Kategoriarkiv: lakseoppdrett

Kuttforslag i lakseproduksjon ut på høring

I høst skal regjeringen bestemme hvilke områder som får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, og hvilke som må kutte. Bakgrunnen er det såkalte trafikklyssystemet, som skal sørge for forsvarlig og forutsigbar vekst i laksenæringen. – Jeg har tidligere varslet at trafikklyssystemet vil få konsekvenser. Senere i år skal vi fargelegge kysten. Hvis noen områder blir røde, så må oppdretterne i dette området redusere produksjonskapasiteten, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp). Les også: Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden Trafikklyssystemet innebærer at landet deles inn i 13 fargelagte områder. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, eller om den reduseres. Dersom påvirkningen anses å være akseptabel (grønn), kan det åpnes for vekst, er den moderat (gul) forblir kapasiteten uendret og om påvirkningen anses å være uakseptabel (rød), vil den kunne senkes. Fargeleggingen av kysten vil skje i slutten av 2019. Fristen for å svare på forslaget er satt til 29. november. Les også: – Å hindre lakselus er en forutsetning for at næringen skal vokse

Siden januar har båten slaktet nesten 3000 tonn fisk

Siden januar har slaktebåten Norwegian Gannet gått 15 turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og mottaket i Hirtshals. Målet er at nyvinningen, som fjerner flere ledd i oppdrettsnæringen, skal gå 2-3 turer i uken. Den omstridte slaktebåten henter fisk direkte fra oppdrettsmerdene. Fisken slaktes om bord, puttes på kjøletanker og fraktes til Danmark. 2800 tonn laks er allerede slaktet, forteller Carl-Erik Arnesen, som er administrerende direktør i rederiet Hav Line. Vil endre regelverk Ideen til båten ble unnfanget Austevoll-oppdretter Kjell Haugland for ti år siden. I november i fjor var båten til 800 millioner klar til å settes i drift, men fikk uventet motstand fra Nærings- og fiskeridepartementet. Tre måneder etter at båten la ut på sin første tur med nyslaktet laks til Hirtshals mangler Norwegian Gannet fortsatt departementet og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sin velsignelse. – Hav Line tar til etterretning at regjeringen er svært bekymret for den såkalte produksjonsfisken. Det står også i regjeringserklæringen at regjeringen skal ha en restriktiv politikk for produksjonsfisk, sier Arnesen til Sysla. Vil endre regelverk Produksjonsfisk er fisk med sår eller misdannelser. Mens Hav Line ønsker å sortere ut denne fisken i Danmark, mener departementet at denne fisken må sorteres i Norge. Departementet har også instruert Mattilsynet til å endre forskriften som partene krangler om. I den nye forskriften presiseres det at sorteringen skal skje innenlands. Endringen av forskriften har høringsfrist fredag 15. mars, og skal etter departementet sin plan tre i kraft 1. april. Norwegian Gannet opererer nå etter en midlertidig forføyning fra Bergen tingrett, som i januar ga rederiet rett i sin tolkning av regelverket. Denne kjennelsen har departementet anket, og begjært et nytt rettsmøte. Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter: Kun et par prosent Rederiet mener på sin side at de har kommet med en kompromissløsning som imøtekommer alle krav og bekymringer. Arnesen forteller at de har foreslått å sortere fisken etter norsk regelverk ved en tollterminal i Hirtshals, og deretter frakte produksjonsfisken tilbake til Norge. – Det er seks fergeavganger daglig fra Hirtshals til Norge. Produksjonsfisken kan være tilbake til filetskjæring i Norge raskere enn den vil være fra et slakteri på norskekysten, sier han. Arnesen mener Norwegian Gannet er utsatt for omfattende skremselspropaganda, og påpeker at den såkalte produksjonsfisken kun utgjør et par prosent av fisken som tas om bord. «Norwegian Gannet» til kai i Hirtshals. Rederiet vil sende produksjonsfisken tilbake til Norge med fergen som ligger like ved mottaket. Foto: Hirtshals Havn Frykter for omdømmet – Vi er det eneste slakteskipet i Norge og er et prøveprosjekt. Nå må vi få muligheten til å motbevise skremselspropagandaen, eller gi politikerne faktiske argumenter for å stoppe oss, sier han. Departementet med fiskeriministeren i spissen har brukt omdømmet til norsk laks som argument for den harde linjen mot Norwegian Gannet. Dersom den stygge produksjonsfisken havner i utenlandske markeder, kan det skade en hel næring, ifølge ministeren. Denne risikoen tilbakeviser Arnesen. – Når vi frakter produksjonsfisken tilbake til Norge fjerne vi hele risikoen for at denne fisken skal kunne skade næringens omdømme i markedet. Nærings- og Fiskeridepartementet hadde ikke besvart Sysla sin henvendelse da denne saken ble publisert.

