Kategoriarkiv: lakselus

Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden

Knapt noen steder i Norge står oppdrettsanleggene like tett som i Hardanger. Samtidig tilhører fjordsystemet den produksjonssonen med oppdrettslaks som har størst problemer med lus. – Vi må finne løsninger for tettheten av oppdrettsanlegg i fjorden. Jo flere verter som finnes for lus, jo større sannsynlighet er det for at det blir stort påslag med lus. Jeg er innstilt på å se på mange forskjellige løsninger for å bedre situasjonen, sier Nesvik. Der millioner av oppdrettslaks er samlet, produseres lus som igjen truer villfisken. Et alternativ fiskeriministeren vurderer, er å flytte oppdrettsanlegg ut av den indre delen av Hardangerfjorden. Nesvik vil også vurdere å slå sammen anlegg, slik at gode lokaliteter med lite lus og sykdom blir enda større enn i dag. – Dette kan være løsninger i en overgangsfase, sier Nesvik. Innfører «trafikklyssystem» Akkurat nå blinker det rødt lys over hele den såkalte produksjonssone tre – som strekker seg fra Karmøy til Sotra. I høst setter myndighetene på det såkalte trafikklyssystemet etter å ha vurdert hvor mye villfisk som dør av lusepresset fra oppdrettsmerdene. Blir det rødt, må produksjonen ned seks prosent. Blir det gult, kan produksjonen fortsette som før. Blir sonen grønn, får oppdretterne øke produksjonen inntil seks prosent. – Trafikklyssystemet er et vekstregime. Sist lyste det rødt i produksjonssone tre og fire. Jeg håper i hvert fall at det blir gult når trafikklyssystemet skrus på, sier Nesvik. Les også: Sykdom og lus trakk ned resultatene til Vestland-oppdretterne Produksjonssone fire strekker seg fra Nordhordland til Stad. Nesvik sier han har forståelse for at rød sone vil skape vansker for små og mellomstor oppdrettere som enten har alle, eller de fleste anleggene sin i sone tre. – De største oppdretteren er i annen situasjon. De har kanskje produksjon i syv-åtte ulike soner, og kan flytte produksjonen til andre steder. Derfor er vi opptatt av å ta spesielle hensyn til de små og mellomstore, sier Nesvik. Mowi (tidligere Marine Harvest) og Lerøy Seafood er de to største oppdrettsselskapene i Norge. Norge er delt inn i 13 ulike produksjonssoner. Flere kan få unntak Fiskeriministeren mener også mange oppdrettere har nytte av en unntaksbestemmelse i trafikklyssystemet. – De oppdrettslokalitetene som kan dokumentere at de ikke sprer lus og ikke overskrider lusegrensen, kan likevel få vekst. Ganske mange har søkt om unntaket. Selv om produksjonssone tre blir rød, kan enkelte oppdrettere likevel få vekst, sier Nesvik. Fiskeriministeren har hatt flere møter med oppdrettsnæringen der de er blitt utfordret på å finne løsninger. PD – Dessverre har det vist seg vanskelig for oppdretteren å samle seg om noe. Det er for mange enkeltaktører, som har ulike vinklinger på utfordringer med trafikklyssystemet, sier Nesvik. Fiskeriministeren har nå også til høring en ny plan for bekjempelse av fiskesykdommen PD – Pankreas Disease – som er svært utbredt i merdene på Vestlandet. Nå skal reglene bli strengere for blant annet transport og håndtering av PD-syk fisk for å unngå at smitten sprer seg. – Jeg er veldig opptatt av omdømmet til norsk laks og regnbueørret i utlandet, og vil ikke ta noen sjanser på at omdømmet svekkes. Eksporterer vi bare en PD-syk fisk til Kina igjen, er vi igjen ute av det markedet som vi har brukt år på å bygge opp, sier Nesvik. Kina er et av flere land som sier nei til PD-syk fisk fra Norge. Kina har likevel opplevd at PD-laks har kommet etter feilmerking i Norge. Eksportselskapet Ocean Quality AS suspenderte i fjor to ansatte etter at Mattilsynet avdekket uriktig bruk av dokumenter. Disse oppdretterne får unntaksvekst:

