Kategoriarkiv: Hirtshals

Siden januar har båten slaktet nesten 3000 tonn fisk

Siden januar har slaktebåten Norwegian Gannet gått 15 turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og mottaket i Hirtshals. Målet er at nyvinningen, som fjerner flere ledd i oppdrettsnæringen, skal gå 2-3 turer i uken. Den omstridte slaktebåten henter fisk direkte fra oppdrettsmerdene. Fisken slaktes om bord, puttes på kjøletanker og fraktes til Danmark. 2800 tonn laks er allerede slaktet, forteller Carl-Erik Arnesen, som er administrerende direktør i rederiet Hav Line. Vil endre regelverk Ideen til båten ble unnfanget Austevoll-oppdretter Kjell Haugland for ti år siden. I november i fjor var båten til 800 millioner klar til å settes i drift, men fikk uventet motstand fra Nærings- og fiskeridepartementet. Tre måneder etter at båten la ut på sin første tur med nyslaktet laks til Hirtshals mangler Norwegian Gannet fortsatt departementet og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sin velsignelse. – Hav Line tar til etterretning at regjeringen er svært bekymret for den såkalte produksjonsfisken. Det står også i regjeringserklæringen at regjeringen skal ha en restriktiv politikk for produksjonsfisk, sier Arnesen til Sysla. Vil endre regelverk Produksjonsfisk er fisk med sår eller misdannelser. Mens Hav Line ønsker å sortere ut denne fisken i Danmark, mener departementet at denne fisken må sorteres i Norge. Departementet har også instruert Mattilsynet til å endre forskriften som partene krangler om. I den nye forskriften presiseres det at sorteringen skal skje innenlands. Endringen av forskriften har høringsfrist fredag 15. mars, og skal etter departementet sin plan tre i kraft 1. april. Norwegian Gannet opererer nå etter en midlertidig forføyning fra Bergen tingrett, som i januar ga rederiet rett i sin tolkning av regelverket. Denne kjennelsen har departementet anket, og begjært et nytt rettsmøte. Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter: Kun et par prosent Rederiet mener på sin side at de har kommet med en kompromissløsning som imøtekommer alle krav og bekymringer. Arnesen forteller at de har foreslått å sortere fisken etter norsk regelverk ved en tollterminal i Hirtshals, og deretter frakte produksjonsfisken tilbake til Norge. – Det er seks fergeavganger daglig fra Hirtshals til Norge. Produksjonsfisken kan være tilbake til filetskjæring i Norge raskere enn den vil være fra et slakteri på norskekysten, sier han. Arnesen mener Norwegian Gannet er utsatt for omfattende skremselspropaganda, og påpeker at den såkalte produksjonsfisken kun utgjør et par prosent av fisken som tas om bord. «Norwegian Gannet» til kai i Hirtshals. Rederiet vil sende produksjonsfisken tilbake til Norge med fergen som ligger like ved mottaket. Foto: Hirtshals Havn Frykter for omdømmet – Vi er det eneste slakteskipet i Norge og er et prøveprosjekt. Nå må vi få muligheten til å motbevise skremselspropagandaen, eller gi politikerne faktiske argumenter for å stoppe oss, sier han. Departementet med fiskeriministeren i spissen har brukt omdømmet til norsk laks som argument for den harde linjen mot Norwegian Gannet. Dersom den stygge produksjonsfisken havner i utenlandske markeder, kan det skade en hel næring, ifølge ministeren. Denne risikoen tilbakeviser Arnesen. – Når vi frakter produksjonsfisken tilbake til Norge fjerne vi hele risikoen for at denne fisken skal kunne skade næringens omdømme i markedet. Nærings- og Fiskeridepartementet hadde ikke besvart Sysla sin henvendelse da denne saken ble publisert.