Høyre-splid om ny lakseavgift

– At «oppdrettsmilliardærer» er dukket opp som nyord er jo bra, men næringen har fått tilnærmet gratis tilgang til verdifulle fjordressurser. Er det rett at slik tilgang skal være gratis? spør Høyres ordførerkandidat Hanne Alstrup Velure i Lesja kommune i Oppland. – Med fare for å høres næringsfiendtlig ut: Det er flere eksempler på at næringen stenger annen bruk ute, og at den er et stort problem for villaksen, sier hun til NTB og legger til: – Det er først de siste par årene at kommuner har mottatt inntekter – gjennom havbruksfondet. Men det er en ganske kortsiktig ordning som skygger for robust, lokal skattlegging, til beste for distriktene. En resolusjon om lokal verdiskapning skal behandles på Høyres landsmøte 15.–17. mars. Et flertall i utvalget som har jobbet med resolusjonen, stiller seg bak et forslag om å ikke innføre grunnrentebeskatning på havbruk og fiskeri. – Nødvendig insentiv Men Velure og Oslo-politiker Grethe Horntvedt har tatt dissens i spørsmålet. De mener Høyre bør «vurdere å innføre grunnrenteskatt på oppdretts- og havbruk; forutsetningen er at dette er en skatt som i størst mulig grad tilfaller vertskommunene». Velure mener lokal beskatning av naturressursbruk er et nødvendig, lokalt insentiv for at kommuner rundt om i landet skal ønske å få oppdrettsanlegg, mineralutvinning og vindkraft. – Jeg er rimelig sikker på at dersom det ikke blir noen lokal beskatning, blir det statlig. Også fagøkonomer har tatt opp denne problemstillingen, understreker hun. I Høyre-utvalgets resolusjon tas det også til orde for å redusere eiendomsskatten i Høyre-styrte kommuner. – På generelt grunnlag mener jeg at å fjerne eller redusere eiendomsskatten er en svekking av lokaldemokratiet. Beskatningsrett er en del av lokaldemokratiet, og dersom man fjerner den blir kommunene å regne for rene statsfilialer. Stort potensial En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen fra Askøy i Hordaland har stilt seg på flertallets side i Høyres utvalgsarbeid. – Når det gjelder havbruk, mener jeg det allerede finnes en ekstra beskatning gjennom betaling for nye oppdrettskonsesjoner, sier han til NTB. – Havbruk og fiskeri er to av næringene med størst potensial. Å ekstrabeskatte dem synes jeg i utgangspunktet er galt, legger han til. Utvalg ser på saken Flertallet i Stortingets næringskomité gikk i fjor inn for å be regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å se på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. november i år. SV har foreslått en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning på 25 øre per kilo eksportert laks, der bedriftene betaler for bruken av fellesskapets ressurser, det vil si havet, til vertskommunene. – Mens oppdrettsnæringa tjener milliarder, sliter mange kystkommuner med økonomien. Vår frykt er at oppdrettsnæringa fortsatt får superprofitt på norske ressurser uten at fellesskapet får mer, sa SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Næringen frykter imidlertid en ny skatt og var i fjor fornøyd med at Stortinget nøyde seg med en utredning.

