Kategoriarkiv: marine harvest

Vil rulle ut 2000 lakserestauranter: – Dette blir dyrt

– Nei, dette blir dyrt, fortalte styreleder i Marine Harvest (som 2.januar bytter navn til Mowi), Ole-Eirik Lerøy, da han ble intervjuet på scenen under Sysla Live tidligere i år. Det nye restaurant- og merkevarekonseptet er utviklet av selskapets Asia-divisjon, og består per i dag av seks restauranter på Taiwan.  Alle er i full drift, viser lønnsomhet og sikter seg altså inn mot et betalingsvillig publikum. Men Supreme Salmon, som satsingen heter, ble planlagt med tanke på det kinesiske markedet. Og det er her de nå diskuterer utrulling av konseptet, med kinesiske partnere. – Det blir ikke vi som skal drive disse restaurantene. Dette blir samarbeid, dette blir franchise. Vi leverer fisken og konseptet og så får andre ta dette videre, slik som kjenner vi fra for eksempel Starbucks og Burger King, fortalte Lerøy i intervjuet som du nå kan se i opptak. Han sier også at restaurantsatsingen ikke er «veldig stor» for Marine Harvest, i kroner. I lakseleveranser, derimot, satser de på at dette skal bli svært så omfattende når de to tusen restaurantene er etablert. DN har tidligere meldt at selskapet sikter om en omsetning på to milliarder dollar via restaurantene i 2025, og ytterligere 600 millioner dollar gjennom dagligvare. – Dette må til i Kina, når man skal gå inn der. Vi samarbeider allerede med Tencent, med JD, med Alibama. Hvis du ikke er klar til å satse med 2000 restauranter, med noe som virkelig slår, så behøver du ikke komme og snakke med dem i det hele tatt. Vi må ha apparat, vi må ha ambisjoner og vi må ha en organisasjon som takler sånne utfordringer, sier han. Det aller viktigste Sysla Live-intervjuet ble tatt opp før det ble kjent at laksegiganten bytter navn til Mowi, men Lerøy forteller at det å etablere en virkelig merkevare for laks blir det aller viktigste i årene som kommer. – Det er den største verdien jeg ser, og den største muligheten vi har, sier Lerøy, som mener at dette «skulle vært gjort for lenge siden». I intervjuet får du også høre hvordan laksegiganten jobber for å få ned kostnadene, hva Lerøy tenker om landbasert oppdrett, hva han synes er flaut og hvorfor han har vært så opptatt av å kontrollere stadig større deler av verdikjeden.  

