Kategoriarkiv: oppdrettslaks

Slik fungerer den omstridte slaktebåten

Nyvinningen «Norwegian Gannet» skulle revolusjonere oppdrettsnæringen ved å snu opp ned på måten fisken blir håndtert på ved slakt. Slaktebåten kutter flere ledd i slakteprosessen og fjerner behovet for brønnbåt, ventemerd, norske slakteri og trailere. I stedet pumpes laksen direkte om bord i båten, slaktes, og leveres til det europeiske markedet timer senere. Fra Sørlandet bruker «Norwegian Gannet» sju timer. Fra Bergen nærmere 20. Splitter ny og revolusjonerende til tross. Siden båten ble levert i fjor høst, har det vært mye bråk (se faktaboks). Fakta Forlenge Lukke Dette er saken «Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord. Planen til rederiet var at båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet og en terminal i Hirtshals som rederiet også eier. Rederiet fikk grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned i november i fjor. Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk. Det er produksjonsfisken, som er fisk med sår eller misdannelser, som ikke er lov å frakte ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri fordi den ifølge departementet kan skade omdømmet til norsk laks. Rederiet og departementet har hele tiden vært uenige om hvordan man skal tolke regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer, og i slutten av april meldte departementet at de har skjerpet regelverket slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ubehandlet ut av landet. I snudde likevel departementet delvis i saken da de ga rederiet midlertidig dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.   Carl-Erik Arnesen på broen til «Norwegian Gannet». Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen 800 millioner kroner Bak nyvinningen og rederiet Hav Line står Sekkingstad og Hauglandgruppen. De mente forretningsideen var så god at de brukte 800 millioner kroner på å få den realisert. I tillegg til slaktebåten bygget de en ny fabrikk i Hirtshals, som skal være verdens mest effektive: Hvert 1,5 sekunder sender fabrikken en ny kasse med norsk laks til kunder over hele verden. Den som leder satsingen, Carl-Erik Arnesen, har lang fartstid i oppdrettsnæringen – fra Mowi, Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk. Slaktebåten kan legge til ved et hvilket som helst oppdrettsanlegg. Båten er utstyrt med såkalt DP, dynamisk posisjonering, en teknologi som brukes for å holde samme posisjon uten bruk av fortøyning, men ved hjelp av fartøyets egne propeller. – Merdene er ikke dimensjonert for at så store båter skal legge til, så vi må være veldig forsiktig når vi skal hente fisk, forklarer Arnesen. «Norwegian Gannet» er et flytende slakteri for oppdrettsfisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen 12.500 fisk hver time Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes viser rundt i fabrikken om bord, hvor 32 personer er på jobb under et slakt. To produksjonsarbeidere spyler maskinene mens et enormt ventilasjonsanlegg står på for full maskin. – Vaskingen her inne er en kontinuerlig prosess. Selv når det er en stund til neste slakt, forklarer Nautnes. Fra fisken pumpes om bord tar det rundt 40 minutter til den er ferdig slaktet og lagt på kjøletanker. Prosessen kan ha en varighet på 8-10 timer, avhengig av hvor mye fisk som skal slaktes. Fabrikksjefen anslår at om lag 12.500 fisk går gjennom anlegget hver time. – Det er den høyeste kapasiteten vi har hatt så langt, men vi har potensial til å ha enda mer. Siden båten og fabrikken er helt ny har vi vært i en innkjøringsfase, sier Nautnes. Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes i fabrikken. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Ingen har det så travelt som en død laks I motsetning til tradisjonelle brønnbåter, som fakter fisken levende til slakteri, tar man i slaktebåten livet av fisken ved førstehåndtering. – Mens en brønnbåt har tre håndteringer av fisken, har «Norwegian Gannet» bare én, sier Arnesen. Ta livet av fisken på merdkanten gjør også såkalte prosessbåter eller bløggebåter, som stadig flere oppdrettsselskaper satser på. Forskjellen på disse og «Norwegian Gannet», er at slaktebåten gjør enda mer av bearbeidingen om bord. Slik fungerer slakteprosessen 1. Fisken suges opp fra merden gjennom et rør og havner i et stort kar inne i fabrikken på båten. 2. Fisken bedøves ved elektrisk støt. 3. Fisken bløgges. 4. Etter bløgging går fisken gjennom et rør fylt med vann hvor den blør ut. Denne prosessen tar om lag 30 minutter, og fisken havner så i et nytt kar. 5. Et fiskehjul flytter fisken til et transportbånd som frakter den til sløyemaskinene. 6. Fisken sløyes – innmaten suges ut. Et kamera overvåker fisken og kontrollerer at fisken er godt nok sløyd. 7. Dersom fisken er godt nok sløyd, havner den på kjøletanker med vann som holder minus 0,5 grader. 8. Dersom fisken ikke er godt nok sløyd, sendes den videre til et manuelt sløyebord hvor prosessoperatørene retter opp og sender fisken videre på kjøletankene. Her havner fisken som må sløyes manuelt, forklarer fabrikksjef Arnt Idar Nautnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen 10.000 tonn Når all fisken er på kjøletankene, setter båten kursen mot Hirtshals, hvor fisken pumpes ut av båten og inn i den nye fabrikken. Her pakkes den i kasser meg is og sendes videre med vogntog i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA. Noe går også til foredling på fabrikker i Hirtshals, Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike. Etter mye frem og tilbake kunne slaktebåten i januar hente fisk for første gang, etter at Bergen tingrett slo fast at Nærings- og fiskeridepartementet hadde tolket kvalitetsforskriften feil. Siden den gang har båten slaktet og fraktet 10.000 tonn laks fra tolv forskjellige oppdrettsbedrifter. – Etterspørselen har vært over all forventning. Samtidig er det et krevende marked med varierende slakting som følger lakseprisens variasjoner og laksens produksjonssyklus, sier Arnesen. Idar Vaulen viser frem motoren som er hybrid med elektroidiesel, som gir lavere CO2-utslipp. Enova har gitt 6,5 millioner til båten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Stygg fisk må hjem igjen I mai snudde også departementet delvis i saken og ga båten dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer. Men vedtaket kom ikke uten betingelser. Den stygge fisken må fortsatt sorteres ut og sendes tilbake til Norge. Rederiet må også rapportere til Mattilsynet og legge til rett for og dekke kostnader ved tilsyn på fabrikken i Danmark. Før neste sommer må rederiet finne en ny løsning. Ifølge fabrikksjefen er det ikke plass til å gjøre sortering om bord. – Da må hele fabrikken bygges om og planlegges på nytt i samarbeid med leverandører. Det er ikke noe sted vi kan gjøre det nå, sier Nautnes. Rederiet vurderer også å ta i bruk såkalte føringsbåter, som skal frakte laksen slaktet Danmark, og hindre at slakteriet står ubrukt. – Dersom «Norwegian Gannet» hadde reist rundt og slaktet og føringsbåter hadde kjørt fisken ut i markedet, ville man fått en mer effektiv utnyttelse og dermed også en enda større miljøgevinst, sier Arnesen. I denne podkasten oppsummerer vi striden om «Norwegian Gannet» på 16 minutter:

