Kategoriarkiv: lakselus

Disse satser på lakseoppdrett på land

Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen. Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene. En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Salmon Evolution: 13.300 tonn Salmo Terra: 8000 tonn Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn Tomren Fish: 3830 tonn Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn Fredrikstad Seafoods: 800 tonn Havlandet Havbruk: 200 tonn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn Bioforsk: 4 tonn I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene. Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart. Fisk i anlegget til jul Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass. Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart. – Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes. Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: Størst i utlandet Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring. I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året. Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA. I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke – Risikoen er kjempehøy Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø. Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd. – Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger. Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø. – Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.

Fiskeriministeren ser på tiltak knyttet til lakselus-behandling

Beskjeden kom fra fiskeriministeren under et møte fredag med representanter fra lakseprodusentene. – Det er viktig at vi har et føre-var-perspektiv. Jeg har derfor varslet at vi nå vil se på ulike tiltak knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling. Konkret hva dette dreier seg om, må vi komme tilbake til, sier Nesvik. Han legger til at regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig vekst i næringen. – Det vil alltid være et visst behov for å bruke legemidler i oppdrett, men vi skal ikke ha en bruk som gir uakseptable effekter på miljøet. Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte Til stede fra næringen var representanter fra foreningen Sjømat Norge, organisasjonen Sjømatbedriftene og Norsk Industri. Ulovlige utslipp Lakseprodusentene viser til at det har vært nedgang i bruk av lusemidler. Møtet med næringen er kommet i stand etter at pressen har skrevet om ulovlige utslipp av kjemikalier og legemidler. Norges Fiskarlag krever at Fiskeridirektoratet påtaler og sanksjonerer brudd på utslippsregelverket knyttet til lakselus. Utslippene har skjedd nær rekefelt og gyteområder. Flere oppdrettere har innrømmet brudd på regelverket.

