10. Krympende funn
Oljefunnene på norsk sokkel har krympet dramatisk siden oljeeventyret startet på 60-tallet. Siden 1990 har det kun vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen, viser en oversikt fra Oljedirektoratet. Det er særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
9. Tårnet som gikk i bakken
I sommer kom monotårnet fra Varg A-installasjonen inn til Kværner på Stord. I september ble plattformtårnet veltet over på siden for at Kværner skulle kunne fortsette demoleringen. Tårnet hadde en vekt på 1900 tonn, og videoen av tårnet som veltet ble klikket på over 40.000 ganger.
8. De beste leteresultatene på åtte år
Ikke siden gigantfunnet Sverdrup hadde undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive som første halvdel av 2018. Da hadde hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat. I tillegg hadde oljeprisen økt fra 40 dollar fatet i 2015 til 70 dollar fatet.
7. Podkast-premiere
I begynnelsen av juli lanserte Sysla podkasten Det vi lever av. Den første episoden som omhandlet den amerikanske skiferoljen, ligger på en syvende plass på denne listen. – Vi har aldri sett dette før. Det er en helt ny verden, sa professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken.
6. Plattform på plass
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra, sa Helge Hagen i daværende Statoil til Sysla i april. Da hadde de endelig fått festet Aasta Hansteen-plattformen i 17 anker på 1300 meters dyp.
5. En bøtte med kaldt vann i hodet
Da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, gjestet Sysla Live i juni, fortalte hun om hvordan de hadde klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler. Da de fortalte leverandørene hvilke forventninger de hadde til kostnadsnivå, opplevde noen det som en kalddusj.
4. Kjempet seg til storkontrakt
Oljenedturen ble knallhard for den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes. De halverte inntektene sine, og måtte legge ned flere avdelingskontorer. Av de 52 som arbeidet der før oljesmellen, var 19 igjen i juni i år. Men så kom heldigvis en gladnyhet.
3. Plattform til salgs
– Vi har aldri solgt noe som dette før, sa Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla i mai. Selskapet stod for auksjonen av boligmodulen til den nedlagte plattformen Albuskjell. Auksjonshuset hadde solgt tusenvis av tonn med stål og hadde nettopp gjort unna tre subseastrukturer for Equinor, men hadde aldri solgt en plattform. Boligmodulen lå ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner.
2. Protest mot reisekostnader
I mars samlet oljearbeidere seg i protest mot at nyansatte i Kaefer Energy skulle betale reisekostnader selv. Selskapet opplyste den gang at de bruker 30 millioner hvert år på ansattes reiser mellom helikopterbase og hjemsted. Disse kostnadene selskapet ville de ikke ta for nyansatte.
1. Det enorme slepet
Den aller mest leste offshore-saken i Sysla i 2018 var slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen. Det var den mest omfattende taueoperasjonen som var gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Silisiumprodusenten Rec Silicon leverte torsdag morgen tallene for andre kvartal i år.
Her melder selskapet om et driftsresultat (EBITDA) som har gått fra et overskudd på 14,6 millioner dollar i første kvartal, til et tap på 9,6 millioner dollar i andre kvartal. Det tilsvarer 78,4 millioner kroner med dagens kurs.
Handelsbarrierer
Inntektene er redusert fra 69,6 millioner dollar til 58,9, og kontantbeholdningen falt fra 112 til 42,4 millioner dollar i andre kvartal
I rapporten skriver Rec at de barberer bort verdier for 340,4 millioner dollar, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. De oppgir “solkrigen” mellom Kina og USA som årsak, hvor handelsbarrierer hindrer dem tilgang til primærmarkeder i Kina.
85 mistet jobben
– Rec Silicon har ingen tilgang til det største markedet for polysilisium i Kina på grunn av landets 57 prosent importtoll. Vi er avhengig av at regjeringene i USA og Kina løser solkonflikten mellom de to landene for å hindre ytterligere jobbkutt og for å øke verdien av solindustrien i USA og Kina, Rec-sjef Tore Torvund i en melding.
