Kategoriarkiv: arbeidsledighet

2.000 ledige oljejobber i Rogaland – må hente folk i utlandet

Etter oljeprisfallet i 2014 forsvant mellom 40.000 og 50.000 personer fra oljesektoren. Rogaland gikk fra å ha lavest arbeidsledighet i landet, mellom 1 og 2 prosent, til å været et av fylkene med høyest ledighet på 3,5 prosent brutto, ifølge Aftenbladet. Likevel klarer ikke fylket å fylle de oljejobbene som nå skal være tilgjengelige. – Tallet på ledige jobber i Rogaland er nå atskillig høyere enn på samme tid i fjor. Enkelte fagfolk er det vanskelig å få tak i, og vi må rekruttere i utlandet, sier fylkesdirektør Truls Nordahl i Nav Rogaland til avisen. En viktig årsak til mangel på folk er at det går bra i mange bransjer, i nesten hele landet, slik at det blir kamp om fagfolkene. Av 2.500 ledige stillinger lyst ut i Rogaland i juli, var det flest innen ingeniør/IKT, med 468 utlyste.

Arbeidsledigheten stabilt på 3,8 prosent

Justert for sesongvariasjoner var det 106.000 arbeidsledige i Norge i mai. Det utgjorde 3,8 prosent av arbeidsstyrken, et fall på 0,1 prosentpoeng fra februar. Den sesongjusterte arbeidsledigheten gikk ned 1.000 personer fra februar til mai. Endringen er imidlertid klart innenfor feilmarginen i Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU). Fra mai 2017 til mai 2018 har arbeidsledigheten... Source

– Det er i Rogaland og blant ingeniører at arbeidsledigheten har falt mest

Antall registrerte arbeidsledige hos Nav falt med snaut 400 i juni. Den sesongjusterte arbeidsledigheten ligger dermed på 2,3 prosent. Når de som deltar på arbeidsmarkedstiltak fra Nav tas med, ligger den såkalte bruttoledigheten på 2,9 prosent, ifølge de siste tallene fra Nav. Bruttoledigheten omfatter helt arbeidsledige som har registrert seg som arbeidssøkende og de som deltar på... Source

Nav: Norsk arbeidsledighet faller videre

Ved utgangen av mai var 78.200 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos Nav. Det er 14.900 færre enn for ett år siden og tilsvarer 2,8 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,3 prosent i fjor. Antallet registrerte helt arbeidsledige i Norge falt med 1.700 personer fra april til mai. Det tilsvarer 2,3 prosent av arbeidsstyrken, ifølge sesongjusterte tall... Source