– Nye og bedre lokaliteter er nødvendige for å skape bærekraftig vekst

Signalene var svært tydelige da Bergen Næringsråd sist uke arrangerte «Hordaland på børs». Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest rettet pekefingeren mot havbruksnæringen i Hordaland: «Det har ikkje vore dynamisk, og det er mange små lokalitetar her. Me må finne ut kva som er dei gode framtidslokalitetane for å få orden på dette.» Situasjonen på Vestlandet er alvorlig. Veksten i havbruksnæringen er stanset opp. Problemene med lakselus må reduseres betydelig før produksjonsvolumene på nytt kan økes. Det såkalte trafikklyssystemet for oppdrettsnæringen ble innført i fjor høst. Hensikten er å balansere ønsket om vekst og miljøhensyn. – Kan redusere investeringer i milliardklassen Systemet innebærer kort fortalt at det lyser grønt og tillates vekst der lakselus påvirker villaks innenfor akseptable grenser. Om det måles for mye lakselus på villaks, blir havbruksnæringen pålagt å redusere volumet i merdene. Da lyser det rødt, og det er tilfellet i produksjonsområdene 3 og 4 – fra Karmøy i sør til Stad i nord. I hele Hordaland må volumet reduseres fra 2019 dersom problemene ikke løses. Det kan få svært negative konsekvenser og på sikt føre til reduserte investeringer i milliardklassen. Havbruksnæringen deler et ønske om en bærekraftig utvikling langs en ren kyst. Årlig investeres det nå mer enn fem milliarder kroner på å løse lakselusproblemet gjennom forskning, utvikling, big data og ny teknologi. Næringen har en sterk egeninteresse av bedre fiskevelferd, mindre sykdom og lavere smittepress. Anders M. Gjendemsjø og Espen Børhaug i Bergen Næringsråd har skrevet dette leseinnlegget. Foto: Elias Dahlen Større anlegg med større avstand Regjeringen har som et av sine store prosjekter å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Havbrukssektoren er et svært egnet sted for å omsette visjonen til praktisk handling, noe regjeringen selv har gitt uttrykk for: «Regjeringen er opptatt av å forenkle hverdagen til næringsutøvere. Regjeringen ønsker løsninger som gir effektiv forvaltning med høy kvalitet og best mulig ressursutnyttelse. Det helhetlige inntrykket Nærings- og fiskeridepartementet sitter med, er at dagens organisering er et hinder for en effektiv og god forvaltning.» (Stortingsmelding 22, 2015-2016) Les også: Hardt ut mot oppdrettarane på Vestlandet. – Me er nøydd til å bli betre, seier Aarskog Anleggsstrukturen i Hordaland gjør det vanskelig å redusere problemet med lakselus. Antallet lokaliteter og tillatelser er her vesentlig høyere enn ellers langs kysten. Mange av oppdrettsselskapene er relativt små, og lokalitetene er det samme. Næringen er villig til å diskutere flytting, sammenslåinger og etableringer av helt nye lokaliteter på steder som er særlig godt egnet. Større anlegg og større avstand mellom dem vil bidra til å redusere lakselusproblemet. I Hordaland vil en bedre koordinering, både i forvaltningen og i næringen, være nødvendig for å oppnå dette. – Helheten ikke tilstrekkelig ivaretatt I praksis er dette likevel alt annet enn enkelt. En søknad om «tillatelse til akvakultur i flytende anlegg» rettes til fylkeskommunen, som sender søknaden videre til kommunen og sektormyndighetene for vurdering. Søknadene vurderes i forhold til ni ulike lover med tilhørende forskrifter. Mattilsynet avgjør søknaden etter matloven. Kystverket avgjør søknaden (ved inngrep i sjøområder) etter havne- og farvannsloven og Fylkesmannens miljøvernavdeling avgjør søknaden etter forurensningsloven. Videre gir Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalelse om anleggets plassering i forhold til naturvern, sårbar natur og biologisk mangfold, frilufts-, fiske og viltinteresser. Med fiskeinteresser menes i denne sammenheng lakse- og innlandsfisk. Fiskeridirektoratet gir uttalelse om marine fiskeinteresser. NVE avgjør søknaden (ved inngrep i ferskvann) etter vannressursloven til vannuttak og de inngrep som er knyttet til dette, eventuelt også til oreigning av grunn og rettigheter knyttet til dette. Kommunen vurderer søknaden opp mot sin arealplan. Til sist ender fylkeskommunen opp som et administrativt postkontor. Dette er blant de største utfordringene: Faglige hensyn blir vurdert isolert, men fordeler og ulemper blir ikke veid opp mot hverandre. Helheten blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i en fragmentert forvaltning, og da kan relativt smale hensyn føre til avslag på en søknad. Espen Børhaug og Anders Gjendemsjø har skrevet dette leserinnlegget. Foto: Bergen Næringsråd – Betydelig rom for forbedring En slik praksis speiler ikke formålsparagrafen i akvakulturloven: «Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten». Næringen har selv forsøkt å gjennomføre tiltak for å bedre forholdene. Eksempler på dette er prosjektene «Lusalaus» og «PD-fri». Så godt som alle aktørene på Vestlandet bidro og samarbeidet. Forvaltningsorganene var positive, men klarte ikke å koordinere sin innsats seg imellom. Her har vi med andre ord et betydelig rom for fornying, forenkling og forbedring. En forsøksordning med en bedre koordinert forvaltning vil kunne bidra til å bygge ned det «hinderet» dagens organisering representerer. Regjeringen bør derfor åpne for et pilotprosjekt i Hordaland. Det må baseres på bedre koordinering og samarbeid mellom ulike myndigheter. Fiskeridirektoratet bør gis anledning til å foreta en overordnet helhetlig vurdering av hvor oppdrettsanlegg bør plasseres, til det beste for næringen, fiskevelferden og miljøet. I produksjonsområdene 3 og 4 er det gitt 164 tillatelser på 176 lokaliteter. I teorien kan det akkurat nå stå 130.000 tonn laks i merdene, til en forsiktig estimert verdi av 8 milliarder kroner. Verdiene er store, også for våre lokale kystsamfunn. Men et pilotprosjekt ville ikke bare vært viktig i arbeidet for å løfte Hordaland fra rødt til grønt lys.  Hele den norske oppdrettsnæringen med tilknyttede aktører og lokalsamfunn, vil kunne ha nytte av et slikt pilotprosjekt.

