Kategoriarkiv: fiskeoppdrett

Silicon Valley-gründer satser på teknologi til norske fjorder

Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk. – Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein. Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer. Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger. Filmer fisken – Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.  Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren. – Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang. De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren. Salmon Valley Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017. Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California. – Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang. Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig. – Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang. Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte Tungvektere i ryggen Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge. Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold. – De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han. Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten. Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste. Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte. – Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.

Silicon Valley-gründer satser på teknologi til norske fjorder

Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk. – Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein. Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer. Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger. Filmer fisken – Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.  Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren. – Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang. De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren. Salmon Valley Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017. Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California. – Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang. Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig. – Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang. Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte Tungvektere i ryggen Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge. Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold. – De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han. Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten. Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste. Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte. – Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.

Miljøvernforbundet: – Regjeringen må si ja til slaktebåten

«Ingen har det så travelt som en død laks» har i årenes løp vært brukt som parole mot å bruke sjøveien som alternativ til transport av norsk laks fra Vestlandet til utlandet. Men fremsynte aktører innen laksenæringen har siden 2010 bygget det banebrytende, bergensbaserte skipet «Norwegian Gannet» med statlig og fylkeskommunal økonomisk støtte. Tanken bak skipet er å slå sammen slakting og transport av fisk fra norske oppdrettsanlegg til havner på kontinentet, i første omgang til mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark. Med 14 sløyemaskiner har skipet en total kapasitet på 160.000 tonn fisk i året, et volum tilsvarende all oppdrett i Hordaland. Det bergensregistrerte skipet har ansatt et mannskap på 100 personer – alle norske. Skipet er et lysende eksempel på hvilken gevinst innovativ tenkning kan utløse. Skipet fjerner hver uke 200 vogntog fra veien. CO?-utslippet pr. kilo laks som transporteres, reduseres ifølge rederiet med 46 prosent. Skipets motor er en hybridmotor. Rederiets satsing er i tråd med intensjonen til Mattilsynet. De mener fjerning av transport av fisk, bruk av slaktemerd og redusert og mer skånsom håndtering av fisk gir betydelig bedre fiskevelferd og sterk reduksjon i risikoen for sykdomsspredning, utslipp og rømning. Bedre håndtering og kjøling av fisken vil også ha positiv effekt på kjøttkvalitet og holdbarhet. Få med deg denne rykende ferske episoden av podkasten Det vi lever av: Vår kamp siden 1980-tallet for en sunnere og bærekraftig oppdrettsnæring er gjennom dette pionérskipet nå imøtekommet av aktører innen næringen. Vi håper på tilsvarende vilje til å løse de andre utfordringene vi har bedt oppdrettsnæringen rydde opp i. Skipet ble døpt i hjertet av verdens laksehovedstad, det vil si Bryggen i Bergen 17. november i fjor, med rundt 4000 personer til stede. Det lå tung symbolikk i at dåpen skjedde i byen som historisk sett var det store utskipingspunkt for eksport av norsk fisk på kjøl til kontinentet. Desto mer sjokkerende var det å oppleve at fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) deretter forsøkte å torpedere skipet. Hans beslutning i desember om å nekte skipet driftstillatelsen de hadde fått av Mattilsynet, har forståelig nok vakt voldsomme reaksjoner. Norges Miljøvernforbund er derfor svært tilfreds med at Bergen tingrett i en kjennelse 7. januar satte statsrådens obstruksjon mot skipet til side og ga rederiet medhold i deres klage på statsrådsavgjørelsen. Og for å understreke hvor simpelt statsråden har behandlet rederiet, ble departementet dømt til å betale det 90.000 kroner i saksomkostninger. Regjeringen og Stortinget har gang på gang understreket at varetransporten må flyttes fra landeveien til sjøveien av miljø- og trafikksikkerhetshensyn. Seinest i fjor ble dette innskjerpet da regjeringen og Stortinget vedtok Nasjonal Transportplan 2018–2029. Også EU følger opp gjennom prosjektet «Motorveier sjøveien». Den bergens- og vestlandsledede regjeringen må ta grep og ta tingrettens dom til etterretning. Dette innlegget var først publisert i Bergens Tidende.