– Før krangla bransjen som fillene fauk, men me haldt alltid saman

– Eg tek ti dagar fri med litt sol og varme, så får me sjå kva som gjer. Onsdag morgon kom Marine Harvest med ei pressemelding om at Solberg gir seg i Marine Harvest. Overfor iLaks presiserer ho at det er frå selskapet ho pensjonerer seg, men at ho ikkje nødvendigvis vert pensjonist. – Ikkje noko dramatikk – Kva eg skal gjere framover har eg ikkje planlagt enno. Eg får god tid etter 1. november. No skal eg gjere jobben min fram til då. Eg er veldig glad i næringa og laks, men det hadde vore veldig spanande å tenkje heilt nytt. Noko som har med realfag, klima og betydning for havet å gjera, seier Solberg. – Det er ikkje noko dramatisk i at eg sluttar. Dette har vore planlagt i lengre tid. Eg gjer det for å trappe ned, og er «fit for fight» – sjølv om eg sluttar i selskapet, legg ho til. No ser ho fram til å minske arbeidsmengda, og få meir fleksibilitet i kvardagen. Solberg starta i selskapet (den gang MOWI) i august 1985, og har sidan hatt ei rekkje leiarstillingar. Nøyaktig 30 år etter at ho starta, i 2015, vart Solberg heidra med diplom og medalje for lang og tru teneste, tildelt av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. – Tøffe tider og oppturar Før ho vart administrerande direktør i Marine Harvest Norge i 2002 var ho både produksjonssjef og regiondirektør. Sidan har ho vore konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest, og no sist som driftsdirektør for Marine Harvest sine operasjonar i Canada, Skottland, Irland og Færøyane. – Det vert sikkert heilt flott å slutte i Marine Harvest. Eg har hatt det fantastisk. No har eg jobba so lenge med laks, Marine Harvest og alle andre selskap. Det har vore eit eit privilegium. – Det har vore utruleg kjekt. Det har vore både tøffe tider med periodar kor me har tapt pengar, og store oppturar – men først og fremst har det vore fantastisk kjekt, seier ho. Å kombinere biologi og økonomi Solberg peiker på spesielt to ting som har vore spanande med dei ulike jobbane ho har hatt. – Det å ha jobba med folk ute på anlegg har vore det aller kjekkaste og gjort. Det har vore gøy uansett om me har tapt eller tent pengar, seier ho, og legg til: – Å ha fått lov til å kombinere biologi og økonomi, slik at ein kan få til noko som vert bra både for folk, inntening og fisken. Den er jo den kombinasjonen som driv bransjen. Det har vore fantastisk gøy, konstaterer 61-åringen. – Eg kjem til å sakne folka, men me kan jo ha kontakt innimellom. Eg har hjarta mitt i Marine Harvest, seier Solberg. Store forandringar Solberg kom sjølv inn medan oppdrettsnæringa var på veg til å profesjonaliserast. Medan ein for 30 år sidan hadde langt fleire enkeltselskap og mindre oppdrettarar, har fusjonar og oppkjøpt gitt færre aktørar, men likevel langt større produksjon. Næringa har vorte kritisert og debattert gjennom alle tiår. Den har vorte meir regulert, og det vert stilt stadig større krav til aktørane. Solberg har vore gjennom det meste, og er tydeleg på kva som står igjen som dei største skilnadane mellom fortid og notid. På godt og vondt – Største endringane frå første halvdelen av tida er at me plutseleg vart synleg som bransje. Først var me usynlege – og kanskje litt uglesett – men dei siste ti åra har me dagleg vore å lese om i finanspressa, og bransjen er vorte kjent i Oslo. Alle veit om bransjen og selskapa. Slik var det ikkje før, seier ho, og legg til: – Det er ei endring på godt og vondt. Solberg utdjuper: – Det gode med det er at det har vore kapital til å gå vidare. Det negative er at kvar minste småting me slit me skapar store overskrifter. – Og så var det kanskje endå betre samhald før. Alle jobba saman før. Me krangla som fillene fauk, men me haldt saman til det beste for bransjen. Det er litt annleis no.

Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte

– Uansett hvilken type næringsutøvelse du driver, er du avhengig av tillit fra omgivelsene. Det er bransjens eget ansvar å skape forståelse og aksept for virksomheten, sier Ole Eirik Lerøy til Sysla. Han har akkurat snakket lenge og varmt om at Marine Harvest ønsker bærekraftig vekst i lakseproduksjonen. Verden trenger mat fra havet. Han er brennsikker på at de vil løse problemene med lakselus, og at kostnadene kommer til å gå ned. Etterspørselen etter norsk laks synes ustoppelig. Pengene formelig renner inn i oppdrettsselskapene. Selv ser Lerøy nesten ingen grenser for potensialet til norsk havbruksnæring. Målet er å bli verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produsent av proteiner. – Det ligger enorme muligheter foran oss. Det er en situasjon som kan få en til å fryse på ryggen.  Forvalter vi dette riktig, har vi mulighet til å sitte i førersetet lenge, sier Ole-Eirik Lerøy. Men. Det er bare det at miljøproblemer hindrer næringen i å vokse. Og at denne situasjonen har vært relativt uforandret de siste årene.  Lakselus, rømming og skyhøy dødelighet i merdene går både ut over lønnsomheten og rennoméet til oppdretterne. Fakta Forlenge Lukke Marine Harvest er verdens største produsent av atlantisk laks. Selskapet har 13.233 ansatte, virksomhet i 25 land og omsatte i fjor for 34 milliarder kroner. Det hele styres fra Bergen. Største eier er John Fredriksen. Børsverdien på selskapet er på over 90 milliarder kroner. – I Marine Harvest jobber vi knallhardt for å løse problemene. Omdømmet håndterer vi ved å være åpnere og mer transparente enn andre matvareprodusenter, sier Ole-Eirik Lerøy. Han viser til at selskapet miljøsertifiserer stadig flere oppdrettsanlegg, og at årsberetningen inneholder mer informasjon om hvordan selskapet påvirker miljøet, enn hvor mye penger de tjener. – Oppdrettsnæringen stiller sterkt i alle diskusjoner som er basert på åpenhet og kontrollerbare fakta, mener han – Men hvorfor er det da så mange som er så negative til næringen? I enkelte miljø er motstanden mot oppdrett intens? – Det er dessverre noen som har bestemt seg for å mislike det vi holder på med. Mange av dem er flinke, kompetente folk, men de har altså valgt å være motstandere av oppdrett. – Hvordan havnet næringen i denne situasjonen? Hvor stort ansvar har laksebransjen for at den mangler tillit i deler av befolkningen? – Hele skylden ligger hos bransjen, sier Ole-Eirik Lerøy. – Det er ene og alene vårt ansvar. Låner allmenningen Så mener han at det er mange forklaringer på at situasjonen er blitt som den er blitt: – Oppdrettsnæringen er fragmentert, og har tradisjonelt hatt blikket ut i markedene og ned i merdene. Totalt bruker bransjen for lite ressurser på å skape forståelse på hva vi driver med. Her trenger vi en profesjonell og langsiktig innsats. Vi låner allmenningen for å produsere mat, vi er helt avhengige av å ha tillit. Ole-Eirik Lerøy blir intervjuet på scenen under  Sysla Live i Bergen 18.september. Les mer i bunnen av saken eller klikk her. Her kan du følge arrangementet på Facebook. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla Samtidig er  han ikke bekymret for at motstanden mot oppdrett skal eskalere, og i seg selv bli et hinder for vekst. – Det måtte i så fall være i en situasjon hvor oljeinntektene i Norge skulle gå sky high, til et nivå hvor folk ikke var opptatt av annen verdiskaping lenger. Jeg har tro på å møte meningsmotstandere med fakta, og være åpen og ærlig om både det som er bra og det som vi står på for å forbedre, sier Lerøy. Hårete ambisjoner Også regjeringen har en soleklar ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser.  Norsk Industri, der Marine Harvest er medlem, har lansert et veikart for havbruksnæringen der de forutsetter helt rømningssikre anlegg fra 2024 og helt lusefrie anlegg fra 2027. I 2030 er da målet at havbruksnæringen skal eksportere for 200 milliarder i året – mot drøye 60 milliarder i dag. Det er delte meninger om hvor realistisk dette er, men absolutt ingen er uenige i at scenariet betinger at det blir ordnet skikkelig opp i alle de biologiske problemene. Vil ha strenge krav – Problemene med lakselus klarer vi bare å løse sammen med myndighetene. All oppdrettslaks i Norge svømmer rundt i de samme fjord- og havstrømmene. Vi er avhengige av intelligente, strenge og effektive reguleringer fra myndighetenes side. – Mener du at reguleringene bør bli strengere enn de vi har i dag? – Det viktige er at de utvikles i takt med ny kunnskap, men ja, på noen områder bør de bli enda strengere. – Det kan være tøft når det står på. Blant annet blir det mer byråkratisering. Men alt vi har sett i Norge og de andre landene vi produserer laks i, viser at dette er den beste løsningen, sier Lerøy. Verdens beste reguleringer I tillegg til i Norge, driver Marine Harvest lakseproduksjon i Skottland, Canada, Chile, Irland og Færøyene. – Det er ingen tvil om at Norge har de beste reguleringene, sier han. – En annen stor fordel med å drive business i Norge, er at det er høy grad av tillit mellom næringsaktører og myndigheter. Det er noe som det er lett å ta for gitt, men det har en enormt stor verdi. Fullintegrert Marine Harvest er det eneste av oppdrettsselskapene som er til stede i absolutt alle deler av verdikjeden. I løpet av de åtte årene Ole-Eirik Lerøy har sittet som styreleder, har selskapet etablert egne fiskefôr-fabrikker og eget brønnbåt-rederi. Gjennom oppkjøpet av polske Morpol, i 2013, ble selskapet en av de største aktørene på videreforedling. Og tidligere i år ble det kjent at Marine Harvest har planer om å åpne 2000 rene lakserestauranter i Kina og Taiwan. På Sysla Live vil han fortelle mer om strategien til laksegiganten, og hva som kommer til å bli viktigst for å lykkes i laksemarkedet fremover. – Vi har store planer om å utvikle alle delene av virksomheten vår, og ta i bruk ny teknologi. Her kan du lese hele programmet for Sysla Live    