Slik vil de endre havbruksnæringen

Christine Spiten (28), Blueye – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Blueye tilbyr øyne under vann med en enkel undervannsdrone som kan opereres ved et hvilket som helst anlegg. Den gir oppdrettere bedre oversikt over hva som foregår både inni og utenfor merden. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? Fremover tror jeg vi vil få en kombinasjon av den type anlegg vi har i dag, nye anlegg på land og offshore-anlegg. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Næringen har store utfordringer når det gjelder areal, bærekraft og hvordan man kan forsyne verden med mat på en god måte, uten at det går på bekostning av sårbare økosystemer. Jeg tror det vil være veldig viktig å ha øyne og øre åpne for det som skjer globalt, og ikke bare være opptatt av det vi holder på med her hjemme. Vi har en ledende posisjon nå, men den er ikke beskyttet. Mads Martinsen (32), Skretting Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – I Skretting jobber vi med å omdanne forskningsresultater til fôr, og jeg jobber mye med råvarer. Vi har mye fokus på de helt nye, banebrytende råvarene som innsektsmel, algeolje, raudåte og bakterieprotein. Som den største aktøren globalt innen fôr, har vi et kjempestort ansvar for å endre bransjen til å bli mer bærekraftig. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Jeg håper vi har mer diversitet. Det er allerede snakk om flere arter. Fra Skretting sitt ståsted håper jeg vi har nådd vår visjon om å implementere mange av de nye råvarene, at de har nådd et kommersielt nivå. Jeg tror også vi vil ha en del landbasert oppdrett. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det vil være å sikre bærekraftige råvarer for fremtiden. Næringen har store vekstambisjoner og det legger et kjempepress på oss som skal sikre maten til den veksten. Vibeke Emilsen (36), Aquagen – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi jobber med avl og genetikk, i hovedsak for laks og ørret. Produktene våre er rogn til settefisk. Jobben vår er å sørge for at laksen er mer robust, resistent mot sykdommer og skal tåle håndtering bedre. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Personlig mener jeg at oppdrett bør foregå i sjø, som er fisken sitt naturlige miljø. Hav utgjør 70 prosent av jordkloden, og vi er nødt til å bruke de ressursene vi har der fremfor å satse på begrenset landareal og ferskvann. Jeg tror også trenden med større postsmolt vil fortsette, og at man korter ned tiden i sjøen. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Jeg er veldig spent på hvordan trafikklyssystemet og begrensningene det vil ha for vekst vil påvirke næringen. Foreløpig virker det veldig uklart. Samtidig er det ikke bare areal som kan føre til vekst. Reduksjon av dødelighet i eksisterende biomasse kunne også ført til en betydelig vekst. Ole Christian Norvik (45), Atlantic Sapphire Danmark – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi driver med landbasert produksjon, og har kontroll på alt fra rogn til matfisk under ett tak. Ved å være nær konsumentene sparer vi mye på logistikk og transport av fisken. Mange har vært skeptiske, men interessen har økt voldsomt den siste tiden. Det er litt eksotisk at vi bygger anlegg i Miami og har sørget for at vi har fått mye oppmerksomhet. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Om ti år tror jeg veldig mye er likt, men at flere aktører har lyktes på land. Jeg håper også at mange har lyktes med utviklingskonsesjoner for offshore-anlegg siden det er veldig store investeringer i de prosjektene. Vi ønsker en god balanse av både landbasert og tradisjonell næring, og mener det er rom for begge deler. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Den største utfordringen for hele næringen er å få orden på luseproblemene. For landbasert oppdrett er det å få satsingen opp i en skala som gir lønnsomhet. Det er store investeringskostnader i landbasert oppdrett, derfor er man avhengig av et visst volum for å tjene penger. Camilla Solheim Nore (28), Biomega Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Biomega er et biotekselskap som produserer protein. Vi kjøper restråstoff fra laks og ørret, og bruker det til å produsere mel og olje. Kort fortalt tar vi materiale som mange ser på som utbyttetap og gjør det til et høykvalitetsprodukt. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover tror jeg digitalisering og big data vil ha mye større betydning, og at næringen er gode på det. Jeg håper også at vi er blir flinkere på å være transparente og åpne. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Omdømmet til næringen er blitt et kjempeproblem. Det er nesten blitt uetisk å spise laks, og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det kan ikke bli en etablert sannhet. Det er noe næringen virkelig må ta på alvor fremover, og jobbe med å være mye mer åpne og transparente. Lars-Kristian Opstad (30), Blue Lice – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – BlueLice lager en teknisk innretning som reduserer lakselusen før den setter seg på laksen. Vi lokker lusen inn i en felle som står passert rundt merdene, og reduserer behovet for behandling av lus. Vi håper å kunne bidra til at laksen får være med i fred og at man slipper behandlingsmetoder som stresser fisken og lage uforutsette utgifter. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover seg jeg for meg at vi vil kunne produsere lenger ut i sjøen, i tillegg til å øke produksjon på de områdene vi har i dag med mer energieffektivt fôr, mindre lus og mindre svinn. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det må være lus, men jeg er veldig optimistisk til at bransjen klarer å løse det problemet med tanke på hvor innovativ den er.