Oppdrettslaks får smerter ved avlusning i varmt vann

Det er den mest brukte medikamentfrie metoden for å avluse oppdrettslaks som viser seg å påføre laksen smerter. Mattilsynet ber nå oppdrettere om å ta hensyn til resultatene i undersøkelsen. I 2018 ble det gjennomført 1.370 varmtvannsbehandlinger for å fjerne lakselus hos oppdrettslaks. Det utgjorde 68 prosent av alle medikamentfrie behandlinger. Varmtvannsbehandling innebærer at oppdrettsfisken overføres til et vannbad som vanligvis holder mellom 28 og 34 grader. Fisken blir liggende i dette vannbadet i rundt 30 sekunder. Det er tidligere kjent at slik behandling kan gi risiko for skade og økt dødelighet, noe som var bakgrunnen for at Mattilsynet ba Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet om å vurdere om varmtvannsbehandling påfører fisken smerte. Les også: Disse måtene å avluse på gir størst sjanse for at laksen dør Svømte i sirkel Resultatene fra forsøkene viser at oppdrettslaksen reagerte med tydelig smerteatferd. Noen av symptomene var høy svømmehastighet, kollisjon med veggene i karet og hoderisting. Etter hvert brøt fisken overflaten, svømte i sirkel og i noen tilfeller ble det observert sideveis bøying av kroppen. Denne atferden fortsatte til fisken mistet likevekt og endte liggende urørlig på siden. Forskerne mener at økt skadefrekvens og dødelighet ved varmtvannsbehandling kan skyldes stress og panikkreaksjoner på grunn av det varme vannet. Nye retningslinjer – Oppdretterne og andre som gjennomfører lakselusbehandling med varmtvann må ta hensyn til denne nye kunnskapen. Ansvaret for fiskevelferden ligger hos oppdretterne. De skal sørge for at fiskens helse og velferd er vurdert før enhver form for behandling, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet. Mattilsynet vil nå utarbeide nye retningslinjer for hvordan inspektører skal følge opp varmtvannsbehandling spesielt. Etter påske vil tilsynet invitere aktørene i oppdrettsnæringen til et møte.

Silicon Valley-gründer satser på teknologi til norske fjorder

Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk. – Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein. Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer. Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger. Filmer fisken – Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.  Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren. – Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang. De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren. Salmon Valley Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017. Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California. – Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang. Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig. – Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang. Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte Tungvektere i ryggen Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge. Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold. – De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han. Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten. Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste. Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte. – Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.

Silicon Valley-gründer satser på teknologi til norske fjorder

Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk. – Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein. Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer. Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger. Filmer fisken – Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.  Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren. – Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang. De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren. Salmon Valley Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017. Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California. – Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang. Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig. – Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang. Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte Tungvektere i ryggen Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge. Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold. – De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han. Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten. Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste. Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte. – Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.

Bruken av lakselusmidler gikk ned i 2018

Bruk av legemidler kalt kitinsyntesehemmere, som påvirker lusas evne til å skifte skall, gikk ned med 25 prosent i 2018. Det ble også brukt 20 prosent mindre hydrogenperoksid. Siden 2015 er bruken av de to typene lakselusmidler redusert med henholdsvis 90 og 80 prosent, ifølge interesseorganisasjonen. Lusetallene i fjor var totalt sett lavere eller på samme nivå som året før, men det er noen forskjeller. I Midt-Norge og på Vestlandet var det en økning i lusenivåene på ettersommeren og høsten, men økningen var liten i forhold til tidligere år, ifølge Sjømat Norge. Organisasjonens fagsjef Ketil Rykhus sier det er motiverende å se resultatene av tiltakene mot lakselus. – Havbruksbedriftene blir stadig flinkere til å holde lave nivåer og benytter mekaniske metoder og bruk av rensefisk fremfor legemidler. Men det er fortsatt mulig å bli bedre, samtidig som vi må ha fokus på fiskevelferden og reduksjon i dødeligheten. Vi må hele tiden jakte på forbedringer i alle deler av produksjonen, sier Rykhus. I stedet for å bruke legemidler, benytter oppdrettsnæringen mer og mer mekaniske metoder for å få bukt med lusa. Disse er imidlertid skadelig for fisken og er en viktig årsak til at mange fisk dør, påpekte Veterinærinstituttet i sin fiskehelserapport i fjor. Les også: Fremdeles mye laks som dør i merdene  