Lakseauksjonen er fullført

Det bekrefter Nærings- og fiskeridepartmentet, skriver iLaks.no. [Les hele listen nederst i saken] – Jeg er glad for at mange oppdrettere har deltatt i auksjonen. Oppslutningen viser at vi har ambisiøse oppdrettere. Det er bra, for vekst i laksenæringen kan bidra til mer aktivitet og arbeidsplasser langs kysten, sier fiskeriminister Per Sandberg. Les også: Lakseauksjon har gitt rekordstore inntekter Tre auksjoner Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet gjennomførte fra 18. til 20. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kom etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen. Det ble gjennomført totalt tre auksjoner; en hovedauksjon, og to auksjoner der resten av tillatelsene ble lagt ut for salg. Resultatene etter at auksjonene nå er fullført, viser at det er 14 selskaper som har vunnet tillatelser. De har kjøpt vekst for i alt 2,9 milliarder kroner. – For kommune-Norge betyr resultatet av denne auksjonen mye. De vil nå få betalt for at de legger til rette for oppdrettsnæringen, sier Sandberg. Kommuner og fylkeskommuner får 3,15 milliarder kroner I vinter fikk oppdrettsselskapene mulighet til å kjøpe vekst til fastpris. Da kom det inn til sammen 1 milliard kroner. I tillegg kommer altså pengene fra auksjonen. For oppdrettskommunene og fylkeskommunene betyr dette at de vil få utbetalt 3,15 milliarder kroner, gjennom Havbruksfondet. Havbruksfondet ble opprettet i juni 2016. 80 prosent av inntektene fra vekst i lakseoppdrettsnæringen fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet. I auksjonsformen som ble valgt er det alltid en risiko for at ikke alt blir solgt. Det gjenstår fortsatt noen tillatelser. Departementet vil vurdere om, og eventuelt hvordan, disse skal tildeles. En beslutning om dette vil offentliggjøres til høsten.

Kontraherer to nye brønnbåter

Begge skipene vil bli levert som nybygg i 2019 og vil umiddelbart etter levering gå inn på femårskontrakter med Marine Harvest. DESS Aquaculture har tildelt verftet Sefine Denizcilik Tersanecilik Turizm San. Ve Tic. A.S. kontraktene for byggingen av de to brønnbåtene. Skipene har en lastekapasitet på 3.500 m3 og er basert på design fra Salt Ship Design. Selskapet har opsjon på ytterligere to brønnbåter under kontrakten med Sefine, opplyser DESS Aquaculture i en børsmelding. DESS Aquaculture har spesialisert seg på eie og drift av skip til bruk i oppdrettsnæringen. Selskapet er eid 50 prosent av et heleid datterselskap av Solstad Farstad og 50 prosent av Marine Harvest. Etter inngåelse av de to nye byggekontraktene har selskapet nå fire brønnbåter og én slaktebåt under bygging. Alle nybyggene er sikret langsiktige kontrakter med Marine Harvest fra levering fra verft. Les hele børsmeldingen her.

