solcelleanlegg med spisseffekt på 3 kW vil produsere ca 3000 kWh per år. 10 000 slike anlegg vil da i løpet av et år produsere 30 GWh som svarer til 0,02 % av vår årsproduksjon. I juli vil 10 000 anlegg produsere 3,75 GWh. I juli 2014 ville panelene ha bidratt med 0,04 % av strømproduksjonen. I juli har vi imidlertid overskudd og eksport av kraft, så i 2014 ville panelene ha bidratt med 0,16 % av eksporten.
Kostnader og lønnsomhet
Basert på tysk prisnivå overført til Norge bør et 3 kW anlegg i 2016 ikke koste mer enn 55 000 kroner ferdig montert på et bolighus. Dette gir 200 millioner kroner per effektiv megawatt installert, mer enn Statoils flytende vindkraftprosjekt Hywind med 165 millioner! NVE har i 2015 konkludert med at kostnadene for et frittstående solkraftverk vil bli mellom 4 og 5 ganger høyere enn for vannkraft. Enova sier også «Det bør være et rimelig omforent syn at solkraft ikke er lønnsomt i dagens kraftmarked.»
En realistisk LCOE priskalkyle gir kr 1,70 som middelverdi for Norge. Både samfunns- og privatøkonomisk er derfor solstrøm sterkt ulønnsomt. Agder energi betalte i 2014 spotpris pluss en godtgjørelse for nettleie på 4 øre per kWh. Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge var i 2014 på 24 øre, i midten av juni 2015, under 13 øre. Med selvkost på 170 øre per kWh er det dårlig butikk å selge strøm til nettleverandøren.
Men man kan bruke all strøm selv. Mellom klokken 9 og 15 produseres det aller meste av energien, men da er behovet for strøm lite. Derfor blir det ofte overproduksjon, og mye av energien blir faktisk ikke utnyttet. I første kvartal 2015 kostet en kWh i snitt 86 øre alt inkludert. Dersom egenproduksjonen koster 160 øre så taper man med denne strømprisen 74 øre per kWh.
Solkraft har ingen systemfordeler i Norge
Vi har bedre alternativer. Solkraft er mye dyrere enn andre løsninger, og tiltak for å fremme solkraft vil derfor gi betydelige ekstrakostnader. Mest solkraft blir produsert i sommerhalvåret, da vi har minst bruk for ny kraft. Da er forbruket lavest og tilsiget til vannkraftsystemet størst. Solkraft reduserer ikke behovet for overføringskapasitet i nettet, fordi solcellene har minimal produksjon i desember og januar, som er de dimensjonerende periodene for nettet.
Miljø og klima
Solcelleproduksjon er energikrevende, så bruken bidrar med CO2-utslipp. IPCC anslår i middel 30 – 40 gram per kWh med produksjon i Europa. På våre breddegrader er solinnstrålingen lavere, og vi må regne med 70 g/kWh. Velges paneler fra Kina, hvor kraftmixen inneholder mye kull, må man legge på 20 gram per kWh eller mer.
Vannkraft gir 3 gram CO2 per kWh, så solkraften vil gi 20 – 30 ganger mer CO2 enn vannkraft. I tillegg vil de tilhørende omformerne bidra meget betydelig til CO2-utslippet, om man ikke velger produsenter som har kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti eller med annen type bokføring avskrevet omformernes reelle livsløpsutslipp.
Dette betyr at 10 000 solcelleanlegg vil øke norske utslipp med flere tusen tonn CO2 per år. Og til slutt, når levetiden for omformere og solceller går ut om 15 – 30 år, står man igjen med flere tusen tonn spesialavfall, spesielt er de utrangerte omformerne problematiske.
Pris- og teknologiutvikling
Prisene i Tyskland flater ut. Det siste året har prisene på kinesiske paneler falt med 2 %, de siste månedene har prisene stått stille. Prisen på europeiske paneler har sunket med 12 % på et år, men prisene synker nå marginalt og nærmer seg de kinesiske prisene. Teknologiutviklingen er for tiden moderat, 2 – 4 prosentpoeng økning i effektiviteten rapporteres som sensasjonelt. Det er sannsynlig at det kommer gjennombrudd, men ingen kan i dag si når en ny generasjon solceller kommer i alminnelig salg.
Støtteordninger i perspektiv
Et anlegg til 55 000 kroner med 3 kW spisseffekt vil få støtte fra Enova med ca kr 14 000. 10 000 slike anlegg ville koste 550 millioner, og støtten ville blitt 140 millioner kroner. Et mindre vannkraftverk med 4 – 5 MW installert effekt vil levere like mye energi i løpet av et år, vil produsere døgnet rundt, vil få mange ganger så høy levetid, vil bidra neglisjerbart med CO2 og vil koste mellom 50 og 80 millioner kroner.