Heile 30 millionar matfisk er rapportert daud i 2018

Spesielt i april var svinnet høgt i norsk oppdrettsnæring, skriv iLaks. Det kjem fram i Fiskeridirektoratet sin Biomassestatistikk etter fylke. I løpet av årets første sju månadar vart det rapportert inn heile 28,5 millionar daudfisk i kategorien laks. Tek ein med 1,6 mill. regnbogeaure, er talet oppe på 30 millionar daudfisk. Stygt i april Til samanlikning vart det i fjor, på same tidspunkt, rapportert inn 24,1 millionar daud laks. Tilsvarande tal i 2006 heilt nede på 14,6 millionar daud laks. – Eg veit at det er ein del svinn knyt til til avlusing og PD, seier Hulda Bysheim, seniorrådgjevar ved Mattilsynet, til iLaks. Året 2018 har vore det verste året sidan Fiskeridirektoratet byrja å føre statistikk i 2005. Det totale svinnet i år, med rømming, vraking på slakteri, og andre årsaker, er på 34,3 millionar fisk. Ein ligg altså godt an til å slå fjoråret kor det totale svinnet var på 53 millionar laks. Den verste månaden var i april, kor 6,1 milionar fisk vart rapportert daud. Spesielt Møre og Romsdal og Hordaland drog opp snittet denne månaden. Hordaland verst – Kanskje det er mykje behandling som følgje av krav til lågare lusetal om våren. Men dette vert berre kvalifisert synsing, seier Bysheim vidare. – Svinn i tidleg sjøfase er ei kjent problemstilling, men har gått ned dei siste åra. Samstundes har svinnet seint i sjøfase, med handtering av lus, gått opp, legg ho til. Tidenes verste månad sidan ein byrja å føre statistikk er likevel juli 2010, då svinnet passerte 8,1 millionar fisk. Verstingfylket so langt i 2018 er soleklart Hordaland, etterfulgt av Nordland og Trøndelag. Hordaland står for 23 prosent av svinnet. – Me er kjent med at det har vore mykje PD på Vestlandet, seier Bysheim. Dødelegheit i norsk oppdrett står for store økonomiske tap for norske oppdrettarar. Dette har, i aukande grad, vore eit fokusområde både for styresmakter og næringslivsaktørar i mange år.

Henry (58) mener han har funnet opp maskinen som tar knekken på lakselus

Den siste oppfinnelsen han sto bak var snegleslukeren som skal rense hager for brunsnegl. De siste to årene har byens Petter Smart vridd hodet for å finne ut av hvordan knekke lakselusen. Mekanisk leppefisk – Snegleslukeren er solgt til et selskap i Oslo. Nå er fokuset mitt på denne maskinen som har fått navnet Licetube. Leppefisk fungerer mot lakselus, men leppefisk blir mette når de har spist. Det blir ikke maskinen min som er en mekanisk leppefisk. Den jobber 24 timer i døgnet, uten stopp, sier Helgheim. Oppfinnerens interesse for å finne ut av problemet med lakselus ble vekket da han for et par år siden så en film der kjemikalier var i bruk for å ta bort lus fra oppdrettslaksen. – Jeg synes det var for galt at man skulle bruke gift og kjemikalier for å få bukt med lakselusen. Jeg begynte å snakke med representanter for oppdrettsnæringen og knyttet etter hvert til meg flere eksperter på området som jeg sparret med. Ideen var født, sier Helgheim. – Lovende, men langt igjen Fiskeriminister Per Sandberg fikk presentert og demonstrert oppfinnelsen på Akvariet mandag. – Lakselus er en av de største utfordringene næringen har i dag. Jeg synes denne oppfinnelsen virker lovende. Vi trenger folk som kaster seg inn i dette arbeidet med liv og lyst, sier Sandberg, som også hadde mange kritiske spørsmål til oppfinneren. Her kommer fiskeriminister Per Sandberg til Akvariet sammen med direktør Geir Olav Melingen og styreleder ved Akvariet Erik Bøckmann. Foto: ØRJAN DEISZ På Akvariet er maskinen kun testet ut på mindre fisk. Hvordan vil dette fungere i fullskala? Her har man kun testet det å få fisken til å gå gjennom maskinen. Hva når lusen skal plukkes av? – Her gjenstår mye arbeid før man eventuelt kan sprette champagnen, men så langt ser dette veldig lovende ut, sier fiskeriministeren. – Må sees på som mitt livsverk Helgheim har konkurranse av mange andre som vil prøve å knekke koden og finne den optimale måten å kvitte seg med lakselus. – Det er veldig mange som har prøvd over lang tid. Jeg ser at det kan komme mange mørke skyer over prosjektet før vi eventuelt er i mål, men jeg er optimist og har fått mange gode tilbakemeldinger på ideen. – Får jeg dette til, så må det ses på som mitt livsverk som oppfinneren. Snegleslukeren var en grei oppfinnelse, men dette er en helt annen liga og vil få mye større konsekvenser om jeg får det til, sier Helgheim. Les hele saken hos Bergens tidende.