Høyre kaster seg inn i slaktebåt-striden. Går imot fiskeriministeren.

– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken. Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks. Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals. Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands. Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark. Medhold i tingretten Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre. Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken. Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked. Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre. Fakta Forlenge Lukke Uttale fra Vestland Høgre Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale   «Norwegian Gannet» må få seile som planlagt Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene. En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare.  Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten. Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift.  Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette. Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer. Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme. Vil bli kvitt høy toll – Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996. Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet. Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU. – Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han. Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser. – Skandale Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser. Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse. – Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.

Verdens største brønnbåt sjøsatt

Det er det tyrkiske verftet Cemre Shipyard som skriver om begivenheten på selskapets Facebook-side, og har i den forbindelse publisert et bilde av brønnbåten, melder iLaks. Sølvtrans er rederiet som har kontrahert båten, og skal eie den. Havyard er ansvarlig verft, mens skroget sveises sammen i Tyrkia. Ifølge Havyard er «Ronja Storm» verdens største brønnbåt, og har en prislapp på 500 millioner kroner. Brønnbåten er 116 meter lang og 23 meter bred. Skipet har plass til 7.450 kubikkmeter vann i fisketankene, noe som er over dobbelt så mye som normalt store brønnbåter. I tillegg skal båten kunne ta med seg 5.000 kubikkmeter ferskvann. Etter levering skal den inn på en ti-årskontrakt for oppdrettsselskapet Huon ved Tasmania utenfor Australia. Planlagt levering er i sommer.

– Plutselig sa regjeringen nei til slaktebåten

I BT av fredag 28. desember står stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Lars Haltbrekken (SV) frem og maner til CO?-kutt i oppdrettsnæringen. I Dagens Næringsliv fredag 21. desember skriver statsminister Erna Solberg i spalten «Med egne ord» at utslippene skal ned, næringslivet må bli smart, grønt og nyskapende. Norge eksporterer rundt 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i året. Dette tilsvarer nesten 67.000 vogntog, eller et vogntog ut av landet hvert åttende minutt. I november 2018 sto slaktebåten «Norwegian Gannet» ferdig, registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og med hjemmehavn Bergen. Båten skal slakte laks rett fra merdene, ta den skånsomt om bord, bedøve fisken, sløye den og transportere den i kaldt sjøvann direkte ut i markedet. Med denne båten spares flere håndteringer av laksen, brønnbåt-transport fra merd til land og trailertransport ut av Norge. Foto: Privat En fullastet «Norwegian Gannet» får 50 laksetrailere og 36 trailere med tomkasser vekk fra veiene. Men aller best, som svar på stortingspolitikere og statsministerens utfordring: CO?-utslippet pr. kilo laks transportert blir redusert med 46 prosent. Dette er betydelig. Statsministeren skriver at Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Vi er klar allerede nå til å levere på statsministerens og stortingsrepresentantenes utfordring til næringslivet. Den hurtige og gode nedkjølingen på båten gir også fisken inntil syv dager lenger holdbarhet enn ved dagens konvensjonelle logistikk. Dette er også et viktig miljøargument og forebygger matsvinn. I tillegg gjør denne nedkjølingen at det er behov for mye mindre is, noe som igjen gir mer laks og mindre is pr. transportert kubikk. «Norwegian Gannet» ligger klar. Folk er ansatt. Alle tester tilsier at båten kan levere på det som er lovet. Tillatelsene foreligger. Men så – helt uten forvarsel trekker Nærings- og fiskeridepartementet tilbake tillatelsen vi har fått fra Mattilsynet. De stopper et norsk milliardprosjekt som leverer på alle forhold norske politikere ønsker seg i klima- og miljøpolitikken. Departementet viser til at det av «omdømmemessige» årsaker ikke er lov å sende produksjonsfisk ut av landet, og derfor skal det ikke være tilstrekkelig å sortere ut denne fisken når den kommer til Danmark. Vi har full forståelse for og er enig i at enkeltfirma ikke skal kunne skade omdømmet til norsk oppdrettslaks. Det ville også være dumt av selskapet å sende dårlig kvalitet ut til kundene. Men risikoen for det er ikke reell, fisken vil bli sortert og feilrettet i Danmark på samme måte som i Norge før den når markedet. Bestemmelsen bygger på en utvendig, visuell kontroll av fisken, en praksis som i dag er utdatert. Nå blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Mattilsynet, som er departementets fagorgan på området, vil også ha dette forbudet ut av Kvalitetsforskriften. Ingen andre lakse-produserende land har en slik regel. Ministeren stopper altså vårt milliardprosjekt, tuftet på en utdatert paragraf i en forskrift som var i ferd med å skrives om. Dette er ikke lett å forstå. Det er fristende å vise til lederartikkel i BT 29. september under overskriften «Nyvinningar bør ein ønskje velkomen» om slaktebåten «Norwegian Gannet». Vidare står det at «Løysinga er ikkje å legge hindringar i vegen for slike nyvinningar, men å møte utfordringa slik næringa har gjort heile vegen: Gjennom nye løysingar og teknologisk innovasjon.» Jeg vil utfordre stortingspolitikerne til å engasjere seg i denne saken, for arbeidsplasser til norske sjøfolk, for bedre fiskevelferd, og for å styrke innovasjonen både i maritim og marin næring. Men først og fremst for å skape troverdighet for sine egne mål for et mer miljøtilpasset Norge. Dette leserinnlegget var først publisert i Bergens Tidende.