Et slikt scenario viser at samfunnets investering i solcelleanlegg er svært ufornuftig, det er langt bedre å investere i vannkraft. Samtidig har vi vist at 10 000 anlegg er uten praktisk betydning for vår energiforsyning. Selv 100 000 slike anlegg vil bare svare til 0,2 prosent av vår årsproduksjon av kraft. Dette er mindre enn den naturlige variasjonen i produksjon fra år til år! Slike støtteordninger kan bare skyldes en kombinasjon av ideologi, politisk profileringsbehov og mangel på kunnskap.
Stein Storlie Bergsmark er fysiker og tidligere seniorforsker, samt tidligere leder av studieprogrammene i fornybar energi ved Universitetet i Agder. Han har tidligere utmerket seg som en sterk kritiker av FNs klimapanel.
Les også:
Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Hadde du likt å produsere din egen strøm?
I fremtiden vil du bruke mindre strøm, i tillegg til at du bruker den smartere.
– Se for deg følgende, sier markedsleder Thomas Mathisen i Gudbrandsdal Energi.
– Du står opp, og solen har stått på de siste tre dagene. Med et solcellepanel på taket har du produsert mer strøm til ditt eget forbruk enn du trenger. Før du rekker å hoppe i dusjen forteller smarttelefonen din at Gudbrandsdal Energi har kjøpt strømmen du ikke trenger.
Stadig flere strømkunder blir nysgjerrige på det som allerede er et gigantisk marked utenfor Norge: at du kan være din egen strømprodusent og samtidig tjene penger på å selge overskuddsstrøm.
– Situasjonen er allerede realitet for landets såkalte plusskunder, som foreløpig er i et fåtall blant norske strømkunder.
Solkraft er den desidert største energikilden vi har. Den er også den som best tilrettelegger for at private husholdninger kan få en del av kaken i strømmarkedet.
– Om du har en vindmølle på gården din eller solcellepanel på taket i en av byene gir samme resultat, men det er spesielt i sistnevnte segmentet at vi forventer en vekst, sier Mathisen.
GODE FORHOLD I NORGE: – Solforholdene i enkelte norske byer er like bra som lenger sørover i Europa, og dessuten fungerer solcellepanelene bedre når det er kaldt, opplyser han, sier markedsleder Thomas Mathisen.
Følg Gudbrandsdal Energi på Facebook
Solcellepaneler til folket
Tyskland har lenge vært et foregangsland innen solenergi, der solkraftkapasiteten installert per innbygger er 150 ganger høyere enn Norge.
– De har satset skikkelig. Det gjør at de på enkelte dager i året med mye sol og vind er selvforsynt med fornybar energi, sier Mathisen.
Svenskene og danskene har også lagt bedre til rette for å utnytte solens energi, mens her hjemme har utviklingen latt vente på seg.
– I Norge har solcellepaneler hittil vært benyttet mest av hytteeiere og klimaentusiaster. Med muligheten til å tjene penger på å selge strøm, tror vi imidlertid bruken av solenergi i norske husholdninger kommer til å øke betydelig de neste årene.
– Solforholdene i enkelte norske byer er like bra som lenger sørover i Europa, og dessuten fungerer solcellepanelene bedre når det er kaldt, opplyser han.
I følge Mathisen er det flere selskaper som er i gang med å tilby installasjon av solceller på boliger og bygninger i de største norske byene. Myndighetene har også attraktive subsidieordninger, spesielt i Oslo der du får 40 prosent av investeringen din tilbake.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Dette må du gjøre
For å selge overskuddsstrøm må du inngå en avtale med en strømleverandør som er villig til å kjøpe overskuddsproduksjonen din.
– Du må også installere en strømmåler som registrerer energiflyten inn og ut av husholdningen. Denne type strømmålere må uansett installeres i alle norske husstander innen tre år, opplyser Mathisen.
Gudbrandsdal Energi etablerte nylig sin plusskundeordning.
– Vi har fått inn vår første plusskunde, som både selger og kjøper strøm. Kunden betaler for den strømmen han bruker i husholdningen, men har han overskuddskraft fra solpaneler betaler Gudbrandsdal Energi for denne. En vinn vinn situasjon. Dette området blir voldsomt spennende fremover, sier Mathisen.
Følg oss på Facebook
– En god investering hvis du er opptatt av klimaet
I tillegg til at du som plusskunde kan få en lavere strømregning, er det annen stor fordel som følger med.
