Kategoriarkiv: offshore oppdrett

Slik vil de endre havbruksnæringen

Christine Spiten (28), Blueye – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Blueye tilbyr øyne under vann med en enkel undervannsdrone som kan opereres ved et hvilket som helst anlegg. Den gir oppdrettere bedre oversikt over hva som foregår både inni og utenfor merden. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? Fremover tror jeg vi vil få en kombinasjon av den type anlegg vi har i dag, nye anlegg på land og offshore-anlegg. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Næringen har store utfordringer når det gjelder areal, bærekraft og hvordan man kan forsyne verden med mat på en god måte, uten at det går på bekostning av sårbare økosystemer. Jeg tror det vil være veldig viktig å ha øyne og øre åpne for det som skjer globalt, og ikke bare være opptatt av det vi holder på med her hjemme. Vi har en ledende posisjon nå, men den er ikke beskyttet. Mads Martinsen (32), Skretting Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – I Skretting jobber vi med å omdanne forskningsresultater til fôr, og jeg jobber mye med råvarer. Vi har mye fokus på de helt nye, banebrytende råvarene som innsektsmel, algeolje, raudåte og bakterieprotein. Som den største aktøren globalt innen fôr, har vi et kjempestort ansvar for å endre bransjen til å bli mer bærekraftig. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Jeg håper vi har mer diversitet. Det er allerede snakk om flere arter. Fra Skretting sitt ståsted håper jeg vi har nådd vår visjon om å implementere mange av de nye råvarene, at de har nådd et kommersielt nivå. Jeg tror også vi vil ha en del landbasert oppdrett. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det vil være å sikre bærekraftige råvarer for fremtiden. Næringen har store vekstambisjoner og det legger et kjempepress på oss som skal sikre maten til den veksten. Vibeke Emilsen (36), Aquagen – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi jobber med avl og genetikk, i hovedsak for laks og ørret. Produktene våre er rogn til settefisk. Jobben vår er å sørge for at laksen er mer robust, resistent mot sykdommer og skal tåle håndtering bedre. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Personlig mener jeg at oppdrett bør foregå i sjø, som er fisken sitt naturlige miljø. Hav utgjør 70 prosent av jordkloden, og vi er nødt til å bruke de ressursene vi har der fremfor å satse på begrenset landareal og ferskvann. Jeg tror også trenden med større postsmolt vil fortsette, og at man korter ned tiden i sjøen. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Jeg er veldig spent på hvordan trafikklyssystemet og begrensningene det vil ha for vekst vil påvirke næringen. Foreløpig virker det veldig uklart. Samtidig er det ikke bare areal som kan føre til vekst. Reduksjon av dødelighet i eksisterende biomasse kunne også ført til en betydelig vekst. Ole Christian Norvik (45), Atlantic Sapphire Danmark – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi driver med landbasert produksjon, og har kontroll på alt fra rogn til matfisk under ett tak. Ved å være nær konsumentene sparer vi mye på logistikk og transport av fisken. Mange har vært skeptiske, men interessen har økt voldsomt den siste tiden. Det er litt eksotisk at vi bygger anlegg i Miami og har sørget for at vi har fått mye oppmerksomhet. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Om ti år tror jeg veldig mye er likt, men at flere aktører har lyktes på land. Jeg håper også at mange har lyktes med utviklingskonsesjoner for offshore-anlegg siden det er veldig store investeringer i de prosjektene. Vi ønsker en god balanse av både landbasert og tradisjonell næring, og mener det er rom for begge deler. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Den største utfordringen for hele næringen er å få orden på luseproblemene. For landbasert oppdrett er det å få satsingen opp i en skala som gir lønnsomhet. Det er store investeringskostnader i landbasert oppdrett, derfor er man avhengig av et visst volum for å tjene penger. Camilla Solheim Nore (28), Biomega Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Biomega er et biotekselskap som produserer protein. Vi kjøper restråstoff fra laks og ørret, og bruker det til å produsere mel og olje. Kort fortalt tar vi materiale som mange ser på som utbyttetap og gjør det til et høykvalitetsprodukt. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover tror jeg digitalisering og big data vil ha mye større betydning, og at næringen er gode på det. Jeg håper også at vi er blir flinkere på å være transparente og åpne. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Omdømmet til næringen er blitt et kjempeproblem. Det er nesten blitt uetisk å spise laks, og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det kan ikke bli en etablert sannhet. Det er noe næringen virkelig må ta på alvor fremover, og jobbe med å være mye mer åpne og transparente. Lars-Kristian Opstad (30), Blue Lice – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – BlueLice lager en teknisk innretning som reduserer lakselusen før den setter seg på laksen. Vi lokker lusen inn i en felle som står passert rundt merdene, og reduserer behovet for behandling av lus. Vi håper å kunne bidra til at laksen får være med i fred og at man slipper behandlingsmetoder som stresser fisken og lage uforutsette utgifter. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover seg jeg for meg at vi vil kunne produsere lenger ut i sjøen, i tillegg til å øke produksjon på de områdene vi har i dag med mer energieffektivt fôr, mindre lus og mindre svinn. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det må være lus, men jeg er veldig optimistisk til at bransjen klarer å løse det problemet med tanke på hvor innovativ den er.