Slaktebåten blir liggende til kai etter nytt avslag. – Sørgelig.

Fredag fikk rederiet Hav Line beskjed om at de ikke får bruke slaktebåten Norwegian Gannet til å levere produksjonsfisk i Danmark. – Med dette avslaget betyr det at vi må legge båten til kai. Men vi kan ikke gi opp. Skuten skal gå, men jeg er veldig i villrede. Jeg synes det er sørgelig, sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen til NRK Hordaland, som først omtalte avslaget. Ligger til kai Da Sysla først omtalte saken i midten av desember, hadde rederiet klaget på Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om at båten ikke får ta produksjonsfisk ut av Norge. Slaktebåten mer ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Men nå har rederiet fått avslag på klagen. Slaktebåten er nå på verft utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes, da flytedokken plutselig sank i slutten av november, forteller Arnesen til Sysla. Vil ta saken til retten Etter avslaget blir båten liggende til kai, men rederiet vil klage til kongen i statsråd. – Vi vil også prøve saken rettslig, sier Arnesen. Det er frykt for omdømme som skaper trøbbel for slaktebåten Norwegian Gannet. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser, såkalt produksjonsfisk, ikke kan sendes direkte til utlandet. Årsaken til dette er at denne typen fisk kan skade omdømmet til norsk laks. Sjømatorganisasjonen har også engasjert seg i slaktebåt-saken, og viser til at forskriften også er viktig for å verne om norske arbeidsplasser. Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge, er på sin side svært kritisk til eksportforbudet. De mener det er i strid med EØS-avtalen og har klaget forbudet inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. – Hensikten med båten er å slakte fisken om bord og ta den direkte til verdensmarkedet via mottaket i Hirtshals. Bestemmelsen som departementet lener seg på er utdatert. I dag blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Dette er en teknikalitet som brukes til å stanse innovasjon i næringen, sier Arnesen.