Færre ledige sjøfolk og olje-bemanningsselskap ansetter som aldri før

Til sjøs faller arbeidsledigheten, hvor det i januar i år var nesten 500 færre arbeidsledige sjøfolk enn det var for et år siden. De nye tallene fra Nav viser at det ved månedskiftet januar/februar var 873 helt eller delvis ledige sjøfolk registrert hos etaten. Ledighetstall fra NAV. Illustrasjon: Adrian Søgnen – Det er selvfølgelig en tragedie for den enkelte som mister jobben, men som stand synes jeg vi har klart oss godt gjennom krisen, sierHans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund. Etter oljenedturen startet høsten 2014 tok det noe tid før fallet i aktivitet gjorde utslag i sysselsettingstallene. Ser man på tallene til Nav, var det høsten og vinteren 2015 den virkelige oppsvingen kom. Det toppet seg foreløpig i februar 2016, og arbeidsledigheten falt noe mens aktiviteten tok seg midlertidig opp gjennom sommeren. Men så økte arbeidsledigheten dramatisk igjen senhøsten. Det desiderte toppunktet kom i januar i fjor, da hele 1340 sjøfolk var registrert som arbeidsledige hos Nav. Tallene fra Nav er ikke fullstendige, siden de bare registrerer navigatører, maskinister, matroser og motormenn. Andre grupper sjøfolk, slik som elektrikere, kokker og forpleining blir ikke fanget opp i ledighetsstatistikken for sjøfolk på den måten Nav klassifiserer yrker. Derfor er de reelle ledighetstallene for sjøfolk høyere. Foto: Odd Nerbø Samtidig kan Sysla bringe på banen at bemanningsbyrået Head Energy aldri før har ansatt så mange til olje- og energibransjen som i januar 2018. Selskaper som Head Energy var blant de første som merket oljekrisen, og helt siden slutten av 2013 har de opplevd at oljeselskaper leide inn færre arbeidere enn tidligere. De siste tre månedene har selskapene i snitt ansatt én person om dagen, og har nå passert 260 ansatte totalt. På toppen i 2015 var antallet 270, så de nærmer seg. Halvparten av disse er fast ansatte. – Fremtiden ser lysere ut. Vi merker at markedet er langt bedre nå, sier konsernsjef i Head Energy i Bergen, Morten Leikvoll. Og en liten apropos fra i går: Leirvik AS feiret sin aller første internasjonale produksjon. Arbeidet skal hindre nedbemanning etter ferdigstillingen av boligmodulen til Johan Sverdrup-plattformen. Se bilder fra kakefesten her. Få også med deg: Awilco Drilling henter 500 mill og har bestilt ny rigg. Riggselskapet slår til med den første nybyggsordren på fire år i det heteste riggsegmentet som bare blir hetere, ifølge riggmeglerhus.  (Hegnar.no) John Fredriksen ga lån til Seadrill på 13 milliarder kroner. Bankene krevde at Fredriksen fortsatt skulle være stor aksjonær etter restruktureringen. Men innen tre år har Fredriksen lov til å selge seg kraftig ned i Seadrill. (DN) Statoil er allerede en av Brasils største oljeprodusenter, men også resten av det amerikanske kontinentet blir stadig mer aktuelt for oljekjempen. (Finansavisen) Samtidig som Bergen Group presenterte negativt resultat for 2017, kom nyheten om at de kjøper det bergensbaserte rør- og avløpsselskapet Vitek. Odfjell Drilling går fra tap til positive kvartalsresultater på slutten av 2017. Selskapet hadde et netto driftsresultat før skatt på 11 millioner USD mot negative 69 millioner USD i samme periode i 2016. Store deler av den negative netto driftsresultatet i Q4 2016 kommer fra avskrivninger, forfall av lån og nedskrivninger av verdier i selskapet. Med null gjeld, båter som er i drift, lave kostnader og en pen kontantbeholdning, er Standard Drilling i en god posisjon. (Finansavisen) Awilhelmsen-gruppens riggselskap Awilco Drilling henter 500 millioner kroner til å vokse. Planen er å få levert inntil fire nye Nordsjø-rigger mens verftsprisene er lave. (Finansavisen) Tross knallrøde tall på bunn­linjen, kan Polarcus se litt lysere på tilværelsen med økt ordrebok og større finansiell handlefrihet etter restruktureringen. (Finansavisen) Ship Finance har betalt cirka 2 milliarder dollar i utbytte til eierne siden 2004. Nå tjener selskapet penger påoppturen i tørrlast. (Finansavisen) Tor Olav Trøim henter 10 millioner dollar i ny egenkapital til sin tørrlastsatsing i 2020 Bulkers. (Finansavisen) Reach Subsea vurderer å ta inn flere båter. – Vi er absolutt i vekstmodus, sier finansdirektørBirgitte W. Johansen. (Finansavisen)

