Kategoriarkiv: Mattilsynet

Siden januar har båten slaktet nesten 3000 tonn fisk

Siden januar har slaktebåten Norwegian Gannet gått 15 turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og mottaket i Hirtshals. Målet er at nyvinningen, som fjerner flere ledd i oppdrettsnæringen, skal gå 2-3 turer i uken. Den omstridte slaktebåten henter fisk direkte fra oppdrettsmerdene. Fisken slaktes om bord, puttes på kjøletanker og fraktes til Danmark. 2800 tonn laks er allerede slaktet, forteller Carl-Erik Arnesen, som er administrerende direktør i rederiet Hav Line. Vil endre regelverk Ideen til båten ble unnfanget Austevoll-oppdretter Kjell Haugland for ti år siden. I november i fjor var båten til 800 millioner klar til å settes i drift, men fikk uventet motstand fra Nærings- og fiskeridepartementet. Tre måneder etter at båten la ut på sin første tur med nyslaktet laks til Hirtshals mangler Norwegian Gannet fortsatt departementet og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sin velsignelse. – Hav Line tar til etterretning at regjeringen er svært bekymret for den såkalte produksjonsfisken. Det står også i regjeringserklæringen at regjeringen skal ha en restriktiv politikk for produksjonsfisk, sier Arnesen til Sysla. Vil endre regelverk Produksjonsfisk er fisk med sår eller misdannelser. Mens Hav Line ønsker å sortere ut denne fisken i Danmark, mener departementet at denne fisken må sorteres i Norge. Departementet har også instruert Mattilsynet til å endre forskriften som partene krangler om. I den nye forskriften presiseres det at sorteringen skal skje innenlands. Endringen av forskriften har høringsfrist fredag 15. mars, og skal etter departementet sin plan tre i kraft 1. april. Norwegian Gannet opererer nå etter en midlertidig forføyning fra Bergen tingrett, som i januar ga rederiet rett i sin tolkning av regelverket. Denne kjennelsen har departementet anket, og begjært et nytt rettsmøte. Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter: Kun et par prosent Rederiet mener på sin side at de har kommet med en kompromissløsning som imøtekommer alle krav og bekymringer. Arnesen forteller at de har foreslått å sortere fisken etter norsk regelverk ved en tollterminal i Hirtshals, og deretter frakte produksjonsfisken tilbake til Norge. – Det er seks fergeavganger daglig fra Hirtshals til Norge. Produksjonsfisken kan være tilbake til filetskjæring i Norge raskere enn den vil være fra et slakteri på norskekysten, sier han. Arnesen mener Norwegian Gannet er utsatt for omfattende skremselspropaganda, og påpeker at den såkalte produksjonsfisken kun utgjør et par prosent av fisken som tas om bord. «Norwegian Gannet» til kai i Hirtshals. Rederiet vil sende produksjonsfisken tilbake til Norge med fergen som ligger like ved mottaket. Foto: Hirtshals Havn Frykter for omdømmet – Vi er det eneste slakteskipet i Norge og er et prøveprosjekt. Nå må vi få muligheten til å motbevise skremselspropagandaen, eller gi politikerne faktiske argumenter for å stoppe oss, sier han. Departementet med fiskeriministeren i spissen har brukt omdømmet til norsk laks som argument for den harde linjen mot Norwegian Gannet. Dersom den stygge produksjonsfisken havner i utenlandske markeder, kan det skade en hel næring, ifølge ministeren. Denne risikoen tilbakeviser Arnesen. – Når vi frakter produksjonsfisken tilbake til Norge fjerne vi hele risikoen for at denne fisken skal kunne skade næringens omdømme i markedet. Nærings- og Fiskeridepartementet hadde ikke besvart Sysla sin henvendelse da denne saken ble publisert.

Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk.

