Kategoriarkiv: ILA

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mer sykdom i oppdrettsmerdene

Det såkalte «svinnet» er lavere enn tilsvarende periode i fjor. Om lag 1,5 millioner færre fisk har dødd merdene i Hordaland, men fremdeles er svinnet på et høyt nivå. Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener det er på høy tid at oppdrettsnæringen samarbeider mer om bedre fiskehelse for å heve fiskehelsen i merdene. Noe av det som bekymrer fiskehelsetjenesten er at det så langt i år har vært fire utbrudd av den svært smittsomme og farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er den samme sykdommen som i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Nesten 70 oppdrettsanlegg i de to fylkene er nå pålagt flere former for restriksjoner for å hindre smittespredningen i fjordsystemet. ILA-utbrudd ILA-utbruddene i Hordaland har skjedd i Lerøys to anlegg, Storoksen på Askøy og Buholmen i Austevoll samt og anlegget Altanes i Bjørnefjorden som selskapet Bolaks driver. I tillegg kommer Bakjestranda, som drives av Nordfjord forsøksstasjon i Sogn og Fjordane. I fjor hadde Hordaland og Sogn og Fjordane to ILA-utbrudd, og året før var det ingen. Slutter å spise Samtidig viser tall fra Veterinærinstituttet at antall oppdrettsanlegg med laksesykdommen PD (pankreas disease) nå er 10 flere enn på samme tid i fjor. PD er også en virussykdom. Den fører til at fisken slutter å spise, veksten blir lav og det er høy dødelighet. Fjordene på Vestlandet regnes som gjennominfiserte av PD, og i Hordaland var det i perioden til og med august i fjor 40 oppdrettsanlegg med påvist PD. Sprer seg raskt Nå er Norge delt inn i såkalte produksjonsområder, og de to produksjonsområdene som omfatter Vestlandet har 53 anlegg med PD-utbrudd. I enda 70 anlegg foreligger mistanke om sykdomsutbrudd. Fagdirektør ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, sier situasjonen på Vestlandet er vanskelig, og sykdommen sprer seg raskt mellom anleggene. – I fjor steg PD-tallene voldsomt i løpet av høsten. Grunnen var sannsynligvis at det kom en ny forskrift i september i fjor som påla økt screening av fisken for PD-viruset. Sykdommen ble da oppdaget tidligere. Det gjenstår å se hvordan denne høsten utvikler seg, sier Hjeltnes til Bergens Tidende. Hun mener også det er uunngåelig at næringen får spredte utbrudd av ILA, og at sykdomstilfeller vil vende tilbake. – Samtidig ser vi at helsen til oppdrettsfiskens gjeller – fiskens lunger – er svekket de siste årene. Det reduserer fiskens generelle helsetilstand. Det er næringen selv som melder om de økte problemene, sier Hjeltnes. Færre fisk dør i merdene Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet var svinnet i merdene i Hordaland frem til og med august i år, 7.667.000 fisk Det er en nedgang sammenliknet med rekordåret i fjor, da 9.240.000 laks og regnbueørret døde i tilsvarende periode. Hordaland var i fjor det fylket med aller mest dødsfisk, der svinnet i merdene utgjorde 22,5 prosent av all fisk som ble satt ut. På landbasis er svinnet hittil i år 34.278.000 fisk, mot 35.312.000 i tilsvarende periode i fjor. «Svinnet» inkluderer «dødsfisk, rømming, fisk som er destruert, utkast ved slakteri eller transport, fisk som er tatt av rovfisk/rovdyr og uregistrert svinn.» Ofte dør mye fisk når fisken avluses med kjemikalier eller varmtvannsbehandling. Flere rømmer Når det gjelder antall rømninger går tallene i motsatt retning. For 2018 har Fiskeridirektoratet ved utgangen av august mottatt 25 rapporter om rømningshendelser fra oppdretterne selv. De omfatter om lag 144.500 laks og regnbueørret. Det er mangedobling i forhold til i fjor da bare 20.000 fisk var rapportert som rømt. Vil tømme sjøområder for fisk Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener problemene i merdene må sees under ett. – Vi kan ikke løse alle disse utfordringene med at Mattilsynet gjør stadig nye vedtak eller oppdrettsmerdene får stadig nye behandlinger. Ingen andre områder har så mye oppdrettsfisk som Hordaland. For å holde smittepresset nede trenger vi en god anleggsstruktur. Det har vi ikke i dag, sier Fjetland. Med det mener han at større sjøområder med jevne mellomrom tømmes helt for fisk. Gjøres dette mellom hver fiskegenerasjon som settes ut, reduseres smittepresset i sjøen og man forhindrer at smitte overføres fra en generasjon til en annen. Les også: – Nye og  bedre lokaliteter er nødvendig for å skape bærekraftig vekst Men for å få det til må oppdretterne samarbeide bedre enn i dag. – Vi skulle ønske oss en næring som var mer opptatt av å ta fatt i de bakenforliggende årsakene til utfordringene, og ikke så mye på å klage på de vedtak Mattilsynet fatter, sier Fjetland. Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte Lerøy Seafood er en av de store oppdretterne på Vestlandet. Ifølge konserndirektør havbruk, Stig Nilsen, har selskapet ILA-tall på nivå med fjoråret. – Antall tilfeller med påvist PD-virus har dessverre vært stabilt over en lengre periode, vedgår Nilsen. Han viser til at det har vært arbeidet for få finne en vaksine mot PD, og at selskapet har store forventninger til at en ny vaksine som er tatt i bruk kan bedre situasjonen. Når det gjelder rømming fastholder Nilsen at selskapet har som mål null rømninger. Det har de ikke klart i år. – Dessverre har vi hatt hendelser i Hordaland som har medført at noen hundre regnbueørret har rømt. Det er beklagelig. Kan bli bedre Når det gjelder svinn, regner Nilsen med at Lerøy i år vil få bedre overlevelse i merdene enn tidligere år. – Mattilsynet etterlyser bedre samarbeid mellom oppdretterne for å få smitte ut av fjordsystemet. Er tiltaket som foreslås fornuftig? – Ja, mer samarbeid og bedre koordinering av brakkleggingene vil være en fordel. Samtidig er det behov for større grad av samhandling mellom næring og tilsyn. Etter at Mattilsynet opphevet soneforskriften for regionen i 2017, har vi fått en situasjon hvor brakkleggingssonene stykkes opp og etableres noe tilfeldig. Både næring og tilsyn har et potensial for forbedring. Næringen gjennom styrket samhandling. Mattilsynet gjennom mer helhetlig tilnærming og i mindre grad «sak til sak behandling», mener Nilsen.