Slik vil de endre havbruksnæringen

Christine Spiten (28), Blueye – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Blueye tilbyr øyne under vann med en enkel undervannsdrone som kan opereres ved et hvilket som helst anlegg. Den gir oppdrettere bedre oversikt over hva som foregår både inni og utenfor merden. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? Fremover tror jeg vi vil få en kombinasjon av den type anlegg vi har i dag, nye anlegg på land og offshore-anlegg. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Næringen har store utfordringer når det gjelder areal, bærekraft og hvordan man kan forsyne verden med mat på en god måte, uten at det går på bekostning av sårbare økosystemer. Jeg tror det vil være veldig viktig å ha øyne og øre åpne for det som skjer globalt, og ikke bare være opptatt av det vi holder på med her hjemme. Vi har en ledende posisjon nå, men den er ikke beskyttet. Mads Martinsen (32), Skretting Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – I Skretting jobber vi med å omdanne forskningsresultater til fôr, og jeg jobber mye med råvarer. Vi har mye fokus på de helt nye, banebrytende råvarene som innsektsmel, algeolje, raudåte og bakterieprotein. Som den største aktøren globalt innen fôr, har vi et kjempestort ansvar for å endre bransjen til å bli mer bærekraftig. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Jeg håper vi har mer diversitet. Det er allerede snakk om flere arter. Fra Skretting sitt ståsted håper jeg vi har nådd vår visjon om å implementere mange av de nye råvarene, at de har nådd et kommersielt nivå. Jeg tror også vi vil ha en del landbasert oppdrett. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det vil være å sikre bærekraftige råvarer for fremtiden. Næringen har store vekstambisjoner og det legger et kjempepress på oss som skal sikre maten til den veksten. Vibeke Emilsen (36), Aquagen – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi jobber med avl og genetikk, i hovedsak for laks og ørret. Produktene våre er rogn til settefisk. Jobben vår er å sørge for at laksen er mer robust, resistent mot sykdommer og skal tåle håndtering bedre. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Personlig mener jeg at oppdrett bør foregå i sjø, som er fisken sitt naturlige miljø. Hav utgjør 70 prosent av jordkloden, og vi er nødt til å bruke de ressursene vi har der fremfor å satse på begrenset landareal og ferskvann. Jeg tror også trenden med større postsmolt vil fortsette, og at man korter ned tiden i sjøen. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Jeg er veldig spent på hvordan trafikklyssystemet og begrensningene det vil ha for vekst vil påvirke næringen. Foreløpig virker det veldig uklart. Samtidig er det ikke bare areal som kan føre til vekst. Reduksjon av dødelighet i eksisterende biomasse kunne også ført til en betydelig vekst. Ole Christian Norvik (45), Atlantic Sapphire Danmark – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi driver med landbasert produksjon, og har kontroll på alt fra rogn til matfisk under ett tak. Ved å være nær konsumentene sparer vi mye på logistikk og transport av fisken. Mange har vært skeptiske, men interessen har økt voldsomt den siste tiden. Det er litt eksotisk at vi bygger anlegg i Miami og har sørget for at vi har fått mye oppmerksomhet. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Om ti år tror jeg veldig mye er likt, men at flere aktører har lyktes på land. Jeg håper også at mange har lyktes med utviklingskonsesjoner for offshore-anlegg siden det er veldig store investeringer i de prosjektene. Vi ønsker en god balanse av både landbasert og tradisjonell næring, og mener det er rom for begge deler. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Den største utfordringen for hele næringen er å få orden på luseproblemene. For landbasert oppdrett er det å få satsingen opp i en skala som gir lønnsomhet. Det er store investeringskostnader i landbasert oppdrett, derfor er man avhengig av et visst volum for å tjene penger. Camilla Solheim Nore (28), Biomega Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Biomega er et biotekselskap som produserer protein. Vi kjøper restråstoff fra laks og ørret, og bruker det til å produsere mel og olje. Kort fortalt tar vi materiale som mange ser på som utbyttetap og gjør det til et høykvalitetsprodukt. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover tror jeg digitalisering og big data vil ha mye større betydning, og at næringen er gode på det. Jeg håper også at vi er blir flinkere på å være transparente og åpne. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Omdømmet til næringen er blitt et kjempeproblem. Det er nesten blitt uetisk å spise laks, og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det kan ikke bli en etablert sannhet. Det er noe næringen virkelig må ta på alvor fremover, og jobbe med å være mye mer åpne og transparente. Lars-Kristian Opstad (30), Blue Lice – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – BlueLice lager en teknisk innretning som reduserer lakselusen før den setter seg på laksen. Vi lokker lusen inn i en felle som står passert rundt merdene, og reduserer behovet for behandling av lus. Vi håper å kunne bidra til at laksen får være med i fred og at man slipper behandlingsmetoder som stresser fisken og lage uforutsette utgifter. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover seg jeg for meg at vi vil kunne produsere lenger ut i sjøen, i tillegg til å øke produksjon på de områdene vi har i dag med mer energieffektivt fôr, mindre lus og mindre svinn. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det må være lus, men jeg er veldig optimistisk til at bransjen klarer å løse det problemet med tanke på hvor innovativ den er.