Miljøvernforbundet: – Regjeringen må si ja til slaktebåten

«Ingen har det så travelt som en død laks» har i årenes løp vært brukt som parole mot å bruke sjøveien som alternativ til transport av norsk laks fra Vestlandet til utlandet. Men fremsynte aktører innen laksenæringen har siden 2010 bygget det banebrytende, bergensbaserte skipet «Norwegian Gannet» med statlig og fylkeskommunal økonomisk støtte. Tanken bak skipet er å slå sammen slakting og transport av fisk fra norske oppdrettsanlegg til havner på kontinentet, i første omgang til mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark. Med 14 sløyemaskiner har skipet en total kapasitet på 160.000 tonn fisk i året, et volum tilsvarende all oppdrett i Hordaland. Det bergensregistrerte skipet har ansatt et mannskap på 100 personer – alle norske. Skipet er et lysende eksempel på hvilken gevinst innovativ tenkning kan utløse. Skipet fjerner hver uke 200 vogntog fra veien. CO?-utslippet pr. kilo laks som transporteres, reduseres ifølge rederiet med 46 prosent. Skipets motor er en hybridmotor. Rederiets satsing er i tråd med intensjonen til Mattilsynet. De mener fjerning av transport av fisk, bruk av slaktemerd og redusert og mer skånsom håndtering av fisk gir betydelig bedre fiskevelferd og sterk reduksjon i risikoen for sykdomsspredning, utslipp og rømning. Bedre håndtering og kjøling av fisken vil også ha positiv effekt på kjøttkvalitet og holdbarhet. Få med deg denne rykende ferske episoden av podkasten Det vi lever av: Vår kamp siden 1980-tallet for en sunnere og bærekraftig oppdrettsnæring er gjennom dette pionérskipet nå imøtekommet av aktører innen næringen. Vi håper på tilsvarende vilje til å løse de andre utfordringene vi har bedt oppdrettsnæringen rydde opp i. Skipet ble døpt i hjertet av verdens laksehovedstad, det vil si Bryggen i Bergen 17. november i fjor, med rundt 4000 personer til stede. Det lå tung symbolikk i at dåpen skjedde i byen som historisk sett var det store utskipingspunkt for eksport av norsk fisk på kjøl til kontinentet. Desto mer sjokkerende var det å oppleve at fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) deretter forsøkte å torpedere skipet. Hans beslutning i desember om å nekte skipet driftstillatelsen de hadde fått av Mattilsynet, har forståelig nok vakt voldsomme reaksjoner. Norges Miljøvernforbund er derfor svært tilfreds med at Bergen tingrett i en kjennelse 7. januar satte statsrådens obstruksjon mot skipet til side og ga rederiet medhold i deres klage på statsrådsavgjørelsen. Og for å understreke hvor simpelt statsråden har behandlet rederiet, ble departementet dømt til å betale det 90.000 kroner i saksomkostninger. Regjeringen og Stortinget har gang på gang understreket at varetransporten må flyttes fra landeveien til sjøveien av miljø- og trafikksikkerhetshensyn. Seinest i fjor ble dette innskjerpet da regjeringen og Stortinget vedtok Nasjonal Transportplan 2018–2029. Også EU følger opp gjennom prosjektet «Motorveier sjøveien». Den bergens- og vestlandsledede regjeringen må ta grep og ta tingrettens dom til etterretning. Dette innlegget var først publisert i Bergens Tidende.

