Kategoriarkiv: KrF

KrF med penger til Stad skipstunnel i sitt forslag til statsbudsjett

I sitt alternative statsbudsjett for 2019 har KrF lagt inn 30 millioner kroner til Stad skipstunnel. Det skriver Måløy Vekst, prosjektgruppen for Stad skipstunnel, i en pressemelding torsdag. – KrF viser med dette at de prioriterer Stad skipstunnel, og at de ønsker å få fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel. KrF har alltid vært en viktig støttespiller for Stad skipstunnel prosjektet, skriver prosjektgruppen i pressemeldingen. Ikke en krone Videre skriver prosjektgruppen at hvis regjeringen skal følge tidsplanen i Nasjonal transportplan (2018-2029) med byggestart senest i 2021, er det nødvendig med penger til Kystverket til prosessen med grunnerverv på statsbudsjettet for 2019. I statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober ble det ikke bevilget en krone til skipstunnelen. Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Vil redde sjøfolk Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. I sitt alternative forslag til statsbudsjett ønsker KrF også å bruke 35 millioner kroner på å sikre 700 Color Line-ansatte fortsatt arbeid. – Når vi legger inn disse midlene, innebærer det at KrF går imot den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger som vil gjøre det mulig for Color Line å flagge Kiel-ferjene over til Norsk Internasjonalt Skipsregister, sier næringspolitisk talsperson i KrF Steinar Reiten til Klassekampen som først omtalte saken.

KrF med penger til Stad skipstunnel i sitt forslag til statsbudsjett

I sitt alternative statsbudsjett for 2019 har KrF lagt inn 30 millioner kroner til Stad skipstunnel. Det skriver Måløy Vekst, prosjektgruppen for Stad skipstunnel, i en pressemelding torsdag. – KrF viser med dette at de prioriterer Stad skipstunnel, og at de ønsker å få fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel. KrF har alltid vært en viktig støttespiller for Stad skipstunnel prosjektet, skriver prosjektgruppen i pressemeldingen. Ikke en krone Videre skriver prosjektgruppen at hvis regjeringen skal følge tidsplanen i Nasjonal transportplan (2018-2029) med byggestart senest i 2021, er det nødvendig med penger til Kystverket til prosessen med grunnerverv på statsbudsjettet for 2019. I statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober ble det ikke bevilget en krone til skipstunnelen. Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Vil redde sjøfolk Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. I sitt alternative forslag til statsbudsjett ønsker KrF også å bruke 35 millioner kroner på å sikre 700 Color Line-ansatte fortsatt arbeid. – Når vi legger inn disse midlene, innebærer det at KrF går imot den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger som vil gjøre det mulig for Color Line å flagge Kiel-ferjene over til Norsk Internasjonalt Skipsregister, sier næringspolitisk talsperson i KrF Steinar Reiten til Klassekampen som først omtalte saken.

Frykter at 700 sjøfolk ofres for å få statsbudsjettet til å gå opp

Etter dagens reglement får Color Line refusjon fra myndighetene for skatt og arbeidsgiveravgift til de 700 norske sjøfolkene på deres to Kiel-ferger. Dette gjennom at de har båtene registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR).  Fakta Passasjerferger og begrensninger Siden 1993 har en forskrift gjort det ulovlig for skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner. Rederiene som trafikkerer slike strekninger i dag, er blant andre Color Line og Fjord Line. Kun Color Line har sine skipregistrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister), som krever norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette kravet stilles ikke i NIS, noe som gjør det billigere å bemanne et skip som er registrert i dette registeret. Tidligere i år åpnet regjeringen for at disse skipene kan registreres i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), noe som tidligere ikke har vært tillat. På den måten kan Color Line hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft. Det vil i så fall koste 700 sjøfolk jobben. Blir budsjett-sak Avgjørelsen har blitt utsatt tidligere, men nå ser det ut til at en beslutning tas ved statsbudsjettet. Jokeren i debatten er Kristelig Folkeparti, som den blågrønne mindretallsregjeringen må rekke ut til for å få gjennom et budsjett. Til Klassekampen mandag sier partiets representant i næringskomiteen på Stortinget at sjøfolk-saken blir tema i budsjettforhandlingene. – Dette er en sak som må sees i sammenheng med resten av statsbudsjettet og balansen i budsjettet, fordi en utflagging betyr mindre utgifter over refusjonsordningen. Opposisjonen blir invitert til å lage budsjettforlik, og dette vil være en av flere saker. Derfor er det vanskelig å forskuttere noe, sier Steinar Reiten, stortingsrepresentant fra KrF i næringskomiteen. Ny sukkeravgift At sjøfolk-saken vil sees i sammenheng med budsjettets balanse, opprører Senterpartiet. – Det er på grensa til sjokkerende hvis framtiden til mange hundre sjøfolk skal veies opp mot sykehusplasser, veier og kulturbudsjett, sier Geir Pollestad, Sp-politiker og leder av næringskomiteen på Stortinget til Klassekampen. Pollestad mener at saken må handles selvstendig. Han peker på at regjeringen tidligere har innført en rekke avgifter for å få tilfredsstille de ulike politiske behovene de fire borgerlige partiene har i budsjettforhandlingene. I 2014 var det poseavgift, flyseteavgift i 2015 og sukkeravgift i fjor. Statsbudsjettet for 2019 legges frem 8. oktober.

