Saken oppdateres
I forbindelse med 24. konsesjonsrunde sendte Olje- og energidepartementet ut tilbud om 12 nye utvinningstillatelser til 11 selskap mandag morgen.
Tre av de utvinningstillatelsene ligger i Norskehavet og ni i Barentshavet.
– Det er gledelig at vi nå tilbyr leteareal i Norskehavet i en nummerert konsesjonsrunde. Det er lenge siden sist, uttaler letedirektør Torgeir Stordal i en melding.
– Størst sjanse for storfunn
– To av utvinningstillatelsene ligger på dypt vann vest i Norskehavet. At selskapene vil utforske disse spennende områdene på sokkelen er positivt, sier han.
De ni tillatelsene i Barentshavet ligger i geologiske provinser som til nå har vært mindre utforsket, skriver Oljedirektoratet. To av disse er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser.
– Analysene våre viser at det største uoppdagede ressurspotensialet på norsk sokkel er i Barentshavet, sier Stordal, og legger til at de mener det er her det er størst sjanse for å gjøre store funn.
Ingen nye areal
I forkant av 23. konsesjonsrunde ble det åpnet nye areal. Det er det ikke gjort denne gangen.
24. konsesjonsrunde ble utlyst 21. juni i fjor. Da lyste Olje- og energidepartementet ut 102 blokker/deler av blokker, fordelt på 9 i Norskehavet og 93 i Barentshavet.
Under halvparten av dette arealet er med i tilbudet som går ut mandag. Det vil si alle de 9 blokkene i Norskehavet og 38 blokker i Barentshavet.
Dette er selskapene som får utvinningstillatelse:
Equinor
Petoro
Lundin Norway
DEA Norge
Aker BP
Spirit Energy Norge
Wintershall Norge
VNG Norge
A/S Norske Shell
OMV Norge
M Vest Energy
– For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB.
Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen.
– Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes.
Imot eget vedtak
Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde.
I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet.
Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth.
Smerter Unge Venstre
Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde.
– Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen.
Norsk olje og gass er bekymret for det mener er en tynn søkeliste til 24. konsesjonsrunde
Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
– På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han.
Dagens nyhetsbrev
Elleve oljeselskap har søkt Olje- og energidepartementet om å få tildelt nytt leteareal på norsk kontinentalsokkel.
Olje- og energidepartementet åpnet i slutten av august i fjor for nominasjoner til blokker til 24. konsesjonsrunde. Her kunne oljeselskapene selv foreslå hvor de var mest interessert i å lete.
Norsk olje og gass er bekymret over at det er færre søkere enn det var i 23. konsesjonsrunde.
– Vi merker oss at flere av de store internasjonale olje- og gasselskapene ikke er på søkerlisten. Det er bekymringsfullt fordi en stor bredde av selskap er helt avgjørende for suksessen til norsk sokkel, sier Tommy Hansen til NTB.
Han er direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Norsk olje og gass.
I en pressemelding forklarer olje- og energiminister Terje Søviknes at 24. konsesjonsrunde først og fremst dreier seg om å få leting i nøkkelareal i landets minst utforskede leteområder i nord.
– Slike runder er viktig for langsiktig ressurstilgang, aktivitet og verdiskaping i petroleumsnæringen, og dermed sysselsetting over hele landet, sier Søviknes.
Få også med deg:
Statoil leverte i dag utbyggingsplanen for Johan Castberg-prosjektet. Flere hovedkontrakter tildeles norsk industri.
FMC Kongsberg Subsea skal være med på Snorre-oppgraderingene. I dag fikk de kontrakter av Statoil til en verdi av snaue to milliarder.
Et tøft 2017 er i ferd med å gå over i et lysere 2018 for Ellingsen Systems. Flere prosjekter og mer arbeid gjør at selskapet nå skal ansette flere.
Aker Solutions hanket inn Castberg-bestillinger til en verdi av fire milliarder kroner.
Se video av hvordan Aasta Hansteen-plattformen skal kobles sammen.
Castberg-prosjektet gir 500 nye årsverk i Nord-Norge, melder interesseorganisasjonen Petro Arctic.
Saudi Aramco setter opp prisene for oljesalg til Asia og Nordvest-Europa i januar, melder Bloomberg News tirsdag, ifølge TDN Finans.
Offshorerederiet ville ta grep for å forberede seg på en forlenget nedtur, og ba obligasjonseierne stemme for et forslag som reduserte gjelden og samtidig skjøv på forfallet. Svaret ble et rungende nei, skriver Hegnar.no.
Seadrills rigger la igjen nærmere 80 millioner dollar på bunnlinjen fra 12. september, datoen da selskapet fikk konkursbeskyttelse, frem til 31. oktober. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Olje- og energidepartementet har mottatt søknader fra 11 selskaper om å få tildelt nytt leteareal i 24. konsesjonsrunde på norsk kontinentalsokkel.