Vil åpne blokker for havbruk til havs

Nærings- og fiskeridepartementet har lagt frem en rapport for hvordan havbruksnæringen til havs kan utvikles og reguleres. Her henter de forslag fra oljebransjen. Forslagene er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementet, og målet har vært å legge best mulig til rette for utvikling av offshore akvakulturvirksomhet, skriver Nett.no. Les hele rapporten her. Mangler regelverk Men oppdrettsvirksomhet innaskjærs er styrt av et regelverk som er utviklet gjennom flere tiår er oppdrett til havs nytt territorium. Det gjelder blant annet hensynet til miljø, skipsfart, sikkerhet for ansatte og for finansinstitusjoner som skal være med og finansiere anleggene. Her er de viktigste forslagene, slik de er formulert i rapporten: Utenfor plan- og bygningslovens virkeområde tilrås at staten åpner større områder (blokker) for havbruk til havs, med hjemmel i akvakulturloven. Dette kan gjøres etter mønster fra petroleumsloven, havenergiloven og forslag til havbunnsmineralloven. Nærings- og fiskeridepartementet kan ta ansvar for at aktuelle områder kartlegges og konsekvensutredes. Det bør vurderes nærmere om mobile anlegg bør tillates og hvordan det eventuelt bør reguleres. Ulike typetilfeller kan gi behov for ulik regulering, og det kan være aktuelt med driftsplangodkjenning av seilingruter og/eller ulike varianter av mer tradisjonell lokalitetsklarering. I ytre områder gjelder ikke trafikklyssystemet, og det bør derfor vurderes nærmere hvordan tildeling skal foregå. En aktuell mulighet vil være at kapasitet tildeles, fortrinnsvis gjennom auksjon, i en tildelingsrunde i forbindelse med åpning av den aktuelle blokken. Det kan også vurderes senere tildelinger dersom det er forsvarlig å øke kapasiteten i blokken. Miljøhensyn bør være myndighetenes viktigste vurderingskriterium ved tildeling av økt kapasitet. I ytre områder og andre mer utsatt farvann, vil det kunne være behov for å stille flere og/eller ander typer krav til konstruksjonen enn det som vil fremgå av dagens regelverk. En mulighet er å benytte tekniske krav for maritim sertifisering, slik petroleumsregelverket også åpner for. Inn i skipsregistrene? I rapporten pekes det på at det prinsipielt må tas stilling til om en fremtidig offshore havbruksvirksomhet skal være underlagt et sjøfarts-/flaggstatsregime, eller reguleres på linje med norsk næringsvirksomhet for øvrig. Uansett  er det behov for mer kunnskap om vandringsruter og oppholds-/beiteområder i havet for viktige arter av villfisk, heter det. Og det tas til orde for at havbruksinstallasjoner og pant i disse bør kunne registreres i et realregister. – Dette gjelder også under byggefasen (inkludert byggekontrakter), samt leieretter og lignende i konstruksjonene. Eksisterende ordninger for, og erfaring med skip og andre flytende innretninger, gjør at skipsregistrene (inkludert skipsbyggingsregisteret) fremstår som det mest hensiktsmessige registeret, står det i rapporten. Har du fått med deg podkasten Det vi lever av? I denne episoden handler det om oppdrett på land. Les også: Slik ser fremtidens oppdrett ut Gustav Witsøe: Tror oppdrett flyttes bort fra fjordene etter 2020