Tidligere denne måneden varslet selskapet om kraftig produksjonskutt og at rundt 100 personer ville miste jobben i USA, som følge av handelskonflikten. Det endte med at 85 ansatte måtte gå.
Må fortsette nedbemanningen
Rec Silicon har flere ganger henvendt seg til amerikanske myndigheter og skriver at tiden er knapp.
Hvis ikke det tas steg som vil gjenåpne det kinesiske markedet for amerikansk silisiumproduksjon, må Rec fortsette nedbemanningen, advarer selskapet.
Rec Silicon har mistet mer enn 70 prosent av inntektene de seneste årene, og hadde inntekter på 272 millioner dollar i fjor, ifølge DN.
I 2016 hadde den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes et årsresultat på nær 23 millioner i minus, og egenkapitalen lå på minus 15,5 millioner.
Med 48 millioner i gjeld oppå det hele, var det liten jubel å spore blant de den gang 52 ansatte i bedriften, som ligger under Housten-selskapet Freudenberg Oil & Gas Technologies.
Daglig leder Leif Jarle Grødeland sier at de har gått fra å være en bedrift på 52 til 19 ansatte, og har nå vært gjennom den tyngste perioden i deres historie.
I løpet av året har de lagt ned avdelingskontorene i både Bergen og Porsgrunn.
– Jubelen sto i taket
Etter kraftig nedbemanning og én stor gladnyhet, har den tunge tiden blitt noe lettere for dem som er igjen.
Nå har selskapet signert en flerårig kontrakt med Equinor, som sammen med opsjoner skal ha en samlet verdi på rundt 100 millioner kroner.
– Jubelen sto i taket. Etter tøffe tak i olje- og gassbransjen betyr dette mye for de 19 ansatte i Sandnes, uttaler daglig leder Leif Jarle Grødeland i en melding.
I en e-post til Sysla skriver han at Vestpak har diskutert med Equinor hvorvidt de kan offentliggjøre over hvor lang tid avtalen og opsjonene strekker seg, men Equinor har sagt nei.
Lover kake
Selskapet leverer pakninger og tetninger primært til olje- og gassapplikasjoner. Estimatet på 100 millioner kommer fra solide historiske data, skriver Grødeland, siden Vestpak har levert til Equinor i en årrekke.
Den daglige lederen roser de ansatte i bedriften.
– På tross av det høye presset har de ansatte prestert langt over hva man kan forvente. Det er ikke vanskelig å lede slike mennesker, sier Grødeland, og lover kake i løpet av dagen.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Siv Bente Haukanes sitter foran pulten sin og smiler.
Fra kontorlokalet på Midtunhaugen i Bergen har bergensselskapet Sharecat spesialisert seg på å levere dokumentasjon for oljeproduksjonsanlegg.
Det var lenge lukrativt, før oljeprisfallet omtrent fikk det hele til å havarere.
Sharecat måtte kutte over halve staben. Underskuddene økte.
Men så snudde pilene. Det har fått Haukanes tilbake i jobb.
– Jeg ble ansatt i mars og er veldig glad for det, sier hun til Bergens Tidende.
Kuttrunde på kuttrunde
Lenge så det mørkt ut. I nesten to år gikk Haukanes arbeidsledig.
Først mistet ingeniøren jobben i WesternGeco i Knarvik. Oljejobbene forsvant etter at selskapet la produksjonen til Malaysia. Deretter måtte hun gå fra offshoreselskapet ShoreConnection i Austevoll.
– Jeg søkte og søkte, og var på masse intervjuer. Både førstegangs og annengangs. Men det var vanskelige tider og mange om beinet.
Så ble hun en del av den pågående oppturen i næringslivet på Vestlandet.
Melder om rekordresultat
Selv om oljeprisfallet resulterte i massive nedbemanninger og enorme kostnadskutt for bedrifter innen olje og gass, peker pilene rekordhøyt oppover.
