Kategoriarkiv: Menon

Utstyrsleverandørane treng fleire folk

Veksten i driftsinntektene  i år blir på seks prosent og vil stige til 13 prosent i 2019 spår Menon Economics i ein analyse av skiputstyrsindustrien. Analysen er laga for Norsk Industri i samband med Verftskonferansen 2018 i Ålesund tidlegare i månaden. Neste år blir det også fleire jobbar, opp tre prosent. Stor arbeidsgivar Utstyrleverandørene omfattar alt frå skipsdesign til propellproduksjon og sysselset 18.000 personer på landsbasis. Bransjen har sitt tyngdepunkt i Møre og Romsdal, der bedriftene, med Rolls-Royce Marine som den største, sysselsette 4000 personar i 2017. Omlag halvparten sysselsettinga i bransjen er i mindre og mellomstore bedrifter. Under nedturen etter prisfallet på olje i 2014 er det dei mindre og mellomstore bedriftene som har klart seg best i følgje Menon Economics-rapporten, skriv Nett.no. Verst i 2016 Både i 2016 og 2017 hadde hadde utstyrsleverandørane samla sette eit underskot på drifta. I år er spådommen ein driftsresultat på 1,8 prosent av driftsinntektene og for neste år ventar Menon Econoimcs ein “sterk vekst” i lønsemda. Den største nedturen kom i 2016, då driftsinntektene fall nesten 20 prosent og sysselsettinga nesten 15 prosent. Les også: Tøffe tider for maritime utstyrsbedrifter No ventar 85 prosent av selskapa som er spurt i samband med Menon-rapporten at dei vil auke inntektene i 2019, og over 60 prosent trur at auken blir på minst 10 prosent. Optimisme i heile klynga Optimismen i bransjen kom også fram i rapporten som Menon Economics laga til Klyngekonferansen i september i år, den årlege samlinga for den maritime klynga på Nordvestlandet. Alle segment i klynga melde om auka inntekter og ventar stigande lønsemd. I tillegg skal det finnast folk til 700 nye stillingar i løpet av dei to neste åra. Tidshorisonten er også blitt vidare. For eitt år sidan hadde bedriftene i klynga i gjennomsnitt arbeid åtte månader fram i tid. Det har nesten dobla seg, til 14 månader.

Fjord Line kan ta med alle sine danske ansatte til Norge

For en måned siden sa administrerende direktør Rickard Ternblom i Fjord Line at de ville tjent millioner på å flagge hjem til Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). I 2004 skiftet rederiet flagg på skipene sine fra Norge til Dansk Internationalt Skibsregister (DIS). Nå er igjen norsk flagg gunstigst, ifølge rederisjef Ternblom. På spørsmål om Ternblom ville flagge hjem som en følge av dette, svarte han at det vil han ikke. Ved utgangen av fjoråret jobbet det 624 ansatte i selskapet – 212 på land og 412 til sjøs. – Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut. Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb, sa Ternblom til Sysla. Ønsker Fjord Line velkommen hjem Det får sjef for Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, til å reagere. – Det er prisverdig at Fjord Line ser bort fra økte inntekter på flere titalls millioner av hensyn til sine ansatte, men troverdig er det ikke, skriver han til Sysla. – Er det slik at Fjord Line tenker på de ansatte så kan jeg informere om at om de flagger alle sine skip til NOR så kan de beholde sine danske ansatte på like vilkår, så argumentasjon om av hensyn til sine ansatte ikke flagger til NOR holder ikke vann. Vi ønsker Fjord Line velkommen hjem om det er en vilje til gjøre det, for hindringer finnes ikke, sier fagforeningslederen til Sysla. Ulemper for de ansatte Ternblom svarer at det vil medføre ulemper for de ansatte å flagge skipene til Norge. – Det er riktig at medarbeiderne kan flyttes med, men du må se på de privatøkonomiske aspektene ved dette. Blant annet må medarbeiderne betale sine egne reiser til og fra jobb, og får heller ikke betalt for sin reisetid, skriver han i en e-post til Sysla. Dessuten er det ikke uten kostnad å bytte flaggregime, påpeker han. – Dette spørsmålet ønsker vi ikke å vurdere ennå, da ordningene i NOR og DIS (dansk register, red.anm) er såpass nærme hverandre kostnadsmessig. Kjempet mot Color Line-forskriften Grunnen til at Fjord Line-sjefen uttalte seg om problemstillingen i utgangspunktet, var at han ønsket å bekjempe forskriften som skal la Color Line flagge sine to Kiel-ferger fra NOR til NIS (Norsk Internasjonalt skipsregister). Fjord Line mener forskriften gir deres argeste konkurrent en stygg konkurransefordel, og at politikernes behandling av saken har vært slett. I tillegg har de påpekt at de mener faktagrunnlaget for beslutningen er for dårlig, og påpeker at rammebetingelsene har endret seg betydelig de siste årene. Forskriften ble vedtatt i februar i år, men forrige uke ble det klart at innføringen av den ikke vil skje med det første. KrF fikk gjennomslag Etter en lang kamp på Stortinget og i næringskomiteen, var det til sist KrF som fikk stanset innføringen i forhandlingene rundt revidert statsbudsjett, til hyllest fra sjømannsorganisasjonene og de Color Line-ansatte. Forskriftsendringen som ville gjøre utflaggingen mulig, skal ikke behandles av Stortinget før regjeringen har sett på tallmaterialet på nytt. – Det er ikke så mye jeg kan si fra selve forhandlingene, men dette var en viktig sak for KrF. Det er mange endrede forutsetninger siden 2014, og KrF har derfor vært opptatt av at regjeringen må sjekke dette ut før en eventuell endring gjennomføres. Dette godtok til slutt regjeringspartiene og dermed fikk vi denne enigheten, sier Kjell Ingolf Ropstad, som ledet forhandlingene for partiet. Avviser inhabilitet og faktafeil Mye av tallmaterialet i saken ble utarbeidet av konsulentselskapet Menon. Fjord Line har anklaget selskapet for å være inhabile da de utarbeidet rapporten, og mener den inneholder flere feil. Både KrF og Frp har kritisert faktagrunnlaget i saken, uten å nevne Menon spesifikt. Menon avviser kritikken, og svarer i et intervju med Sysla på hvorfor de mener beskyldningene som har vært rettet mot dem er helt feil. De ønsker ikke å kommentere den siste vendingen i saken. – En PR-kampanje Beslutningen om å utsette forskriften og ettergå faktagrunnlaget er musikk i Fjord Lines ører. – Vi er positive til at politikerne på nytt ønsker å se på de reelle fakta i saken. Som vi har sagt hele tiden, stemmer ikke utgangspunktet for forskriftsendringen overens med den virkeligheten vi kjenner. Vi har bare ett mål i denne saken, og det er at beslutningen skal fattes på uavhengig og faktabasert grunnlag, sier administrerende direktør Ternblom. Selskapet har gjort en iherdig innsats de siste ukene for å få frem sine argumenter i saken, og har også jobbet tett opp mot politikerne. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) omtaler overfor NRK engasjementet deres som en PR-kampanje. – Vårt arbeid med å belyse saken, sammen med andre aktører, har selvsagt og absolutt spilt en rolle i at politikerne på nytt ønsker å se på faktaene bak den foreslåtte forskriftsendringen, sier Ternblom. Color Line må vente – Hva gjør dere nå? – Nå følger vi prosessen tett og avventer utfallet av det hele, sier Ternblom. Color Line på sin side er skuffet over utsettelsen, som gjør at Kiel-fergene må bli på NOR-flagg inntil videre. – Vårt soleklare krav og forutsetning for fortsatt norsk flagg er internasjonal konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår, skriver konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, i en e-post til Sysla. Han mener få saker er så utredet som denne, men at det er viktig å følge politiske ønsker om kvalitetssikring av tall og premisser for en NIS-løsning. – Vi har sagt at med løsningen fra Fartsområdeutvalget, med NIS utenfor Norden (300 nautiske mil) og full refusjon for dekk og maskin og utvalgte stillinger i hotell, legger vi alle tanker om utflagging til DIS i en skuff, skriver Mathisen. Hans Sande i Sjøoffiserforbundet mener på sin side det var riktig å utsette forskriftsendringen. – Det foreligger ikke et saklig grunnlag for å gjennomføre endring av forskriften som åpner for NIS på ruter over 300 nautiske mil. Og følgelig bør prosessen legges på is.