– 24. konsesjonsrunde dreier seg først og fremst om å få leting i nøkkelareal i våre minst utforskede leteområder i nord. Slike runder er viktig for langsiktig ressurstilgang, aktivitet og verdiskaping i petroleumsnæringen, og dermed sysselsetting over hele landet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en pressemelding.
Fakta
Selskapene som har søkt om utvinningstillatelse er:
A/S Norske Shell
AkerBP ASA
Centrica Resources (Norge) AS
DEA Norge AS
Idemitsu Petroleum Norge AS
KUFPEC Norway AS
Lundin Norway AS
OMV (Norge) AS
RN Nordic Oil AS
Statoil Petroleum AS
Wintershall Norge AS
Regjeringen lyste ut 24. konsesjonsrunde 21. juni 2017. Nå skal søknadene behandles i departementet, og det tas sikte på å tildele nye utvinningstillatelser i konsesjonsrunden før sommeren 2018.
Det ble tilsammen utlyst 102 blokker eller deler av blokker i 24. konsesjonsrunde: 93 blokker i Barentshavet og ni i Norskehavet. Det er mottatt søknader både i Norskehavet og i Barentshavet.
– Forutsigbar tilgang til leteareal er et viktig tiltak for å sikre at verdipotensialet på norsk sokkel blir avdekket. Det er positivt å se at de store og mellomstore selskapene som har søkt posisjonerer seg for å utforske de umodne områdene på norsk sokkel, fortsetter Søviknes.
I de nummererte konsesjonsrundene tilbys areal i de umodne områdene på norsk sokkel, særlig i dypvannsområder i Norskehavet og deler av Barentshavet. Kunnskapen om geologien i disse områdene er mer begrenset, og usikkerheten knyttet til å gjøre funn er større enn i mer modne områder på sokkelen. Øvrige områder er omfattet av TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder).
Mens miljøminister Vidar Helgesen (H) har slått fast at det aldri blir oljeleting i verneområdet langs Jærkysten, kommer oljeminister Tord Lien (Frp) med uttalelser som sår tvil om dette.
Lien har fått mye kritikk for håndteringen av 24. konsesjonsrunde. I tillegg til bråket rundt Lofoten har flere reagert på at regjeringen har åpnet for oljesøknader i et vernet område i Rogaland.
Aftenposten skriver at regjeringen fortsatt ikke er samkjørte i spørsmålet og viser til flere uttalelser fra klima- og miljøministeren om at petroleumsvirksomhet er utelukket i verneområdet. Samtidig sa olje- og energiminister Tord Lien følgende til Stavanger Aftenblad mandag kveld:
– Det er ingen sammenheng mellom vern og forbud mot aktivitet. I verneområder skal hensynet til verneverdiene tas vare på dersom det skal settes i gang aktivitet. Vi har ikke tatt stilling til hvilke arealer som skal utlyses i Jæren, men vil gjøre dette etter at selskapene og Oljedirektoratet har gjort sin vurdering, sier Lien, som ikke vil gi ytterligere kommentarer om saken til Aftenposten.
Generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge reagerer på at denne saken ikke tar slutt.
– Dette er blitt en fadese. Lien har først ført statsministeren bak lyset, så velger han å se bort fra et fattet norsk vedtak. Det må bli slutt på dette tøyset.
KrF-leder Knut Arild Hareide vil vite hvordan havområdene utenfor Lofoten, Bjørnøya og Møre kunne havne på oljeselskapenes meny i den 24. konsesjonsrunden.
– Jeg har nå sendt et brev til olje- og energiministeren og bedt om en redegjørelse, sier Hareide til NTB.
Regjeringens andre samarbeidsparti Venstre er orientert om brevet, som innledningsvis slår fast at Frp-statsråd Tord Lien selv har bekreftet at han har feilinformert og skapt usikkerhet om hvilke områder som skulle åpnes for nominering.
– Kan statsråden redegjøre for hvordan denne feilinformasjonen kunne forekomme og hvorfor han valgte å inkludere Lofoten, Bjørnøya og Møre i utlysningskartene? spør Hareide.
– Har beklaget
KrF-lederen sier til NTB at det er naturlig at statsråden i første omgang sender en skriftlig redegjørelse for Stortinget. Innholdet i denne vil avgjøre hvordan saken så gripes an.
– Vi må utvise den nødvendige tålmodighet og ta imot redegjørelsen først, sier Hareide.
Han har tidligere slått fast at Liens forklaringer til nå i saken ikke har vært tilstrekkelige og mener saken er alvorlig fordi den representerer et brudd med samarbeidsavtalen, forvaltningsplanene og vernebestemmelsene.
