EU-kommisjonen foreslår et krav om å kutte utslipp fra nye personbiler med 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2021-nivå. – Europa er ikke på rett spor for tida, sier EU-kommissær Miguel Arias Cañete. – Om vi vil lede skiftet til elektrisitet, må vi rydde opp, sier han. EU-kommisjonen håper å påvirke europeiske bilprodusenter og er skuffet over at det fortsatt selges få elbiler i Europa. Kommisjonen er også skuffet over at mye av elbilproduksjonen finner sted utenfor Europa, blant annet i USA. Ved å skjerpe kravene til europeiske bilprodusenter, håper EU-kommisjonen også å bidra til å gjenopprette det frynsede ryktet produsentene har fått etter avsløringer om juks med utslippsdata. (©NTB)

SSB har nå lagt frem nye tall for miljøvernutgiftene innen industri, bergverk og utvinning. Tallene viser miljøvernutgiftene for 2014, 2015 og 2016. Totalt endte miljøvernutgiftene på nesten 6,7 milliarder kroner. Det er store beløp, men er likevel hele 1,4 milliarder lavere enn i 2015. Det tilsvarer en nedgang på 17 prosent. – Det er først og fremst investeringene innenfor olje- og gassutvinning som har ført til lavere totale utgifter til miljøverntiltak, skriver SSB. Som følge av oljeprisfallet falt investeringene, og det gjør også at miljøvernutgiftene gikk ned. Olje- og gassutvinnings miljøinvesteringer var i 2016 på 0,6 milliarder, over 1 milliard mindre enn i 2015. Den reduserte aktiviteten gjorde imidlertid lite for miljøvernutgiftene på driftssiden. Selv om de totale investeringene i miljøverntiltak falt i 2016, var de totale driftsutgiftene både for olje- og gassutvinning og for industri og bergverk på omtrent samme nivå i 2016 som i 2015. Avfall og avløp er de to klart største miljøvernområdene. I andel av totale utgifter utgjorde de i 2016 nesten 76 prosent. 12 prosent av utgiftene dekket tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft. Miljøvernutgiftene gikk kraftig ned på investeringssiden innen olje- og gassutvinning. Driftsutgiftene gikk noe ned, men holdt seg stort sett stabilt mens miljøvernutgiftene knyttet til investeringen falt ganske markant i årene 2014 til 2016. Det er avfall som utgjør den største utgiftsposten innen miljøvernutgifter.

Frankrike tror det blir vanskelig å nå målet om å halvere andelen kjernekraft innen 2025 uten at det går på bekostning av landets klimamål. Regjeringen sier nå at landet neppe klarer å nå det ambisiøse målet som ble satt av den forrige regjeringen for to år siden. – Det blir vanskelig å holde tidsplanen til 2025 uten å gå tilbake til energi basert på fossilt brensel, sier miljøminister Nicolas Hulot. Han sier det vil gå ut over landets klimamål og vil stikke kjepper i hjulene på planene om å stenge kullkraftverk dersom fristen skal overholdes. I en kommentar ber Greenpeace Hulot tenke nytt og sier at «det er ikke ved å støtte opp om kjernekraft man får fart på kampen mot klimaendringer». Statsråden sier det vil ta tid å komme opp med en ny «realistisk dato» for å kutte kjernekraftandelen med 50 prosent, men ser for seg at den nye fristen blir en gang mellom 2030 og 2035. (©NTB)