1. Hva er Norwegian Gannet? Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. Den er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.  2. Hva står konflikten om? Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk. Slik det fungerer i dag blir den såkalte produksjonsfisken sortert på fiskemottak og slakteri i Norge. Partene er uenige om Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slår fast at denne sorteringen må skje i Norge eller om båten skal få lov til å levere produksjonsfisken direkte til Danmark. 3. Hva er produksjonsfisk? Produksjonsfisk er en kategori som laksen blir delt inn i basert på utseende. Dette er fisk med sår eller misdannelser, som ikke ser fin ut. Om lag 1-2 prosent av et slakt kategoriseres som produksjonsfisk. Selv om produksjonsfisken ikke ser så fin ut, er det ikke nødvendigvis noe i veien med fisken. Fileten kan være like fin, og fisk som kvalifiseres som produksjonsfisk selges i norske butikker. 4. Hva er fiskekvalitetsforskriften? For fisk og fiskevarer gjelder et eget regelverk om kvalitet i tillegg til hygieneregelverket. Denne forskriften skal fremme god kvalitet til forbruker og bidra til markedsadgang i utlandet, ifølge Mattilsynet. Mattilsynet i Hordaland tolket først regelverket slik at Norwegian Gannet ikke fikk levere produksjonsfisk i Danmark. Hav Line klaget og fikk medhold hos Mattilsynet sentralt, som mente at et nei ville være et alt for stort inngrep i hvordan bedrifter kunne drive sin virksomhet. Men nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen, overprøvde Mattilsynet og nektet Norwegian Gannet å ta produksjonsfisken til Danmark. Hav Line gikk til retten og krevde at forbudet ble opphevet, og fikk medhold. I en midlertidig forføyning konkluderer Bergen tingrett med at Mattilsynets tolkning mest sannsynlig er riktig, og at slaktebåten derfor har lov til å levere produksjonsfisk til Danmark. 5. Når vil man få en endelig avgjørelse? Selv om rederiet nå har fått medhold fra Bergen tingrett er ikke nødvendigvis siste ord i saken sagt. Fiskeriministeren har allerede sagt at de holder fast ved sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Hva dette betyr vil ikke departementet utdype. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Danish Seafood Association har klaget regelverket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. Det er dermed vanskelig å si noe om når man vil få en endelig avgjørelse i denne saken. 6. Hvorfor er det så sterke reaksjoner? Slik partene ser det er det mye som står på spill. Motstanderne av slaktebåten trekker frem hensynet til norske arbeidsplasser, og er redd for at flere av disse skal forsvinne hvis Norwegian Gannet får medhold. Rederiet ønsker å revolusjonere bransjen, og mener de gjennom hele prosjekter har fått signaler fra myndighetene om at de ville få de nødvendige tillatelsene. De mener paragrafen blir brukt for å hindre innovasjon i bransjen. Saken har også fått mye oppmerksomhet politisk. Mens Ruth Grung (Ap) lenge har vært kritisk til Norwegian Gannet, mener Over Trellevik (H) at den må få seile som planlagt.

Høyre kaster seg inn i slaktebåt-striden. Går imot fiskeriministeren.

– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken. Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks. Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals. Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands. Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark. Medhold i tingretten Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre. Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken. Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked. Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre. Fakta Forlenge Lukke Uttale fra Vestland Høgre Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale   «Norwegian Gannet» må få seile som planlagt Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene. En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare.  Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten. Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift.  Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette. Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer. Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme. Vil bli kvitt høy toll – Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996. Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet. Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU. – Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han. Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser. – Skandale Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser. Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse. – Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.

