– Med fallende kostnader for vindkraft blir det lønnsomt å bygge ut vindkraft flere steder i Norge. Motstanden mot vindkraft har imidlertid økt, og det er usikkert hvor mye utbygging av vindkraft vi vil få i tiden fremover, skriver NVE i analysen, ifølge Klassekampen.
Les mer: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
Direktoratet legger i analysen fram tre scenarioer for vindkraftutbygging i Norge. I scenarioet «lav utbygging» er det tenkte bakteppet at politikerne ikke gir noen nye vindkonsesjoner fram til 2030, og at NVEs forslag til nasjonal rammeplan forkastes.
Les mer: Stor motstand mot vindkraft i potensielle vindkraftkommuner
Men selv med stans i nye konsesjoner, venter NVE at det vil bli mer vindkraft enn i dag – til 19 terrawatttimer (TWh) i 2025.
– Selv i det lave scenarioet vil kapasiteten øke sammenlignet med i dag, sier NVE-direktør Ketil Lund til avisa.
Les mer: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
I det høyeste scenarioet venter NVE at det bygges ut slik at produksjonen vil være på 38 TWh i 2040.
NVE har pekt ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene. Olje- og energidepartementet har fått over 5.000 høringssvar i saken.
Les mer: Se klimafrokost om vindkraft her
Hvorfor har utenlandske selskaper investert mye i norsk vindkraft? Det – og mer – er tema er i denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Fire av de 13 områdene som NVE har utpekt som godt egne for vindkraftutbygging i Norge, ligger i Vestland fylke. En gjennomgang Bergens Tidende har gjort fra høringssvarene som er kommet inn i forbindelse med forslaget, viser at de 16 berørte kommunene sier alle nei til utbygging.
Les også: Massiv motstand mot vindkraft i Norge
Også kommuner som ikke er berørt av planene, har kommet med høringssvar. Bystyret i Bergen er bekymret for den totale utnyttelsen av kyst og fjell blir så høy at den kan skade både natur og omdømme i regionen.
Fylkesmannen i Vestland foreslår at store deler av de utpekte områdene blir tatt ut av rammeplanen. Fylkesmannen vil ikke ekskludere deler av Masfjorden og Gulen, for eksempel Dalsbotnfjellet der selskapet Zephyr ønsker å bygge vindkraftverk. Fylkesmannen mener også fjellområder øst for Uskedalen i Kvinnherad og deler av Sogn og Sunnfjord er godt egnet til vindkraft.
Les også: Vindkraft-utbyggere på Frøya lot seg ikke kjøpe til å stoppe prosjektet
Også samtlige kommuner i Vest- og Aust-Agder som er berørt av vindkraftplanene til NVE, sier nei til utbygging. Blant annet mener politikerne i Kristiansand, Søgne og Sogndalen, som snart blir én kommune, at vindkraft vil være i konflikt med friluftsinteressene for folk. I stedet mener de at det bør satses mer på utvikling av havvind.
Les også: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
Høringsfristen for hele forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land går ut tirsdag. Tirsdag morgen hadde departementet mottatt over 2.500 høringssvar.
Lønnsomheten i norsk vindkraft har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Fire av de 13 områdene som NVE har utpekt som godt egne for vindkraftutbygging i Norge, ligger i Vestland fylke. En gjennomgang Bergens Tidende har gjort fra høringssvarene som er kommet inn i forbindelse med forslaget, viser at de 16 berørte kommunene sier alle nei til utbygging.
Les også: Massiv motstand mot vindkraft i Norge
Også kommuner som ikke er berørt av planene, har kommet med høringssvar. Bystyret i Bergen er bekymret for den totale utnyttelsen av kyst og fjell blir så høy at den kan skade både natur og omdømme i regionen.
Fylkesmannen i Vestland foreslår at store deler av de utpekte områdene blir tatt ut av rammeplanen. Fylkesmannen vil ikke ekskludere deler av Masfjorden og Gulen, for eksempel Dalsbotnfjellet der selskapet Zephyr ønsker å bygge vindkraftverk. Fylkesmannen mener også fjellområder øst for Uskedalen i Kvinnherad og deler av Sogn og Sunnfjord er godt egnet til vindkraft.