Ny laserboks skal telle lakselus automatisk

Det er Stingray Marine Solutions som skriver i en pressemelding at de nå ruller ut en ny programvare. 150 til 200 laserenheter skal kunne bistå med telling av lakselus, skriver selskapet. Ved bruk laseren skal en, ifølge Stingray, kunne unngå håndtering av fisk for å sjekke status og lusenivå i merdene. Tar laksebilder automatisk I stedet vil en kunne telle og sjekke fisken via bilder som blir tatt mens fisken svømmer rundt for seg selv. I første omgang skal dette gi de på merdkanten raskere responstid når det gjelder varierende lusetall. – Så de flinkeste vil nok kunne erstatte noen av de manuelle tellingene allerede i løpet av sommeren, hevder Stingray. Investert opp mot 30 mill Selskapet har siden 2016 investert mellom 20 og 30 millioner kroner og mer enn 30.000 timer på å bygge opp en digital plattform og infrastruktur for den nye programvaren. Stingray skriver: “Våre lasernoder har hatt en samlet oppetid på over 100 år i sjøen og nærmer seg 1 milliard laserskudd mot lakselus uten at det er meldt om en eneste skade på fisken.”

Frå august av skal de telje lus automatisk

– Me byggjer pilotanlegga no, og så skal me levere i midten av august, seier dagleg leiar i Ecotone, Ivar Erdal, til iLaks. Ivar Erdal. FOTO: Ecotone. Snart skal altså Lerøy og Måsøval Fiskeoppdrett for alvor ta i bruk automatisk luseteljar, etter å ha vore med på prototypeprosjekt med trondheimsbaserte Ecotone. Betre presisjon Det skal, ifølgje selskapet, gi færre timar på merdkanten, mindre handtering av fisken, betre oversikt over lusepresset i tillegg til betre og breiare avgjerslegrunnlag. – Me er med fordi me tykkjer dette ser spanande ut. Me vonar dette kan lære oss meir om lus og dynamikken i lusesmitte. No kan me sjå endringar i lusa, slik at ein får betre presisjon i estimata me gjer, seier fiskehelsesjef i Måsøval, Arnfinn Aunsmo, til iLaks. Han vedgår det er mykje å gå på når det gjeld handtering av lus. Dei har sett på ulike lokalitetar på Frøya, men har ikkje fastsett lokalitet for pilotanlegget.– Me har ein del å hente på lus. No får me betre overvaking, seier Aunsmo vidare. Glad for å ha med Lerøy Lerøy har heller ikkje fastsett lokalitet, og iLaks har ikkje lukkast å få tak i fiskehelsesjef Bjarne Reinert i arbeidet med denne saka. – Lerøy har ikkje bestemt seg enno, men det kan godt vere det blir på Vestlandet, seier Erdal i Ecotone. – Dei har vore med heile vegen. Me er veldig glad for å ha hatt med oss Lerøy heile vegen gjennom, seier han vidare. Berre substitutt førebels  Arnfinn Aunsmo. FOTO: Måsøval Fiskeoppdrett. Sensorteknologien vil inntil vidare, under pilotfasa, nyttast som eit subsitutt til vanleg luseteljing. – Dei er framleis påboden å telje på vanleg måte, men me held fram med dialogen med Mattilsynet, slik at dei er klar over kva som føregår. Det løpet vil nok gå over ganske lang tid. Målet er ganske klart – Lerøy ynskjer å gå over på automatiserte system, seier Erdal i Ecotone. Ved hjelp av sensor tek SpectraLice eit hyperspektralt bilete av laksen og analyserer fargesituasjone til kvar einaste piksel i biletet. Dette skal identifisere lusa basert på dei ulike fargesignaturane.

