Kategoriarkiv: ESA

Norge får kritikk for mangelfull kontroll av oppdrettsfisk

Det norske kontrollregimet er ikke tilstrekkelig til å garantere at levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til andre europeiske land, er sykdomsfrie. Det er hovedkonklusjonen i en rapport som EFTAs tilsynsorgan ESA har utarbeidet etter en inspeksjon i Norge i mai. I en pressemelding fra ESA heter det at Norge har et velutviklet kontrollsystem for helsen til oppdrettsfisk og skjell, med særlig fokus på sykdommer som er prioritert nasjonalt. Tilsynsorganet fant likevel at kontrollsystemet ikke gir tilstrekkelig garantier for sykdomsfrihet i anlegg som sender levende oppdrettsfisk og skjell til oppdrettere i andre EØS-land. Rapporten konkluderer dermed med at Norge må forbedre kontrollen med handel av levende oppdrettsfisk og skjell. Etter inspeksjonen har Norge både planlagt og gjennomført flere tiltak for å rette opp svakhetene og forbedre systemet som allerede er på plass.

Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk.

1. Hva er Norwegian Gannet? Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. Den er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.  2. Hva står konflikten om? Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk. Slik det fungerer i dag blir den såkalte produksjonsfisken sortert på fiskemottak og slakteri i Norge. Partene er uenige om Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slår fast at denne sorteringen må skje i Norge eller om båten skal få lov til å levere produksjonsfisken direkte til Danmark. 3. Hva er produksjonsfisk? Produksjonsfisk er en kategori som laksen blir delt inn i basert på utseende. Dette er fisk med sår eller misdannelser, som ikke ser fin ut. Om lag 1-2 prosent av et slakt kategoriseres som produksjonsfisk. Selv om produksjonsfisken ikke ser så fin ut, er det ikke nødvendigvis noe i veien med fisken. Fileten kan være like fin, og fisk som kvalifiseres som produksjonsfisk selges i norske butikker. 4. Hva er fiskekvalitetsforskriften? For fisk og fiskevarer gjelder et eget regelverk om kvalitet i tillegg til hygieneregelverket. Denne forskriften skal fremme god kvalitet til forbruker og bidra til markedsadgang i utlandet, ifølge Mattilsynet. Mattilsynet i Hordaland tolket først regelverket slik at Norwegian Gannet ikke fikk levere produksjonsfisk i Danmark. Hav Line klaget og fikk medhold hos Mattilsynet sentralt, som mente at et nei ville være et alt for stort inngrep i hvordan bedrifter kunne drive sin virksomhet. Men nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen, overprøvde Mattilsynet og nektet Norwegian Gannet å ta produksjonsfisken til Danmark. Hav Line gikk til retten og krevde at forbudet ble opphevet, og fikk medhold. I en midlertidig forføyning konkluderer Bergen tingrett med at Mattilsynets tolkning mest sannsynlig er riktig, og at slaktebåten derfor har lov til å levere produksjonsfisk til Danmark. 5. Når vil man få en endelig avgjørelse? Selv om rederiet nå har fått medhold fra Bergen tingrett er ikke nødvendigvis siste ord i saken sagt. Fiskeriministeren har allerede sagt at de holder fast ved sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Hva dette betyr vil ikke departementet utdype. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Danish Seafood Association har klaget regelverket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. Det er dermed vanskelig å si noe om når man vil få en endelig avgjørelse i denne saken. 6. Hvorfor er det så sterke reaksjoner? Slik partene ser det er det mye som står på spill. Motstanderne av slaktebåten trekker frem hensynet til norske arbeidsplasser, og er redd for at flere av disse skal forsvinne hvis Norwegian Gannet får medhold. Rederiet ønsker å revolusjonere bransjen, og mener de gjennom hele prosjekter har fått signaler fra myndighetene om at de ville få de nødvendige tillatelsene. De mener paragrafen blir brukt for å hindre innovasjon i bransjen. Saken har også fått mye oppmerksomhet politisk. Mens Ruth Grung (Ap) lenge har vært kritisk til Norwegian Gannet, mener Over Trellevik (H) at den må få seile som planlagt.

Sjømatorganisasjon om forbudet: – Ingen tvil om at det handler om norske arbeidsplasser

