Kategoriarkiv: Russland

Equinor investerer milliarder i Russland

Fra 2014 til 2017 har selskapet investert 2,2 milliarder kroner i nabolandet i øst, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort av Equinors regnskaper. 2014 er samme år som Norge innførte sanksjoner som svar på at Russland annekterte Krim-halvøya. – Vi følger sanksjonene mot Russland nøye. Det vi gjør, er helt klart innenfor det som en kan gjøre, sier konserndirektør Torgrim Reitan, som har ansvar for Equinors internasjonale virksomhet. Equinor, som den gangen het Statoil, var ett av selskapene i Norge som ble spesielt rammet. Selskapet samarbeidet med den russiske oljegiganten Rosneft, og sanksjonene var særlig rettet mot olje- og gassindustrien. Tett kontakt Ettersom Equinor også er børsnotert i USA, holder amerikanske myndigheter øye med om selskapet overholder sanksjonene. Reitan sier det er tett kontakt med myndighetene i EU, Norge og USA. – Vi holder oss orientert om hvordan sanksjonene skal forstås og hva slags utvikling vi kan se for oss, sier han og understreker at selskapet holder seg unna virksomhet som omfattes av sanksjonene. Les også: Equinor følger situasjonen i Venezuela tett

Oljeprisen stiger kraftig

Under handelen i Asia mandag steg prisen på nordsjøolje med over 5 prosent til drøyt 62 dollar fatet. Verdens to største oljeprodusenter, Russland og Saudi-Arabia, har ikke sagt hvor stort oljeproduksjonskuttet skal være og hvor lenge det skal vare. President Vladimir Putins kunngjøring etter helgens G20-toppmøte om at avtalen forlenges, førte like fullt til jubel hos oljeinvestorene. En annen årsak til den siste tidens oljeprisfall, har vært handelskrigen mellom USA og Kina, som har innført høye tollsatser på hverandres varer. Lørdag varslet imidlertid Donald Trump og Xi Jinping at de er enige om en avtale. Den innebærer at USA ikke hever tollsatsene 1. januar, mot at Kina lover å kjøpe mer varer fra USA. Samtidig starter partene forhandlinger for om å få en slutt på striden, og «våpenhvilen» skal vare i 90 dager.