Slik ser fremtidens oppdrett ut

Siden 2012 har pilene pekt oppover for oppdrettsselskapene i Norge. Pengene strømmer inn, og økende etterspørsel av norsk laks gjør at eksporten setter nye rekorder hvert år. Men lønnsomheten til tross, volumet av produsert oppdrettsfisk har stått på stedet hvil siden 2012. Problemer knyttet til lus og miljø setter en stopper for videre vekst i næringen, og sannsynligvis må produksjonen ytterligere ned. Regjeringen har mål om at næringen skal femdobles før 2050, og et tiltak fra myndighetene for å øke innovasjonen i næringen er såkalte utviklingstillatelser. Gratis-tillatelsene er en gulrot til oppdrettere som evner å hoste opp betydelig innovative konsepter (se faktaboks). Tre år etter myndighetene gikk ut med utviklingstillatelser har 8 prosjekter fått tilsagn, 60 fått avslag, mens 9 prosjekter er innenfor ordningen, men er ikke ferdig avklart. Fortsatt ligger 27 prosjekter til behandling. Fakta Forlenge Lukke Dette er utviklingstillatelser Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene. Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt. Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner. Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner. Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner. Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet. Dette er status på de åtte prosjektene: Salmars havmerd Salmar fikk tildelt åtte tillatelser som tilsammen tillater produksjon av 6240 tonn fisk i en havmerd basert på offshoreteknologi. Ocean Farm 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Havmerden er verdens største flytende oppdrettsanlegg. Den er ferdigbygget og satt i produksjon, riktignok ikke offshore, men innenskjærs nordøst for Frøya i Trøndelag. Merden kan ta 1,5 millioner fisk. I et intervju med Sysla på North Atlantic Seafood Forum i mars sa daværende Salmar-sjef Trond Williksen at luseverdiene var veldig lave, og dødeligheten likeså. I september krenget den, og lå på det meste 18 centimeter under vann. 69 fisk ble fisket opp rundt merden, som indikerte at hendelsen hadde et begrenset omfang, ifølge konsernsjef Olav-Andreas Ervik. Sammen med Mariculture ønsker Salmar nå å bygge en ny havmerd som bygger på teknologien fra Ocean Farm, men som vil bli dobbelt så stor. Byggekostnaden er anslått til 1,5 milliarder kroner, og avhenger av at prosjektet får åtte utviklingskonsesjoner. Havmerden, som har navnet Smart Fishfarm, et av syv prosjekter som er avgjort at er innenfor ordningen, men som venter på avklaring for antall konsesjoner. Nordlaks sin havmerd Også Nordlaks Oppdrett har fått tilsagn for å ta lakseoppdrett fra kysten og ut på havet. De har fått hele 21 tillatelser, og kan dermed produsere 16 380 tonn fisk. Nordlaks ville bygge tre slike havfarmer, men fikk bare lov til å bygge to. Tidligere i år inngikk de en avtale med CIMC Raffles til å bygge den første havfarmen, som vil bli 385 meter lang, 59,5 meter bred og 37,75 meter dyp. Nordlaks sin havfarm. Illustrasjon: Nordlaks Rolls-Royce skal levere seks thrustere til å sirkulere vann i og under merdene. Den stasjonære havfarmen skal ligge i et havområde sør-vest for Hadseløya i Nordland, som hittil har vært umulig å utnytte til havbruk. Sommeren 2020 skal den være i drift. 