– Slaktebåten bør heller sende laksen til Norge

Det mener Arbeiderpartiets Ruth Grung. Hun frykter den omstridte nye slaktebåten «Norwegian Gannet» vil forsterke Norge som råvareleverandør, og frarøve muligheten til at fiskeforedlingsindustrien i Norge kan vokse, skriver Bergens Tidende. – En rapport viste nylig at Norge eksporterer 82 prosent av all laks som produseres i oppdrettsmerdene uforedlet. Fisken er slaktet og sløyd, men ikke filetert eller bearbeidet. Fokus bør være hvordan få denne fisken til foredlingsbedrifter i Norge, som kan skape nye arbeidsplasser, mener Grung. Hun viser til en sjømatrapport fra konsulentselskapet PwC der det heter at 40 prosent av produksjonen i oppdrettsmerdene på Vestlandet kan hentes av slaktebåten, og transportere den uforedlet til Danmark. – Da mister vi muligheten til å modernisere og utvikle en effektiv industri. Sjømat Norge påpeker at vi mister over 20.000 arbeidsplasser ved at laksen sendes ut av landet ubearbeidet. Vi må ta verdiskapningen tilbake, mener Grung. Aps oppdrettspolitisk talsperson Ruth Grung vil vurdere om oppdretterne skal få krav om bearbeiding av laksen i Norge når nye oppdrettskonsesjoner deles ut. Foto: Gidske Stark – Er det realistisk når EU har høye tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter fra Norge? – På fileter er tollsatsen to prosent, og for mer bearbeidet fisk er den 13 prosent. Merkevaren Salma laks bearbeides i Norge, og vi klarer å tjene penger på å eksportere den, sier Grung. Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra, som står bak «Norwegian Gannet» gjennom rederiet Hav Line. Prosjektet har kostet over 800 millioner kroner. Slaktebåten suger fisken direkte opp fra oppdrettsanleggene langs kysten, slakter den og transporterer den til en ny stor pakkebedrift i Hirtshals. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA. – Miljøgevinsten er at hundrevis av pesende vogntog på vestlandsveier erstattes med båttrafikk. Veiene blir tryggere og klimaet spares. Dessuten blir fiskehelsen bedre når fisken slaktes ved merdene. Etter planen skulle slaktebåten ha vært i ordinær drift i november, men langvarig konflikt mellom Nærings- og fiskeridepartementet om at også fisken av dårligste kvalitet kan fraktes ut av landet, har skapt usikkerhet. Departementet holder fast på at den dårligste fisken må sorteres og «feilrettes» i Norge. Slaktebåten er i drift, men eierne venter på en endelig avgjørelse. Nå drar Ruth Grung også i tvil om miljøregnskapet er så entydig. – Dersom fisken foredles i Norge, er det filetene og ikke hele fisken som skal transporteres. Volumene blir halvert, og behovet for is og kasser mindre. Samtidig vet vi at fryseteknikken utvikles, og at fisk i fremtiden kan transporteres på sjøen langt raskere enn i dag, sier Grung. – Hva mener du Hav Line har gjort feil da de bygget «Norwegian Gannet»? – De har ikke gjort noen feil, men bare sett hvilke muligheter som lå der. Ap ser det annerledes. Vi vil nå se på om det er mulig å knytte krav om bearbeiding av fisken i Norge når nye oppdrettskonsesjoner gis, sier Grung. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent bør ikke stoppes, sier Carl-Erik Arnesen i Hav Line som eier «Norwegian Gannet». Foto: Eirik Brekke Administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, mener det er en dårlig idé å bruke «Norwegian Gannet» til å frakte laks til Norge. – Hva da med klimaet, CO?-regnskapet og hundrevis av vogntog vi kan få bort fra veiene? Fremdeles vil båten være en forbedring for fiskehelse og kvaliteten på fisken, men når vi ser at det regner på Svalbard om vinteren, må hensynet til klimaet veie tyngre, sier Arnesen. – Er motstanden mot «Norwegian Gannet» nå så stor at dere frykter at hele prosjektet må droppes? – Det håper jeg ikke. Vi har mange forkjempere også, som forskere, fagmiljøer, miljøbevegelsen, fagbevegelsen, politikere fra Vestland Høyre. Det er jo egentlig bare å se i regjeringsplattformen, der bærekraft, innovasjon og grønn omlegging samlet er nevnt over hundre ganger, sier Arnesen. Hav Line har nå foreslått en løsning der den dårligste fisken, såkalt produksjonsfisk, sorteres ut ved mottaket i Hirtshals, og sendes tilbake til Norge for bearbeiding. – Det håper vi vil tilfredsstille kravene fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den store gevinsten med «Norwegian Gannet» er miljøet, bedre fiskehelse og bedre kvalitet på fisken. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent laks bør ikke stoppes, sier Arnesen.

Nå er flytedokken reparert

Det var i midten av august i fjor at flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni. Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner. Det var en defekt ventil som førte til at vann sivet inn i flytedokken. I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift. Nå er endelig flytedokken reparert og har fått et nytt alarmsystem, skriver Hirtshals Yard i en pressemelding. Samtidig meldes det at Horsnes Invest overtar 60 prosent av aksjene i Hirtshals Yard. De nye eierne spytter inn et tosifret millionbeløp i verftet, heter det i uttalelsen. Verftet er nå tilbake i full produksjonskapasitet, og med nye ivestorer på plass sikres om lag 100 arbeidsplasser på verftet og hos underleverandører i Hirtshals. Administrerende direktør ved Hirtshals Yard, Rasmus Brohus, sier i uttalelsen at de har vært på jakt etter en kapitalsterk investor etter ulykken i fjor, og er svært fornøyd med de nye eierne.