Det viser Vestlandsindeksen til Sparebanken Vest.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vestlandsindeksen
Kvartalsvis rapport levert av Sparebanken Vest og Respons Analyse.
Vestlandsindeksen forsøker å fortelle om hva som har skjedd i bedrifter i Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal de siste tre månedene, og hvordan bedriftene ser på fremtiden i de neste seks.
Vestlandsindeksen består dermed av en resultatindeks og en forventningsindeks.
Resultatindeksen har sin kraftigste oppgang fra ett kvartal til det andre siden indeksen ble presentert første gang i 2012. Også forventningsindeksen viser høyeste nivå siden andre kvartal 2013.
Det er særlig i bygg- og anleggsbransjen og oljenæringen som står for oppgangen.
Alle næringsgrupper viste positiv utvikling i resultatindeksen, bortsett fra bedrifter innenfor shipping, transport og lagring.
Jordbruk, skogbruk og fiske er den eneste næringsgruppen som har nedjusterte forventninger for de kommende månedene.
Bedrifter i olje- og gassnæringen melder også om betydelig økt investeringsvilje. Nesten halvparten av bedriftene som har sin hovedaktivitet innenfor olje- og gassvirksomhet, melder om økte investeringer de siste tre månedene. Til sammenlikning meldte bare 17 prosent av bedriftene det samme i første kvartal.
Bedrifter i andre næringer har latt seg påvirke av oljenæringen, og forventer økte investeringer i månedene som kommer.
Temperaturmåleren kommer hvert kvartal og tar for seg resultater og forventninger hos 700 bedriftsledere på Vestlandet:
Like mange bedrifter som før oljebremsen sier at de vil få kapasitetsproblemer hvis etterspørselen øker enda mer.
Flere bedrifter forteller om økte lønnskostnader.
Økende lønnsomhet og gode fremtidsutsikter har fått investeringslysten tilbake.
GODE RESULTATER: De to siste kvartalene har vestlandsbedriftene hatt positive forventninger for fremtiden. – Nå kan vi se at positiviteten har ført til gode resultater også, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest. Foto: ØRJAN DEISZ (ARKIV)
– Lover godt for fremtiden
Resultatindeksen, som viser hvordan bedriftene har opplevd den økonomiske situasjonen de siste tre månedene, når også sitt høyeste nivå siden andre kvartal 2014. Da lå oljeprisen på 110 dollar fatet, mot rundt 75 dollar nå.
Kilde: Sparebanken Vest
– Det er gode resultater på tvers av hele vestlandsøkonomien. Nesten alle næringsgrupper viser positiv utvikling. Og forventningene er på det beste nivået siden før oljeprisen falt. Det lover godt for fremtiden, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest.
Søker ingeniører og IT-folk
I løpet av noen få år gikk den internasjonale bedriften Sharecat fra 100 til 45 ansatte. Driftskontorene i Aberdeen, Houston og London ble lagt ned.
Ennå står store deler av lokalene i Bergen tomme. Kontorpulter og stoler står stablet, som om de raskt ble forlatt, og venter på å bli brukt.
Det er i ferd med å skje. Siden i fjor sommer har Sharecat tjent penger på driften.
– Vi skal sakte, men sikkert vokse til 60 personer i løpet av ett til to år, sier Pettersen.
Etter at oljekrisen slo inn for fullt i 2014, har mange selskaper i både den maritime sektoren og i oljebransjen måtte nedbemanne.
De yngste arbeidstakerne stiller ofte svakest fordi de har lavest ansiennitet, og mister jobben som følge av dette. Samtidig må mange av veteranene i bransjen takke ja til arbeid de er overkvalifiserte til.
Les også: – Det er bedre å jobbe som matros enn å være arbeidsledig styrmann
Administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, sier de ikke vet nøyaktig hvor mange som har formell kompetanse som er høyere enn stillingsnivået deres, men det at det er mange.