Her henter den omstridte slaktebåten fisk for første gang

Den omstridte slaktebåten Norwegian Gannet henter torsdag formiddag fisk for første gang fra en merd utenfor Farsund. – Det var veldig godt å komme i gang. Det koster penger å ligge i ro, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i rederiet Hav Line. Fisken skal pakkes fredag morgen, før den skal leveres i Hirtshals. – Så langt har alt fungert utmerket. Vi ser at ting virker, og oppdretter er også strålende fornøyd, sier Arnesen som selv er med på båten. Norwegian Gannet skal ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter nye fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet. Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk. Her kan du lese alt om den omstridte slaktebåten.

Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk.

1. Hva er Norwegian Gannet? Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. Den er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.  2. Hva står konflikten om? Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk. Slik det fungerer i dag blir den såkalte produksjonsfisken sortert på fiskemottak og slakteri i Norge. Partene er uenige om Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slår fast at denne sorteringen må skje i Norge eller om båten skal få lov til å levere produksjonsfisken direkte til Danmark. 3. Hva er produksjonsfisk? Produksjonsfisk er en kategori som laksen blir delt inn i basert på utseende. Dette er fisk med sår eller misdannelser, som ikke ser fin ut. Om lag 1-2 prosent av et slakt kategoriseres som produksjonsfisk. Selv om produksjonsfisken ikke ser så fin ut, er det ikke nødvendigvis noe i veien med fisken. Fileten kan være like fin, og fisk som kvalifiseres som produksjonsfisk selges i norske butikker. 4. Hva er fiskekvalitetsforskriften? For fisk og fiskevarer gjelder et eget regelverk om kvalitet i tillegg til hygieneregelverket. Denne forskriften skal fremme god kvalitet til forbruker og bidra til markedsadgang i utlandet, ifølge Mattilsynet. Mattilsynet i Hordaland tolket først regelverket slik at Norwegian Gannet ikke fikk levere produksjonsfisk i Danmark. Hav Line klaget og fikk medhold hos Mattilsynet sentralt, som mente at et nei ville være et alt for stort inngrep i hvordan bedrifter kunne drive sin virksomhet. Men nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen, overprøvde Mattilsynet og nektet Norwegian Gannet å ta produksjonsfisken til Danmark. Hav Line gikk til retten og krevde at forbudet ble opphevet, og fikk medhold. I en midlertidig forføyning konkluderer Bergen tingrett med at Mattilsynets tolkning mest sannsynlig er riktig, og at slaktebåten derfor har lov til å levere produksjonsfisk til Danmark. 5. Når vil man få en endelig avgjørelse? Selv om rederiet nå har fått medhold fra Bergen tingrett er ikke nødvendigvis siste ord i saken sagt. Fiskeriministeren har allerede sagt at de holder fast ved sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Hva dette betyr vil ikke departementet utdype. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Danish Seafood Association har klaget regelverket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. Det er dermed vanskelig å si noe om når man vil få en endelig avgjørelse i denne saken. 6. Hvorfor er det så sterke reaksjoner? Slik partene ser det er det mye som står på spill. Motstanderne av slaktebåten trekker frem hensynet til norske arbeidsplasser, og er redd for at flere av disse skal forsvinne hvis Norwegian Gannet får medhold. Rederiet ønsker å revolusjonere bransjen, og mener de gjennom hele prosjekter har fått signaler fra myndighetene om at de ville få de nødvendige tillatelsene. De mener paragrafen blir brukt for å hindre innovasjon i bransjen. Saken har også fått mye oppmerksomhet politisk. Mens Ruth Grung (Ap) lenge har vært kritisk til Norwegian Gannet, mener Over Trellevik (H) at den må få seile som planlagt.