Høyre kaster seg inn i slaktebåt-striden. Går imot fiskeriministeren.

– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken. Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks. Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals. Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands. Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark. Medhold i tingretten Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre. Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken. Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked. Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre. Fakta Forlenge Lukke Uttale fra Vestland Høgre Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale   «Norwegian Gannet» må få seile som planlagt Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene. En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare.  Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten. Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift.  Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette. Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer. Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme. Vil bli kvitt høy toll – Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996. Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet. Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU. – Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han. Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser. – Skandale Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser. Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse. – Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.

Hardhaus lå i dokken da den krenget. Nå er båten hjemme til jul.

Det var i midten av august at flytedokken på Hirtshals yards fikk slagside med fiskebåten Hardhaus inni. Ringnotsnurperen som er hjemmehørende i Austevoll var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner. Det som skulle være et verftsopphold på fem uker i Danmark, ble det fem måneder. Endelig hjemme Men nå melder rederiet at de endelig har fått båten hjem til Austevoll. På sin Facebook-side skriver rederiet at de aldri hadde trodd at båten skulle ligge hjemme til jul. De takker også Ørskov Yards og underleverandører for en fantastisk innsats. Rederiet takker også mannskapet på søsterbåten Harvest for godt samarbeid i høst. Etter den tragiske hendelsen i Hirtshals mistet Hardhaus høstens sild- og makrellfiske, men fikk overført kvotene til Harvest. Defekt ventil Fakta Hardhaus Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred Har en maksfart på 17 knop Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn Ringnotsnurperen Hardhaus var inne for maling og klassearbeid da ulykken skjedde. Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet. – Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august. Årsaken til ulykken var at en defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken. I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuell kantring, ute av drift. Administrerende direktør ved Hirtshals Yards, Rasmus Brohus, mener man kunne forhindret ulykken dersom denne hadde fungert. Det var Hirtshals Havn som så på kameraene at det var noe galt med flytedokken, men den hadde allerede for sterk slagside da det ble oppdaget.

Slaktebåten på testseilas mens departementet jobber med avklaring

Mandag kveld viser AIS-sporingen til MarineTraffic at den mye omtalte slaktebåten seiler i 0,7 knops fart i Skagerak, midt mellom Norge og Danmark, skriver iLaks. Den er på prøvetur. Skjermdump fra Marine Traffic Returnerer «prodfisk» – I desember startet vi testseilas med frakt av et kommersielt ubetydelig volum fisk. Det gjør vi frem til vi har fått en eventuell dispensasjon, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Hav Line, til iLaks. Testseilasene er en vanlig prosedyre for å teste systemene ombord i skipet og i pakkeriet på Hirtshals. I tillegg har «Norwegian Gannet» et NOR-registrert mannskap som må trene. Den såkalte produksjonsfisken vil sorteres på Hav Lines tollager i Hirtshals, og returneres til videreforedling i Norge. – Under prøveturene sender vi ikke produksjonsfisken ut i markedet, sier Arnesen. Slik ser det ut i slakteriet til Norwegian Gannet. Foto: Aslaks Berge/iLaks Tror på dispensasjon Hav Line har fått innvilget alle nødvendige godkjennelser og sertifikater for slakting og frakt, men departementet, i motsetning til Mattilsynet, mener også at Hav Line må innrette frakten etter Kvalitetsforskrift § 17. – Til tross for at departementet har en annen oppfatning enn oss og Mattilsynet om hvordan bestemmelsen skal forstås, har vi likevel stor tro på at departementet gir oss dispensasjon fra bestemmelsen. Noe annet vil være rart. Norwegian Gannet er en del av fremtiden for norsk oppdrettsnæring, med mer gods på sjø, mindre CO2-utslipp, bedre fiskevelferd og bedre kvalitet på fisken, avslutter Arnesen.

