Kategoriarkiv: dataanalyse
Nå selger pumpegiganten oppetid
Pumpegiganten Framo er verdensledende innenfor næringer som har vært gjennom store endringer de siste årene. Kriseår og digitalisering har tvunget frem nye måter å jobbe på.
I slutten av august inngikk selskapet en helt ny type kontrakt, som utfordrer deres tradisjonelle forretningsmodell.
– Kan digitalisering bedre arbeidsmiljøet i oljesektoren?
– På en måte selger vi oppetid. Vi har også spøkt med at vi på sikt kommer til å selge kjølevann, fordi de pumpene som er omfattet i denne kontrakten leverer kjølevann til plattformen, sier Morten Sivertsen, som jobber med kundestøtte innen olje og gass.
Skal jobbe smartere
Det er med Aker BP og IT-selskapet Cognite at Framo har inngått en såkalt smartkontrakt. Den innebærer at selskapet får tilgang til sanntidsdata fra eget utstyr på plattformer i Nordsjøen, og mottar betaling basert på ytelse.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ytelsesbaserte forretningsmodeller
Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppmuntrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester til kunder.
Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse eller leveranse, har både kjøper og selger større insentiv til å forbedre produktene.
Hensikten med denne type forretningsmodell er å betale for det som blir levert, som for eksempel oppetid.
Flymotorfabrikanten Rolls-Royce PLC regnes som ett av de første selskapene til å ta i bruk denne typen forretningsmodell.
Rolls-Royce PLCs “Power by the Hour”-kontrakter med flyselskapene går ut på at flymotorfabrikanten får betalt for kontinuerlig oppetid, i stedet for salg av motorer og vedlikehold.
Denne type kontrakter reduserer uforutsette kostnader ved vedlikehold.
Utfordringen ved ytelsesbaserte forretningsmodeller er at det krever store mengder informasjon, og hvordan tjenestene skal prises.
Kilde: The Strategy and Tactics of pricing, Nagle and Müller (2018)/Rolls-Royce
Hensikten med å samle inn data er å kunne predikere behovet for vedlikehold på pumpene, og møte krav til driftspålitelighet.
– Data må være som oksygen i luften. Alltid tilgjengelig.
Selskapet har definert noen parametere som de mener er viktig for å sikre oppetid, og bruker algoritmer og maskinlæring for å understøtte vedlikeholdsaktivitetene.
– Hele tankegangen er at vi skal jobbe smartere, sier Sivertsen.
Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppfordrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse, har både kjøpe og selger større insentiver til å forbedre produktene.
Flytter risiko til leverandørene
Forretningsmodellen har blant annet blitt benyttet av flymotorfabrikanter, men er ny i oljeindustrien.
Det man gjør ved å bruke ytelsesbaserte forretningsmodeller er å flytte risikoen til leverandørene i betydelig grad, og dermed øke forutsigbarheten for kunden, forteller Lasse Lien, som er professor i strategi ved Norges Handelshøyskolen.
– Den som leverer har gjerne den fremste ekspertisen og påvirkningsmuligheten, og det kan derfor være mer effektiv og de bærer mye av risikoen. Samtidig vil leverandørene ha sterke insentiver til å levere det kontrakten tilsier, og man får en mer effektiv fordeling av risiko, sier han.
Ifølge Lien er har digitalisering ført til at muligheten for å benytte nye forretningsmodeller er blitt større.
– Rommet du kan innovere i er blitt enormt mye større. Samtidig er det både gulrot og pisk. Man har sett at oppsiden av nye forretningsmodeller kan være enormt stor, ved at de mest verdifulle bedriftene i verden er et resultat av nye forretningsmodeller. Samtidig har det ført til at store, etablerte foretak utkonkurreres fullstendig, sier han.
Ivar Aasen-plattformen i Nordsjøen pumper mer enn bare olje. Herfra sendes også store mengder data tilbake til fastlandet. Foto: Aker BP.
– Klarer ikke se konsekvensene
Tradisjonelt sett gjøres utskiftninger og vedlikehold på utstyret til Framo hvert femte år, og medfører store kostnader for oljeselskapene.
Med nøye overvåking av utstyret håper selskapet å kunne utsette vedlikeholdsintervallene, og unngå havari.
Såkalte smartkontrakter er bare begynnelsen på de store endringene som ny teknologi fører med seg i oljebransjen, mener Sivertsen.
På sikt ser selskapet for seg at kundene vil komme til å lease pumpene, og betale en årlig sum for den mengden kjølevann de trenger.
– For store konsern er det nødvendig å eie alt utstyr, men de vil likevel ha behov for tjenesten. Leasing av utstyr vil også være nyttig for Framo, da vi kan bruke pumpene et annet sted etter at leieperioden er over, sier Sivertsen.
Hvor styr betydning denne utvikling vil få for bransjen og selskapet, er de usikker på.