Kraftig reduksjon i rømt oppdrettslaks

Det er Fiskeridirektoratet som mottar rapporter om rømt fisk. – Kun 15 av 197 undersøkte vassdrag i 2017 hadde mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet, sier prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, Vidar Wennevik, til Nationen. Aktørene i de norske lakseelvene gleder seg over utviklingen med færre oppdrettslaks i vassdragene. – Fram til i år har det vært en jevn reduksjon i antallet oppdrettslaks på rømmen. Dersom dette stabiliserer seg på et lavere nivå, vil innvirkningen på de ville laksebestandene bli mindre. Det er også positivt at antall smolt som rømmer ser ut til å gå nedover. Her var det tidligere store mørketall, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver. Så langt i 2018 er imidlertid vel 100.000 laks på rømmen, viser statistikken fra Fiskeridirektoratet. Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014.

Levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett

– Verden har våknet, og vi får mange henvendelser fra Asia, men også andre deler av verden. Ting begynner å skje, og mange er nysgjerrige på utviklingen både for laks og andre arter. Morten Lyssand ramser opp Portugal, Sør-Afrika og Columbia som noen av eksemplene på land Global Maritime har hatt kontakt med i senere tid. Fakta Global Maritime Grunnlagt i 1979, etablert i Norge i 1987. Omkring 90 ansatte i Norge i dag. Har lenge hatt kunder innen hovedsakelig olje, gass og drilling, men også shipping. De siste fem årene har selskapet etablert seg innen ingeniør- og designtjenester for oppdrettsbransjen. Fisk i oljeland Fra kontoret plassert sentralt på Østlandets oljehub Lysaker, er ingeniøren omringet av selskaper som Lundin, Aker BP og Bayerngas. Men for omkring hver tredje ansatt i den norske delen av Global Maritime, har ikke petroleum vært hovedfokuset det siste året. Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder Global Maritime slås sammen med fire andre selskap Dette kan være fremtidens oppdrett Ny stor Statoil-avtale til Global Maritime – Selskapet vårt har jobbet med olje og gass i 30 år. Det er der alle de ansatte har bakgrunn fra, men vi har merket nedturen i bransjen på kroppen. Vi er redusert fra omkring 260 ansatte til nærmere 90, og i fjor jobbet omkring 30 prosent av dem med utvikling og design for oppdrettsbransjen, forteller Lyssand. Gir etterlengtede millioner Det nærmer seg ankomst Norge for ett av de siste årenes virkelig store prosjekt, verdens største havmerd med plass til 1,5 millioner laks. Denne og lignende oppdrag har gitt selskapet betydelige bidrag på inntektssiden under nedgangstiden i petroleumsbransjen. – Vi har omsatt for flere titalls millioner kroner innen akvakultur siden 2012, slår Lyssand fast. I tillegg til kjempen som er på vei, har selskapet blant annet samarbeidet med Erko Seafood om det som skal bli en oppdrettsplattform plassert på sokkelen, under navnet North Sea Fishfarm. Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime Den gigantiske konstruksjonen er designet for å tåle bølger på over 15 meter, og sidene måler 120 meter i lengde. Når plattformen er festet til bunnen, vil den stikke 25 meter over havoverflaten. – Posisjonerer oss for fremtiden Spenningen knyttet til havmerdene er stor, og Lyssand tror mange sitter på gjerdet og venter på svar. Selv spår han at hele bransjen vil få et kunnskapsløft innen feltet når resultatene begynner å komme. For fremdeles er mange spørsmål ubesvart. – Særlig innen lakselus blir det interessant å se. Hvis de første viser seg å få gode resultater, vil det bli et helt nytt marked der store investeringer i offshore merder lett vil forsvare seg siden bransjen betaler flere milliarder for lusefjerning i dag, sier Lyssand. – Kampen mot lakselus blir det viktigste i 2017 Og ingeniøren legger til at Global Maritime ikke har planer om å sette på bremsen innen oppdrettssegmentet, selv om oljebransjen nå viser tegn til bedre tider. – Vi satser på å godt ta vare på forspranget vi har opparbeidet oss innen dette feltet, og posisjonerer oss for fremtiden, slår Lyssand fast.