Les også: Vindkraft-utbyggere på Frøya lot seg ikke kjøpe til å stoppe prosjektet
Også samtlige kommuner i Vest- og Aust-Agder som er berørt av vindkraftplanene til NVE, sier nei til utbygging. Blant annet mener politikerne i Kristiansand, Søgne og Sogndalen, som snart blir én kommune, at vindkraft vil være i konflikt med friluftsinteressene for folk. I stedet mener de at det bør satses mer på utvikling av havvind.
Les også: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
Høringsfristen for hele forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land går ut tirsdag. Tirsdag morgen hadde departementet mottatt over 2.500 høringssvar.
Lønnsomheten i norsk vindkraft har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Mandag kommer et offentlig utvalg med forslag til skatt på vindkraft.
Bygging av vindkraft skaper bitre lokale konflikter. Naturvernerne setter seg foran gravemaskinene for å stoppe vindmøllene. Klimaforkjemperne og myndighetene er positive til flere vindmøller for å erstatte fossil energi.
Midt imellom står vertskommunene: De vakler mellom lysten på skatteinntekter og frykten for ødelagte landskap.
Vindkraftnæringen vil dempe konfliktene og fremme sin egen sak ved å øke vertskommunenes skatteinntekter. Da er skattereglene for vannkraft en opplagt mal for vindkraften.
Idag er det bare eiendomsskatten som gir vertskommunene inntekter.
Vindkraftverk i Vågsøy i Sogn og Fjordane. Foto: Tor Høvik (arkiv)
Analyseselskapet Ny Analyse har laget en rapport som viser at kommunenes skatteinntekter fra vindkraft kan mer enn dobles i løpet av et par år ved å skattlegge vindkraft som vannkraft.
Analysen er bestilt av Norsk Vind AS i Stavanger, som er stor utbygger av vindkraft.
Kommunene skal få mer
Økte kommunale skatteinntekter skal sukre sure vindmøller.
– Dersom mer av verdiskapningen kommer vertskommunene til gode, kan det bidra til å dempe konfliktnivået. Kommuner vil kunne se vindkraft som en mulighet, ikke en ulempe, sier partner Villemann Vinje i Ny Analyse til Aftenposten.
Vindkraftnæringens organisasjonen Norwea er enig. «Det er rimelig at mer ligger igjen i lokalsamfunn og at dette skjer gjennom skattesystemet», skriver adm. direktør Øyvind Isachsen i en e-post.
Mandag får alle parter enda mer å bite i. Da legger et offentlig ekspertutvalg frem sin rapport med gjennomgang av skattereglene for vannkraft og vindkraft. Tidligere NVE-sjef Per Sanderud har ledet arbeidet.
Les også: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
Skatter vindkraft som vannkraft
Analysen fra Ny Analyse konkluderer med at vindkraftkommunenes inntekter i 2022 kan økes fra 280 mill. kroner etter gjeldende regler til rundt 670 mill. ved å innføre de samme spesialskattene som vannkraften har (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Spesialskatter knyttet til vannkraft
Naturressursskatt: 1,1 øre/kilowatt-time (kWh) til kommunen. 0,2 øre/kWh til fylkeskommunen. Skatteinntekt: 1,64 mrd. kroner i fjor.
Konsesjonskraft: Rundt 6 terawatt-timer (TWh) til kommunen, rundt 3 TWh til fylkeskommunen. Kommunene og fylkeskommunene får kraften billig etter særlige regler. De kan selge den i markedet eller fordele den billig til innbyggere og næringsliv. Verdien vil avhenge av markedsprisen på kraft.
Konsesjonsavgift: Utlignes etter særlige regler, basert på størrelsen på kraftverket. Omtrent 0,45 øre/kWh til kommunene. Skatteinntekt, kommunene: rundt 640 mill. kroner i fjor. Skal brukes til næringsutvikling.
Grunnrenteskatt: 37 prosent ekstra skatt på særlig høye overskudd. Begrunnelse: kraftverkene utnytter en knapp naturressurs. Skatteinntekt til staten i 2017: 6,33 mrd. kroner.
Eiendomsskatt: 2,25 mrd. kroner til vertskommunene i fjor. Er ikke en særskilt skatt på vannkraft.
Kilde: Rapport fra Ny Analyse.
Naturressursskatten for vannkraften er utformet slik at den kommer til fradrag i den vanlige overskuddsskatten. Ny Analyse regner med at det skal skje på samme måten for vindkraften.