Slaktebåten på testseilas mens departementet jobber med avklaring

Mandag kveld viser AIS-sporingen til MarineTraffic at den mye omtalte slaktebåten seiler i 0,7 knops fart i Skagerak, midt mellom Norge og Danmark, skriver iLaks. Den er på prøvetur. Skjermdump fra Marine Traffic Returnerer «prodfisk» – I desember startet vi testseilas med frakt av et kommersielt ubetydelig volum fisk. Det gjør vi frem til vi har fått en eventuell dispensasjon, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Hav Line, til iLaks. Testseilasene er en vanlig prosedyre for å teste systemene ombord i skipet og i pakkeriet på Hirtshals. I tillegg har «Norwegian Gannet» et NOR-registrert mannskap som må trene. Den såkalte produksjonsfisken vil sorteres på Hav Lines tollager i Hirtshals, og returneres til videreforedling i Norge. – Under prøveturene sender vi ikke produksjonsfisken ut i markedet, sier Arnesen. Slik ser det ut i slakteriet til Norwegian Gannet. Foto: Aslaks Berge/iLaks Tror på dispensasjon Hav Line har fått innvilget alle nødvendige godkjennelser og sertifikater for slakting og frakt, men departementet, i motsetning til Mattilsynet, mener også at Hav Line må innrette frakten etter Kvalitetsforskrift § 17. – Til tross for at departementet har en annen oppfatning enn oss og Mattilsynet om hvordan bestemmelsen skal forstås, har vi likevel stor tro på at departementet gir oss dispensasjon fra bestemmelsen. Noe annet vil være rart. Norwegian Gannet er en del av fremtiden for norsk oppdrettsnæring, med mer gods på sjø, mindre CO2-utslipp, bedre fiskevelferd og bedre kvalitet på fisken, avslutter Arnesen.

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mer sykdom i oppdrettsmerdene