– Vi har ikke tall på dette, men det er bare å se hvor mange båter som ligger i opplag, sier han til Sysla i dag.
– Fortell at det var viktig for deg å stå i arbeid
Oljebyen Stavanger har også merket en større pågang av overkvalifiserte søkere til stillinger i kommunen som følge av nedturen.
Men hva betyr det egentlig for jobbsjansene dine videre om du har en stilling du er overkvalifisert til?
Forskning fra University of Texas i Austin i USA viser at man blir mindre attraktiv for arbeidsgivere om man har en slik jobb på CV-en.
Rekrutteringsekspert og førsteamanuensis ved Markedshøyskolen understreker likevel at arbeidsgivere skjønner at arbeidsmarkedet kan gå trått.
– Mistet du oljejobben, så fortell at det var viktig for deg å stå i arbeid, og at du derfor senket jobbforventningene i en periode for å oppnå det. Det er et valg som vil møte forståelse og respekt, sa hun til E24 i 2016.
Noen vegrer seg
På samme tid opplever mange at det er vanskelig å få jobber man er overkvalifisert til. Da sportsbutikken Anton Sport på Bekkestua utlyste tre nye jobber i forfjor, så de at flere av søkerne hadde bakgrunn fra oljebransjen, meldte Budstikka.
Da påpekte avdelingsleder i Adecco Asker og Bærum, Hanne Dahl Aabakken, at de opplevde at deres kunder ikke ønsket kandidater som ser overkvalifiserte ut på papiret.
Hovedgrunnen til det er at arbeidsgiverne ikke alltid kan innfri lønnsforventninger, og at de samtidig har opplevd at de som går ned i lønn er misfornøyde på sikt.
– En annen årsak kan være tidligere erfaringer med at medarbeideren ikke blir værende lenge når en mer aktuell stilling dukker opp, eller at de har erfart at medarbeidere som er vant til å jobbe mer strategisk ikke trives med operative arbeidsoppgaver og mindre innflytelse enn de er vant til, sa hun til avisen.
– Fenomenet er oppblåst
Professor på NHH, Kjell G. Salvanes, mener at fenomenet overkvalifiserte arbeidstakere er oppblåst.
– Mange tror at de er overkvalifiserte uten at de er det. Når næringer reduseres, sitter en del igjen med en spisset kompetanse som kan være vanskelig å bruke i andre bransjer, sier han.
For eksempel er det ikke gitt at en kaptein er veldig kvalifisert til arbeid på land, forklarer professoren.
– Noe av utdanning og erfaring kan selvsagt overføres til andre jobber, for eksempel kan en kaptein ha flere gode egenskaper og erfaring som kan passe til mange jobber, som for eksempel kriseerfaring, sier Salvanes.
Men man vil gjerne ikke få en jobb på samme nivå, påpeker han.
– Da kan løsningen være å gå ned i lønn i en annen bransje, og så jobbe seg oppover igjen med erfaring, sier han.
Få også med deg:
– Det er bedre å jobbe som matros enn å være arbeidsledig styrmann, sier 23-åringen Bjarki Uglenes Petursson, som nå er på sin femte offshore-båt i karrieren.
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
Offshorerederiene ser ut til å ha tatt innover seg at flåten må reduseres. 43 forsyningsskip har forsvunnet ut så langt i år. (E24)
Japanske Softbank har inngått en avtale om å bygge verdens største solenergipark i Saudi-Arabia. (DN)
– Der tok du meg litt på sengen, sier SalMar-sjef Trond Wiliksen, som ikke visste at selskapet satt ny rekord på Oslo Børs på tirsdag. (DN)
Odfjell SE-toppen Kristian V. Mørch har fått 12,6 millioner kroner i bonusutbetalinger siden han overtok ledelsen av selskapet i 2015. (Finansavisen)
Solstad Farstads Solskip Invest 3 har inngått en avtale med de største långiverne om å utsette betaling av renter og avdrag til onsdag 4. mai. (Finansavisen)
Det dansk-tyske rederiet Scandlines selges for 1,7 milliarder euro. Monopol på sentrale forbindelser har gjort selskapet til en pengemaskin. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
– Det er rett at vi har satt i gang en prosess med sikte på å redusere den faste bemanningen i fabrikken. Men enda er det for tidlig å konkludere hva vi ender opp med, sier fabrikksjef Sølve Kiviranta til Vestlandsnytt, skriver ilaks.