Equinor: Offshorehelikoptre forsinket i tre dager

Russerne har varslet at de vil skyte missiler fra militære fartøyer utenfor Mørekysten i Norskehavet fra torsdag til lørdag denne uken. De har bedt Norge stenge ned luftrommet. Fra tirsdag til fredag neste uke har russerne varslet skyteøvelser utenfor Finnmark. Øvelsene kommer trolig som et svar på NATO-øvelsen Trident Juncture. Forsvaret: Trident Juncture fortsetter – Det er russiske myndigheters ansvar at øvelsene skjer på en trygg måte, sier oberstløytnant Ivar Moen, som er talsmann for den store NATO-øvelsen som pågår parallelt. – Norsk forsvar har ingen rolle i dette. Trident Juncture gjennomføres som planlagt, ifølge Moen. Nato-øvelsen pågår fram til 7. november i store deler av landet. Foto: Jon Ingemundsen Helikoptre på bakken Russernes aktiviteter har alt fått konsekvenser for helikoptertrafikken til og fra oljeinstallasjoner i Norskehavet. Torsdag stod offshorehelikoptrene som skulle fly ut fra Kristiansund og Brønnøysund på bakken fram til klokken 15.00. Slik blir det også fredag og lørdag. – Det er den varslede russiske militærøvelsen som er årsaken. CHC Helikopter Service har forskjøvet flyprogrammet med seks-åtte timer til etter klokken 15.00 fra torsdag og og med lørdag, sier pressekontakt Morten Eek i Equnior. Dette medfører en del venting for oljearbeidere som pendler til og fra installasjoner, rigger og produksjonsskip i Norskehavet. I hovedsak rammes et titalls avganger og like mange ankomster til og fra Kristiansund lufthavn torsdag og fredag. Lørdag er det mindre trafikk. Også ut fra Brønnøysund blir det forsinkelser. Equinor har Kristin, Heidrun, Åsgard, Norne og Aasta Hansteen i Norskehavet. Lundin, Shell og Total er berørt av helikopterforsinkelsene i Norskehavet. Norsk olje og gass: Bedre neste uke Neste uke flytter russerne øvelsen lenger nord i perioden mellom 6. og 9. november. Da varsler de at «Fireworks/Projectile firing will take place» i havet utenfor nordlige deler av Finnmark. Det er her Russland planlegger å avfyre en rekke missiler over fire dager i neste uke. Hver dag mellom klokken 05.00 og 19.00 kan det forekomme skyteøvelser med missiler fra fartøyer i internasjonalt farvann, ifølge opplysningene Avinor forholder seg til. – Forskjellen fra denne uken, hvor det er en del installasjoner og petroleumsaktivitet der øvelsen pågår, så har vi forstått at russerne neste uke vil holde på i et område der det ikke er aktivitet, sier spesialrådgiver Maiken Ree i Norsk olje og gass, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskap og leverandørbedrifter i Norge. Norsk olje og gass får sin informasjon fra norske myndigheter. Petroleumstilsynet, Utenriksdepartementet, Olje og energidepartementet har vært involvert i tillegg til Forsvaret. – CHC Helikopter Service har besluttet å forskyve flyprogrammet, men SAR-beredskapen (søk og redning red. anm) opprettholdes. Bortsett fra dette vil ikke øvelsen påvirke den normale driften på feltene, sier Ree. Den norske olje- og gassindustrien ble varslet om den russiske militære aktiviteten tidlig denne uken. Varslingen skal være i henhold til prosedyrene.

Gir budsjettpenger til oljeleting ved delelinjen mot Russland

Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland påpeker at det allerede er samlet inn seismikk på russisk side, slik at Russland per nå har mer kunnskap enn Norge om havbunnsstrukturen som krysser delelinjen. – Denne seismikkinnhentingen vil gi oss bedre kunnskap om mulige olje- og gassressurser som krysser delelinjen med Russland og er særdeles viktig for å kunne ivareta norske interesser på en god måte, sier Halleland. Han mener at undersøkelsen også vil gjøre at man også får mer kunnskap om mulighetene i Barentshavet. – Viktig med høyt tempo – Et fortsatt høyt tempo innen leting og kartlegging på norsk sokkel er svært viktig. Når andre del av Johan Sverdrup og Johan Castberg-utbyggingen er ferdigstilt tidlig på 2020-tallet, så har vi ingen store enkeltutbygginger igjen. Det vil i sin tur ramme norsk leverandørindustri hardt og investeringene på norsk sokkel vil falle, mener Frp-politikeren. Delelinjen mellom Norge og Russland ble til etter over 40 års tautrekking om hvilke havområder som tilhørte hvem. Til slutt ble linjen lagt midt mellom det norske og det russiske kravet. Det innebar at Norge fikk et nytt område på rundt 85 000 km² som kunne åpnes for petroleumsvirksomhet. Miljøorganisasjoner imot I fjor anslo Oljedirektoratet at mer enn 50 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel finnes i Barentshavet. De aller mest spennende områdene er mot Russland i Sørøst og mot nord i Barentshavet, ifølge direktoratet. Flere miljøvernorganisasjoner er imot mer oljeleting i Barentshavet, noe som kom til syne senest i vår da regjeringen utlyste 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Hva blir viktigst for oljebransjen fremover? Det er et av spørsmålene vi stiller når vi tar journalistikken på scenen under Sysla Live: Ocean 2018. Les mer om arrangementet her.