Denne bedriften har tredoblet omsetningen på to år

Rune Eikanger og Anita Skarpenes syr toppen på digre luseskjørt til merdene i oppdrettsanlegg. Så langt i dag har de sydd 150 meter hver, og da har klokken nettopp passert midt på dagen, skriver Bergens tidende. – For tre år siden gikk rundt 80 prosent av det vi produserte til oljerettede bedrifter, mens resten gikk til alle andre kunder. I dag går rundt 20 prosent til oljenæringen, mens havbruk er blitt den største kundegruppen. Produksjonsleder Rolf Svendsen anslår at rundt 40 prosent av det NWP produserer i øyeblikket er luseskjørt, som skal holde den plagsomme lusa utenfor laksemerdene. Se video fra produksjonen her. Anita Skarpenes har sydd nesten 150 meter før lunsj. FOTO: BÅRD BØE/ BT Overtok etter WesternGeco Ironisk nok har de overtatt store deler av produksjonslokalene til WesternGeco, som laget kabler til seismiske undersøkelser. Nesten 200 mistet jobben da oljebedriften la ned fabrikken i Knarvik i juni 2014. Fakta Luseskjørt Luseskjørt er en slags presenning som blir montert i det øvre vannlaget rundt merden. Det fører strømmen av vann forbi merden, og stenger dermed lakselusene ute. Skjørtet kan monteres både på utsiden og innsiden av ringene i merden, og er et av mange tiltak oppdrettsnæringen har satt i gang med mot lakselus. Brukes ofte i kombinasjon med rensefisk som spiser lakselus. Nå er optimismen tilbake i den store produksjonshallen. – Og denne uken er det så kaldt at de må stå ekstra på, bare for å holde varmen, sier Arild Folkedal og gliser godt. Han er en av de to gründerne bak vekstbedriften. I fjor fikk NWP tidligere Framo-topp inn på eiersiden og startet nytt innovasjonsselskap. I 2015 hadde Norwegian Weather Protection en omsetning på 32,6 millioner kroner. I fjor endte de på 103 millioner, og et overskudd før skatt på rundt åtte millioner. Også tallet på ansatte gått fra 19 til 55 mennesker i løpet av de siste fem årene. Luseskjørt Årsaken til den bratte veksten, er at Norwegian Weather Protection klarte å snu seg fra å levere produkter til oljesektoren til nå å levere produkter til havbruksnæringen. Hovedproduktet var tidligere hetter og tildekking til bruk offshore. Nå er det et luseskjørt, en duk som beskytter laksemerder mot inntrengning av lakselus, forteller daglig leder Arne Dalland. Han mener bedriften både har hatt flaks, men også en stor vilje til innovasjon. – Vi begynte egentlig allerede sommeren før oljekrisen slo inn for fullt. Da hadde vi en strategisamling, og fant ut det var viktig for oss å bygge en ny fot å stå på innenfor havbruk. Dette var for å sikre driften. Bare måneder senere slo oljekrisen inn, sier han. Les hele saken hos Bergens tidende.