Eggesbønes er den sørlige bydelen av Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal.
Kiviranta sier videre at de for det meste har hatt to skift på slakteriet, men ser nå at det kun er behov for ett skift. Store investeringer som et nytt avlivingsanlegg og et nytt kjølelager, gjør at det stilles større krav til lønnsomhet i fabrikken, ifølge Kiviranta.
I dag jobber det rundt 200 personer på slakteriet. Kiviranta bekrefter at en reduksjon i antall skift vil gå utover både innleide og faste ansatte, men han vet ikke hvor mange det er snakk om.
– Uansett blir det feil å gå ut med noen tall i en situasjon der vi driver og drøfter med organisasjonene og de ansatte, sier han.
De ansatte i Total E&P Norge ble informert om de planlagte endringene i organisasjonen på et allmøte tirsdag.
– Både Totals oppkjøp av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet til Statoil får konsekvenser for organisasjonen og bemanningsbehovet, sier kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet tirsdag.
Selskapet vil etter dette i all hovedsak ha andeler i felt operert av andre på norsk sokkel, altså liten egen operatørvirksomhet.
120 til Statoil
De to virksomhetsoverdragelsene har ført til at over 120 Total-ansatte følger Martin Linge til Statoil.
Men når den resterende Total-organisasjonen innen april skal slå seg sammen med de i underkant 30 ansatte i Maersk Oil Norway og bli til ett selskap innen april, er det anslått at mellom 50 og 70 posisjoner blir overtallige.
Tilbyr sluttpakker
– Vi prøver å løse overtalligheten ved frivillig avgang. Det vil bli tilbudt sluttpakker. Hva som skjer om vi ikke kommer i mål med frivillig avgang, tar vi stilling til dersom det blir aktuelt, sier Halvorsen.
Han sier at Total Norge vil bruke de neste månedene på nedbemanningsprosessen, og at målet er å ha en ny, sammenslått organisasjon på plass i midten av juni.
Dagens nyhetsbrev
– Det er trist at inntil 30 av våre kollegaer nå mister jobben, sier Andreas Bakken, hovedtillitsvalgt for Maskinistforbundet i Solstad Farstad.
– Når det er sagt, er vi glade for at det ikke ble mange flere.
Før jul fryktet de tillitsvalgte i rederiet at omfanget ville bli vesentlig større.
– Det kom signaler fra ledelsen som ga oss grunn til å frykte det. Vi er veldig glade for at det ikke skjedde, sier Bakken.
Rederisjef Lars Peder Solstad forklarer snuoperasjonen slik:
– Alt er avhengig av aktivitet. At det nå blir et mye lavere antall oppsigelser enn det lå an til for en tid tilbake, skyldes utelukkende at vi har vunnet flere kontrakter, sier han.
Flere hundre millioner i besparelser skal nå hentes fra andre steder enn mannskapssiden.
Få også med deg:
Norske verft har 11 offshoreskip liggende etter offshorekrisen. Rederiene har fortsatt ikke tatt over fartøyene, selv om de ble bestilt tilbake i 2014 og 2013. Dette tilsvarer skip for seks milliarder kroner.
De skal lede sine selskaper inn i den digitale fremtiden. Her kan du bli bedre kjent med noen av landets nye digitalsjefer.
Til tross for litt gryende oljeoptimisme, er riggmarkedet langt fra friskmeldt. 18 rigger ligger nå i opplag, og bransjen venter et svært krevende 2018.