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder

Ved den gamle hvalstasjonen på Eikeilen i Øygarden har selskapet Salmo Terra store planer om oppdrett av laks og ørret på land. – Vi har kommet langt. Om det blir byggestart i år eller neste år er vanskelig å si, men vi håper å ha fisk i anlegget helt i slutten av 2019, sier daglig leder, Harald Schreiner Fiksdal. Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. Skal bygge for 300 millioner Salmo Terra har fått tillatelse til en kapasitet på 8000 tonn på Eikeilen. Første fase av utbyggingen er anslått til rundt 300 millioner kroner, og selskapet jobber fortsatt med å få fullfinansiering av fase 1 på plass. Illustrasjon av anlegget i Øygarden. Illustrasjon: Salmo Terra – Vi tror landbasert oppdrett er en veldig god måte å ta fatt i en del utfordringer som oppdrettsnæringen har, som lakselus og andre miljøproblemer. Vi har tro på en kombinasjon av oppdrett på land og i sjøen, sier Schreiner Fiksdal. Første byggetrinn vil omfatte bygging av to haller på 3000 kvadratmeter. – Det er viktig at norske aktører deltar i denne utviklingen, slik at vi kan være i forkant, forstå teknologien og beholde det fortrinnet vi har innen oppdrett i dag, sier Kai André Stæger-Holst i Salmo Terra. 100 millioner laksemåltider Andre som satser stort på land i Norge er Salmon Evolution, som i juli fikk tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal. Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året. Daglig leder i Salmon Evolution, Ingjarl Skarvøy, håper på byggestart for det første byggetrinnet i løpet av 2019. Før byggingen kan settes i gang er Salmon Evolution avhengige av å få på plass finansieringen. Prislappen for full utbygging vil passere 3 milliarder kroner. – Vi jobber videre med konseptet og tar sikte på en emisjon nå i høst, slik at vi kan komme i gang med prosjektering på nyåret, sier Skarvøy. Anlegget skal ligge på Indre Harøy i Fræna. Foto: Salmon Evolution Støtte fra Innovasjon Norge I Florø har Havlandet Havbruk fått konsesjon til 200 tonn laks i året til sitt pilotanlegg, som har byggestart i 2019. Vel 30 millioner kroner er investert i pilotanlegget, med 15 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, samt aksjonærer i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Vest. Målet er et fullskala landbasert anlegg, med årlig produksjon på 10.000 tonn slakteklar laks. – Vi begynner med moderat produksjon for å dokumentere at det er mulig kommersielt. Deretter vil vi øke produksjon hvis det er lønnsomt, sier Halvard Hovland, daglig leder for Havlandet Marin Yngel. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: – Kapitalkrevende prosjekter Fakta I landbaserte oppdrett avles fisken i vanntanker på land, i stedet for i merder eller i lukkede anlegg i sjøen. Oversikten fra Fiskeridirektoratet viser selskaper som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. De fleste oppdrettsselskaper driver allerede med oppdrett på land kalt smoltproduksjon, hvor fisken avles opp i kar før den settes ut i sjøen. Lengst fremme blant aktørene som satser på landbaserte anlegg i Norge er Fredrikstad Seafood, som er klar for oppstart før jul. Nordic Aquafarms, som i hovedsak eier Fredrikstad Seafoods, satser også knallhardt i USA. – Dette er kapitalkrevende prosjekter. I Fredrikstad er det snakk om flere hundre millioner, sier administrerende direktør Bernt-Olav Røttingsnes. Norske banker har tidligere vært negative til finansiering av denne typen anlegg, og DNB har tidligere uttalt at de ikke gir lån til landbasert lakseproduksjon. Røttingsnes forteller at finansiering av anleggene fortsatt er krevende. – Jeg tror man generelt sett vil oppleve at interessen for landbaserte oppdrettsanlegg er ganske god om dagen, men det er trolig ikke lett å finansiere utbygging av denne typen anlegg i Norge. Da er det nok lettere å få finansiering til anlegg som er nærmere markedet, sier han.