De fikk kontroll på lakselusen – denne fisken får mye av æren

– Denne blir inntiværing, ja, bekrefter Henny Førde fra Måsøval Fiskoppdrett til Hitra-Frøya. Henny Førde. FOTO: Trond Hammervik/Hitra-Frøya Den grønne rognkjeksen som har sugd seg fast på hånden hennes skal om en måneds tid settes ut i selskapets oppdrettsanlegg ved Inntian på Frøya. Der skal den jobbe som rensefisk: spise lus av laksen.? Vi er i Bioparken i Kjørsvikbugen, hvor Tjeldbergodden Rensefisk holder til. I lokalene er det drevet flere typer landbasert oppdrett, blant annet på piggvar. Men siden februar 2015 er det klekket ut og alet opp rognkjeks i karene. Måsøval Fiskoppdrett eier selskapet sammen med Refsnes Laks og Morefish, og som biologisk kontroller i Måsøval har Henny Førde et spesielt ansvar for bruken av rensefisk i selskapet. Rensefisken får mye av æren Etter det svært alvorlige lusepåslaget i 2016, kunne Måsøval konstatere at de i 2017 hadde god kontroll på lusa. Dette skyldes mange ulike tiltak, men de tillegger bruken av rensefisk mye av æren for dette. Førde forteller at Måsøval har en egen rensefiskansvarlig på hvert anlegg. Henny Førde sier de har spesielt troa på denne runde fisken med det sjarmerende utseende som ales opp i Kjørsvikbugen. – Rognkjeks viser seg å være en lettere art å drive oppdrett på enn leppefisk. Og så handler det mye om hvordan vi følger opp fisken i merden. Det er prøvet og feilet mye. Ett eksempel er at man trodde at rensefisken levde av lusa, og at man ikke skulle fóre den, fordi da ville den ikke bry seg om å spise lus. Men det man har funnet ut nå, er at den må ha en annen middag. Lusa spiser den til dessert, forteller Henny Førde.   Koster opp de siste larvene Driftsleder Odd Arne Kjørsvik tar oss med rundt på anlegget. Produksjonen skjer i flere stadier, og det blir noen skifter av antrekk og skotøy før man er sluset gjennom alle avdelingene. Vi tar runden fra der bøttene med rognsekker står, til de største karene med rognkjeks på cirka 40 gram, som skal vokse seg litt større, før de kan settes ut i merdene. I avdelingen med nyklekte larver står røkterne Ann Kristin Kjørsvik og Agnete Dromnes med noen små blå plastkoster ned i karene. Disse brukes til å få opp de siste enkeltlarvene fra rognposen. Ingen skal gå til spille. – Hvis du tenker at hver av disse kan bli til en voksen rognkjeks, som kan selges til oppdretterne for 20 kroner stykket, så skjønner du sikkert hvorfor vi er nøye med å få med oss hver enkelt larve, sier driftsleder Kjørsvik. – Og vi har veldig dedikerte folk som jobber som røktere her. De har et eierforhold til fisken, legger han til. Selskapet har elleve ansatte. I fjor produserte og solgte de 1,5 millioner rognkjeks. Det var Måsøval og Marine Harvest som var de største kundene. I år har de forventninger om å komme opp i 1,9 millioner. – Vi er som laksenæringen på 80-tallet Oppdrett av rognkjeks er nytt. Det kom for alvor i gang i 2013, men allerede nå er det ett sted mellom 30 og 40 rognkjeksoppdrett langs kysten. – Vi befinner oss der som laksenæringen var på 80-tallet. Vi er ikke utlært. Men rognkjeksen er en enkel fisk å ha med å gjøre. Den vokser og trives, forteller Kjørsvik. Fra den er nyklekt larve til den er stor nok til å settes ut i sjøen, får den flere ulike typer fôr. I en fase får den dyreplankon produsert av selskapet Planktonic i Trondheim. Dette selskapet er eksempel på et nytt ledd av bedrifter som har kommet til som en følge av oppdrettsnæringas vekst: de betjener oppdrettene som betjener laksenæringen. Rognkjeksen er ikke mange gram før den går over til å spise pellets. Og det får den resten av oppholdet på Kjørsvikbugen, og der den skal leve sitt voksne liv i en eller annen laksemerd. For som sagt: Lusa spiser den til dessert.?

56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016

– Næringen har for høyt svinn. Det er forferdelig høyt, utbrøt statssekretær Roy Angelvik (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet på Aqkva-konferansen i Bergen torsdag, skriver Bergens Tidende. Havbrukskonferansen som gjennom en årrekke er blitt avholdt på Stord, ble i år av kapasitetsgrunner flyttet til Bergen. Med nesten 600 påmeldt er Aqkva blitt landets allerede største konferanse for oppdrettsnæringen. Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene Tall fra Fiskeridirektoratet viser at hele 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016. Det gir et svinn på rundt 20 prosent, og det har ikke blitt lavere det siste året. Ikke minst er det bruk av hardhendte avlusningsmetoder som gjør at så mye laks ikke overlever tiden i oppdrettsmerdene. – Det er dyrt Spesielt det siste året er det meldt om høye dødelighetstall ved bruk av såkalt Thermolicer, når laksen pumpes om bord i brønnbåter og avluses med varmt vann, og deretter sendes tilbake i merdene. Les også: Lerøy får bot etter at 25.000 oppdrettslaks døde Statssekretæren selv hadde ingen formening om hvorfor så mye laks dør i merdene, men mente næringen selv må ta problemene på største alvor. – Lakselus, sykdom og svinn koster penger. Det er dyrt. Den beste økonomien er forebygging og fiskevelferd, sa Anglevik. Færre rapporterte rømninger Den hyggelige nyheten fra Fiskeridirektoratet torsdag var at tallet på registrerte rømninger fra oppdrettsanleggene nå er på vei ned. Det er oppdretteren selv som skal rapportere rømming. I fjor ble 9964 rømte laks registrert. Tallet for 2016 var 127.876 rømte laks. Verre var det med kveiteoppdrett, der hele 50.000 oppdrettsfisk med en gjennomsnittsvekt på halvannen kilo rømte fra et anlegg på Bømlo i fjor. Avdelingsdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet var glad for nedgangen, men påpekte at antall «rømningsepisoder» fremdeles var høy. – Det kan bety at oppdretterne er blitt flinkere til å rapportere også episoder der det har vært mistanke om rømming, påpekte han. Les hele saken hos Bergens Tidende.