Ser økende interesse for landbasert oppdrett

Norge eksporterte rekordhøye 2,7 millioner tonn sjømat for en historisk totalsum på 99 milliarder kroner i 2018. Ifølge EY ser man nå et merkbart skifte i næringen når det gjelder investeringsvilje i ny teknologi og utprøving av nye produksjonsmetoder. Dette kommer frem i selskapets årlige rapport om den samlede norske havbruksnæringen, som omfatter om lag 700 norskbaserte selskaper. Landanlegg kan bidra til vekst Rapporten viser at et av de viktigste temaene for bransjen er hvordan man skal få til bærekraftig volumvekst. Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. Rapporten fra EY viser en økende interesse for landbasert oppdrett, og hvordan disse anleggene kan bidra til videre vekst. – Vi har sett en tydelig fremvekst av mer konkrete prosjekter, sier partner i EY, Eirik More. Han viser til at mens produksjonskostnadene i sjøbaserte anlegg fortsatt øker, har teknologiutviklingen knyttet til landanlegg gjort fremskritt og bidratt til lavere kostnader for anlegg på land. I tillegg påpeker han at landbaserte anlegg kan gi nærhet til utenlandske markeder, redusere dødelighet og føre til lavere transportkostnader. Bygger anlegg for milliarder Ifølge EY er det planlagt landbaserte anlegg som vil ta kapasiteten fra om lag 22.000 tonn i 2018 til opp mot 350.000 tonn i 2022. Et slikt totalvolum utgjør om lag 13 prosent av verdensproduksjonen av laks. Som Sysla tidligere har skrevet bygger norske aktører oppdrettsanlegg på land for milliarder, hvor fisken skal avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen. En oversikt Fiskeridirektoratet utarbeidet for Sysla i midten av oktober viste at det var ni aktører som hadde kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Her kan du se listen over alle selskapene som satser på lakseoppdrett på land. EY påpeker at hele 130.000 tonn av den landbaserte kapasiteten er planlagt i Norge. – Dette overrasker oss litt. Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn her. Vi har den nødvendige kompetansen og tilgjengelig investeringskapital, i tillegg har vi god vannkvalitet og det er fortsatt stor tro på hjemmemarkedet, som er Europa, sier Moe. Men selv om interessen er stor for landbaserte anlegg påpeker Moe at det er risikofaktorer ved satsingene. – Hvis man får bukt med miljøproblemene i sjø vil produksjonskostnadene falle og kan bli mer lønnsomt enn å drive på land. Men landbaserte anlegg vil likevel være viktige for smoltproduksjon, sier han. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:

– Plutselig sa regjeringen nei til slaktebåten

I BT av fredag 28. desember står stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Lars Haltbrekken (SV) frem og maner til CO?-kutt i oppdrettsnæringen. I Dagens Næringsliv fredag 21. desember skriver statsminister Erna Solberg i spalten «Med egne ord» at utslippene skal ned, næringslivet må bli smart, grønt og nyskapende. Norge eksporterer rundt 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i året. Dette tilsvarer nesten 67.000 vogntog, eller et vogntog ut av landet hvert åttende minutt. I november 2018 sto slaktebåten «Norwegian Gannet» ferdig, registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og med hjemmehavn Bergen. Båten skal slakte laks rett fra merdene, ta den skånsomt om bord, bedøve fisken, sløye den og transportere den i kaldt sjøvann direkte ut i markedet. Med denne båten spares flere håndteringer av laksen, brønnbåt-transport fra merd til land og trailertransport ut av Norge. Foto: Privat En fullastet «Norwegian Gannet» får 50 laksetrailere og 36 trailere med tomkasser vekk fra veiene. Men aller best, som svar på stortingspolitikere og statsministerens utfordring: CO?-utslippet pr. kilo laks transportert blir redusert med 46 prosent. Dette er betydelig. Statsministeren skriver at Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Vi er klar allerede nå til å levere på statsministerens og stortingsrepresentantenes utfordring til næringslivet. Den hurtige og gode nedkjølingen på båten gir også fisken inntil syv dager lenger holdbarhet enn ved dagens konvensjonelle logistikk. Dette er også et viktig miljøargument og forebygger matsvinn. I tillegg gjør denne nedkjølingen at det er behov for mye mindre is, noe som igjen gir mer laks og mindre is pr. transportert kubikk. «Norwegian Gannet» ligger klar. Folk er ansatt. Alle tester tilsier at båten kan levere på det som er lovet. Tillatelsene foreligger. Men så – helt uten forvarsel trekker Nærings- og fiskeridepartementet tilbake tillatelsen vi har fått fra Mattilsynet. De stopper et norsk milliardprosjekt som leverer på alle forhold norske politikere ønsker seg i klima- og miljøpolitikken. Departementet viser til at det av «omdømmemessige» årsaker ikke er lov å sende produksjonsfisk ut av landet, og derfor skal det ikke være tilstrekkelig å sortere ut denne fisken når den kommer til Danmark. Vi har full forståelse for og er enig i at enkeltfirma ikke skal kunne skade omdømmet til norsk oppdrettslaks. Det ville også være dumt av selskapet å sende dårlig kvalitet ut til kundene. Men risikoen for det er ikke reell, fisken vil bli sortert og feilrettet i Danmark på samme måte som i Norge før den når markedet. Bestemmelsen bygger på en utvendig, visuell kontroll av fisken, en praksis som i dag er utdatert. Nå blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Mattilsynet, som er departementets fagorgan på området, vil også ha dette forbudet ut av Kvalitetsforskriften. Ingen andre lakse-produserende land har en slik regel. Ministeren stopper altså vårt milliardprosjekt, tuftet på en utdatert paragraf i en forskrift som var i ferd med å skrives om. Dette er ikke lett å forstå. Det er fristende å vise til lederartikkel i BT 29. september under overskriften «Nyvinningar bør ein ønskje velkomen» om slaktebåten «Norwegian Gannet». Vidare står det at «Løysinga er ikkje å legge hindringar i vegen for slike nyvinningar, men å møte utfordringa slik næringa har gjort heile vegen: Gjennom nye løysingar og teknologisk innovasjon.» Jeg vil utfordre stortingspolitikerne til å engasjere seg i denne saken, for arbeidsplasser til norske sjøfolk, for bedre fiskevelferd, og for å styrke innovasjonen både i maritim og marin næring. Men først og fremst for å skape troverdighet for sine egne mål for et mer miljøtilpasset Norge. Dette leserinnlegget var først publisert i Bergens Tidende.

Sjømatorganisasjon om forbudet: – Ingen tvil om at det handler om norske arbeidsplasser

