Kategoriarkiv: Oppdrettsfisk

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Dette fartøyet skal få bukt med rømt oppdrettslaks

Vikna-selskapet Båt & Motorservice AS har brukt det siste halvannet året på å utvikle et fartøy som spesialiserer seg på én ting: Gjenfangst av rømt oppdrettslaks. Styremedlem Øyvind Johansen (f.v.) og daglig leder Tor Erik Lysø og i Båt og Motorservice AS. Daglig leder Tor Erik Lysø sier i en melding at selv om oppdrettere allerede har beredskap for gjenfangst, ser de behov for flere tiltak for å øke kapasiteten. – Vi har utviklet en fartøytype som rendyrker gjenfangst ved rømminger. – Mindre innovasjon innen gjenfangst Selskapet påpeker at Fiskeridirektoratet har varslet om en tøffere linje, blant annet gjennom mer overvåkning og krav til gjenfangst. – Vekst i norsk havbruksnæring forutsetter at produsentene får kontroll på miljøutfordringer som lus, sedimenter og rømminger. Det gjennomføres mange prisverdige tiltak, men innen gjenfangst har vi ikke sett samme innovasjonstakt, sier Lysø. Det nye fartøyet er utviklet i samarbeid med Marin Design og Viteq. (Artikkelen fortsetter under bildet). I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Illustrasjon: Adrian Søgnen/Sysla I 2016 ble det rapportert 128 000 rømte laks, mens de samme tallene for 2017 er nede i 10 000. Fjoråret markerer dermed det laveste antall rømte laks noensinne rapportert. Antall rømte regnbueørret gikk også drastisk ned fra 62 000 i 2016 til omlag 5800 i 2017. Fryktet oppgang Øyvind Lie, som er direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, var noe dempet i jubelen over den positive utviklingen. – Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sa Lie i januar. Han pekte blant annet på at de lave tallene kan ha sammenheng med bedre systemer for å hindre rømming, og at man er flinkere til å avgrense omfanget. (Artikkelen fortsetter under bildet). Illustrasjon: Adrian Søgnen/ Sysla 2018 har imidlertid startet temmelig dårlig. 40 dager inn i det nye året hadde antall rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret. Enkelthendelser har stor innvirkning på statistikken, og tidlig februar rømte 56 000 laks fra Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag. Det var den største lakserømmingen på nesten fire år.

Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon

Problemene har tårnet seg opp for Dag N. Ryste og Global Salmon som ved årsskiftet hadde en gjeld på 20,8 millioner kroner og en negativ egenkapital på 8,3 millioner kroner, skriver iLaks. I fjor stupte omsetningen med 85,4 prosent, og året ble gjort opp med underskudd – for fjerde år på rad. Skvis Årsaken er at ålesundeksportøren har kommet i en skvis etter at en japansk kunde ikke har villet gjøre opp for seg for fisk av uakseptabel kvalitet. Ryste ønsker ikke å utdype situasjonen ytterligere. – Egentlig ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke kan, sier han til iLaks, og legger til at det ikke er kommet noen avklaringer i løpet av sommeren. – Global har utestående i markedet hos et japansk selskap. De samme kvalitetsproblem har sitt utgangspunkt i Norge som Global må følge opp. Det er det som har fremkommet i media tidligere. Ellers er det ikke så mye å si utover det – sånn som det står idag, sier Ryste til iLaks. Akkord «Selskapet hadde ikke normal drift i kalenderårets to første måneder grunnet den økonomiske situasjonen som førte til betalingsstans og påfølgende gjennomført akkord. Det økonomiske uføret skyldes reklamasjon og manglende betaling fra kunder grunnet produkter kvalitative avvik ved produkter leieprodusert hos underleverandør», skriver Global Salmon i sin årsberetning. «I akkorden inngikk en åpning for sluttutlodning mot uprioriterte kreditorer avhengig av resultatet av påfølgende reklamasjons- og erstatningsprosesser. Sistnevntes prosesser var verken ved årets slutt eller i skrivende stund avsluttet», heter det i årsrapporten som er datert 5. juli. Global Salmon er et heleid datterselskap av Global Seafood, som igjen er 66 prosent eid av den tidligere Pan Fish-selgeren Dag N. Ryste.

Økonomisk gullår i 2016, men mørke skyer truer

– En driftsmargin på 36,6 prosent er den høyeste gjennomsnittlig driftsmargin vi har registrert siden lønnsomhetsundersøkelsen startet i 1982. Kun to ganger tidligere har vi registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord. Høy salgspris per kilo Årsaken til økning i gjennomsnittlig driftsmargin er høy salgspris pr. kg. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg har de siste årene vært høy, men i 2016 oppnådde oppdretterne spesielt høy salgspris. Gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks var 50,97 kroner i 2016, en økning på hele 47 prosent sammenlignet med 2015. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret økte med nesten 57 prosent fra 2015 til 2016, og var i gjennomsnitt 48,22 kroner i 2016. Høye kostnader Til tross for et meget godt økonomisk resultatet i 2016 viser lønnsomhets­resultatene at kostnadsnivået er økende og høyt. Næringen er dermed i økende grad prisgitt høye laksepriser for å oppnå god fortjeneste. Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg økte med 18,6 prosent fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var 31,02 kroner i 2016. – Vi har sett en økning i produksjonskostnadene de siste årene. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo 17,76 kroner (i 2016-kroneverdi), sier Holmefjord. En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo er 78,5 prosent høyere i 2016. Det er spesielt kostnadsposten «annen driftskostnad» som har økt i perioden, men også andre kostnader er vesentlig høyere i 2016 sammenlignet med 2005. Kostnadene til vedlikehold av utstyr samt kostnader knyttet til fiskehelse og miljø utgjør en stor del av kostnadsposten «annen drifts­kostnad». Miljø og vedlikeholdskostnader utgjorde 19,8 prosent og kostnader knyttet til fiskehelse 23 prosent av annen driftskostnad i 2016. Andre kostnader som inngår i kostnadsposten «annen driftskostnad» er kostnader ved annen virksomhet (eksempel slakteri, brønnbåt etc.) og rene administrasjonskostnader. Produksjon per årsverk ned Undersøkelsen viser også at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon per årsverk var på 302 484 kilo i 2016. Tallene som presenteres er foreløpige, og beregningene er basert på 63,1 prosent av alle kommersielle tillatelser i drift med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret i 2016. Endelige tall og rapport vil bli publisert hos Fiskeridirektoratet i november.