Det såkalte «svinnet» er lavere enn tilsvarende periode i fjor. Om lag 1,5 millioner færre fisk har dødd merdene i Hordaland, men fremdeles er svinnet på et høyt nivå. Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener det er på høy tid at oppdrettsnæringen samarbeider mer om bedre fiskehelse for å heve fiskehelsen i merdene. Noe av det som bekymrer fiskehelsetjenesten er at det så langt i år har vært fire utbrudd av den svært smittsomme og farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er den samme sykdommen som i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Nesten 70 oppdrettsanlegg i de to fylkene er nå pålagt flere former for restriksjoner for å hindre smittespredningen i fjordsystemet. ILA-utbrudd ILA-utbruddene i Hordaland har skjedd i Lerøys to anlegg, Storoksen på Askøy og Buholmen i Austevoll samt og anlegget Altanes i Bjørnefjorden som selskapet Bolaks driver. I tillegg kommer Bakjestranda, som drives av Nordfjord forsøksstasjon i Sogn og Fjordane. I fjor hadde Hordaland og Sogn og Fjordane to ILA-utbrudd, og året før var det ingen. Slutter å spise Samtidig viser tall fra Veterinærinstituttet at antall oppdrettsanlegg med laksesykdommen PD (pankreas disease) nå er 10 flere enn på samme tid i fjor. PD er også en virussykdom. Den fører til at fisken slutter å spise, veksten blir lav og det er høy dødelighet. Fjordene på Vestlandet regnes som gjennominfiserte av PD, og i Hordaland var det i perioden til og med august i fjor 40 oppdrettsanlegg med påvist PD. Sprer seg raskt Nå er Norge delt inn i såkalte produksjonsområder, og de to produksjonsområdene som omfatter Vestlandet har 53 anlegg med PD-utbrudd. I enda 70 anlegg foreligger mistanke om sykdomsutbrudd. Fagdirektør ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, sier situasjonen på Vestlandet er vanskelig, og sykdommen sprer seg raskt mellom anleggene. – I fjor steg PD-tallene voldsomt i løpet av høsten. Grunnen var sannsynligvis at det kom en ny forskrift i september i fjor som påla økt screening av fisken for PD-viruset. Sykdommen ble da oppdaget tidligere. Det gjenstår å se hvordan denne høsten utvikler seg, sier Hjeltnes til Bergens Tidende. Hun mener også det er uunngåelig at næringen får spredte utbrudd av ILA, og at sykdomstilfeller vil vende tilbake. – Samtidig ser vi at helsen til oppdrettsfiskens gjeller – fiskens lunger – er svekket de siste årene. Det reduserer fiskens generelle helsetilstand. Det er næringen selv som melder om de økte problemene, sier Hjeltnes. Færre fisk dør i merdene Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet var svinnet i merdene i Hordaland frem til og med august i år, 7.667.000 fisk Det er en nedgang sammenliknet med rekordåret i fjor, da 9.240.000 laks og regnbueørret døde i tilsvarende periode. Hordaland var i fjor det fylket med aller mest dødsfisk, der svinnet i merdene utgjorde 22,5 prosent av all fisk som ble satt ut. På landbasis er svinnet hittil i år 34.278.000 fisk, mot 35.312.000 i tilsvarende periode i fjor. «Svinnet» inkluderer «dødsfisk, rømming, fisk som er destruert, utkast ved slakteri eller transport, fisk som er tatt av rovfisk/rovdyr og uregistrert svinn.» Ofte dør mye fisk når fisken avluses med kjemikalier eller varmtvannsbehandling. Flere rømmer Når det gjelder antall rømninger går tallene i motsatt retning. For 2018 har Fiskeridirektoratet ved utgangen av august mottatt 25 rapporter om rømningshendelser fra oppdretterne selv. De omfatter om lag 144.500 laks og regnbueørret. Det er mangedobling i forhold til i fjor da bare 20.000 fisk var rapportert som rømt. Vil tømme sjøområder for fisk Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener problemene i merdene må sees under ett. – Vi kan ikke løse alle disse utfordringene med at Mattilsynet gjør stadig nye vedtak eller oppdrettsmerdene får stadig nye behandlinger. Ingen andre områder har så mye oppdrettsfisk som Hordaland. For å holde smittepresset nede trenger vi en god anleggsstruktur. Det har vi ikke i dag, sier Fjetland. Med det mener han at større sjøområder med jevne mellomrom tømmes helt for fisk. Gjøres dette mellom hver fiskegenerasjon som settes ut, reduseres smittepresset i sjøen og man forhindrer at smitte overføres fra en generasjon til en annen. Les også: – Nye og  bedre lokaliteter er nødvendig for å skape bærekraftig vekst Men for å få det til må oppdretterne samarbeide bedre enn i dag. – Vi skulle ønske oss en næring som var mer opptatt av å ta fatt i de bakenforliggende årsakene til utfordringene, og ikke så mye på å klage på de vedtak Mattilsynet fatter, sier Fjetland. Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte Lerøy Seafood er en av de store oppdretterne på Vestlandet. Ifølge konserndirektør havbruk, Stig Nilsen, har selskapet ILA-tall på nivå med fjoråret. – Antall tilfeller med påvist PD-virus har dessverre vært stabilt over en lengre periode, vedgår Nilsen. Han viser til at det har vært arbeidet for få finne en vaksine mot PD, og at selskapet har store forventninger til at en ny vaksine som er tatt i bruk kan bedre situasjonen. Når det gjelder rømming fastholder Nilsen at selskapet har som mål null rømninger. Det har de ikke klart i år. – Dessverre har vi hatt hendelser i Hordaland som har medført at noen hundre regnbueørret har rømt. Det er beklagelig. Kan bli bedre Når det gjelder svinn, regner Nilsen med at Lerøy i år vil få bedre overlevelse i merdene enn tidligere år. – Mattilsynet etterlyser bedre samarbeid mellom oppdretterne for å få smitte ut av fjordsystemet. Er tiltaket som foreslås fornuftig? – Ja, mer samarbeid og bedre koordinering av brakkleggingene vil være en fordel. Samtidig er det behov for større grad av samhandling mellom næring og tilsyn. Etter at Mattilsynet opphevet soneforskriften for regionen i 2017, har vi fått en situasjon hvor brakkleggingssonene stykkes opp og etableres noe tilfeldig. Både næring og tilsyn har et potensial for forbedring. Næringen gjennom styrket samhandling. Mattilsynet gjennom mer helhetlig tilnærming og i mindre grad «sak til sak behandling», mener Nilsen.