Myndighetene stanser den revolusjonerende slaktebåten

Nærings- og fiskeridepartementet har avslått søknaden til slaktebåten Norwegian Gannet om å få levere produksjonsfisk i Danmark. Det sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til Sysla. – Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra departementet. Inntil videre har jeg ingen flere kommentarer, sier Arnesen. Hav Line, som eier slaktebåten, vil påklage departementets vedtak om at båten ikke får føre produksjonsfisk ut av Norge. Brudd på forskrift Slaktebåten er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut på markedet. Men en forskrift fra Mattilsynet setter nå en stopper for den revolusjonerende båten, skriver IntraFish, som først omtalte saken. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift for fisk slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik det foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men i og med at Norwegian Gannet drar rett til Danmark, vil slik fisk måtte bli sortert bort der. Det vil i så fall representere et brudd på denne forskriften. Dåp av båten i Bergen i november. Foto: Marita Aarekol / Bergens Tidende Ga dispensasjon fra forskriften I oktober i år ga Mattilsynet Norwegian Gannet dispensasjon fra paragraf 17, men nå har Nærings- og fiskeridepartementet opphevet dispensasjonen fra loven. – Det vil ikke være reell risiko for at denne fisken (produksjonsfisken, journ. anm) vil bli solgt, slik at dårlig kvalitet vil komme ut i markedet. Den vil bli sortert og feilrettet i Hirtshals på samme måte som i Norge før den går ut i markedet. Dette kan sikres og dokumenteres på minst like god måte som i Norge, sier Carl-Erik Arnesen til Intrafish. Videre sier han til avisen at forskriften er overmoden for revisjon, da den har sin opprinnelse i en tid hvor salg av hel fisk gikk direkte til forbruker, ifølge ham. Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har tidligere uttalt at han ikke vil fjerne paragraf 17, til tross for at et utkast til ny forskrift fra Mattilsynet om mulig fjerning av paragraf 17 da var til vurdering, ifølge Intrafish. Norwegian Gannet ble i november døpt med brask og bram i Vågen i Bergen. Båten er kontroversiell, der kritikerne mener at arbeidsplasser står i fare når fisken ikke kommer til land i Norge før den sendes ut. Fiskerminister Nesvik er blant dem som har ytret bekymring. I bygging av båt og terminal i Hirtshals er det investert rundt 800 millioner kroner.    

Derfor krenget flytedokken med fiskebåten inni

I midten av august fikk flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni. Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner. Nå er årsaken til ulykken avdekket, skriver danske Metal-supply.dk. Defekt ventil En defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken. I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift. – Dersom denne hadde fungert kunne man forhindret ulykken, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør ved Hirtshals Yards til bransjenettstedet. Brohus forteller videre at Hirtshals Havn så på kameraene at noe var galt med flytedokken, men at dokken allerede hadde for sterk slagside da det ble oppdaget. – Hadde vi vært der, kunne vi ha reddet den, sier han. Her krenger dokken: Ny kantringsalarm Den 82 meter lange flytedokken er fortsatt ikke ferdig reparert, men ventes å være i drift igjen i løpet av noen måneder. Verftet skal også oppgradere sikkerheten med ekstra kantringsalarm, med mobilforbindelse. Ringnotsnurperen «Hardhaus» var inne for maling og klassearbeid de ulykken skjedde. Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet. – Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august. Masten på Hardhaus var knekt rett av. Akrivfoto: Eirik Brekke – God fremdrift Snurperen, som skulle ha fisket makrell og sild i høst, har vært til reparasjon i Fredrikshavn. Reder Inge Møgster forteller at de håper å få båten hjem til jul. – Det er god fremdrift med reparasjonene. Båten er ferdig malt og mastre er kommet på plass igjen, maskineriet er de også kommet langt med, så nå begynner den å se ut som den skal gjøre, sier han. Hvis alt går etter planen skal båten være klar igjen til 1. desember, forteller rederen. Hardhaus-rederiet fikk overført løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene til båten «Harvest». Sålangt har markellfisket vært godt, forteller Møgster. – Det begynte treigt, men plutselig viste makrellen seg nede i Nordsjøen. Vi har fisket en god del, nå gjenstår om lag 1000 tonn av makrellkvoten, så skal vi fiske 3500 tonn NVG-sild etterpå.

Color Line innstiller avganger på grunn av uværet

Telemarksavisa skriver at avgangen med Superspeed fra Larvik til Hirtshals fredag klokka 17.30 er innstilt. Ifølge Color Lines ruteoversikt er også avgangen Kristiansand–Hirtshals klokka 16.30 innstilt. Naturlig nok er også returavgangene fra Hirtshals klokka 20.45 og 22.15 innstilt. DFDS opplyser til NTB at deres avgang fra Oslo til København går til planlagt tid klokka 16.30 fredag, men at skipet forlenger tiden i Oslofjorden, slik at de unngår den verste stormen i høy sjø. Den varslede vinden har ført til at farenivået er høynet til oransje–det nest høyeste nivået. Både politiet og brannvesenet ber folk om å ta nødvendige forholdsregler før vinden setter inn for fullt utover fredagen. – Det kommer et nytt kraftig lavtrykk inn mot Sør-Norge. Denne gangen er det Rogaland, Sørlandet og Østlandet som blir hardest rammet. Utover fredag vil vinden øke på til full storm, vi får vindkast helt opp i 45 meter per sekund, sier statsmeteorolog Kristian Gislefoss til Yr.