– Vi klarer ikke helt å se konsekvensene av en sånn type ordning ennå. Vi driver fortsatt veldig tradisjonelt med forespørsel- og tilbudssekvens, og så selger vi service etterpå. Men vi føler oss ganske sikre på at dette vil endre seg, sier Sivertsen.
Morten Sivertsen jobber med kundestøtte innen olje og gass i Framo. Foto: Framo
Flere utfordringer
Smartkontraktene har vekket stor oppsikt i bransjen, og Sivertsen forteller om stor interesse både internt i selskapet og fra andre aktører i bransjen.
Men en helt ny kontrakt byr også på flere utfordringer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo
Bergensbasert industrikonsern som leverer pumper og service til offshore- og maritim næring,
Etablert av Frank Mohn i 1938
Det meste av pumpeproduksjonen foregår på Fusa og Flatøy
I April 2014 ble det kjent at det svenske konsernet Alfa Laval hadde kjøpt Frank Mohn AS for 13 milliarder kroner.
Selskapet har om lag 1200 ansatte
– Det har vært krevende å fastsette de kommersielle vilkårene. Nå bruker vi tid på å få det rette grunnlaget for å drifte en smartkontrakt, både rent praktisk og kommersielt. Oppetid er viktig for oljeselskapene, samtidig vil de ikke øke kostnadene sine utover det de er i dag. Vi opplever at det fremdeles er et veldig sterkt kostnadsfokus i bransjen, sier han.
Framo er leverandør til om lag 350 olje- og gassinstallasjoner, og mottar så langt sanntidsdata fra Ivar Aasen, Alvheim og Skarv.
På sikt håper selskapet å kunne bruke informasjonen til å kjenne igjen vedlikeholdsmønstre. Hvis en pumpe feiler på ett felt, håper de teknologien kan brukes til å kjenne ingen mønstre for å unngå at det samme skjer på et annet.
– Deling av data er ikke vanskelig, men det er ikke så lett å gi den fra seg igjen. Når vi har kjørt den gjennom våre algoritmer og maskinlæring ønsker vi å beholde rettighetene. Hvem som skal eie dataen er også noe vi jobber med å avklare, sier Sivertsen.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Fredag: Nå har dette skipet en digital tvilling
IT-selskapet Cognite kaprer kunder innenfor shipping, og skal samarbeide med Wallenius Wilhelmsen, et av verdens største biltransportrederier, om å optimalisere flåten.
Cognite skal hjelpe rederiet med å benytte data til forbedre effektivitet på båtene, samt optimalisere logistikk på terminalene.
Det utarbeides en digital tvilling av båtene, som viser informasjon om fartøyet samt omgivelsene som vær, vind og havner. Dette skal bidra til å forenkle og forbedre både drift og logistikk for bilskiprederiet.
– Artig prosess
M/V Thalatta er første båt ut i prosjektet, og er allerede i gang med å realtidsoppdateringer av data fra fartøyet.
– Det er en veldig artig prosess som har skapt mye engasjement og aha-opplevelser, sier teknologidirektør Ari Marjamaa i Wallenius Wilhelmsen.
M/V Thalatta er rederiets nyeste roroskip med en kapasitet på 8000 biler.
Marjamaa beskriver IT-selskapet som en endringsagent som skal hjelpe rederiet å se flere muligheter for bruk av teknologi, og bidra til å endre tankesett og arbeidsmåte i rederiet.
Bruker erfaringer fra oljebransjen
– Vi opplever at aktører innenfor shipping har sett verdien av å nyttiggjøre data på samme måte som man har gjort innenfor olje og gass-sektoren, sier Cognite-sjef John Markus Lervik.
Siden oppstarten i slutten av 2016 har IT-selskapet Cognite landet en rekke prestisjekunder, og blant annet fått i oppdrag å digitalisere sokkelen for det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet Aker BP.
Internasjonale oljegiganter som Baker Huges GE, Siemes og Honeywell har også vist interesse for teknologien som skal gi mer effektive operasjoner.
Fire fartøy i løpet av høsten
Biltransportrederiet har valgt ut fire båter til prosjektet som skal rulles ut fortløpende, og vil gå inn i prosjektet i løpet av høsten, med båt nummer to og tre i produksjon i september.
– Dette er ikke et laboratorieprosjekt, men noe vi jobber med løpende. Det er viktig at våre ansatte som kjenner hvor skoen trykker er involverte, slik at vi finner nye løsninger og bedre måter å jobbe på, sier Marjamaa.
Ved å gjøre fartøyene mer intelligente ønsker Wallenius Wilhelmsen å få til mer optimal bruk av flåten. Samtidig ønsker rederiet å optimalisere den landbaserte logistikken.
– Viktig for næringen
Fakta
Wallenius Wilhemsen
Et av verdens største biltransportrederier.
Hovedkontor i Oslo.
7500 ansatte i 29 land.
Har en flåte på 130 fartøy.
