Nylig la Statoil frem sin rapport for tredje kvartal, som viste at pengene strømmer inn for energiselskapet. Mens tredje kvartal i fjor var svært preget av den lave oljeprisen, økte i år det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Men det er ikke bare inntektene som står sentralt hos Statoil. I løpet av de siste årene har også kostnadene fått massiv oppmerksomhet. Det har gitt resultater.
Tre forutsetninger
– Vi har vært gjennom det som best kan beskrives som en endrings- og forbedringsreise, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød.
Slik oppsummerer han arbeidet Statoil har gjort for å få redusert break even-prisen på sine prosjekter kraftig.
Resultatet har blitt det som nærmer seg en tredjedel. I 2013 hadde selskapet en break even på 70 dollar per fat. Et offensivt mål om å få tallet ned til 40, ble satt.
– Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sier Rød.
Veien til lavere kostnader
Han forklarer at de ansatte erkjente både internt og sammen med industrien om at de måtte bli bedre, og startet med det forbedringsprogrammet allerede for fire år siden.
– Både Statoil og resten av industrien gjorde en erkjennelse i 2013 og 2014 om at prisene var for høye. Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Nå bruker vi det i stedet til å gjøre ting enklere. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere. Det har ført til at vi nå begynner å få enklere konsept som gjør at det både er mer konkurranse, men også at man har to gode muligheter i form av både ubemannet brønnhodeplattform og subsea-løsninger, sier direktøren.
Han viser med det blant annet til arbeidet Statoil har gjort med Oseberg Vestflanken 2, hvor alt er strippet ned og man ikke en gang har et pissoar om bord. Resultatet? En break even på under 20 dollar for prosjektet, og et prosjekt hvor man har presset kostnaden ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder.
Topsiden på den ubemannede plattformen. Foto: Laila Sømme/Statoil
– Vi både må, kan og bør bli bedre. Dette gjorde vi også på Oseberg Vestflanken 2, ved å stille oss spørsmålet: “Kan vi finne bedre løsninger enn det som eksisterer i dag?”
Det ga oss til slutt den ubemannede brønnhodeplattformen, forteller Rød.
Les også: Bygger ut på Oseberg for 8 milliarder kroner
Under 40 dollar for lengst
Målet om å få ned break even til 40 dollar per fat, er med andre ord historie med god margin for den ubemannede brønnhodeplattformen. Men over hele linjen er kostnadene presset ned for Statoil. I dag har selskapet ifølge Rød omkring 300 milliarder i prosjektverdi totalt, og det han beskriver som et godt aktivitetsnivå som man er fornøyd med, tatt i betraktning den situasjonen bransjen er i.
Porteføljen har i dag et break even snitt på 27 dollar. Det er nær en tredjedel av hva som var fasit for fire år siden. Likevel mener Røed det er mye å gå på.
Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger
– Det er fremdeles mye å hente på hvordan vi utvikler prosjektene og samarbeider med industrien. Forenkling er et stikkord, og det ser man blant annet på Oseberg Vestflanken 2. Innen standardisering er det også mye å hente, og det er ingen tvil om at det er mulig å jobbe break even lenger ned. I tillegg ligger det muligheter innen digitalisering, hvor det er store muligheter med hensyn til hvor langt man kan komme og hvor stor gevinst det vil gi, forteller direktøren.
Milliarder til digitalisering
På det punktet får han også støtte fra Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa hun den gang.
Hun fortalte også hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– Jo enklere, jo sikrere
Forbedringene Statoil har gjort på kostnadssiden, har ifølge Rød sørget for at selskapet har kunnet utvide porteføljen underveis, også da bransjen har hatt det som tyngst. Direktøren forteller at man blant annet har klart presse kostnadene ned til et nivå som har gjort det mulig å beslutte prosjekter i perioder hvor alternativet ville vært realisering av svært få eller ingen av dem.
Men til tross for digitalisering og fremtidsutsikter med mål om å presse break even ytterligere ned – en ting vil han imidlertid ikke fire på underveis i arbeidet, og det er sikkerheten.
I fjor høst førte en rekke alvorlige hendelser på kort tid til full gransking internt i Statoil. Resultatene ble lagt fram i februar i år. Ifølge selskapets sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, var det imidlertid ingenting som tydet på at milliardkuttene var en felles årsak.
– Vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sa Håland den gang.
Selv mener Rød at forbedringene selskapet har gjort og skal gjøre, aldri vil være mulig uten å ha nettopp sikkerheten på plass.
– I flere sammenhenger gjør vi det motsatte, vi forbedrer sikkerheten ved å forenkle design. Jo enklere et anlegg blir, jo sikrere blir det. Ingen motforestillinger på effektivisering og sikkerhet, men stikk motsatt, slår han fast.
Kostnadskutt har stått sentralt hos Norges største energiselskap, og grepene har vært mange underveis i det selskapet beskriver som en endrings- og forbedringsreise for å få presset break even lengst mulig ned.
Blant de siste store prosjektene, er Oseberg Vestflanken 2. For selv om selskapets portefølje har et break even-snitt på 27 dollar, ligger den ubemannede plattformen det man kan kalle et brønnhode foran de andre prosjektene.