Oljeministeren jubler, men Nav-direktøren advarer mot å avlyse oljekrisen

Sparebanken SR Banks siste konjunkturbarometer viste at ved inngangen til 2018 planlegger nærmere 60 prosent av bedriftene å ansette flere. SR Bank venter derfor at sysselsettingen vil øke med rundt 1,5 prosent, noe som betyr 10.000 jobber i de tre fylkene. Oljeminister Terje Søviknes sier at dette bekrefter det vi vet om denne næringen. – Den er syklisk og den har sine bølgedaler og høye topper. Nå er vi definitivt gjennom en bølgedal, og vi ser at optimismen er tilbake og grunnlaget for å investere i nye prosjekter gir grunnlag for økt sysselsetting i leverandørindustrien og oljeselskapene, sier han til Aftenbladet. Oljeminister Terje Søviknes hilser på administrerende direktør i Sparebanken SR Bank. Til høyre Thor-Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon. Foto: Pål Christensen Færre til flere jobber Søviknes ser for seg at i de kommende årene vil det derfor bli en økt etterspørsel etter folk med oljerelaterte utdanninger. – Det ser veldig lyst ut, og vi kan plutselig om en kort tid stå i en situasjon der rekruttering til olje- og gassbransjen blir en utfordring. Fordi søkertallene til disse utdanningene de siste årene har vært såpass lave. Les også: Rapport bekrefter vekst i jobbmarkedet – Ikke overrasket Ved utgangen av desember meldte Nav om at det var 8059 helt ledige i Rogaland. Sammenlignet med samme måned i 2016 er det en nedgang på 31 prosent. Ledigheten hadde falt fra 4,5 til 3,2 prosent. Nav-direktør Truls Nordahl synes ikke konjunkturbarometeret kommer som en stor overraskelse. – Vi har sett denne utviklingen gjennom hele 2017. Ledigheten har mot slutten av året falt mer i Rogaland enn ellers i landet, sier han. Ennå oljekrise for noen Nav-direktøren tror at ledigheten også skal godt ned i 2018, og at vi da vil nærme oss en normalsituasjon. – Men selv om dette er gode utsikter, så tror jeg det er veldig farlig å allerede nå avlyse situasjonen. Vi har fortsatt Norges høyeste arbeidsledighet, vi har altfor mange unge som går ledige og vi har mange langtidsledige som strever med å komme seg inn igjen. Les hele saken hos Aftenbladet.  

Rapport bekrefter vekst i jobbmarkedet

I perioden januar til oktober ble det utlyst 235.000 stillinger, viser den halvårlige jobbindeksen fra Finn.no, som legges fram onsdag. Det er innen privat sektor økningen er størst. Olje, offshore og shipping kan nok en gang vise til størst vekst i antall utlyste stillinger. Fra januar til oktober ble det utlyst over 7.300 stillinger innen disse bransjene, mot 4.200 i samme periode i fjor. – Veksten i oljebransjen er særlig positiv, men vi er fremdeles ikke tilbake på 2014-nivå. Det er flere ledige jobber, men samtidig færre som er i jobbskiftemodus, så kampen om talentene blir tøffere, sier forretningsutvikler Martin Amarloui i FINN jobb. Les også: Tok stor sjanse da han gikk fra fast jobb til å bli undervannsstudent Veksten fra i fjor handler stort sett om å erstatte folk som mistet jobben da oljeprisen stupte. Antallet utlyste teknologistillinger innen oljesektoren er for eksempel i praksis tilbake på 2015 nivå, ifølge rapporten. – Den høye veksten drives av økt oppdragsmengde og en ny moderat optimisme, etter det som for mange fortonet seg som en bransje med dystre fremtidsutsikter for bare ett år siden, sier Amarloui. Les også: Bare to nye oljestudenter ved NTNU Nordmenn generelt er optimistiske for hvordan jobbmarkedet vil utvikle seg fremover. Hver tredje nordmann tror arbeidsledigheten vil synke det neste halvåret, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Finn jobb. – Respondentene svarer på bakgrunn av egen erfaring og opplevelse av arbeidsmarkedet. At mange svarer med optimisme synliggjør stemningen som er på mange arbeidsplasser, sier Amarloui.