– Jo flere som benytter seg av plusskundeordninger, jo større positiv påvirkning vil det ha på klimaet.
Riktignok kommer nærmere 99 prosent av all strøm som produseres i Norge fra vannkraft, men den strømmen du eventuelt mater inn i nettet kan også eksporteres til utlandet.
– Jo mer fornybar energi som brukes her hjemme, jo mindre fossil energi vil bli brukt andre steder. Er du opptatt av klimaet bør du derfor bli plusskunde, konkluderer Mathisen.
Sesonglagring av solenergi er velutprøvd i utlandet. I Norge ligger alle forhold til rette, og det er på tide å satse på denne teknologien her til lands, forteller Swecos ekspert på området i en pressemelding.
Stort behov
Sesonglagring innebærer, slik navnet tilsier, at man lagrer energi fra én sesong til en annen. I følge Usman Ijaz Dar, energirådgiver i Sweco, er Norge et land med et særlig behov for denne typen løsning.
– Vi bor i et kaldt land, hvor bygninger benytter store mengder energi til oppvarming. Samtidig er det en mismatch mellom behov og produksjon. Solen skinner først og fremst på sommeren, når behovet for oppvarming er lavt. I vinterhalvåret, når radiatorene står på full guffe og vi trenger mye energi, glimrer solen med sitt fravær. Sesonglagring er en åpenbar løsning på dette problemet, sier Dar.
Mot nullenergi-bygg
De siste årene har man kommet svært langt når det kommer til isolasjon og energieffektivitet i bygg. Det minskede energibehovet gjør at solen har blitt en stadig mer relevant energikilde, og det som trengs nå, er å investere i teknologien og metodene som muliggjør lagring av energi fra én årstid til en annen. Dette kan bli en viktig brikke for bygg som vil oppnå nullenergi-standard, mener Dar.
Ulike metoder
Han presiserer at dette er en storskala-løsning, som ikke egner seg for en enebolig, men for eksempel en leilighetsblokk eller en gruppe rekkehus. Han forklarer videre at det finnes mange ulike måter å lagre denne typen energi på mellom årstider. Den metoden som egner seg best for Norge, blant annet på grunn av våre gode geologiske forhold, innebærer å pumpe overskudd av solvarme ned i et borehull i grunnen, på 30 til 50 meters dybde. Når solen ikke skinner og varmen trengs, sirkulerer man varmen tilbake til byggene.
– Sesonglagring av solenergi har blitt utprøvd med stort hell i flere land hvor klimaet minner om det norske, blant annet i Danmark, Tyskland og Canada. Nå er det på tide at også vi nordmenn tør å satse på dette, avslutter Dar.
Elbilprodusenten Tesla har inngått en avtale om å kjøpe solcelleprodusenten SolarCity for 2,8 milliarder dollar, et kjøp som er blitt kritisert på Wall Street.
Tesla kunngjorde oppkjøpet i juni, noe som skapte reaksjoner i finansmiljøet på Wall Street i New York. Tesla-sjef Elon Musk er nemlig styreformann og den største enkeltaksjonæren i SolarCity. I tillegg er toppsjefen i SolarCity, Lyndon Rive, Musks fetter.
Analytikere spør om avtalen, som fortsatt må godkjennes av aksjonærene i begge selskaper, vil avlede Teslas oppmerksomhet fra en ambisiøs plan om å utvide bilproduksjonen de neste årene. Tesla mener derimot at oppkjøpet vil gjøre at kunder som er opptatt av miljøet også vil kjøpe bil fra det samme selskapet som installerer solcellepanel på huset deres.
Summen tilsvarer nærmere 24 milliarder norske kroner.
Solcelleflyet Solar Impulse 2 landet tidlig tirsdag i De forente arabiske emirater og fullførte dermed verdens første soldrevne jordomflyging.
Flyet landet i Abu Dhabi like etter klokken 4 tirsdag morgen, etter å ha flyet rundt jorden uten å ha brukt en eneste dråpe drivstoff. Den siste etappen fra Kairo tok drøyt to døgn.
Jordomflygningen er en del av et prosjekt for å øke oppmerksomheten rundt bruk av fornybar energi.
Flyet er ikke tyngre enn en bil, men har et vingespenn som en Boeing 747 jumbojet. Den drives av 7.000 solceller og fire propeller og holder vanligvis en hastighet på rundt 50 kilometer i timen, men hastigheten dobles når det flyr under skyfri himmel.