Båten, som er blitt beskrevet som en revolusjonerende for næringen, fikk først tillatelse fra Mattilsynet, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned. – Jeg forstår ikke begrunnelsen om at dette handler om omdømme. Argumentasjonen henger ikke sammen, sier Poul Melgaard Jensen, direktør i Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge i Danmark. I oktober klaget organisasjonen inn eksportforbudet for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. I klagen skriver Danish Seafood Association at de anser forbudet til å være i konflikt med artikkel 12 og 13 i EØS-avtalen, som skal forhindre eksportrestriksjoner. Poul Melgaard Jensen Foto: Privat – Ingen tvil om at det handler om arbeidsplasser – Den eneste legitime begrunnelse for at denne fisken skal holdes igjen i Norge er hensyn til liv og sunnhet, og jeg kan ikke se at det spiller inn her. Vi har samme hygieneregler i Danmark og Norge, og danske bedrifter er fullstendig kapable til å behandle denne fisken. Melgaard mener Nærings- og fiskeridepartementets avgjørelse er tatt for å beskytte den norske næringen. – Det er ingen tvil om at dette handler om arbeidsplasser i Norge og konkurranse. At dette handler om omdømme, er vi ikke enige i, sier han. Fakta Dette er striden Hav Lines slaktebåt Norwegian Gannet vil frakte fisk fra merder på Vestlandet til en splitter ny lakseterminal i Hirtshals i Danmark Hav Line ønsket å gjøre sortering av fisk i Danmark, og søkte om å få lov av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer(kvalitetsforskriften) paragraf 17, subsidiert en dispensasjon fra forskriften. Den paragrafen sier at sortering må skje i Norge. 28. september fattet Mattilsynet region Sør og Vest vedtak om at Hav Line ikke fikk dispensasjon. Hav Line påklagde vedtaket, og fikk medhold da Mattilsynets hovedkontor i et brev 5. november mente at forskriften ikke kom til anvendelse for slaktebåten. 3. desember omgjorde Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynets hovedkontors vedtak, og bestemte at omdømmet til norsk fisk hindrer rederiet i å sortere fisk i utlandet.   Sjømat Norge beskriver saken som krevende, da de både har medlemmer som er for og imot forbudet mot eksport av produksjonsfisk. – Norsk laks har et veldig godt omdømme, og forbudet kom nettopp for å ta vare på dette, ikke for å sikre råstoff til foredlingsbedriftene, sier Trond Davidsen, som er viseadministrerende direktør i Sjømat Norge. Reaksjoner på utseende i Tyskland Dersom slaktebåten Norwegian Gannet skulle få tillatelse til å levere produksjonsfisken i Danmark, mener Sjømat Norge at det må iverksettes andre tiltak for å sikre omdømmet til fisken. Slaktebåtrederi krevde at ministerens habilitet ble vurdert Davidsen husker selv da forbudet mot eksport av produksjonsfisk ble innført i 1996, og understreker at det var høyst nødvendig. – Før forbudet ble innført kom det blant annet mange reaksjoner fra Tyskland på fiskens utseende, at den var skadet og hadde sår. Med kvalitetsforskriften sikrer vi at dette ikke skjer igjen. Fisk som ser udelikat ut skal ikke havne i utlandet, sier han. Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten. Selv om produksjonsfisken har sår og misdannelser kan den likevel selges i norske butikker etter filetering. – Det er ikke nødvendigvis noe galt med fisken, den kan være fin inni og spises, men prinsippet er at fisk som der udelikat ut ikke skal havne i utlandet, sier Davidsen. Vil hindre at arbeidsplasser blir eksportert ut Han mener at Danish Seafood Association bommer med kritikken. – De er opptatt av å sikre tilgangen på råstoff, og det farger selvsagt deres syn. Hvis forbudet var til for å sikre norske arbeidsplasser hadde de nok lettere fått gehør hos ESA, men forskriften er til for å sikre omdømmet. Derfor bommer de nok litt i kritikken sin, sier Davidsen. Trond Davidsen. Foto: Sjømat Norge Bransjeforeningen Sjømatbedriftene mener det er flere grunner til å beholde eksportforbudet. De påpeker at det både sikrer omdømme og norske arbeidsplasser. – Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, sier Lars Klungreseth i Sjømatbedriftene. – Det er ikke næringen alene som vil lide av mulighet for eksport av produksjonsfisk, men også servicenæringen knyttet til bransjen. Ringvirkningene for norsk industri er negative.

Slaktebåten på testseilas mens departementet jobber med avklaring

Mandag kveld viser AIS-sporingen til MarineTraffic at den mye omtalte slaktebåten seiler i 0,7 knops fart i Skagerak, midt mellom Norge og Danmark, skriver iLaks. Den er på prøvetur. Skjermdump fra Marine Traffic Returnerer «prodfisk» – I desember startet vi testseilas med frakt av et kommersielt ubetydelig volum fisk. Det gjør vi frem til vi har fått en eventuell dispensasjon, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Hav Line, til iLaks. Testseilasene er en vanlig prosedyre for å teste systemene ombord i skipet og i pakkeriet på Hirtshals. I tillegg har «Norwegian Gannet» et NOR-registrert mannskap som må trene. Den såkalte produksjonsfisken vil sorteres på Hav Lines tollager i Hirtshals, og returneres til videreforedling i Norge. – Under prøveturene sender vi ikke produksjonsfisken ut i markedet, sier Arnesen. Slik ser det ut i slakteriet til Norwegian Gannet. Foto: Aslaks Berge/iLaks Tror på dispensasjon Hav Line har fått innvilget alle nødvendige godkjennelser og sertifikater for slakting og frakt, men departementet, i motsetning til Mattilsynet, mener også at Hav Line må innrette frakten etter Kvalitetsforskrift § 17. – Til tross for at departementet har en annen oppfatning enn oss og Mattilsynet om hvordan bestemmelsen skal forstås, har vi likevel stor tro på at departementet gir oss dispensasjon fra bestemmelsen. Noe annet vil være rart. Norwegian Gannet er en del av fremtiden for norsk oppdrettsnæring, med mer gods på sjø, mindre CO2-utslipp, bedre fiskevelferd og bedre kvalitet på fisken, avslutter Arnesen.