Høy laksepris ga høy avkastning for Norway Royal Salmon

Selskapet fikk et resultat per kilo fisk på 30,17 kroner i andre kvartal. Driftsresultatet endte på 136 millioner kroner. Driftsresultat i samme kvartal i fjor var 168 millioner kroner, men da var resultatet per kilo fisk 25,33 kroner. – Årsaken til det gode kvartalsresultatet er en høy laksepris, samt at Region Sør og salgsvirksomheten leverte sterke resultater, sier konsernsjef Charles Høstlund i en børsmelding. Driftsinntektene endte på 1,2 milliarder kroner mot 994 millioner i samme kvartal i fjor. Totalt slaktet Norway Royal Salmon 5.200 tonn sløyd laks i kvartalet. Det planlegges å slakte 34.000 tonn i hele 2017, en økning på 34 prosent fra 2016.

Dette lukkede anlegget skal koste like mye som vanlige åpne merder

– I arbeidet med å finne det optimale anlegget for postsmoltoppdrett har vi knekt koden for å kunne bygge et rimelig anlegg til matfiskoppdrett, uttaler daglig leder Arne Berge til iLaks. FishGLOBEene er globeformede med flytekragen inni, og med plass til fôr og alt utstyr som trengs innunder taket. Dette anlegget for matfisk er på 44 meter i diameter og rommer 29.000 kubikkmeter. Gründer Arne Berge. Firkantene er biter av veggplaten som er oppbygd av sammensveisede firkantrør. Foto: FishGLOBE Patentert FishGLOBE bygges i polyetylen. Ved å bruke den patenterte løsningen og kanalplater av dette materialet i veggen oppnås også nødvendig stivhet til å bygge så store enheter. Innledende globalanalyse viser at anlegget tåler mye bølger, og at med mindre modifiseringer kan den bli enda sterkere. Gründeren har holdt på siden 2012 med utviklingsarbeidet, og sier at matfiskanlegg har aldri vært fokuset, men derimot et postsmoltanlegg. – Men når resultatene fra utvikling av postsmoltanlegget ble så gode, og det lyses ut utviklingskonsesjoner, så måtte vi bare øke dimensjonene og kjøre beregninger på et matfiskanlegg også, sier han til iLaks. Ferske beregninger viser at ved å bruke samme godstykkelse og veggtykkelse på kanalplatene på matfiskanlegget som brukes på postsmoltanlegget, så tåles bølger på 1,5 meter (Hs) og 0,85 m/s strøm. Fakta Forlenge Lukke FishGLOBE-teknologien: FishGLOBE har en patentert løsning med utnyttelse av tilførsels- og avløpsrør som er med på holde konstruksjonen. Sammen med doble vegger gir dette en sterk struktur – den er svært rømningssikker. Tilførselsrørene er flyttet innover i vannvolumet for å gi bedre innblanding av nytt vann, noe som gir et svært godt vannstrømningsbilde. Dette gir mulighet til å øke fisketettheten til 75kg/m3. FishGLOBE V6 er beregnet på matfiskoppdrett, og er på 30 000 m3. FishGLOBE V5 til postsmoltoppdrett er på 3 600m3, og har plass til 200 000 fisk a 1 kg. I konstruksjonen til FishGLOBE er flytekragen flyttet inn i toppen av tanken, for å kunne motstå større bølgekrefter. Globene er tette i toppen, og har en patentert løsning for flytting av fisk. All fisk tas ut i bunnen av globen ved å redusere vann volumet ved at enheten heves opp av vannet. Dette gjøres enkelt ved at globen fylles med luft med litt overtrykk. Lukket – Videre utviklingsarbeid vil vise hva den vil kunne tåle etter forbedringer, og hva prisen for dette blir, men alt tyder nå på at dette kan bli et lukket matfiskanlegg som konkurrerer på pris. Investeringskostnaden ser ut til å bli nesten like lav som tradisjonelle åpne merder. Dette er mulig på grunn av rimelig materiale, samt at en her slipper en fôrflåte i tillegg, da alt en trenger av utstyr finnes inne i globen. FishGLOBEene kan til og med flyttes med fisk inni, sier han. De innvendige flytetankene utgjør også samtidig tekniske rom, som inneholder fasiliteter som fôrtank, nødstrøm, reserveoksygen, samt fasiliteter for behandling av slam og dødfisk. FishGLOBE AS, som ble stiftet i 2013, er heleid av Arne og Perly Annette Berge. Firmaet har sin forretningsadresse på Forsand i Ryfylke.