Russland og Saudi-Arabia vil øke oljeproduksjonen

Russland og Saudi-Arabia planlegger å øke oljeproduksjonen i tredje kvartal, opplyser representanter for de to landenes myndigheter. – Hvis vil i fellesskap kommer fram til at det er nødvendig å øke forsyningen, vil det sannsynligvis skje fra tredje kvartal, sier den russiske oljeministeren Aleksander Novak fredag. Hans saudiarabiske kollega Khaled al-Faleh sier en gradvis økning i produksjonen... Source

Trump refser Tyskland for å finansiere russisk gassrørledning

USAs president Donald Trump kritiserer Tyskland for å bruke «store pengebeløp» på å bygge en gassrørledning til Russland. – Tyskland kobler opp en gassrørledning inn i Russland, der Tyskland skal betale milliarder av dollar for å sende gass inn i Russland, sa Trump tirsdag. – Jeg sier, hva er greia med det? Hvordan kan det ha seg at Tyskland betaler store pengebeløp til Russland når de skal koble på en rørledning? Det er ikke rett, la presidenten til. Saken dreier seg om rørledningen Nord Stream, som går fra Russland, under Østersjøen, og til Tyskland. Tyske myndigheter ga i forrige uke grønt lys til den russiske energigiganten Gazprom til å bygge en ny rørledning, Nord Stream 2, gjennom tysk farvann. Trump rettet også kritikk mot Tyskland på et annet punkt – landet bruker for lite penger på forsvar, uttalte han. – Tyskland betaler 1 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. USA betaler nærmere 4 prosent. USA betaler 80 prosent av NATOs kostnader. Er det rettferdig?, sa Trump. NATO har satt som mål at alliansens medlemsland må bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Tyske politikere har i stedet tatt til orde for å øke bevilgninger til fredsbevarende oppdrag i utlandet og bistand. (©NTB)

Disse landene vil dekke den økende oljeetterspørselen

Dagens nyhetsbrev Den økte oljeproduksjonen i USA, Brasil, Canada og Norge vil være med på å sikre verden nok olje de neste tre årene. Det slår Det internasjonale energibyrået fast i sin årsrapport, som ble publisert mandag. USA vil dekke hele 80 prosent av økningen i etterspørselen, ifølge byrået. Men byrået peker samtidig på at flere investeringer må skje etter 2020. – Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier IEA-direktør Fatih Birol. Oljeindustrien har ifølge IEA ikke kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar. I januar meldte byrået at USA i 2018 vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent. Produksjonen i USA er allerede på 9,9 millioner fat per dag. Fracking i USA er den enkeltfaktoren som i sterkest grad har økt tilbudet av olje og gass på verdensbasis de siste årene. Her får du en rask oppdatering på det du trenger å vite om metoden. Øverst på listen av verdens oljeprodusenter står Russland. IEA utelukker ikke at USA også kan puste russerne i nakken i løpet av 2018. Saudi-Arabia er det viktigste landet i oljekartellet OPEC, mens USA og Russland står utenfor kartellet. Både Saudi-Arabia og Russland har imidlertid undertegnet oljeavtalen fra 2016 om kutt i oljeproduksjonen. Få også med deg: En fersk NUPI-rapport peker på noen av risikomomentene som gjør norske oljeinstallasjoner sårbare for digitale angrep. Det lille selskapet Neodrill på Ålgård krever 100 millioner kroner av Statoil for patentbrudd. Kampen står om teknologirettigheter i et av Statoils største prestisjeprosjekter. (DN) Zalaris ASA har inngått kontrakt med oljeselskapet Aker BP for digitale HR-løsninger for deres ansatte og konsulenter i Norge. I 2014 skilte Statoil ut arbeidsoppgaver knyttet til HR-funksjoner (personal) til Zalaris. 18 ansatte hos Statoil i Stavanger fikk dermed ny arbeidsgiver. To år senere kom de første oppsigelsene. (Oslo Børs) Statoil og Statkraft risikerer tidenes skattesmell. De statseide selskapene har brukt belgiske internbanker og spart milliarder av kroner. (E24) Paal Kibsgaard er både konsernsjef og styreleder i oljeservicegiganten Schlumberger. Det har gitt han en inntekt på nær 900 millioner kroner– i samme periode som oljekrisen. (DN)  .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }  