Denne nye spesialskatten til vindkraftkommunene blir dermed betalt ved at staten gir bort noe av sine skatteinntekter. Virkningen for vindkraftverket blir null så lenge overskuddet er stort nok.
Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft blir derimot ekstra kostnader for vindkraftprodusentene.
To ekstra byrder på vindkraft
Men hva skjer med investeringslysten i vind på grunn av konsesjonsavgiften og tvungen avståelse av konsesjonskraft til lav pris?
– Våre beregninger viser at lønnsomheten reduseres i moderat grad. Gitt all annen usikkerhet, bør ikke dette velte noen investeringsprosjekter, sier Vinje.
Norwea er litt mer tilbakeholdne overfor de nye byrdene. Isachsen skriver at de « … har vel historiske begrunnelser som ikke nødvendigvis gjelder for vindkraft.»
Mer vindkraft gir mer skatt
Ny Analyse legger til grunn at det blir produsert 15 TWh fra vindkraft i 2022 og har regnet på mulige skatteinntekter hvis man «i fremtiden» produserer 50 TWh .
Slår spådommen om vindkraftproduksjon «i fremtiden» til, vil ny skattlegging kunne føre til at vindkraftkommunene får godt over én milliard kroner mer enn med dagens skatteregler. Det er mer enn en dobling.
Ingen grunnrente i vind
Skatt på såkalt grunnrente i vannkraft førte i 2017 over 6 milliarder kroner inn i statskassen.
Dette er ekstra skatt på ekstra store overskudd. De ekstra overskuddene oppstår fordi fosser og andre vannfall er knappe ressurser som tilhører fellesskapet.
Ny Analyse anslår at det for tiden ikke er grunnrente i vindkraft.
– Skulle kraftprisene stige mer, blir spørsmålet om grunnrenteskatt i vindkraft mer aktuelt. Da må dette utredes særskilt, sier Vinje.
Statnett: Mer vindkraft må til for å erstatte fossil energi
Det bekrefter kommunen selv i en pressemelding torsdag, gjengitt av ABC nyheter.
Frøya kommune tok kontakt med majoritetseierne i Trønderenergi Vind for å se om det kunne være en mulighet å kjøpe ut vindmølleprosjektet.
«Det har i den senere tid vært flere medieoppslag med utkjøp av vindmølleprosjektet på Frøya som tema. I lys av dette initierte Frøya kommune v/formannskapet kontakt med Midgard Vind Holding AS/Stadtwerke München (majoritetsaksjonær i Trønderenergi Vind AS) for å avklare om dette kunne være en mulighet, og eventuelt på hvilke vilkår», skriver kommunen.
Demonstranter har tidligere forsøkt å stanse oppstarten av anleggsarbeidet til nytt vindkraftverk på Frøya. Foto: Ronny Teigås, NTB Scanpix
Men utbyggerne lot seg ikke friste av spleiselaget som var ledet av laksemilliardæren Gustav Witzøe.
De tyske utbyggerne argumentere ifølge kommunen med at selskapet ikke er finansielle utbyggere, og at de har som formål å produsere fornybar energi sammen med det trønderske selskapet. De satte som betingelse at Frøya må kunne tilby et annet areal for at de skulle vurdere salg av vindkraftprosjektet, noe kommunen ikke kunne tilby.
Motstand mot vindkraftutbygging har engasjert titusenvis av nordmenn de siste månedene. En lang rekke kommuner har også gitt regjeringen klar melding om at de ikke ønsker å bli vertskommuner for utbygging av nye vindkraftverk. Motstanden kommer til uttrykk i forbindelse med høringen av den nasjonale vindkraftrammen som Olje- og energidepartementet skal behandle.
I forslaget er 13 områder i Norge utpekt som godt egnet for utbygging.
– Ikke avgjort
I et intervju med BT åpner statsminister Solberg nå for at hele rammeplanen kan bli skrotet.– Det er ikke sikkert at det blir noen nasjonal ramme for vindkraft på land. Vi har ikke tatt stilling til dette enda, sier Solberg.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har de siste par årene brukt store ressurser på å lage det faglige grunnlaget for planen som utpeker hvilke områder som er best egnet for utbygging i Norge.
– Høyre har egentlig ikke hatt noen idé om at vi trenger en slik nasjonal ramme. Det er andre som har ment at en slik plan er bedre enn dagens system, sier Solberg.