6. november begynte stålkuttingen ved det kinesiske verftet. Den dynamiske havfarmen er fortsatt på tegnebrettet. Prisen på hver havfarm er på rundt en milliard kroner, ifølge Tekfisk. Midt-Norsk Havbruks produksjons«fengsel» Midt-Norsk Havbruk (MNH) har fått tilsagn for en semi-lukket merd kalt Aquatraz. Prosjektet har fått sitt navn fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco, og poenget med merden er at den skal være rømningssikker. MNH fikk fire konsesjoner, og har investert i en stålmerd som har 160 meter i omkrets og er 18 meter dyp merd. Fisken ble satt ut i november, ifølge Norsk institutt for vassforsking, som holder øye med lusen og vannmiljøet i merden. Aquatraz på slep. Foto: Torolf Storsul / Midt-Norsk Havbruk Vannet i merden blir pumpet opp fra havbunnen og satt i sirkulasjon i merden. Vann fra større dyp inneholder mer oksygen enn vann ved havoverflaten. Fire merder er planlagt. Nummer to er uynder bygging på Fosen Yard, og skal være ferdig rundt årsskiftet. Fosen skal levere alle fire merdene, og kontrakten på de tre siste hadde en verdi på rundt 120 millioner kroner. Akvadesigns lukkede merder Selskapet Akvadesign i Brønnøysund har fått tilsagn om to utviklingstillatelser om en lukket merdteknologi. Opprinnelig søkte de om ti. I tillegg til utviklingstillatelsene har de fått tre forskning- og utviklingkonsesjoner (FoU) hvor konseptet testes ut, ifølge Intrafish. Lukkede merder fra Akvadesign. Selskapet har allerede et FoU-konsesjonanlegg med 12 merder. I oktober tok de i bruk sine utviklingstillatelser på Hamnøya-lokaliteten i Vevelstad kommune, ifølge Intrafish. Ifølge Akvadesign investerer de 146 millioner kroner i anlegget. Marine Harvests egg Et av de mest kjente prosjektene som har fått tilsagn er Marine Harvests såkalte egg. Eggformede kar som skal plasseres ut i fjordene vil kunne unngå både lus og rømming, og avfall samles opp i bunnen av egget. Det kan igjen brukes som biobrensel. Marine Harvest fikk fire tillatelser for egget, men søkte om 14. Etter en klagerunde fikk de omsider seks tillatelser. Slik vil Marine Harvests «Egget» se ut når det ligger i sjøen. Illustrasjon: Hauge Aqua Likevel kan det spøke for nyvinningen. Marine Harvest har nemlig lyst til å bygge egget i stål, og ikke i fiberbetong. Fiskeridirektoratet mener at å bygge egget i stål ikke er det selskapet har fått tillatelse til, og Marine Harvest da måtte ha sendt en ny søknad. Søknadsfristen var som nevnt i november 2017. Undervannsmerder Atlantis Subsea Farming, som er etablert av Sinkaberg-Hansen, AKVA Group og Egersund Net, har utviklet et konsept for nedsenkbare merder. Målet er å drive oppdrett dypt nok til at lakselusen ikke blir et problem. Ifølge luseforsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet søker lusen lys, og liker seg best i overflaten av vannet. Fra fire meters dyp reduseres lusepåslag til en tredjedel, ifølge et forsøk Oppedal har gjort. Atlantis Subsea vil ha merder på rundt 20 meters dyp. De er i sluttfasen rundt de tekniske løsningene, og planlegger å sette fisk i anlegg i løpet av januar eller februar, sier Trude Olafsen i Atlantis. Atlantis Subsea Farming. Selskapet får kun testet dette i en merd, og ikke på en hel lokalitet. De hadde nemlig søkt om seks utviklingstillatelser, men fikk kun innvilget én. – Vi skulle jo gjerne hatt flere, da vi hadde en tanke om å se hvordan et helt anlegg ville fungert med nedsenkbare merder. Vi var ikke så veldig fornøyd med det, men valgte likevel å gå videre med å teste én merd, sier hun. Den nedsenkbare merden skal settes på en lokalitet nord for Rørvik i Trøndelag. NRS sin halvt nedsenkbare offshore-anlegg Norwegian Royal Salmon har fått tilsagn om åtte utviklingstillatelser, med totalt 5990 tonn maksimalt tillat biomasse. Aker var opprinnelig med på søknaden, men har siden trukket seg ut, ifølge E24. De vil gjennomføre prosjektet Arctic Offshore Farming, som er utformet slik at hele noten er nedsenket under normal drift. Lokalitetene ligger i områder åpne mot hav og sjø. På samme måte om Atlantis, vil fisken uten å svømme i overflatevann begrense kontakten med lakselus. Fôr vil pumpes gjennom rør til merden. Arctic Offshore Farming. Illustrasjon: NRS Ifølge Klaus Hatlebrekke, driftsdirektør i NRS, er planen å begynne sveising i april til neste år, slik at enhetene er ferdig til