Denne gigantmerden vil de ha norske verft til å bygge

17. november gikk fristen for å søke om utviklingskonsesjoner ut hos Fiskeridirektoratet. Blant søknadene ligger en rekke nye konsepter, blant annet ett signert Global Maritime og bergenske Erko Seafood AS. Selskapene er tidligere kjent for planene med North Sea Fishfarm, og Global Maritime er på ingen måte ny på den fronten. I fjor jobbet hver tredje ansatt hos oljeselskapet med løsninger for fiskeoppdrett. Denne gang er det konseptet GM Aqua Design det søkes om. En merd som skal kunne romme ikke mindre enn syv konsesjoner. Oppdrettsplattform for lav laksepris – Målet er å få til et design som egner seg for et kommersielt marked. Det innebærer at man også må være rustet for en betydelig lavere markedspris enn man har i dag, uten at det medfører at man går med røde tall i regnskapet. Oljebransjen har i flere runder blitt rammet av lav oljepris, og det er i slike situasjoner kreativiteten og kostnadsbesparende endringene blir drevet frem. Her tar vi i forkant forbehold om at det samme kan skje innen laks, sier Global Maritimes prosjektleder for havmerden, Arne Vagle. Det er store dimensjoner om bord på GM Aqua Design. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood Dersom konseptet, som beskrives som en flytende stasjonær oppdrettsplattform, får tommel opp hos Fiskeridirektoratet, vil man få se en merd som blant annet skal tåle mye røffere sjø enn dagens løsninger. Med det vil man kunne åpne for oppdrett i nye områder, langt utenfor kystens fjorder. Tåler ekstremvær – Havmerden er designet for å tåle en signifikant bølgehøyde på syv meter. Er det ønskelig at bransjen skal ekspandere så mye som det er sagt, så må man ut på nye områder. Men det forutsetter også at man konstruerer løsninger som tåler naturkreftene man har der, sier Vagle. Les også: Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder Da Sysla intervjuet Kristoffer Lending som lå standby ved oljefeltet Gjøa under uværet “Urd” i desember i fjor, var signifikant bølgehøyde, altså gjennomsnittlig høyde på den høyeste tredjedelen av bølgene de siste 20 minuttene, mellom 10 og 12 meter. De høyeste bølgene var ifølge Lending nærmere 30 meter. – Jeg sitter her og holder meg fast i pulten for ikke å skli tvers over lugaren, sa maskinkadetten til Sysla den gang. Prosjektleder Vagle legger til at merdkonseptet vil la seg tilpasse lokasjoner som er enda mer eksponerte for naturkrefter enn syv meters signifikant bølgehøyde. Men først må en prototype gi svar på spørsmål rundt fiskevelferd og miljøbegrensninger. Flere patenterte løsninger Konseptet det søkes om inneholder også flere innovative elementer, deriblant en modulbasert toppside, en spesialkonstruert traverskran og et eget slamsystem. Flere av løsningene merden er utstyrt med, er det søkt patent på. Konseptet har flere løsninger det er søkt patent på, blant annet denne kranen. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood Det planlegges nå å bygge en prototype, for så å utvikle konseptet til fullskalatesting. Og dersom det havner konsesjoner hos Erko Seafood og Global Maritime, som nylig ansatte Steven Rafferty til å lede den nyopprettede akvakulturdivisjonen, kan det også bli et kjærkomment tilskudd til noen av Norges verft, som opplevde et blytungt år i 2016. Blant annet ble ikke et eneste offshore-skip bestilt i fjor. – Norske verft har vært involvert i prosjektfasen, og det finnes utstyr og underleverandører lokalisert i Norge. Vi er også i dialog med verft her til lands for bygging, og dette vil være en kjempemulighet. Vi satser altså på å unngå lange fraktetider og kostnader på grunn av bygging i for eksempel Asia, sier Vagle.