De aller fleste har tatt for gitt at regjeringen skal legge frem den endelige planen. Det har vært arrangert en rekke såkalte dialogmøter og vindkraftmotstandere har mobilisert til markeringer med til sammen tusenvis av deltakere. Mange titall tusen har også sluttet seg til kampanjesider på Facebook som krever stans i det som omtales som storstilt rasering og industrialisering av norsk natur.
Full stans
Erna Solberg mener mange ikke har fått med seg at det i høringen blir stilt spørsmål om det faktisk er behov for en nasjonal ramme.
– Har det vært formidlet tydelig nok?
– Vi har forsøkt, men det har kanskje ikke vært så interessant, svarer hun.
Statsministeren understreker også at alle vindkraftprosjekter skal gjennom en grundig konsesjonsbehandling, uansett om det blir en nasjonal rammeplan eller ikke. Og i tiden frem til regjeringens avgjørelse, er det stans i myndighetenes behandling av vindkraftsaker.
– Andre har snudd
Solberg har i intervju med BT tidligere uttalt at klimaendringene vil få langt større konsekvenser for norsk natur enn vindkraftutbyggingen.
Nå sier statsministeren at hun har stor forståelse for at mange nordmenn har engasjert seg mot disse anleggene.
– Har du endret holdning i takt med den voksende motstanden rundt om i landet?
– Jeg vil gjerne understreke at Høyre aldri har vært det partiet som har stått i fremste rekke for utbygging av vindkraft i Norge. De samme partiene som nå har snudd om vindkraft, er de samme som har kjeftet på oss når vi har snakket om utvikling av vannkraften. Jeg har alltid vært en tilhenger av vannkraft, selv om jo også den har noen konsekvenser for biomangfold og andre ting, sier hun.
Erna Solberg på valgkampturné i Måløy. – Jeg har full forståelse for at mange ikke ønsker å se vindmøller i sine turområder, sier statsministeren. FOTO: TOR HØVIK
– Naturverdiene står sterkt
Om det store engasjementet mot vindturbiner i naturen, sier Solberg:
– Naturverdiene står sterkt i det norske folk. Jeg har full forståelse for at mange ikke ønsker å se vindmøller i sine turområder eller i sine hytteområder. Naturverdiene i landet vårt er et viktig felleseie. Vi kan ikke bare høre på grunneierne i vindkraftsaker, sier Solberg.
Hun sier også at det er søkt om 8 TWh vindkraft i hennes regjeringstid.
– Regjeringen har sagt nei til halvparten, blant annet på grunn av miljøverdier, sier statsministeren.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det – og mer – er tema er i denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Kommunaldepartementet har gjennomgått Fylkesmannens behandling av saken etter at kommunen ba departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. Torsdag ble det klart at byggearbeidet fortsetter, noe som skuffer kommunen.
– Man blir alltid skuffet når man prøver en sak og ikke får medhold. Men dette er en meget spesiell sak. Vi mener vi har begrunnet godt at fristen for dispensasjonen var utløpt, sier Frøya-ordfører Berit Flåmo til Adresseavisen.
Hun vil nå lese gjennom den 17 sider lange begrunnelsen fra Kommunaldepartementet.
– Den skal jeg nå lese grundig for å skjønne begrunnelsen. Det samme gjør også vår advokat, og vi vil legge fram betraktninger om veien videre for formannskapet i møtet kommende tirsdag, sier Flåmo.
– Trønderenergi ble hindret
– Dette har først og fremst handlet om treårsfristen for å igangsette tiltak. Vi mener at Trønderenergi har forsøkt å sette i gang innen fristen, men er blitt hindret i det, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til NTB.
De har mottatt en rekke innspill i saken, som Mæland sier at de har lagt til grunn for vurderingen. Videre sier Mæland at Frøya kommune er en viktig stemme i saken.
– De er en aktiv part i saken. De sa ja, men så ombestemte de seg. Det er en ærlig sak. Men det har ført til situasjonen vi er i nå, sier hun.
Langvarig prosess
I april i år vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016, ikke lenger var gyldig. Dette vedtaket klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen, som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak ikke var gyldig. Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet, var aksjonistene på plass. Det har også vært hærverk på området.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt for seks år siden etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader. Den første søknaden om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Delte meninger
Trønderenergi er fornøyde med torsdagens kunngjøring og varsler at de vil starte opp byggearbeidet så raskt som mulig.