Advarer shippingnæringen mot digitale pirater

Sommeren 2013 pågrep belgisk politi 15 personer i en samkjørt politiaksjon i både Belgia og Nederland. Ifølge politiet hadde personene gjennomført sofistikerte dataangrep mot havnen i Antwerpen i en toårsperiode. Angrepene gjorde det mulig for de kriminelle å overvåke og manipulere havnens datasystemer, og få informasjon om når visse containerlaster ankom den belgiske havnebyen. Dermed visste de kriminelle når og hvor de måtte være for å få tilgang til de enorme mengdene kokain og heroin som de i disse containerne hadde smuglet inn i landet fra Sør-Amerika. Dette er foreløpig en av få kjente historier om hvordan hackere, de digitale piratene, har utnyttet svakheter i den digitale strukturen som shipping-næringen benytter seg av. Advarer bransjen Sjansen er stor for at det vil bli langt flere lignende historier å fortelle i fremtiden, mener John Titmus. Han er teknisk direktør for CrowdStrike, et datasikkerhetsselskap som nylig ble verdsatt til over en milliard dollar, ifølge TechCrunch. John Titmus fra CrowdStrike Foto: Chris Ronald Hermansen Selv om selskapets navn kanskje ikke er kjent for de fleste, har nok de fleste hørt om noe av det arbeidet selskapet har gjort. Det var nemlig CrowdStrike som utarbeidet flere av rapportene som pekte på russisk innblanding i den amerikanske valgkampen. På NorShipping advarte Titmus bransjen mot den pågående digitaliseringen. Vil ikke snakke om hacking – De endringene som nå skjer i shipping-næringen er ikke til å komme utenom. Alle sektorer må fornyes, og jeg sier på ingen måte at digitaliseringen ikke er bra. Poenget er bare at man samtidig må være bevisst på farene dette åpner for, sier Titmus til Sysla. I presentasjonen sin hevdet Titmus at det skjer to datainnbrudd, på tvers av sektorer verden rundt, hver eneste time. Se noe av teknologien som ble vist fram på Nor Shipping i videoen under. Det estimeres, ifølge Reuters, at dataangrep vil koste olje- og gasselskapene 1,9 milliarder pund, eller 20,6 milliarder kroner i 2018. Se utfyllende statistikk nederst i saken! Grunnen til at det foreløpig er få kjente eksempler på dataangrep innenfor den maritime sektoren, er ifølge flere sikkerhetseksperter som nyhetsbyrået har snakket med, at selskapene selv ikke ønsker å offentliggjøre informasjon om angrep. Kan ta styringen Titmus mener potensialet for digitale angrep er særlig stort innenfor shipping. Grunnen til dette er at shipping-industrien kan utsettes for både en fysisk og en digital trussel. På den ene siden kan skipenes data brukes til “piratenes” fordel på mange ulike måter. Men i tillegg kan også skipet selv utsettes for fare. – Fremveksten av “påkoblede skip” og det som ofte omtales som “Internet of Things” gjør at skip ofte på en eller annen måte er koblet til internett i en eller annen form. Dette har mange fordeler, man kan også innebære at inntrengere får tilgang til deler av virksomheten som før var umulig å påvirke. Stadig mer av shippingindustrien digitaliseres. Foto: Chris Ronald Hermansen – Kan du gi et eksempel? – Ta skipets navigasjonssystemer, for eksempel. Før var dette ofte noe som kun de på broen hadde tilgang til, men slik er det ikke lenger. Om en hacker skulle klare  å trenge seg inn i disse systemene, kan man for eksempel føre skipet ut av kurs. I et verst tenkelig scenario kan et skip føres til usikre farvann, før hackerne slår ut skipets navigasjonssystem totalt. Deretter kan inntrengere fysisk ta seg ombord i skipene, sier Titmus. – Hackerne følger med Selv om han ikke kan vise til konkrete eksempler hvor lignende hendelser har skjedd, mener Titmus at industrien blir nødt til å ta høyde for at potensialet for slike angrep eksisterer. Og til en viss grad, har han inntrykk av at selskapene gjør dét, i dag. – Jeg er ingen ekspert på shipping-industrien, men jeg ser at stadig flere snakker om dette. Samtidig kan man alltid bli bedre. Angrepene blir stadig mer sofistikerte, og man må holde tritt med utviklingen for å ikke bli et enkelt mål. Ifølge Titmus er det slett ikke usannsynlig at de med uhederlige hensikter følger nøye med på den digitaliseringsprosessen som pågår i shipping-sektoren akkurat nå. Digitale pirater – Enhver industri som representerer så store verdier som shipping gjør, vil være utsatt. Digitaliseringsprosessen som pågår er i stor grad åpen informasjon. Den som vil, kan enkelt lese seg opp på hva selskapene tar i bruk av digitale løsninger. Dette betyr at  inntrengere enkelt kan tilegne seg kunnskap om hvordan de skal utnytte de smutthullene som finnes, sier han. Et eksempel er omtalt i flere medier, i kjølvannet av en rapport signert det amerikanske Verizon Risk Team publiserte i 2016, omhandler den samme fremgangsmetoden. Et ikke-navngitt shipping-selskap ble angrepet av fysiske pirater ved flere anledninger. Etter å ha utført en rekke undersøkelser i selskapets digitale systemer, fant man ut at digitale pirater på forhånd hadde tatt seg inn i selskapets databaser. Her kunne de hente ut informasjon om lasten ombord og fremtidige fraktavtaler, ifølge Mashable.com.   Fra topp til bunn Så det mest fornuftige er kanskje ikke å kaste seg på digitaliserings-bølgen som næringen er inne i nå? Nei, mener Titmus. – Hva kan man som shipping-selskap gjøre, foruten å ringe ditt selskap og betale store penger for hjelp til å løse problemet, etter at det har oppstått? – Det viktigste i den fasen næringen er inne i nå, er bevisstgjøring. Selskapene må, etter min mening, aktivt drive opplæring av alle ledd. I våre dager kan man stjele informasjon på et utall forskjellige måter. Hvis flere som arbeider i denne sektoren blir bevisst på de potensielle farene som finnes, kan man forhåpentligvis bekjempe den på en bedre måte i fremtiden, mener Titmus. Statistikken under viser årlige kostnader (i dollar) knyttet til datakriminalitet mot selskaper, fordelt på sektor. Find more statistics at Statista