Fra oljebrems til pinseangst

Jørgen Gudmundsson er sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest. Han er utdannet siviløkonom, og har tidligere jobbet som rådgiver i Norges Bank og forvalter i Sparebanken Vest. Hvordan står det til med norsk økonomi akkurat nå? Det beste svaret jeg kan gi er ved å se på utviklingen i Vestlandsindeksen, som kom med nye tall sist fredag. Vestlandsindeks er en kvartalsvis temperaturmåler på næringslivet på Vestlandet. Det er Vestlandsbedriftene selv som svarer på hvordan etterspørsel, sysselsetting og investering har vært de siste tre månedene og forventningene er for det neste halvåret. Vestlandsindeksen har vist seg svært treffsikker i å spå utviklingen og vendepunkter i Vestlandsøkonomien, også langt bedre enn såkalte eksperter (meg selv inkludert). Ta oljebremsen som eksempel. På Sankthans for vel tre år siden var oljeprisen 115 dollar fatet. Likevel ventet man en nedgang i oljeinvesteringene de kommende årene. Et kostnadsnivå ute av kontroll, samtidig som man ventet at flere investeringsprosjekter skulle sluttføres, var viktige forklaringer bak nedgangen. Overskrift fra Bergens Tidende, 25. juli 2017. Underleverandørene på Vestlandet hadde lenge ant hvor det bar. Et halvt år senere, hadde oljeprisen falt med 60 prosent. Optimisme var snudd til motgang. Sentralbanksjefen varslet om «Vinteren» som kom for oss alle. Men, med rekordlav rente og superekspansiv finanspolitikk ble vinteren mildere enn ventet. Ikke bare ble vinteren mildere enn ventet, den kom seg heller aldri over fjellet. Les tidligere kommentar fra Gudmundsson: Ingenting er den nye oljen – vestlendingen er den nye oljen For en gang skyld var det bare Vestlandet som fikk kjenne på minusgrader. Når det var som kaldest – i slutten av januar 2016 – var oljeprisen under 30 dollar fatet, eller 76 prosent lavere enn på Sankthansaften i 2014. Det var også da bedriftene på Vestlandet varslet i Vestlandsindeksen at det kom til å snu et halvt år senere. Jeg hadde vanskeligheter med å tro det, men bedriftene hadde rett og jeg feil. Nå viser Vestlandindeksen at veksten tiltar i Rogaland. Bedriftene i fylket melder om økt etterspørsel, sysselsetting, lønnsomhet og investering. Det er særlig bedrifter med en andel av omsetningen knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet som driver den positive utviklingen i fylket. På Vestlandet samlet sett flater derimot den moderate oppgangen ut. Nok en gang treffer Vestlandsbedriftene med spådommene sine. Signalene om svakere vekst fra de foregående Vestlandsindekser har realisert seg og vi ser en utflating i veksten for Vestlandsøkonomien. For utsiktene fremover er det nå kun Rogalandsbedriftene som bidrar positivt, mens resten av Vestlandsfylkene er mer avmålt. Utviklingen vi ser nå, gir meg en liten følelse av pinseangst. Du vet den følelsen du har rundt pinsetider? Når den nydelige Vestlandsvåren har gitt deg en forsmak på sommeren – la nå dette bare vare (please…). Men samtidig, er det en annen mer ubehagelig følelse som kommer snikende. Var dette alt sommeren hadde å by på i år? Spol fram til september – nok en sommer som regnet vekk. Akkurat det samme kan du si om utviklingen i Vestlandsøkonomien. Vi har lagt vinteren og oljebremsen bak oss. Det går bedre i Vestlandsøkonomien, men det er også noe illevarslende når bedriftene melder at utviklingen samlet sett flater ut. Går vi fra en økonomisk vår til høst uten å føle ordentlig på sommeren? Men først tre grunner til hvorfor det går bra: For det første, er det nå en bred oppgang i verdensøkonomien. På tross av økt geopolitisk usikkerhet tiltar aktiviteten for både USA, Europa og Kina. Svak krone og stigende oljepris har bidratt til å løfte utsiktene for den delen av Vestlandsøkonomien som eksporterer sine vare og tjenester. For det andre har aktiviteten på norsk sokkel tatt seg opp. Det er særlig investeringer i feltutbygging som vokser og gigantfeltet Johan Sverdrup som sørger for at tjenesteleverandører langs kysten ser lysere på framtiden. For det tredje er vestlendingene som forbrukere litt mer positive til egen og regionens økonomi. Det har blant annet resultert i 7.000 færre arbeidsledige på Vestlandet det siste året. Så hvorfor denne angsten. Jo, fordi når vi ser vekk fra bedriftene med aktivitet knyttet opp mot oljen, går utviklingen feil vei. Fastlandsbedrifter med ingen omsetning mot oljerelatert virksomhet melder i Vestlandsindeks om avtakende etterspørsel og svake investeringsutsikter. Selv om arbeidsledigheten har falt mest på Vestlandet, er det fortsatt her den er høyest. Vestlandet er mer enn olje, men den gjenvunnede optimismen blant bedriftene med deler av omsetningen knyttet opp til olje og gass, har ikke smittet over til andre næringer. Vi har lenge underinvestert i andre næringer, som følge av høy lønnsomhet i oljerelaterte bedrifter. Det tar tid å snu. Vi bør også venne oss til tanken på at somrene fremover kanskje blir mer regntunge. Faktisk kan veksten i Vestlandsøkonomien bli litt svakere og ledigheten litt høyere. Når vestlandsbedrifter melder om at den økonomiske veksten flater ut bør man ta de på ordet. De vet tross alt bedre.