Fjord Line kan ta med alle sine danske ansatte til Norge

For en måned siden sa administrerende direktør Rickard Ternblom i Fjord Line at de ville tjent millioner på å flagge hjem til Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). I 2004 skiftet rederiet flagg på skipene sine fra Norge til Dansk Internationalt Skibsregister (DIS). Nå er igjen norsk flagg gunstigst, ifølge rederisjef Ternblom. På spørsmål om Ternblom ville flagge hjem som en følge av dette, svarte han at det vil han ikke. Ved utgangen av fjoråret jobbet det 624 ansatte i selskapet – 212 på land og 412 til sjøs. – Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut. Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb, sa Ternblom til Sysla. Ønsker Fjord Line velkommen hjem Det får sjef for Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, til å reagere. – Det er prisverdig at Fjord Line ser bort fra økte inntekter på flere titalls millioner av hensyn til sine ansatte, men troverdig er det ikke, skriver han til Sysla. – Er det slik at Fjord Line tenker på de ansatte så kan jeg informere om at om de flagger alle sine skip til NOR så kan de beholde sine danske ansatte på like vilkår, så argumentasjon om av hensyn til sine ansatte ikke flagger til NOR holder ikke vann. Vi ønsker Fjord Line velkommen hjem om det er en vilje til gjøre det, for hindringer finnes ikke, sier fagforeningslederen til Sysla. Ulemper for de ansatte Ternblom svarer at det vil medføre ulemper for de ansatte å flagge skipene til Norge. – Det er riktig at medarbeiderne kan flyttes med, men du må se på de privatøkonomiske aspektene ved dette. Blant annet må medarbeiderne betale sine egne reiser til og fra jobb, og får heller ikke betalt for sin reisetid, skriver han i en e-post til Sysla. Dessuten er det ikke uten kostnad å bytte flaggregime, påpeker han. – Dette spørsmålet ønsker vi ikke å vurdere ennå, da ordningene i NOR og DIS (dansk register, red.anm) er såpass nærme hverandre kostnadsmessig. Kjempet mot Color Line-forskriften Grunnen til at Fjord Line-sjefen uttalte seg om problemstillingen i utgangspunktet, var at han ønsket å bekjempe forskriften som skal la Color Line flagge sine to Kiel-ferger fra NOR til NIS (Norsk Internasjonalt skipsregister). Fjord Line mener forskriften gir deres argeste konkurrent en stygg konkurransefordel, og at politikernes behandling av saken har vært slett. I tillegg har de påpekt at de mener faktagrunnlaget for beslutningen er for dårlig, og påpeker at rammebetingelsene har endret seg betydelig de siste årene. Forskriften ble vedtatt i februar i år, men forrige uke ble det klart at innføringen av den ikke vil skje med det første. KrF fikk gjennomslag Etter en lang kamp på Stortinget og i næringskomiteen, var det til sist KrF som fikk stanset innføringen i forhandlingene rundt revidert statsbudsjett, til hyllest fra sjømannsorganisasjonene og de Color Line-ansatte. Forskriftsendringen som ville gjøre utflaggingen mulig, skal ikke behandles av Stortinget før regjeringen har sett på tallmaterialet på nytt. – Det er ikke så mye jeg kan si fra selve forhandlingene, men dette var en viktig sak for KrF. Det er mange endrede forutsetninger siden 2014, og KrF har derfor vært opptatt av at regjeringen må sjekke dette ut før en eventuell endring gjennomføres. Dette godtok til slutt regjeringspartiene og dermed fikk vi denne enigheten, sier Kjell Ingolf Ropstad, som ledet forhandlingene for partiet. Avviser inhabilitet og faktafeil Mye av tallmaterialet i saken ble utarbeidet av konsulentselskapet Menon. Fjord