Kilde: WWL
– På dette stadiet er veldig mye av det vi gjør lavthengende frukt, som går ut på å visualisere data for å gi informasjon til mennesker i en gitt arbeidssituasjon slik at de kan ta bedre avgjørelser og være mer effektive, sier Lervik.
Marjamaa sier Wallenius Wilhelmsen ønsker å være en driver for standardisering og åpenhet i næringen.
– Det vi gjør på Thalatta er ikke bare viktig for oss, men for næringen generelt. Vi har selvsagt interesse for at næringen utvikler seg, og innenfor vårt område har Norge mulighet til å ta en spennende posisjon i videre utvikling med mange ledende aktører, sier han.
Synergieffekter mellom bransjene
Ifølge Cognite-sjefen er det spennende synergieffekter mellom shipping og oljebransjen.
– Mens man innenfor shipping er svært god på logistikk er det mye å lære fra oljebransjen om drift. Samtidig har aktører i oljebransjen mye å lære om logistikk fra shipping, sier Lervik.
Samtidig er behovene og utfordringene annerledes. Fartøyene er avhengige av informasjon om omgivelse, som for eksempel havner, vær og vind, for å kunne optimalisere driften. Båndbredde for kommunikasjon har også vært en utfordring i prosjektet.
– Selv om båtene har god tilgang til datahastighet i havnene har de ikke det samme ute i verdenshavene. Derfor er man avhengig av utstyr på båtene som kan mellomlagre informasjon som sendes når man er inne i havn og har høykapasitet, forteller Lervik.
Internasjonale offshore-giganter gjør som Aker BP
Statoils data tilsvarer en spilleliste med syv milliarder sanger
Big data. Begrepet har inntatt oljebransjen som en sommerhit inntar landets høyttalere i juli. Et halvt år har gått siden Statoil slapp nyheten om at de etablerer et digitalt kompetansesenter og skal investere mellom 1 og 2 milliarder kroner på ny digital teknologi fram mot 2020. Målet er å effektivisere driften og øke sikkerheten.
Men datainnsamling og -analyse er noe som har stått høyt på agendaen hos oljeselskapet siden lenge før milleniumsskiftet. Konstituert digitaldirektør, Tobjørn Folgerø, forteller til Sysla at de helt siden starten på 70-tallet har benyttet seg av mulighetene som ligger i IT-teknologi, innenfor områder som analyse av seismikk og overvåkning av industrielt utstyr.
Men utviklingen går nå raskere enn noen gang for Statoil.
Verdens lengste spilleliste?
I takt med arbeidet, vokser også omfanget av data på selskapets servere i inn- og utland. Google, Amazon og Microsoft er alle selskaper som Statoil samarbeider med i forbindelse med datalagring, og per i dag teller mengden omkring 26 petabyte – en benevnelse få privatpersoner forholder seg til når det kommer til lagring. For å illustrere hvor mye dette er, kan man igjen dra linjer til musikkens verden og tiden da MP3-filer var mer dagligdags enn strømmetjenester som Spotify.
Les også: – Hverdagen til den norske oljearbeideren vil endres
En MP3-fil med en sang har ofte en størrelse på omkring fire megabyte. For å oppnå størrelsen som Statoils datamengde tilsvarer, må man sette opp en spilleliste med syv milliarder sanger i dette formatet. Sett at hver sang varer omkring tre minutter, så vil du sitte igjen med en spillelist som varer i 350 millioner timer. Eller omkring 40.000 år for å gjøre det noe mer forståelig.
Og det kommer mer.
280 års overføring
– Den totale datamengden har femdoblet seg de siste fem årene. Det er umulig å si hvor man er om fem nye år, men det er ingen grunn til å tro at akselereringen vil bremse, sier Per Kåre Foss, sjefingeniør innen IT hos Statoil.
Les også: Så mye brukes ordet «digitalisering»
Han forteller at 90 prosent av mengden er data om undergrunnen (data for geologi og reservoar journ.anm.), mens 10 prosent er annen data. Foss har også følgende sammenligning på hvor mye selskapet sitter på per i dag:
– Hvis du har installert et svært godt fibernett i huset ditt og skal overføre denne mengden, så vil det ta 280 år, slår Foss fast.
– Kan komme mye lenger
Store datamengder og fremskritt siden 70-tallet til tross, digitaldirektør Folgerø er overbevist om at årene som kommer vil gi minst like store endringer for Norges største oljeselskap.
Les også: «Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den»
– Dette har vært en datadrevet industri hele veien, men det er ingen tvil om at vi ser svært store muligheter med den utviklingen som pågår nå og kommer fremover, sier Folgerø, som får støtte fra Foss.
– Tar man for eksempel seismikkdata, som var utgangspunktet da man startet med datalagring her, så er innsikten i hva som er under bakken betydelig større, noe som gir både en mer effektiv produksjon og et lavere kostnadsnivå. Og det er ingen tvil om at vi kan komme mye lenger enn det vi har gjort frem til i dag, sier sjefingeniøren.
