Kategoriarkiv: datasikkerhet

– Har du hatt orden i sysakene, er ikke GDPR noe å frykte

25. mai må alle norske selskaper som behandler persondata ha orden i sysakene. Da trer nemlig EUs nye personvernforordning, General Data Protection Regulation (GPDR) i kraft. Det merkes godt for teknologiadvokat, Jan Sandtrø i DLA Piper. Fakta Forlenge Lukke GDPR Forkortelsen er den vanligste betegnelsen på General Data Protection Regulation, EUs personvernforordning. Trer i kraft i alle EU og EØS-tilknyttede land 25. mai i år. Innebærer nye og strengere krav til alle som behandler persondata. Ifølge eksperter omfattes stort sett alle norske bedrifter av forordningen. Datatilsynet har i Norge ansvar for at forordningen etterleves, og kan ilegge bøter til bedrifter som ikke er i henhold til lovverket. Kilde: Datatilsynet, DLA Piper – I hele november og desember holdt jeg mellom tre og fem foredrag hver uke om GDPR. Veldig mye av hverdagen min går til dette nå. Jeg har begynt å si at etter oljen er slutt, så skal vi leve av GDPR, sier en lattermild Sandtrø. Fordel for de som har kontroll EUs nye personvernforordning betyr i mange land en betydelig styrking av kravene som stilles til den som behandler alle typer personopplysninger. I Norge har bedrifter imidlertid i mange år hatt relativt strenge krav, som fremgår i den gjeldende personopplysningsloven. Jan Sandtrø får mange forespørsler om GPDR for tiden. Foto: Chris Ronald Hermansen – Reglene i GPDR er ganske like de som vi har hatt siden 1995, da personverndirektivet trådte i kraft. Det er dette som vi baserer dagens personopplysningslov på, forteller Sandtrø. Dette kan vise seg å være en fordel for norske bedrifter. – Det vil si – de norske bedriftene som per i dag allerede driver innenfor lovverkets rammer. De som har tatt snarveier, vil imidlertid potensielt måtte gjøre en betydelig jobb, forklarer han. – På tide å komme i gang GDPR får betydning for alle norske bedrifter som behandler personopplysninger. Dette innebærer alt fra kundeopplysninger til opplysninger om ansatte. I siste utgave av podkasten Sysla Teknologi forklarer Jan Sandtrø hva du bør gjøre om din bedrift er usikker på GDPR-arbeidet som gjenstår. PODKAST INN HER – I praksis får dette betydning for så godt som alle norske bedrifter. Om man ikke har begynt å se på dette ennå, er det på tide å komme i gang, sier Sandtrø. Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din! .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET  

Statoils data tilsvarer en spilleliste med syv milliarder sanger

Big data. Begrepet har inntatt oljebransjen som en sommerhit inntar landets høyttalere i juli. Et halvt år har gått siden Statoil slapp nyheten om at de etablerer et digitalt kompetansesenter og skal investere mellom 1 og 2 milliarder kroner på ny digital teknologi fram mot 2020. Målet er å effektivisere driften og øke sikkerheten. Men datainnsamling og -analyse er noe som har stått høyt på agendaen hos oljeselskapet siden lenge før milleniumsskiftet. Konstituert digitaldirektør, Tobjørn Folgerø, forteller til Sysla at de helt siden starten på 70-tallet har benyttet seg av mulighetene som ligger i IT-teknologi, innenfor områder som analyse av seismikk og overvåkning av industrielt utstyr. Men utviklingen går nå raskere enn noen gang for Statoil. Verdens lengste spilleliste? I takt med arbeidet, vokser også omfanget av data på selskapets servere i inn- og utland. Google, Amazon og Microsoft er alle selskaper som Statoil samarbeider med i forbindelse med datalagring, og per i dag teller mengden omkring 26 petabyte – en benevnelse få privatpersoner forholder seg til når det kommer til lagring. For å illustrere hvor mye dette er, kan man igjen dra linjer til musikkens verden og tiden da MP3-filer var mer dagligdags enn strømmetjenester som Spotify. Les også: – Hverdagen til den norske oljearbeideren vil endres En MP3-fil med en sang har ofte en størrelse på omkring fire megabyte. For å oppnå størrelsen som Statoils datamengde tilsvarer, må man sette opp en spilleliste med syv milliarder sanger i dette formatet. Sett at hver sang varer omkring tre minutter, så vil du sitte igjen med en spillelist som varer i 350 millioner timer. Eller omkring 40.000 år for å gjøre det noe mer forståelig. Og det kommer mer. 280 års overføring – Den totale datamengden har femdoblet seg de siste fem årene. Det er umulig å si hvor man er om fem nye år, men det er ingen grunn til å tro at akselereringen vil bremse, sier Per Kåre Foss, sjefingeniør innen IT hos Statoil. Les også: Så mye brukes ordet «digitalisering» Han forteller at 90 prosent av mengden er data om undergrunnen (data for geologi og reservoar journ.anm.), mens 10 prosent er annen data. Foss har også følgende sammenligning på hvor mye selskapet sitter på per i dag: – Hvis du har installert et svært godt fibernett i huset ditt og skal overføre denne mengden, så vil det ta 280 år, slår Foss fast. – Kan komme mye lenger Store datamengder og fremskritt siden 70-tallet til tross, digitaldirektør Folgerø er overbevist om at årene som kommer vil gi minst like store endringer for Norges største oljeselskap. Les også: «Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den» – Dette har vært en datadrevet industri hele veien, men det er ingen tvil om at vi ser svært store muligheter med den utviklingen som pågår nå og kommer fremover, sier Folgerø, som får støtte fra Foss. – Tar man for eksempel seismikkdata, som var utgangspunktet da man startet med datalagring her, så er innsikten i hva som er under bakken betydelig større, noe som gir både en mer effektiv produksjon og et lavere kostnadsnivå. Og det er ingen tvil om at vi kan komme mye lenger enn det vi har gjort frem til i dag, sier sjefingeniøren.