Heile 30 millionar matfisk er rapportert daud i 2018

Spesielt i april var svinnet høgt i norsk oppdrettsnæring, skriv iLaks. Det kjem fram i Fiskeridirektoratet sin Biomassestatistikk etter fylke. I løpet av årets første sju månadar vart det rapportert inn heile 28,5 millionar daudfisk i kategorien laks. Tek ein med 1,6 mill. regnbogeaure, er talet oppe på 30 millionar daudfisk. Stygt i april Til samanlikning vart det i fjor, på same tidspunkt, rapportert inn 24,1 millionar daud laks. Tilsvarande tal i 2006 heilt nede på 14,6 millionar daud laks. – Eg veit at det er ein del svinn knyt til til avlusing og PD, seier Hulda Bysheim, seniorrådgjevar ved Mattilsynet, til iLaks. Året 2018 har vore det verste året sidan Fiskeridirektoratet byrja å føre statistikk i 2005. Det totale svinnet i år, med rømming, vraking på slakteri, og andre årsaker, er på 34,3 millionar fisk. Ein ligg altså godt an til å slå fjoråret kor det totale svinnet var på 53 millionar laks. Den verste månaden var i april, kor 6,1 milionar fisk vart rapportert daud. Spesielt Møre og Romsdal og Hordaland drog opp snittet denne månaden. Hordaland verst – Kanskje det er mykje behandling som følgje av krav til lågare lusetal om våren. Men dette vert berre kvalifisert synsing, seier Bysheim vidare. – Svinn i tidleg sjøfase er ei kjent problemstilling, men har gått ned dei siste åra. Samstundes har svinnet seint i sjøfase, med handtering av lus, gått opp, legg ho til. Tidenes verste månad sidan ein byrja å føre statistikk er likevel juli 2010, då svinnet passerte 8,1 millionar fisk. Verstingfylket so langt i 2018 er soleklart Hordaland, etterfulgt av Nordland og Trøndelag. Hordaland står for 23 prosent av svinnet. – Me er kjent med at det har vore mykje PD på Vestlandet, seier Bysheim. Dødelegheit i norsk oppdrett står for store økonomiske tap for norske oppdrettarar. Dette har, i aukande grad, vore eit fokusområde både for styresmakter og næringslivsaktørar i mange år.

Laksevirus ved to Marine Harvest-lokaliteter

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Marine Harvests sjølokaliteter 28336 Breivika og 32897 Breivika S i Dønna kommune i Nordland fylke. Det skriver Mattilsynet i en melding. Fredag 29. juni skrev tilsynet at det var varslet om mistanke om ILA ved lokalitetene. Ligger like ved siden av hverandre – Alle som ferdes i området og driver aktivitet knyttet til fiskeoppdrett må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av eventuell sykdom unngås, skriver Mattilsynet. Mistanken 28. juni bygget på laboratorieanalyser og obduksjonsfunn. De to lokalitetene ligger i kort avstand fra hverandre og deler fortøyning.   Her kan du se de to lokalitetene. Det pågår utslakting av fisken begge steder. Regner med å stenge av 20 kilometer Infeksiøs lakseanemi (ILA) forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus. Virus fører til sykdom på laks, men er helt ufarlig for mennesker. Regnbueørret kan bli smittet, men utvikler vanligvis ikke symptomer på sykdommen Ved utbrudd av ILA blir det ofte opprettet et kontrollområde for å bekjempe sykdommen og for å begrense videre smittespredning. I dette tilfellet regner Mattilsynet med at kontrollområde vil ha en utstrekning på mellom 10 og 20 kilometer. Mer om ILA kan du lese her.