Line har anklaget selskapet for å være inhabile da de utarbeidet rapporten, og mener den inneholder flere feil. Både KrF og Frp har kritisert faktagrunnlaget i saken, uten å nevne Menon spesifikt. Menon avviser kritikken, og svarer i et intervju med Sysla på hvorfor de mener beskyldningene som har vært rettet mot dem er helt feil. De ønsker ikke å kommentere den siste vendingen i saken. – En PR-kampanje Beslutningen om å utsette forskriften og ettergå faktagrunnlaget er musikk i Fjord Lines ører. – Vi er positive til at politikerne på nytt ønsker å se på de reelle fakta i saken. Som vi har sagt hele tiden, stemmer ikke utgangspunktet for forskriftsendringen overens med den virkeligheten vi kjenner. Vi har bare ett mål i denne saken, og det er at beslutningen skal fattes på uavhengig og faktabasert grunnlag, sier administrerende direktør Ternblom. Selskapet har gjort en iherdig innsats de siste ukene for å få frem sine argumenter i saken, og har også jobbet tett opp mot politikerne. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) omtaler overfor NRK engasjementet deres som en PR-kampanje. – Vårt arbeid med å belyse saken, sammen med andre aktører, har selvsagt og absolutt spilt en rolle i at politikerne på nytt ønsker å se på faktaene bak den foreslåtte forskriftsendringen, sier Ternblom. Color Line må vente – Hva gjør dere nå? – Nå følger vi prosessen tett og avventer utfallet av det hele, sier Ternblom. Color Line på sin side er skuffet over utsettelsen, som gjør at Kiel-fergene må bli på NOR-flagg inntil videre. – Vårt soleklare krav og forutsetning for fortsatt norsk flagg er internasjonal konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår, skriver konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, i en e-post til Sysla. Han mener få saker er så utredet som denne, men at det er viktig å følge politiske ønsker om kvalitetssikring av tall og premisser for en NIS-løsning. – Vi har sagt at med løsningen fra Fartsområdeutvalget, med NIS utenfor Norden (300 nautiske mil) og full refusjon for dekk og maskin og utvalgte stillinger i hotell, legger vi alle tanker om utflagging til DIS i en skuff, skriver Mathisen. Hans Sande i Sjøoffiserforbundet mener på sin side det var riktig å utsette forskriftsendringen. – Det foreligger ikke et saklig grunnlag for å gjennomføre endring av forskriften som åpner for NIS på ruter over 300 nautiske mil. Og følgelig bør prosessen legges på is.

KrF tar en U-sving

KrF var tidligere i år negative til forslaget fra Høyre om å delprivatisere Statkraft, men sier de nå er åpne for ny vurdering. – Det er lov for Høyres programkomité å tenke høyt. Men vannkraftressursene tilhører fellesskapet, sa næringspolitisk talskvinne Line Henriette Hjemdal (KrF) i vår. Nå er det derimot snakk om ny vurdering, ifølge Dagens Næringsliv. – KrF er åpne for å se på organiseringen av Statkraft og deres forretningsområder. Jeg er også åpen for delprivatisering av annen virksomhet enn kraftproduksjonen i Norge. Jeg er sikker på at dette spørsmålet vil bli drøftet i KrFs videre programprosess, sier Hjemdal. Nestleder i Høyres programkomité, Nikolai Astrup, bekrefter at partiet vurderer å programfeste delprivatisering. De har foreslått at kontantstrømmen fra norsk vannkraft skal gå uavkortet til staten for å unngå beskyldninger om å «selge arvesølvet». Både Venstre og Frp er positive til forslaget. Sivert Bjørnstad, Frp-medlem i Stortingets næringskomité, sier de ikke har konkludert, men at privatisering blir lettere når vannkraftinntektene sikres staten.