Flyet la ut Abu Dhabi 9. mars i fjor. I juli samme år ble turen avbrutt på grunn av skader på batteriet etter en fem dager lang flygning fra Japan til Hawaii. I april i år fortsatte turen fra Hawaii til California, en strekning det tok tre dager å fullføre. I juni ble Solar Impulse 2 det første solcelledrevne flyet til å krysse Atlanterhavet.
André Borschberg og Bertrand Piccard har vekslet på å sitte bak spakene på den 35.000 kilometer lange reisen.
Otovo-gründer Andreas Thorsheim vil endre hvordan nordmenn tenker på solceller. — Jeg har aldri hatt det så gøy, sier han.
Et hus med egen produksjon av energi har lenge vært en drøm for mange. Med Otovo kan det bli en realitet. Selskapet monterer solceller på hustak slik at hjem og bedrifter kan produsere egen strøm, og monteringskostnadene nedbetales over 20 år.
Grunnlegger Andreas Thorsheim startet selskapet med to kamerater i januar i år, og har opprinnelig en bakgrunn fra medie- og teknologibransjen. Men et besøk på elbilprodusenten Teslas fabrikk i Caifornia i 2013 vekket hans interesse for batterier.
Les også: Mener norske solforhold er for dårlige til å satse
— Jeg ble fascinert av batterier og alt man kunne gjøre med dem. Så begynte jeg å lese mer om det som skjedde på batterifronten, lærte om de raske teknologiendringene som gjør nye strømformer lønnsomme, og ble interessert i solceller. Jeg så at den type omveltning, som tidligere hadde skjedd i IT-bransjen, var i ferd med å skje i energibransjen. Da tenkte jeg at ”dette må jeg være en del av”, og ble så engasjert at jeg måtte hoppe av den karrieren jeg hadde, forteller han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Gründer Andreas Thorsheim.
Thorsheim har erfaring med bransjer i endring. Han har hatt lederstillinger i bl.a. Schibsted, Bergens Tidende og styret i Dagens Næringsliv, og etter flere år i en medieverden som har slitt etter internetts inntog, synes han det er befriende å nå befinne seg på teknologiens side.
— Når du er leder i mediene er du alltid på den mottagende siden av utvikling, du blir hele tiden truet av ny teknologi. Derfor er det utrolig deilig å være i en ren utfordrerrolle, hvor alt som skjer i markedet er til fordel for oss, sier han.
Utsolgt!
Thorsheim forteller at han blir imponert over gründere som skaper den verden de vil leve i, framfor å ta den som den er. Selv har han som mål å endre nordmenns oppfatning av solceller.
— Det vanlige synet på solcellemarkedet i Norge har vært at det ikke er lønnsomt og at det ikke kan gjøres billig nok for folk. Det har vært riktig før, men vi trenger ikke ta det som et faktum nå. Det kan vi gjøre noe med, sier han.
Les også: Spår strålende tider for solenergi i Norge
Så langt i år har Otovo fått nesten 5000 henvendelser fra folk som vil ha solceller på taket, og 135 salg. Med et mål på 100 salg for hele 2016, har de rett og slett blitt utsolgt for solceller for i år. Men Thorsheim hviler ikke på laurbærene av den grunn.
— Vi har nådd alle målene våre for i år, og nå planlegger vi neste runde. Neste steg blir å angripe 2017, så vi kan gjøre solceller enda mer attraktivt økonomisk enn det er nå. Vi skal fortsette å gjøre det enkelt, og fortsette å gjøre det billig.
Bedrifter kan spare
Også bedrifter kan spare mye på å installere solceller, mener Thorsheim. I sommer leverer Otovo sin første bedriftsinstallasjon, og stiller selv med en gratis vurdering om hvorvidt det lønner seg å investere i solceller.
— Vår programvare gjør en rask beregning av solcellepotensialet på tak, og er godt egnet for små og mellomstore bedrifter. Skal du installere solceller for en halv million kroner, kan du enten bruke 150 000 på konsulenter for å finne ut om det vil være lønnsomt, eller så kan du bruke oss.
For en vanlig enebolig vil solcellene dekke mellom ti og 50 prosent av strømforbruket gjennom et år. Ved å produsere sin egen energi får man et større eierskap til sitt eget strømforbruk, tror Thorseim, som forteller at reaksjonen fra kundene ikke har latt vente på seg.
— Folk er overveldende entusiastiske. De skryter til naboer og på sosiale medier av at bilen deres går på deres egen strøm. Det blir litt som å ha en kjøkkenhage, de gulrøttene du gror selv er mye mer verdifulle enn de du kjøper på butikken.
Thorsheim ble tidligere i år invitert hjem til en kunde for å fortelle naboene om Otovo.