– Saken er uheldig. Samtidig har jeg lagt merke til den ydmykhet statsråden har vist og at han har beklaget. Det taler til Liens fordel, sier Hareide.
Feilinformerte
Statsminister Erna Solberg (H) gikk fredag ut og ga støtte til olje- og energiministeren– etter at han hadde lagt seg flat og innrømmet å ha gitt henne feil informasjon.
Lien måtte i forrige uke trekke utlysningskartene for olje og gass tilbake etter at det ble kjent at omstridte havområder var en del av nominasjonsrunden.
– Det som har skjedd den siste tiden skyldes feil vurdering og ikke dårlige intensjoner. Det beklager jeg. Jeg har vært opptatt av at vi raskt skulle rette opp slik at det ikke skal hefte noen tvil ved regjeringens politikk, het det i en skriftlig kommentar fra Frp-statsråden til VG.
Regjeringen burde ha visst hvilke områder som var inkludert da de lot oljeselskapene peke ut nye områder i den 24. konsesjonsrunden, sier statsminister Erna Solberg (H).
– Ja, det burde vi selvfølgelig ha visst. Vi forutsetter alltid at når vi åpner, så er det de områdene som er åpnet, og at vi gjennomfører ting som er i tråd med politikken, sier Solberg til NRK.
– Her har det kanskje skjedd et arbeidsuhell, og nå ryddes det opp i dette, legger hun til.
I det første kartet som olje- og energiminister Tord Lien (Frp) la fram, lot han ikke oljeselskapene bare nominere de omstridte Lofoten- og Møre-blokkene, men også vernede områder utenfor Jæren, Finnmark og Bjørnøya som er unntatt fra oljevirksomhet i forvaltningsplanene.
Gjort en feil
– Vi hadde ikke sett kartene. Men det jeg også har sagt, er at det er gjort en feil. Det er nå ryddet opp. Så det er i tråd med alle de planene som ligger på forhånd, og da er jeg ferdig med den saken. Nå skal det utlyses basert på de vedtakene som regjeringen har gjort, og på de områdene som er åpnet, sier Solberg.
– Jeg synes Tord Lien har vist at når man har gjort en feil, så rydder man opp i det med en gang, understreker Solberg. Hun går ikke med på at dette var bevisst, villet politikk fra Liens side.
– Det var en annen måte å tolke samarbeidsavtalen på enn det som var regjeringen sin, og derfor blir det endret med en gang, sier statsministeren.
Kunne håndtert bedre
Tord Lien sier det aldri var hans hensikt å utlyse arealer som har vært omfattet av forvaltningsplanen og heller ikke samarbeidsavtalen.
– Jeg har sagt tidligere at dette er en prosess vi kunne håndtert bedre enn det vi gjorde. Derfor har vi også sendt ut en presisering for å skape ro, både mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene, men også i industrien, sier Lien.
Regjeringens kart over mulige leteområder for olje og gass går gjennom et område på Jæren som ble fredet tidligere i sommer, skriver VG.
Jærkystens marine verneområde på 124 kvadratkilometer ble vernet av regjeringen i en kongelig resolusjon fra 17. juni i år. Oljekartet ble utlyst 29. august.
– Dette er ytterst pinlig for statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tord Lien. Men det viser også en grov systemsvikt. Hvor kort hukommelse har de egentlig, spør generalsekretær Nina Jensen i WWF til avisen.
24. konsesjonsrunde har skapt furore, og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) måtte i forrige uke trekke utlysningskartene tilbake. Bakgrunnen var at han hadde åpnet for områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.
Men området utenfor Jæren ligger fortsatt inne i kartet. I forskriften som regjeringen har vedtatt for Jærkysten marine verneområde, står det at området er vernet mot konstruksjoner på havbunnen, rørledninger og oppankring.
Klima og miljøminister Vidar Helgesen (H) bekrefter at verneområdet strekker seg inn i blokkartet for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen, men sier at innen verneområdet er det verneplanen som har forrang, noe også Lien bekrefter i en epost til VG.
Greenpeace og Natur og Ungdom vurderer søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112 i forbindelse med den 23. konsesjonsrunden og oljelisenser til arktiske områder.
Det har lenge vært antydet at paragraf 112 i Grunnloven burde prøves, men nå er altså et søksmål på trappene, melder NRK.
– Det er en spennende mulighet til å ta miljøkampen et skritt videre, fordi alle perspektiver tilsier at det er galt å dele ut nye oljelisenser i sårbare arktiske områder, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
– Grunnlovens paragraf 112, også kjent som miljøparagrafen, sier at myndighetene skal verne om naturen og miljøet for etterslekten. Oljeboring i Arktis er ikke bare en uforsvarlig forvaltning av våre mest sårbare havområder, det er også stikk i strid med våre globale klimaforpliktelser og et svik mot fremtidige generasjoner, sier Torgeir Vestre i Natur og Ungdom til NTB.