– Kommunaldepartementet har hatt en grundig gjennomgang av saken, og vi er glade for at gjennomgangen bekrefter Fylkesmannens vedtak, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi til NRK.
Nå som utbyggingen starter opp igjen, varsler aksjonistene at de akter å fortsette kampen mot vindkraftutbyggingen.
– Vi kommer til å la advokaten vår se på svaret fra departementet for å se om det er noe mer vi kan gjøre der. Ellers er vi klare for ny kamp etter noen dager med hvile, sier Eskild Sandvik, som leder aksjonsgruppa Nei til vindkraftverk, til NRK.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– Dette er en vanskelig sak som vil ha store konsekvenser for mange. Jeg tar bekymringene til kommunen og innbyggerne på alvor. Det er helt avgjørende at alle kan føle trygghet for at det er en reell prøving departementet gjør, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
Selskapet Trønderenergi bemerker at departementet ikke har gjort noen realitetsvurdering av saken.
– Overrasket
– Vi er overrasket over vedtaket, men vi har fått forklart at utsatt iverksettelse i forkant av behandling av saker med naturinngrep er normal praksis i slike tilfeller, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i en pressemelding fra Trønderenergi.
Han bekrefter at anleggsarbeidet nå stoppes i påvente av departementets behandling.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt, etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader, i 2013, etter at første søknad om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Vil ferdigbehandle
I april i år, seks år senere, vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016 ikke lenger var gyldig. Dette klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak heller ikke var gyldig.
Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet tidligere denne måneden, var dermed aksjonistene igjen på plass. Det har også vært hærverk på området.
Frøya kommune har bedt departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. I forlengelse av dette har kommunen også bedt om at arbeidene med vindkraftparken stanses til departementet har ferdigbehandlet kravet om omgjøring.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Gjester er Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Programleder er Sigrid Haaland. Hør episoden her:
I april vedtok kommunestyret på Frøya stans i den planlagte vindkraftutbyggingen i øykommunen i Trøndelag. Kommunestyret vedtok at Trønderenergis dispensasjon for bygging av 14 vindturbiner ikke lenger var gyldig.
Nå har Fylkesmannen kjent kommunestyrets vedtak ugyldig. Dermed kan Trønderenergi fortsette vindutbyggingen i øykommunen.
– Fylkesmannen konkluderer med at dispensasjon fortsatt er gyldig da man mener at Trønderenergi har gjort det som med rimelighet kan kreves for å få satt i gang arbeidet innen fristen, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i en pressemelding.
Trønderenergi fikk dispensasjon til utbyggingen av kommunen i mars 2016. Disposisjonen var gyldig i tre år og krevde oppstart innen 7. april i år, men 1. april klarte aksjonister å stanse byggestart.
– Satte i gang i tide
– Vi har ikke vurdert om det skal være vindmøller på Frøya eller ikke. Det er ikke vår oppgave. Det vi har vurdert er om Trønderenergi har satt i gang arbeidet i tide. Vår vurdering er at selskapet var i gang med forberedelser og planer innen fristens utløp, men at de ble hindret av demonstranter i å starte det selve fysiske byggearbeidet, sier Kjetil Ollestad i Fylkesmannens juridiske seksjon.
Selskapet er naturligvis glad for Fylkesmannens vedtak.
– Vi er glad for at Fylkesmannen er så tydelig i vår favør. Trønderenergi har nå fått den nødvendige avklaringen vi trenger for å starte opp arbeidet igjen med byggingen av Frøya vindpark. Hvor fort det kan skje, må vi komme tilbake til, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det – og mer – er tema er i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Økonomien i vindenergi er en sannhet som beveger seg med stor hastighet, sier faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Finn Gunnar Nielsen.
Han viser til olje- og energiminister Kjell-Børge Freibergs uttalelser i midten av april. Da sa Freiberg at det ikke var et marked for havvind hjemme i Norge. Han pekte de høye kostnadene ved denne typen vindkraft.
I skrivende stund venter Equinor på om de får Enova-støtte til Hywind Tampen, verdens hittil største flytende havvindprosjekt i Nordsjøen.
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte for å kunne gjennomføre utbyggingen, noe som utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
Men Nielsen mener det ikke er riktig av Freiberg å trekke fram de høye kostnadene som grunn til å ikke satse. Han sier også at ingen ny fornybar energi kan konkurrere med kostnadene fra nedbetalt vannkraft.