Nå er tre rederier blitt ett – og skal ledes av disse

Da børsen stengte i går var Norges største offshorerederi en realitet. I dag ble organisasjonskartet for det nye selskapet sendt ut. Av de syv som utgjør konsernledelsen har fem sine røtter i Solstad, mens de to siste kommer fra Deep Sea Supply. Ingen er med videre i konsernledelsen fra Farstad-rederiet i Ålesund. Ifølge tidligere beregninger vil Solstad-familien sitte igjen med 7,2 prosent av aksjene i det nye selskapet SolstadFarstad, mens Sverre A. Farstad med 1,5 prosent. Solstad-rederiets sjef blir konsernsjef for hele det nye selskapet som skal ha hovedkontor i Skudeneshavn. Fosnavåg-rederiet Rem Offshore er allerede fusjonert inn i selskapet. – Vi opererer i et tøft marked. Som et fusjonert selskap står vi sterkere og bedre posisjonert til å møte de utfordringene og mulighetene som markedet byr på. Med sammenslåingen kan vi utnytte stordriftsfordeler. Vi kan dra nytte av synergier gjennom en større flåte, vår samlede kompetanse og erfaring, og sørge for lønnsom drift i fremtiden, sier konsernsjef Lars Peder Solstad i SolstadFarstad i en pressemelding. Fakta Forlenge Lukke Slik er det fusjonert Kjell Inge Røkkes går inn i det nye rederiet med Aker ASA gjennom det heleide datterselskapet Aker Capital AS. Dette er det samme selskapet Aker gikk inn med i Solstad, før de tok over Rem. Røkke går også inn gjennom F-Shiplease AS, et datterselskap av Ocean Yield, hvor Røkke er storeier. Selskapet har i dag to bareboat-avtaler med Farstad. John Fredriksen, som eier Deep Sea Supply, går inn i den nye giganten via familieselskapet Hemen Holding Limited. Flåten fordeler seg på 33 konstruksjonsskip, 66 forsyningsskip og 55 ankerhåndteringsskip. Det nye selskapet heter SolstadFarstad ASA. Hovedkontoret er i Skudeneshavn, mens driften opprettholdes på kontorene i Ålesund, Fosnavåg og Grimstad. Drift For å styre pengesekken vil Anders Hall Jomaas tre inn som finansdirektør. Han har de syv siste årene vært finansdirektøren i Deep Sea Supply. Selv om SolstadFarstad fremstår som ett selskap vil driften inntil videre fortsette som i dag. – Vi går nå inn i en fase der vi skal implementere felles ledelse og systemer for selskapet, kartlegge og etablere ny organisasjon, samt starte en prosess å effektivisere driften på best mulig måte tilpasset den valgte driftsmodellen. Den nye organisasjonsmodellen vil være på plass fra september, sier Solstad. Ifølge selskapet er intensjonen å opprettholde drift fra kontorene i Ålesund, Fosnavåg og Grimstad, og Tor Inge Dale blir driftsdirektør. Stor-rederiet får en flåte på cirka 150 fartøy, med kontorer i Norge, Australia, Brasil, Singapore, Filippinene, Skottland, Kypros og Ukraina. – Internasjonalt vil vi opprettholde tilstedeværelsen i de landene der vi allerede er tilstede med ett kontor i hvert land, forteller Solstad. SolstadFarstad fremstår fra i dag med ny felles grafisk profil, mens båtene kommer til å beholde sine navn, skorsteinsmerker og farger. Ansvar for havbruk I tillegg til offshorevirksomhet får selskapet en betydelig aktivitet innen fornybar energi og akvakultur. Selskapet DESS Aquaculture Shipping ble etablert i juni 2016 som et felles selskapet mellom Deep Sea Suppl og Marine Harvest. Selskapet har for tiden to brønnbåter og en slaktebåt under bygging, som alle har langsiktige kontrakter med Marine Harvest. Her fortsetter Jon Are Gummedal som leder for området.

Fredriksen-selskaper går sammen om havbruksrederi

Håper på stordriftsfordeler i fragmentert marked.  Oppdrettsselskapet Marine Harvest skriver i en børsmelding torsdag morgen at de har inngått en joint-venture avtale med supplyrederiet Deep Sea Supply om bygging, drift og eierskap av skip innen oppdrettsnæringen. Selskapene, som begge har John Fredriksen på eiersiden, mener det er rom for betydelig kostandseffektivisering i hele verdikjeden innen havbruksshipping. De siste årene har shipping båter i økende grad blitt en del av verdikjeden innen havbruk. Per dags dato har Marine Harvest 44 servicefartøyer innleid på verdensbasis, med en kostnad på om lag 100 millioner euro per år, er Marine Harvest dermed den største leietakeren av slike fartøy. Deep Sea Supply, på sin side spesialiserer seg på serviceskip. —Shipping innen havbruk er fragmentert og bærer preg av manglende konkurranse, skriver selskapet i meldingen. De håper nå å oppnå stordriftsfordeler gjennom joint-venture selskapet.