En ny studie sier at miljøfartsgrensen innført i Oslo koster samfunnet fire milliarder, men at effekten er lik null. Studenter ved Norges Handelshøyskole har gransket effekten av miljøfartsgrensen i Oslo fra 2004 til 2015, og kommet fram til at den ikke har en effekt på miljøet. Det skriver Aftenposten. Masteroppgaven kommer samtidig som Statens vegvesen varsler at miljøfartsgrensen vil tre i kraft igjen fra 1. november. Studentene trekker fram at når fartsgrensen reduseres fra 80 til 60 km/t, reduseres kjørehastigheten kun med 5,8 km/t, noe som ikke har effekt på lokal forurensing. De konkluderer også med at Oslo samfunnsøkonomisk taper fire milliarder kroner for hver vinter miljøfartsgrensen benyttes. – Vi har beregnet at 60.000 biler i gjennomsnitt bruker 40 sekunder mer. Med en timepris som tar utgangspunkt i hva en norsk arbeider sitter igjen med etter skatt, og der vi regner halvannen person per bil, havner vi på fire milliarder kroner i året, forklarer førsteamanuensis og veileder Torfinn Harding ved NHH. Ida Nossen, fagansvarlig for luftkvalitet i Statens vegvesen Region Øst, sier de ikke ville benyttet seg av miljøfartsgrensen om den ikke hadde hatt effekt på miljøet. De har ikke lest NHH-studien, men legger beregninger fra blant annet NILU til grunn. (©NTB)

Det er kostbart for Hordaland å være foregangsfylke for elektriske ferger. Årlig må de ut med 600 millioner kroner i tilskudd. Hordaland fylkeskommune har vedtatt at alle deres 17 fylkesveiferger skal drives elektrisk innen 2020. Men det koster å være foregangsfylke. Hvert år må kommunen ut med 600 millioner kroner i årlige tilskudd. En dobling sammenlignet med tilskuddene til de gamle dieselfergene, skriver Klassekampen. Den største årsaken til prisøkningen er at fergene er dyre å bygge. I tillegg må det på kaiene installeres ladeutstyr. Prislappen er 420 millioner kroner. Fylkesvaraordfører Pål Kårbø (KrF) vedgår at det er kostbart, men mener miljøgevinsten gjør det verdt det. – Miljøresultatene etter omstillingen har vært enda bedre enn da vi vedtok å satse på lavutslipp. Det vises at det var rett av oss å være visjonærer, og ikke bare tenke på kostnader, sier han. Kårbø mener det er viktig at ikke elektrifiseringen av fergene i landet ikke stopper opp på grunn av kostnadene, og håper staten kan være behjelpelig. Til det svarer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at Enova har bidratt med tilskudd til landstrøm på over en halv milliard kroner. Han roser Hordaland og sier satsingen er særdeles positiv og helt i tråd med regjeringens politikk. – Men når det blir invitert til en dugnad, kan det ikke være slik at staten kan ta hele regningen, sier han til Klassekampen. (©NTB)

Amerikanske myndigheter bruker daglig 200 millioner dollar, over 1,6 milliarder kroner, på oppryddingsarbeid etter tre store orkaner og omfattende skogbranner. Det opplyste Brock Long, direktør for USAs føderale etat for krisehåndtering FEMA (Federal Emergency Management Agency), i en høring i Senatet tirsdag. Utfordringene som orkanene Irma, Harvey og Maria har skapt, er på et nivå som FEMA aldri før har registrert, opplyste Long. Han fortalte videre om de enorme kostnadene som de store skogbrannene i California har ført til. Skogbrannene har forårsaket de største ødeleggelsene han noensinne har sett, opplyste han til senatorene. Long takket senatorene for å sikret 52 milliarder dollar (omkring 425 milliarder kroner) i krisehjelp til nå, men la til at det videre oppryddingsarbeidet vil få skyhøye kostnader. FEMA ber nå Kongressen ta nødvendige skritt for å gjenopprette strømforsyningen på Puerto Rico og sikre at elektrisitetsnettet på øya blir mer solid enn før. (©NTB)