Nå kan du få skipsgaranti selv om du bygger i Norge. Den nye ordningen ble vedtatt av Stortinget i desember og omfatter finansiering av blant annet fiskebåter, ferjer, brønnbåter, hurtigbåter og nærskipsfartsfartøy.
Det åpnes for tidens nybåtrush i første halvår av 2018. Fiskerisektoren tar imot nye båter for fem milliarder kroner. (Fiskeribladet)
Lundin Norway har boret en tørr letebrønn i lisens 533 i Barentshavet. Prospektet som ble undersøkt var Hurri (petro.no)
KNM Maud er Forsvarets nye logistikk- og støttefartøy og skulle egentlig blitt levert 30. september 2016. Etter gjentatte utsettelser ble en ny tidsplan spikret i fjor høst, som tilsa at skipet skal være klart 30. april i år, altså 19 måneder forsinket. Det ser ut til å holde. (TU)
Pengene renner ut av verftskonsernet Ulstein Group. Siden 2015 har de tapt minst 660 millioner kroner. Samtidig får eierfamilien skatteregning på 12-15 millioner kroner i formuesskatt hvert år. (Finansavisen)
Geir Berg, som er primærinnsider, styremedlem og produksjonsansvarlig i SalMar, har solgt aksjer i eget selskap for 653.940 kroner. (iLaks)
Oljeprisen stiger og stiger. På mindre enn to år er prisen opp over 150 prosent! (hegnar.no)
På et langbord i kantinen til TechnipFMC står flere urørte marsipankaker. Direktør for salg og forretningsutvikling, Erik Vik, får på seg et mikrofonsett, og gjør seg klar til å holde en liten tale til de ansatte som har samlet seg i kantinen.
Det har gått en stund siden sist kakefeiring.
– Det har vært fire krevende år for bransjen og firmaet, med nedbemanning og omorganisering. Vi har fått kontrakter, men det har vært vanskelig å ha de store feiringene i denne situasjonen. Den siste nedbemanningsrunden var i mål på fredag, sier kommunikasjonssjef i TecnhipFMC, Andreas Helgesen.
Denne tirsdagen før jul feires tre kontrakter. I talen til de ansatte forteller Vik om en kontrakt på Snorre Expansion Project, med en verdi på i underkant av to milliarder. En kontrakt på Fenja-utbyggingen blir signert samme dag som kakefeiringen.
Under kakefeiringen 19. desember markerte TechnipFMC tre nye kontrakter. Foto: Sigrid Haaland
I tillegg til disse to utbyggingene har TechnipFMC også sikret en rammeavtale med Statoil på vedlikeholdsarbeid på 320 brønner, til en verdi på fire til fem milliarder for den første perioden.
På både Snorre- og Fenja-utbyggingene skal selskapet levere nye subseaproduksjonssystemer. Prosjektene styres fra Kongsberg, og når subseasystemene skal installeres overføres prosjektet til Bergen som vil stå for installasjonen av dette offshore.
– Vi er nødt til å unngå nedgang og vinne nye kontrakter, og det gjør vi nå. Det er utrolig kjekt, sier Vik, og slipper deretter sultne arbeidere til kakefatene.
En litt tryggere framtid
For de ansatte betyr kontraktene en noe sikrere arbeidsplass. Arvid Øygard er tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, for omlag 350 ansatte som jobber både on- og offshore.
– Det ser mer positivt ut og det er med på å trygge arbeidet for de som er her, men folk senker nok ikke skuldrene helt, sier Øygard.
Les også: Inntil 700 må gå i FMC
Han har vært tillitsvalgt i 17 år, og forteller at det har vært stor forskjell på de tre siste årene sammenlignet med årene før. Det er omlag 700 ansatte på TechnipFMC på Ågotnes i dag. Før oljekrisen var de omtrent dobbelt så mange. Disse tallene inkluderer ansatte offshore. Etter flere runder med nedbemanning, har mange lært seg å leve med at jobben ikke er trygg, sier Øygard.