Reketråleren Remøy frigitt av russiske myndigheter

Det opplyser organisasjonen Fiskebåt. – Vi er svært glade for at mannskap og båt nå er på vei til Tromsø. Mannskapet som er om bord, har vært under et stort press, og vi er derfor glade for at vi nå kan ønske dem velkommen hjem etter åtte uker på sjøen, sier Olav Remøy, styreleder i Remøy Havfiske. Tråleren ble tatt i arrest av den russiske kystvakten 10. mai etter at det under en rutinekontroll ble oppdaget at tråleren ikke hadde lisens for å fiske reker i russisk farvann. Det viste seg senere at lisensskjemaet var utfylt feil av Fiskeridirektoratet. Utenriksminister Børge Brende (H) bekrefter i en pressemelding at reketråleren har forlatt Murmansk. – Det er funnet løsninger innenfor russisk regelverk som ikke innebærer krav om å stille kausjon i denne saken. Jeg er glad for at båten med kaptein og mannskap kan forlate Russland og dra tilbake til Norge. Denne saken er blitt høyt prioritert fra norsk side, sier Brende. – Saken om ulovlig fiske av reketråleren er fortsatt under behandling i det russiske rettsvesenet, fortsetter han. Ni av mannskapet på 17 fikk reise hjem fredag 26. mai, og båten har deretter hatt en minimumsbemanning med åtte personer. Skipet er ventet å ankomme Tromsø på lørdag.