Laksevirus ved to Marine Harvest-lokaliteter

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Marine Harvests sjølokaliteter 28336 Breivika og 32897 Breivika S i Dønna kommune i Nordland fylke. Det skriver Mattilsynet i en melding. Fredag 29. juni skrev tilsynet at det var varslet om mistanke om ILA ved lokalitetene. Ligger like ved siden av hverandre – Alle som ferdes i området og driver aktivitet knyttet til fiskeoppdrett må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av eventuell sykdom unngås, skriver Mattilsynet. Mistanken 28. juni bygget på laboratorieanalyser og obduksjonsfunn. De to lokalitetene ligger i kort avstand fra hverandre og deler fortøyning.   Her kan du se de to lokalitetene. Det pågår utslakting av fisken begge steder. Regner med å stenge av 20 kilometer Infeksiøs lakseanemi (ILA) forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus. Virus fører til sykdom på laks, men er helt ufarlig for mennesker. Regnbueørret kan bli smittet, men utvikler vanligvis ikke symptomer på sykdommen Ved utbrudd av ILA blir det ofte opprettet et kontrollområde for å bekjempe sykdommen og for å begrense videre smittespredning. I dette tilfellet regner Mattilsynet med at kontrollområde vil ha en utstrekning på mellom 10 og 20 kilometer. Mer om ILA kan du lese her.  

900.000 fisk må slaktes ut etter sykdomsutbrudd

Bremnes Seashore har satt i verk umiddelbare tiltak for å hindre mulig spredning. Videre tiltak på lokaliteten vil skje i samråd med Mattilsynet. – Det står vel 900.000 fisk på lokaliteten og snittvekten er 2,1 kilo idag. Vi har ikke fått vedtak om utslakting fra Mattilsynet, men forventer å få et snarlig vedtak om utslakting, sier Einar Eide, administrerende direktør i Bremnes Seashore, til iLaks. Sykdomspåvisningen kommer midt oppe i den klart beste fôrings- og tilvekstperioden i løpet av året. – Hvor fort må fisken slaktes ut? – Det vet vi ikke. Det handler om helsetilstand på fisken og vi må se på hvor raskt dette må foregå. Men uansett må fisken opp langt tidligere enn det vi hadde tenkt. Det blir ikke full slaktestørrelse på dette, det er helt sikkert. – Hvor stort blir det rengskapsmessige tapet? – Det er vanskelig å si, produksjonstapet er det største, men vi prøver å ha holde igjen på annen fisk. Men noen titalls millioner vil det bli. I forbindelse med tapt produksjon og forsert utslakting.