Alger og lusemiddel drepte trolig 38.000 laks

– Det er helt klart at alger kan gi så store skader på gjellene på fisken at den får problemer med oksygentilførselen i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid. Algene tetter gjellevevet som gjør at fisken får store utfordringer ved annen type behandling, sier Jan Petter Berg i Fish Vet Group, firmaet som har analysert fisken, til NRK. Laksen døde samme dag som den ble avluset med hydrogenperoksid. Laksen måtte destrueres og utgjør et tap på 5 millioner kroner. Satellittbilder viste i forrige uke store konsentrasjoner av algen Emiliania huxleyi utenfor kysten av Troms. Det er et planteplankton som blomstrer opp i varmt og stille vær, skriver NRK.

Den første genmanipulerte laksen har blitt solgt i markedet

Salget markerer at det er første gang at et genmodifisert dyr har blitt solgt for mat på det åpne markedet. Det tok AquaBounty mer enn 25 år å komme til dette punktet, ifølge Nature.com. Fisken, en atlantisk laks (Salmo salar), er utviklet for å vokse raskere enn den ikke-genetisk modifiserte motparten, og når markedsstørrelsen på omtrent halvparten av tiden – cirka 18 måneder, skriver iLaks. AquaBounty solgte sin første kommersielle fangst til markedspris: 11,70 dollar (92 kroner) per kilo, opplyser konsernsjef Ron Stotish. AquaBounty oppdrettet fisken i vanntanker i et lite anlegg i Panama. Selskapet planlegger å øke produksjonen ved å utvikle en lokalitet på Prince Edward Island, nord for Nova Scotia i Canada, der de lokale myndighetene ga grønt lys for bygging i juni.

Innførte ny avgift for lakseoppdrettere

Torsdag kveld ble det klart at lakseoppdretterne blir pålagt en produksjonsavgift på laks som går ubearbeid ut av landet. Det skriver Fiskeribladet. SV fremmet forslaget for noen uker siden, og fikk sent torsdag kveld støtte fra Ap, Sp, Venstre og KrF i Stortinget. Dermed ble avgiften, som ifølge SV vil kunne gi kommunene rundt 400 millioner kroner mer i inntekt hvert år, vedtatt. Flertallet ber nå om at regjeringen allerede i førstkommende statsbudsjett gir en utredning for hvordan avgiften skal fungere. Det betyr at det blir innført en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk fra neste sommer. Pengene fra avgiften skal inn i havbruksfondet, som i sin tur fordeler midler med 70 prosent til kommune, 20 prosent til fylkene og 10 prosent til staten. Det ble pekt mot at 25 øre per kilo kan være en fornuftig pris, skriver Fiskeribladet. Ingrid Heggø (Ap) sier til Fiskeribladet at hun håper avgiften skal gi kommunene flere argument for å legge til rette for oppdrett og føre til flere arbeidsplasser. – At bearbeidet fisk samtidig slipper skatten ser vi kun på som en positiv side av vedtaket. Jeg tror ikke dette vil føre til noen umiddelbar vekst i antall arbeidsplasser innen bearbeiding, men vi kan kanskje håpe det på sikt vil skje, sier hun