Levelig miljø
Søksmålet er basert på konklusjonene til jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo. Hun mener Norge bryter både Grunnloven og internasjonale forpliktelser når nye områder i nord åpnes for olje- og gassaktivitet.
– Grunnlovens paragraf 112 gir oss rett til et levelig miljø og klima. Det gir oss også rett til informasjon i forkant av relevante avgjørelser. Det pålegger staten en plikt til å gjøre det den kan for å tilfredsstille vår rett. Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde tilfredsstiller ikke grunnlovens krav, sier Sjåfjell til NRK. Hun la fram sine funn på et seminar ved Universitetet i Tromsø på mandag.
Natur og Ungdom og Greenpeace skal før jul ta en endelig beslutning om det blir klimarettssak mot staten.
Lien trakk tilbake kart
Til sammen 13 selskaper ble tilbudt 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden. Tre av lisensene ligger i det som tidligere var omstridt område og som ble en del av norsk sokkel da grenselinjeavtalen ble undertegnet i 2011.
Tildelingene er også omstridte fordi man går lenger nord enn noen gang, på høyde med Bjørnøya og inn i områder som var omfattet av iskanten før nye data flyttet iskanten lenger nord.
Men også den 24. konsesjonsrunden har skapt furore. Olje- og energiminister Tord Lien måtte onsdag i forrige uke trekke utlysningskartene for konsesjonsrunden tilbake etter at oljetidsskriftet Upstream avslørte at han hadde invitert til nominasjon av områder utenfor Lofoten og Møre – områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.
Flere stengte områder
Tirsdag skrev VG at Lien i sitt opprinnelige brev til oljeselskapene 29. august ba dem om å nominere interesse for en rekke stengte områder langs hele kysten.
Områdene det dreier seg om er den petroleumsfrie sonen 35 kilometer fra kysten av Nord-Troms og Finnmark, en sone på 65 kilometer rundt Bjørnøya, flere områder utenfor Trondheimsfjorden og områder i Skagerrak mellom Norge og Danmark.
– Hvordan Tord Lien trodde at han skulle slippe unna med dette, er ubegripelig. Disse planene er galskap, sier Vestre til NTB.
Han gjentar miljøorganisasjonenes konklusjon om at Norge er nødt til å la store deler av olje- og gassforekomstene bli liggende, dersom vi skal klare å kutte nok i klimagassutslippene.
Etter varsler om brudd på samarbeidsavtalen med Venstre og KrF måtte regjeringen snu om oljenominasjonene utenfor Lofoten og Møre.
– Slik det første brevet gikk ut, så inneholdt det åpninger som ikke er regjeringens politikk. Det var ikke vi klar over heller, egentlig, før vi så medieoppslagene. Derfor har olje- og energiministeren korrigert dette i dag, sier Solberg til VG torsdag kveld.
Regjeringen fikk krass kritikk fra miljøbevegelsen og samarbeidspartiene KrF og Venstre da det onsdag ble kjent at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre var en del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Glemte samarbeidsavtalen
Torsdag kveld, varslet olje- og energiminister Tord Lien (Frp) at oljeselskapene hadde mottatt «en presisering» om at de likevel ikke skulle få nominere leteblokker i de omstridte områdene.
Retretten kom etter kontant sabelrasling fra regjeringens støttepartier, som mente Lien brøt samarbeidsavtalen.
– Med den uro dette har skapt, ser jeg i ettertid at dette kunne vært håndtert annerledes fra starten av, sier Lien i en kommentar til NTB torsdag kveld.
Statsminister Solberg innrømmer at nominasjonene går utover det regjeringen og samarbeidspartiene har blitt enige om.
– Det at vi ikke eksplisitt ikke unntok disse områdene, det har vært fordi man har tenkt litt annerledes. Også har man glemt samarbeidsavtalen, som vi har forpliktet oss til, sier hun til VG.
– Aldri aktuelt
I samarbeidsavtalen står det svart på hvitt at partiene er enige om å ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet på Mørefeltene i denne stortingsperioden.
Både Venstre og KrF var raskt ute med å avvise Liens argument om at målet med åpningen var å innhente kunnskap. Støttepartiene har vært i tett kontakt med regjeringen om saken det siste døgnet.
– Du legger ikke disse områdene ut for nominering uten grunn. I så fall holder du oljenæringen for narr, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB torsdag.
Lien understreker at det aldri har vært aktuelt å utlyse områdene utenfor Lofoten og Møre som er begrenset av samarbeidsavtalen.
– For å skape ro rundt arbeidet med denne viktige konsesjonsrunden, har vi i dag presisert at vi heller ikke ønsker nominasjoner fra selskapene i disse områdene, sier statsråden.