Maritime leverandørar ser slutten på stor nedtur

Driftsinntektene fall med 16 prosent frå 2015 til 2016 og bedriftene i bransjen kutta bemanninga frå 20.700 til 18.000 personar i løpet av året, skriver Nett.no. Det viser rapporten over tilstanden for skipsutstyrleverandørane, som analyseselskapet Menon Economics la fram på Verftskonferansen tirsdag. Driftsinntektene fall frå 74 til 62 milliardar kroner. For første gang sidan Menon Economics starta kartlegging av bedriftene i bransjen, i 2004, gjekk bedriftene i 2016 med tap også på drifta. Driftsmarginen, driftsresultatet i prosent av driftsinntektene, enda på minus ein prosent. Det er dei største bedriftene, med Rolls-Royce Marine i spissen, som gjer at driftsresultatet vert negativt. Når dei fem største bedriftene verft haldne utanfor har bransjen eit positivt driftsresultat i 2016, men likevel svakare lønsemd enn året før. Menons prognose er at driftsinntektene for skipsutstyrsleverandørane vil falle for tredje år på rad i år, med ytterlegare 10 prosent. Botnen er nådd Sjølv om ordreboka – storleiken på attståande arbeid på inngåtte kontraktar – framleis er fallande, registrerer Menon Economisc eit klart stemningsskifte. Seks av 10 bedrifter trur på auka inntekter neste år. Berre 14 prosent trur på nedgang, og berre fem prosent trur på ein inntektsnedgang på over 10 prosent i 2018. For eitt år sidan svarte 20 prosent av bedriftene av dei frykta ein nedgang i driftsinntektene på over 10 prosent i året som kom. Menon Business Economics tolkar svara slik at bedriftene trur marknaden no har nådd botnen, og at ordreboka vil vekse i løpet av 2018. Menon spår ein liten vekst i 2018, først og fremst takka vere aktivitet i fiskeri, oppdrett, cruise og ferjebygging. Optimismen overvurdert Menon er forsiktig med å seie noko om styrken i oppturen, blant anna fordi historiske erfaringar med spørreundersøkingar er at bedriftene er meir optimistiske til kva som skal skje enn det etterpå viser seg skjedde. Men i år er det eit klart skifte i stemninga samanlikna med dei tre siste spørreundersøkingane. Det er dessutan hos dei selskapa som før var mest negative at stemningsskiftet er størst. Mindre olje og gass Nedturen for skipsutstyrsleverandørane skuldast i stor grad at det er mindre arbeid å hente for olje- og gassmarknaden. I 2014 utgjorde oppdrag knytt til aktiviteten i olje- og gassmarknadne to tredjepartar av driftsinntektene. I fjor fall denne andelen til 43 prosent. Resten er fordelt på tradisjonell shipping (32 prosent), fiskeri- og oppdrett (12 prosent), cruise og ferjer (åtte prosent) og offshore vindkraft (fem prosent).