sommeren 2020. I løpet av tredje kvartal 2020 skal de ha fisk i anlegget, hvis ting går etter planen. – Vi har søkt på en lokalitet i Ytre Øyfjorden og håper at vi får den på plass i løpet av første kvartal 2019. Søknaden er nå til behandling av Troms fylkeskommune, sier han. Produksjonstank fra Hydra Salmon Company Fiskeridirektoratet har gitt tilsagn til Hydra Salmon Company om fire utviklingstillatelser på tilsammen 3120 tonn biomasse. Produksjonstanken har tett tank og vegger ned til 20 meter under havoverflate, og skal derfor hindre lus og sykdomssmitte i å komme inn til fisken. Tanken vil ikke være permanent bemannet, og skal kunne operere alene med integrerte systemer for fôring og dødfiskhåndtering. Illustrasjon: Hydra Pioneer. Et sylinderformet skrog formet som en dome skal synes over overflaten, med en ytre diameter på 62 meter. Under skal en vegg hindre rovfisk i å ta fisken. En fast nettingstruktur skal holde fisken i en not, innenfor veggene. Dødfisk samles i en kjegle på bunn, og kan suges ut gjennom rør. Investeringene er på 304 millioner kroner for utvikling av én produksjonstank. Forutsatt at utviklingstillatelsene blir konvertert til vanlig matfisktillatelse etter prosjektperioden vil prosjektet ha en positiv verdi på 0,7 millioner kroner. Syv prosjekter avventer avklaring I tillegg til de åtte prosjektene nevnt over, har ni andre prosjekter fått beskjed om at de er innenfor ordningen, har ikke fått bindende tilsagn før ytterligere avklaringer er gjort. Fiskeridirektoratet kan for eksempel etterspørre mer dokumentasjon, målkriterier, eller at oppdretteren må svare om de ønsker å gå videre med prosjektet dersom de har fått færre konsesjoner enn de ønsket. Det mest kjente av disse er Marine Harvests lukkede enhet formet som en smultring. I «Marine Dount», som den heter, skal fisk på tre kilo settes ut og oppdrettes videre. Fiskeridirektoratet har avslått søknaden på åtte tillatelser, men vil gi 1,43 tillatelser (totalt 1100 tonn biomasse). Diskusjonen om dette er nok pågår stadig. I tillegg venter følgende prosjekter på videre avklaring: Lerøy Seafood – Pipefarm, et lukket, flytende lengdestrømsanlegg. Fikk avslått sin søknad på 7020 tonn, men Fiskeridirektoratet vil gå videre med behandling av søknaden begrenset til 900 tonn maksimum tillatt biomasse. Stadion Laks SUS – Stadionbassenget, et lukket, flytende basseng i betong. Fikk avslått sin søknad på 16 utviklingstillatelser, men Fiskeridirektoratet mener det er for mye. De behandler nå søknaden med sikte på å tildele inntil 1849 tonn. Marine Harvests «Marine Donut». Cermaq Norway – iFarm, teknologi for økt ressursutnyttelse, fiskevelferd og lusebekjempelse gjennom individgjenkjennelse av fisken basert på prikkemønster. Søkte om ti utviklingstillatelser, men fikk avslått seks av dem. Cermaq har klaget, men fikk ikke medhold. Nekst – Havliljen, Havplattform, nedsenkbart anlegg Søkte om 16 utviklingstillatelser, men Fiskeridirektoratet vil gå videre med behandlingen av søknaden begrenset til to tillatelser. Mariculture – Smart Fishfarm, en helhetlig løsning på åpent hav En slags rigg beregnet for oppdrett i det åpne av, basert på Ocean Farm, ifølge DN. Ba om 16 tillatelser men fikk et foreløpig tilsagn om maksimalt åtte tillatelser, noe de har akseptert. Fishglobe – FishGLOBE, en lukket merdteknologi Søkte om tre utviklingstillatelser, og Fiskeridirektoratet sa at konseptet under tvil falt innenfor ordningen. Gikk videre med søknaden, men presiserte at det ikke var et bindende tilsagn. Måsøval Fiskeoppdrett AS – Aqua Semi, et halvt nedsenkbart semilukket oppdrettsanlegg Direktoratet går videre med søknaden, der Måsøval søkte om fem tillatelser. Salaks AS – Fjordmax, en semilukket integrert oppdrettsplattform. Søkte om ni utviklingstillatelser, men fikk 4,5.    