– Det er rett at det er dyrt nå, men at vi ikke skal satse på det av den grunn er en misforståelse, sier havvindforskeren.
I Norge er det flytende havvind som er mest aktuelt, fordi vi har så dype havområder. Denne typen havvind er per idag langt dyrere enn bunnfast havvind, som flere steder i Europa nå er lønnsom uten subsidier.
– Mye av grunnen til at flytende havvind er så dyrt, er at det ikke er bygget ut noe ennå. Men vi får ikke kostnadene ned før det bygges stort volum, sier Nielsen.
Havvindforskeren har tidligere uttalt at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands. Det kan du lese om her.
Kostnadene går ned
Han påpeker at vi har en spesiell mulighet til å markere oss i dette markedet.
– Norge med sine ressurser og kompetanse kunne tatt en lederposisjon og fått ned kostnadene, sier Nielsen.
Kostnadene for havvind i Europa har sunket kraftig de siste årene. Tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe viser at kostnadene for havvind falt 45 prosent fra 2013 til 2018.
– Jeg så nylig tall fra Bloomberg for utbygging av havvind i EU fra 2017-2018. Kostnadene har sunket med 24 prosent, så tallene faller jo fort, påpeker han.
Ung industri
Nielsen forteller at havvind ennå er en veldig ung industri, men at ting skjer raskt.
– Man har lært, økt volum, bygget større turbiner tilpasset havet i stedet for å bruke landutstyr til havs. Hele industrien har begynt å lære seg den marine industrien. Dette er mulig å ta med seg videre mot flytende havvind, men det kommer ikke av seg selv. Vi har en verdensledende maritim industri som kan ta den jobben.
Havvindforskeren sier det snart kan være for sent for Norge å ta en posisjon i markedet for flytende havvind.
– Det dummeste vi kan gjøre nå, er å vente og la andre ta lederposisjonen, sier han.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
– Må gjøres grundige avveininger
Ifølge statssekretær ved Olje- og energidepartementet, Liv Lønnum (Frp), er regjeringens mål at den videre utbyggingen av fornybar energi skal være markedsbasert.
– Kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Vindkraft til havs vil derfor ikke være et alternativ i den norske kraftforsyningen de nærmeste årene, skriver Lønnum i en e-post til Sysla.
Hun påpeker at havvind derimot gir store store muligheter for industriutvikling, hvor norske selskapers kompetanse fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi vil kunne brukes.
– Markedet er her globalt. Norske selskaper er i front av utviklingen innen flytende vindkraft. Det eksporteres allerede for betydelige verdier til utbygging av vindkraft til havs i andre land.
Videre skriver hun at regjeringen jobber for å legge til rette for videre utvikling av vindkraft til havs. Hun viser til den raske teknologiutviklingen og de fallende kostnadene.
– Derfor forbereder Olje- og energidepartementet en åpning av ett eller to havområder for havvind. Her er det viktig å gjøre et godt forarbeid for å sikre at arealene som åpnes er de mest hensiktsmessige. Slik debatten nå pågår kan det virke som det er konfliktfritt å åpne arealer til havs, men blant annet mot fiskeri må det gjøres grundige avveininger, understreker hun.
Leverer til havvind i utlandet
Flere norske bedrifter leverer til havvindparkene i utlandet. Equinor er tungt inne flere steder, og rederiet Fred Olsen hadde i 2017 et rekordår med leveranser til det internasjonale havvindmarkedet.
Tidligere har flere aktører har etterlyst en klarere havvindsatsing for et marked her hjemme. Deriblant uttalte leder i Rederiforbundet, Harald Solberg, nylig til E24 at havvindstrategien som ble lagt fram i 2018 mangler tydelige mål.
– Norge har ikke engang noe som kan sies å ligne på en havvindstrategi, sa han.
– De sier at de har en strategi, men de har ikke satt noen tydelige mål, sa Solberg.
Samtidig viste han til en rapport fra forbundet som viser at medlemmene er interessert i dette markedet.
– I vår medlemsundersøkelse sier 3 av 10 rederier at de har aktivitet i havvind i dag. Nesten like mange sier at havvind blir viktig for deres virksomhet de neste 5 årene, påpekte Solberg.