«Hardhaus» skadet for flere titalls millioner

Flere hundre tonn vann fylte maskinrommet. Hovedmotoren har stått under vann og båten kan ikke lenger gå for egen maskin. Fakta Hardhaus Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred Har en maksfart på 17 knop Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn – Fiskebåten var nær totalhavari, forteller Geir Møgster til Bergens Tidende. Han er medeier i rederiet Hardhaus AS som driver to fiskebåter. Et sørgelig syn Møgster har reist til den danske ferge- og fiskerihavnen der «Hardhaus» ligger med slagside. For snart to uker siden veltet den inne i flytedokken. Sist uke ble den trukket ut av dokken. Nå står den mangeårige fiskeskipperen på dekket og ser nærmere på skadene. Det er et sørgelig syn. Masten er knekt rett av. Det er dype kutt i førerhuset etter å ha truffet veggen inne i dokken. Båten har krenget så kraftig at den ene siden har kommet under vann. Les også: Hardhaus er ute av dokka Masten er knekt rett av. Foto: Eirik Brekke Sjøen har stått halvannen meter over ripen, og vannet har også fosset inn gjennom de åpne ventilene. – Situasjonen var svært alvorlig. Det er utrolig at slikt kan skje når båten står i dokk. Vi trodde vi kunne slappe av da båten var trukket opp fra sjøen og sto under tak. Slik er det altså ikke, sier Møgster. Slo full alarm Det var maskinsjef Nils Terje Melingen som kom først til dokken tidlig om morgenen og oppdaget det som hadde skjedd. Da slo han full alarm. MS «Hardhaus» var til rutinemessig vedlikehold i Hirtshals, og verftet hadde plassert fiskebåten i flytedokken som ligger midt i den store havnen. Flytedokken. Foto: Bente Poder/Nordjyske Les også: – Nå handler alt om å redde Hardhaus Melingen står på kaien og diskuterer hendelsen med danske kolleger. – Når man har jobbet i mange år på samme båt, er det en tung opplevelse å finne båten slik jeg gjorde. Det var mange følelser, sier Melingen. Verftet i Hirtshals driver nå ryddearbeid på fiskebåten. Reparasjonen av «Hardhaus» skal ut på anbud. Hvor omfattende skadene viser seg å være, er ikke klart ennå, men Geir Møgster slår fast at de er store. Flytedokken startet å krenge mellom klokken 04.30 og 05.00 fredag morgen, viser webkameraet fra havnen. Skjermdump: Hirtshals havn Mister sild- og makrellfiske Det som er like alvorlig for rederiet, er at fiskebåten har kvoter på sild og makrell som skulle vært fisket denne høsten. Dette fisket går de glipp av. Møgster mener verftet i Danmark har håndtert hendelsen på en god måte, og gjør sitt for å løse problemene. «Hardhaus» er nå trukket ut av flytedokken, som er den grå bygningen foran skipet på bildet. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende Les også: Her krenger flytedokken med den norske fiskebåten inni Årsaken til hendelsen kan være at dokken mistet balansen på grunn av lekkasjer. – Men nå er det forsikringsselskapene som har overtatt saken, og de som må finne løsninger for hvem som skal betale for skadene, sier Møgster. – Har dere regner på hvor mye dere taper på hendelsen? – Nei, det er best ikke å regne på slikt. Det er også avhengig av hvordan det går med vår andre fiskebåt, og om den klarer å fiske de kvotene vi har. Den får en travel høst, og det er jo ikke sikkert den vil rekke over alt, sier Møgster. Maskinist Nils Terje Melingen fant dokken med slagside. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende Ny båt under bygging Rederiet Hardaus har en ny fiskebåt under bygging i Tyrkia som skal stå ferdig i 2020. Meningen er at «Hardhaus» som ble bygget i 2003 skal selges, til fordel for den nye båten. Konsernet Hardhaus består av fiskebåtene Hardhaus AS og Hardhaus Eigedom AS. Hardhaus AS eier og driver fiskebåtene «Hardhaus» og «Harvest». Rederiet har hatt mange gode år med høye inntekter fra fiskerivirksomheten. «Hardhaus» til kai i Hirtshals. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende I fjor falt inntektene fra fisket med 20 millioner kroner – fra rundt 149 millioner kroner i 2016 til rundt 128 millioner kroner i 2017. Dårligere priser på sild og kolmule/tobis får skylden for nedgangen i inntektene.