Salmar vil bygge milliardrigg med statsstøtte

Salmar og datterselskapet Mariculture søkte opprinnelig om 16 såkalte utviklingsløyver i forbindelse med riggprosjektet som kan gjøre det mulig med fiskeoppdrett på åpent hav, skriver Dagens Næringsliv. Byggekostnaden er anslått til halvannen milliard kroner. I november fikk de foreløpig tilsagn om åtte løyver, og prosjektet er avhengig av at disse blir tildelt. Utviklingsløyvene deles ut til aktører som kommer opp med banebrytende oppdrettsteknologi. De kan konverteres til ordinære oppdrettsløyver mot et gebyr, og vil ifølge avisen ha en netto markedsverdi på til sammen 1,14 milliarder kroner. Dermed utgjør de en indirekte støtte på rundt 75 prosent av kostnadsoverslaget. – Selskapene vil gå videre i dialog med Fiskeridirektoratet om nærmere betingelser og målkriterier for tildeling av åtte slike tillatelser, står det i en pressemelding undertegnet Gustav Witzøe i Salmar og Jan Vatsvåg i Mariculture. Vatsvåg har forståelse for at det skaper spørsmål når tildelingene fra staten står for såpass mye av kostnadene. Han påpeker samtidig at resten av finansieringen fortsatt må skaffes til veie og at det i tillegg vil koste over 300 millioner bare å fø opp fisken.

Myndighetene stanser den revolusjonerende slaktebåten

Nærings- og fiskeridepartementet har avslått søknaden til slaktebåten Norwegian Gannet om å få levere produksjonsfisk i Danmark. Det sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til Sysla. – Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra departementet. Inntil videre har jeg ingen flere kommentarer, sier Arnesen. Hav Line, som eier slaktebåten, vil påklage departementets vedtak om at båten ikke får føre produksjonsfisk ut av Norge. Brudd på forskrift Slaktebåten er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut på markedet. Men en forskrift fra Mattilsynet setter nå en stopper for den revolusjonerende båten, skriver IntraFish, som først omtalte saken. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift for fisk slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik det foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men i og med at Norwegian Gannet drar rett til Danmark, vil slik fisk måtte bli sortert bort der. Det vil i så fall representere et brudd på denne forskriften. Dåp av båten i Bergen i november. Foto: Marita Aarekol / Bergens Tidende Ga dispensasjon fra forskriften I oktober i år ga Mattilsynet Norwegian Gannet dispensasjon fra paragraf 17, men nå har Nærings- og fiskeridepartementet opphevet dispensasjonen fra loven. – Det vil ikke være reell risiko for at denne fisken (produksjonsfisken, journ. anm) vil bli solgt, slik at dårlig kvalitet vil komme ut i markedet. Den vil bli sortert og feilrettet i Hirtshals på samme måte som i Norge før den går ut i markedet. Dette kan sikres og dokumenteres på minst like god måte som i Norge, sier Carl-Erik Arnesen til Intrafish. Videre sier han til avisen at forskriften er overmoden for revisjon, da den har sin opprinnelse i en tid hvor salg av hel fisk gikk direkte til forbruker, ifølge ham. Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har tidligere uttalt at han ikke vil fjerne paragraf 17, til tross for at et utkast til ny forskrift fra Mattilsynet om mulig fjerning av paragraf 17 da var til vurdering, ifølge Intrafish. Norwegian Gannet ble i november døpt med brask og bram i Vågen i Bergen. Båten er kontroversiell, der kritikerne mener at arbeidsplasser står i fare når fisken ikke kommer til land i Norge før den sendes ut. Fiskerminister Nesvik er blant dem som har ytret bekymring. I bygging av båt og terminal i Hirtshals er det investert rundt 800 millioner kroner.