– Sjokket var størst den første runden, men så har det blitt slik at det er normalen at det er usikkert, sier han.
Arvid Øygard er tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, for omlag 350 ansatte som jobber både on- og offshore. Han har vært tillitsvalgt i 17 år. Foto: Sigrid Haaland
– Har vært tøft
Å ha en skygge av usikkerhet over seg gjør imidlertid noe med arbeidsmiljøet, forteller den tillitsvalgte.
– Jeg tror det har gjort noe med motivasjonen og stemningen. En del blir kanskje ikke i stand til å yte 100 prosent i slike situasjoner. Det tøffeste har vært å se kolleger som nettopp har etablert seg med store lån, og så blir det plutselig usikkert om de klarer å beholde eiendommen. Kanskje har heller ikke ektefellen jobb. Det har vært tøft å se reaksjonen når noen må gå og vi ikke kan hjelpe, medgir han.
Les også: – Nedbemanning er noe av det såreste
Han har inntrykk av at de ansatte har snakket en del om usikkerheten seg i mellom.
– Mange har nok også båret på mer enn de gir uttrykk for, påpeker han.
Mer gjenbruk
Mye har skjedd på Ågotnes siden oljenedturen begynte. Halldis Engen er leder for alle verkstedene på Ågotnes, samt et i Kristiansund, et i Florø og et i Kongsberg. Hun forteller at TechnipFMC de siste årene har vært i en prosess for å bli mer effektive.
Les også: – Effektivisering skal aldri gå på bekostning av sikkerheten
– Vi har gått bort fra faste arbeidspakker, spesielt i store jobber. Vi har plukket prosessene fra hverandre og sett på hva som er nødvendig å gjøre når utstyret kommer inn. Vi har kuttet timer, og gjenbrukt mer deler. Jobbene har blitt mer skreddersydd, forteller hun.
Hun understreker at de ikke har gått på kompromiss med sikkerhet eller kvalitet.
– Vi har levert 100 prosent feilfritt på overhaling i 18 måneder. Det som har vært en utfordring har vært at flyten har stoppet litt opp i en innkjøringsfase, forteller hun.
På verkstedet til TechnipFMC på Ågotnes ser inspektør Asbjørn Syslak med haukeblikk etter korrosjon. Foto: Sigrid Haaland
– Har etterlyst effektivisering
Verkstedslederen mener ikke arbeidspresset på den enkelte har blitt større, men at de nå jobber smartere.
– De ansatte har i hovedsak opplevd dette som positivt. De har bygget kompetanse, og kommet med gode ideer og initiativ, og føler mer eierskap. Det er jo de som står og skrur på utstyret som kan dette best, sier hun.
Les også: Statoil satte oljeindustrien på tidenes hestekur. Resultatene vekker oppsikt.
Øygard forteller at effektiviseringen har vært etterlyst.
– Vi har vært ineffektive tidligere. Nå er tegninger, prosedyrer og utstyr på plass når vi starter en jobb, så da blir det kontinuitet i det man holder på med, sier den tillitsvalgte.
Heller ikke han mener at arbeidspresset har blitt større.
– Men det er mer tilrettelagt for å arbeide uten avbrudd, forklarer han.
Mekaniker Eirik Skånevik (29) rengjør utstyr før montering på verkstedet til TechnipFMC på Ågotnes. Foto: Sigrid Haaland
– Folk kommer hit for å lære
Kompetansen TechnipFMC har bygget opp på Ågotnes, har fått oppmerksomhet i det globale selskapet.
– Det vi har bygget opp av arbeid på verkstedene her har blitt et referansepunkt for andre regioner. Det er jo en anerkjennelse for teamet, at folk kommer hit for å lære, sier verkstedsleder Engen.
Les også: – Robotene tar ikke jobbene våre
Framover skal de gå gjennom ledd for ledd og jobbe med forbedringspunkter.
– Vi tror det har vært ganske sunt å jobbe med å levere raskere. Vi lærer mens vi går, vi og, avslutter hun.