Båten, som er blitt beskrevet som en revolusjonerende for næringen, fikk først tillatelse fra Mattilsynet, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned. – Jeg forstår ikke begrunnelsen om at dette handler om omdømme. Argumentasjonen henger ikke sammen, sier Poul Melgaard Jensen, direktør i Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge i Danmark. I oktober klaget organisasjonen inn eksportforbudet for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. I klagen skriver Danish Seafood Association at de anser forbudet til å være i konflikt med artikkel 12 og 13 i EØS-avtalen, som skal forhindre eksportrestriksjoner. Poul Melgaard Jensen Foto: Privat – Ingen tvil om at det handler om arbeidsplasser – Den eneste legitime begrunnelse for at denne fisken skal holdes igjen i Norge er hensyn til liv og sunnhet, og jeg kan ikke se at det spiller inn her. Vi har samme hygieneregler i Danmark og Norge, og danske bedrifter er fullstendig kapable til å behandle denne fisken. Melgaard mener Nærings- og fiskeridepartementets avgjørelse er tatt for å beskytte den norske næringen. – Det er ingen tvil om at dette handler om arbeidsplasser i Norge og konkurranse. At dette handler om omdømme, er vi ikke enige i, sier han. Fakta Dette er striden Hav Lines slaktebåt Norwegian Gannet vil frakte fisk fra merder på Vestlandet til en splitter ny lakseterminal i Hirtshals i Danmark Hav Line ønsket å gjøre sortering av fisk i Danmark, og søkte om å få lov av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer(kvalitetsforskriften) paragraf 17, subsidiert en dispensasjon fra forskriften. Den paragrafen sier at sortering må skje i Norge. 28. september fattet Mattilsynet region Sør og Vest vedtak om at Hav Line ikke fikk dispensasjon. Hav Line påklagde vedtaket, og fikk medhold da Mattilsynets hovedkontor i et brev 5. november mente at forskriften ikke kom til anvendelse for slaktebåten. 3. desember omgjorde Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynets hovedkontors vedtak, og bestemte at omdømmet til norsk fisk hindrer rederiet i å sortere fisk i utlandet.   Sjømat Norge beskriver saken som krevende, da de både har medlemmer som er for og imot forbudet mot eksport av produksjonsfisk. – Norsk laks har et veldig godt omdømme, og forbudet kom nettopp for å ta vare på dette, ikke for å sikre råstoff til foredlingsbedriftene, sier Trond Davidsen, som er viseadministrerende direktør i Sjømat Norge. Reaksjoner på utseende i Tyskland Dersom slaktebåten Norwegian Gannet skulle få tillatelse til å levere produksjonsfisken i Danmark, mener Sjømat Norge at det må iverksettes andre tiltak for å sikre omdømmet til fisken. Slaktebåtrederi krevde at ministerens habilitet ble vurdert Davidsen husker selv da forbudet mot eksport av produksjonsfisk ble innført i 1996, og understreker at det var høyst nødvendig. – Før forbudet ble innført kom det blant annet mange reaksjoner fra Tyskland på fiskens utseende, at den var skadet og hadde sår. Med kvalitetsforskriften sikrer vi at dette ikke skjer igjen. Fisk som ser udelikat ut skal ikke havne i utlandet, sier han. Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten. Selv om produksjonsfisken har sår og misdannelser kan den likevel selges i norske butikker etter filetering. – Det er ikke nødvendigvis noe galt med fisken, den kan være fin inni og spises, men prinsippet er at fisk som der udelikat ut ikke skal havne i utlandet, sier Davidsen. Vil hindre at arbeidsplasser blir eksportert ut Han mener at Danish Seafood Association bommer med kritikken. – De er opptatt av å sikre tilgangen på råstoff, og det farger selvsagt deres syn. Hvis forbudet var til for å sikre norske arbeidsplasser hadde de nok lettere fått gehør hos ESA, men forskriften er til for å sikre omdømmet. Derfor bommer de nok litt i kritikken sin, sier Davidsen. Trond Davidsen. Foto: Sjømat Norge Bransjeforeningen Sjømatbedriftene mener det er flere grunner til å beholde eksportforbudet. De påpeker at det både sikrer omdømme og norske arbeidsplasser. – Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, sier Lars Klungreseth i Sjømatbedriftene. – Det er ikke næringen alene som vil lide av mulighet for eksport av produksjonsfisk, men også servicenæringen knyttet til bransjen. Ringvirkningene for norsk industri er negative.

ESA godkjenner norsk skattefritak for rederne

Ordningen gir null inntektsskatt for norskkontrollerte rederier, men i stedet betaler rederiene skatt basert på fartøyenes tonnasje, noe som gir betydelig lavere rate. – Den nye ordningen vil gjelde fra 1. januar 2018 til 31. desember 2027 med en beregnet årlig verdi på 200 millioner kroner, skriver ESA i en pressemelding. Den eksisterende særordningen ble godkjent av ESA i 2007 og gikk dermed ut ved utgangen av fjoråret. I to omganger har ESA gitt midlertidige omganger, men denne gangen gjelder forlengelsen altså ti år fram i tid. – Sjøfart er en sektor med sterk internasjonal konkurranse, og Norge kan bruke statsstøtte for å holde viktig maritim kompetanse i EØS, slår ESA-president Sven Erik Svedman fast. Den nye ordningen omfatter også vindmøllefartøyer, noe den ikke har gjort tidligere.

ESA godkjenner regler for skipsregister

ESA tok selv initiativ til å se nærmere på det såkalte NIS-registeret, men konkluderer nå med at det er forenlig med EØS-reglene. – Regler knyttet til skipsregistrering er ikke fullt ut harmonisert i EØS-retten, noe som gir Norge nasjonalt handlingsrom, sier ESAs president Sven Erik Svedman i en pressemelding. Vil gi full pott for norske sjøfolk i utenriksfart ESA viser samtidig til at andre europeiske land har lignende regler. – Positivt Næringsminister Monica Mæland (H) er fornøyd med beslutningen. – Det er positivt at ESA slår fast at fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip ikke er i strid med EØS-avtalen, sier hun. Grønt lys for full pott til norske sjøfolk i utenriksfart Dagens regelverk sier at skip som er oppført i NIS-registeret, ikke kan frakte passasjerer mellom havner i Norge og havner i utlandet. Ferjer som går mellom Norge og andre land, er dermed utestengt. Det var denne begrensningen som fikk ESA til å rynke på nesen. Mæland har foreslått en oppmyking av regelverket, men saken er blitt liggende i bero i påvente av ESAs konklusjon.