Klimaminister Vidar Helgesen (H) advarer mot å stenge døra for oljeselskapene under klimatoppmøtet i Bonn. Han håper EU og Kina vil fylle tomrommet etter Trump. Gjennomføringen av Parisavtalen blir et hovedtema når klimaforhandlere fra hele verden møtes i Bonn i Tyskland neste uke. Klimaavtalen, som ble undertegnet av 196 land for to år siden, er under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen. Frykten er til stede for at land som Pakistan, Saudi-Arabia og Egypt vil bruke USAs beslutning som et påskudd til å redusere egne ambisjoner. – Partnerskapet mellom EU og Kina er helt avgjørende. De sa da Trump varslet uttrekk at de var villige til å ta et lederskap, sier Helgesen til NTB. I praksis ser han for seg at EU vil spille en nøkkelrolle i å sammenkalle landene på kritiske tidspunkter og prøve å finne løsninger, men det aller viktigste blir hvordan Kina posisjonerer seg. – Det er mange store, små og mellomstore land som ser til hva Kina gjør. En konstruktiv oppførsel fra Kina, som vi forventer og antar, vil bidra til å lirke ting på plass, sier han. Vil unngå fiasko Selv legger ikke Helgesen lista altfor høyt når det gjelder egne forventninger til klimatoppmøtet. – Bonn-møtet skal legge forholdene til rette for at 2018-møtet blir en suksess. Det er da de store beslutningene skal tas, om regelverket for Parisavtalen og om hvordan vi sammen skal øke ambisjonene hvert femte år, sier han. – Det viktigste blir derfor å sørge for at klimaforhandlingene ikke går av sporet. Det kan bli riktig ille hvis klimatoppmøtet ender i skjæring. Hvis man ikke hører så mye fra dette klimatoppmøtet, så er det med andre ord et godt tegn, tilføyer han. Ved siden av diskusjonene om regelverket som følger Parisavtalen, er spørsmål om finansiering av klimatiltak blant fallgruvene i Bonn. Vil ha vekk oljeselskapene Et delikat spørsmål som indirekte angår norske myndigheter, handler om oljeselskapenes adgang til klimakonferansen. Grønne politikere kjemper for å kaste det de kaller oljelobbyen ut av konferansesalene, og EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som brukes som et argument i den retning. Resolusjonen problematiserer det som beskrives som motstridende interesser og tar til orde for retningslinjer eller prosedyrer som fremmer åpenhet. Den svenske EU-parlamentarikeren Max Andersson fra Miljøpartiet De Grønne sa det tydeligere i plenumsdebatten : – Den skitne kull- og oljelobbyen kommer også til å være i Bonn. De har en økonomisk interesse i å forsinke, vanne ut eller hindre klimaløsningene. Oljelobbyen bør ikke få lov til å forurense klimapolitikken, sa han. Helgesen advarer Ideen om å stenge oljeselskapene ute fra klimakonferansene er noe Helgesen advarer imot. – Alle aktører som er villige til å være med på det grønne skiftet, har en plass på klimakonferansen. Den skal være inkluderende, sier han. – Hvis man prøver å stenge enkelte aktører ute fra konferansen, så vil de finne andre og mindre gjennomsiktige måter å prøve å påvirke på. De kommer uansett ikke inn i de viktige forhandlingsrommene. Der er det regjeringene som sitter, tilføyer han. Trass i USAs varslede uttrekk vil landet være representert under klimatoppmøtet med alle rettigheter. I tillegg vil amerikanske representanter fra by- og delstatsnivå være på plass, blant dem California-guvernør Jerry Brown, som legger turen innom Norge før han reiser til Tyskland. (©NTB)

Det er et katastrofalt gap mellom klimaløftene til verdens land og behovet for store utslippskutt, mener Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram (UNEP). UNEP presenterte tirsdag sin årlige rapport om globale utslipp av klimagasser. – Fortsatt gjør vi ikke i nærheten av det som trengs for å redde millioner av mennesker fra en sørgelig framtid, sier Solheim. Over 190 land fastsatte frivillige mål om utslippskutt under klimatoppmøtet i Paris i 2015. Hvis disse målene nås, blir verdens klimautslipp betydelig lavere enn om utslippene hadde fortsatt å øke uten noen begrensninger. Men disse kuttene er sannsynligvis langt fra nok til å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Forskere frykter svært alvorlige konsekvenser hvis oppvarmingen blir kraftigere enn dette. Så langt er jorda blitt omtrent 1 grad varmere, og resultater av oppvarmingen er allerede tydelige mange steder i verden. I år har klimaendringene trolig påvirket flommer i Asia, skogbranner og flere kraftige orkaner, ifølge UNEP. Neste uke møtes klimaforhandlere fra hele verden i Tyskland for å diskutere gjennomføringen av Parisavtalen. USAs president Donald Trump har imidlertid erklært at han vil trekke USA fra den globale klimaavtalen. (©NTB)