En tredjedel av oljeprisen
– Hele arbeidsmetodikken er endret. Før startet vi med 20.000 tonn, plukket ned til 18.000 tonn og var fornøyde. Det vi gjorde her var å løfte brønnhodet opp i været og la på tilleggsfunksjonalitet i forhold til at det skulle lønne seg. Samtidig måtte vi hele tiden ha med oss at det ikke skulle være ett eneste menneske om bord, forteller prosjektleder Terje Masdal om plattformen som ikke en gang har et pissoar om bord.
Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger
Og resultatet av arbeidet har båret frukter. Nøyaktig hvor langt ned Statoil har klart å presse break even ned til på prosjektet, vil ikke selskapet ut med.
Likevel kan de avsløre at den ligger på under 20 dollar – nær en tredjedel av dagens oljepris. I tillegg er kostnaden ifølge Masdal presset ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder.
Astronomiske subseapriser
– Man kan oppsummere prosjektet med to hoveddrivere: Vi skulle akselerere produksjonen i form av enda bedre brønner, og vi skulle jobbe bedre med leverandørene. Det siste handler om å få til raskere avklaringer parallelt med mindre utgifter for å bygge ut feltet. Kort og godt spare investeringskostnader og optimalisere inntektene, forklarer prosjektlederen.
Han legger til at en av de virkelig store påvirkningene, var jobben som ble gjort med å flytte subsea-anlegget opp i været. Grunnen til endringen var at subseaprisene var blitt det han beskriver som astronomiske.
– Men vi fikk en god priseffekt da vi presenterte Oseberg Vestflanken 2, og det har vi allerede høstet frukter av. Det har vært en signifikant forbedring når det kommer til priser innen subsea, sier Masdal.
Terje Masdal (foran) er prosjektleder for Oseberg Vestflanken 2. Jalal Fahadi (bak) er teknisk leder. Foto: Audun Hageskal
Kommer med en versjon 2
Prosjektlederen forteller at totaliteten har vært sentral under utviklingen av prosjektet, også reservoaret og boringen av brønnen. Resultatene har kommet ved at man har fått effektiviteten inn sammen med det ingeniørutviklede grepene.
Og arbeidet har gitt mersmak, kan Masdal avsløre.
– Nå blir det viktig å få anlegget i drift og få erfaring. Da vil det bli utviklet en versjon 2 av plattformen, som skal være bedre og kanskje enda enklere. Vi haster oss sakte, men det er erfaringene vil ta oss videre i utviklingen.
Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før.
– Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun.
Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen
En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer.
Vil se flere “Valemon” fremover
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite.
I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet.
– Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen.
– Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover?
Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen.
Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Kilde: Statoil.no
AR gir umiddelbare resultater
Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun.
Utfordrende å endre giganter
– Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift?
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.
Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før.
– Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun.
Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen
En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer.
Vil se flere “Valemon” fremover
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite.
I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet.
– Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen.
– Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover?
Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen.
Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Kilde: Statoil.no
AR gir umiddelbare resultater
Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun.
Utfordrende å endre giganter
– Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift?
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.
Odin Unmanned Surface Vehicle (USV) er på full fart mot en hindring, i form av en gummibåt plassert ut i testanlegget.
Ombord er det ingen som kan foreta den nødvendige unnamanøverne. Skipet er nemlig utstyrt med Kongsberg Gruppens nye system for ubemannede skip: K-Mate.
Se hva som skjer i videovinduet under. Video: Kongsberg Gruppen:
Fungerer på “alle” skip
– Autonomienheten K-MATE gjør ubemannet drift mulig nesten alle fartøyer som har et elektrisk grensesnitt til motor- og styresystemene, skriver Kongsberg Gruppen i en pressemelding.
Kollisjonsvern sørger for at fartøyet unngår hindringer i vannet som oppdages av avstandssensorer.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Ove Ronny Richardsen vil systemet bli lagt ut for salg i løpet av neste år.
– Vi presenterer konseptet i år, men ser ikke for oss at vi kommersialiserer løsningen før i 2018, sier han.
Kan brukes på “Yara Birkeland”
Kongsberg Gruppen fikk internasjonal oppmerksomhet da de lanserte planene for Yara Birkeland tidligere i år. Flere døpte skipet for “Havets Tesla”.
– Det er mulig at dette systemet skal brukes på Yara Birkeland, men det er ikke helt avklart ennå, forklarer Richardsen.
Odin USV. Foto: Kongsberg Gruppen
Autonomi til sjøs er i vinden som aldri før. Nylig omtalte Sysla DNV GLs innovasjonsdirektør Bjørn Hauglands blogg på Huffington Post, hvor han tar presenterte visjonen om ubemannet sjømattransport.
Nylig meldte også Rolls Royce at de har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip.
Hør podkasten vår med markedssjefen for Maritim i Siemens, her:
Podcast link
“Stappet” med teknologi
Ifølge pressemeldingen er K-MATE er en felles plattform for autonom drift av ubemannede og selvgående fartøy som leveres av Kongsberg Maritime.
Den kobles enten direkte til elektriske grensesnitt eller til systemet for fremdrift og styring ombord, gjennom en autopilot eller fartøyets dynamiske posisjoneringssystem. Dette gjør at den kan integreres i nesten alle fartøyer.
Selskapet skriver at K-MATE har en rekke selvgående funksjoner, som blant annet rutepunktsporing, AUV-sporing, moderfartøysporing, virtuelt anker og kollisjonsdeteksjon.