Økningen av CO2-nivået i atmosfæren i fjor var den kraftigste som noen gang er målt. Det opplyser Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Årsaken er delvis menneskeskapte utslipp, og delvis utslipp som følge av værfenomenet El Niño. Utslippene fra verdens energisektor har stabilisert seg de siste årene. Men konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren steg altså i fjor likevel – blant annet på grunn av utslipp fra enorme skogbranner som følge av en uvanlig kraftig El Niño. WMOs årlige hovedrapport, The Greehouse Gas Bulletin, har kartlagt andelen CO2 i atmosfæren siden 1750. Rapporten sier at sist jorda hadde lignende CO2-nivåer, var for tre til fem millioner år siden, da havnivået var 20 meter høyere enn i dag. – Uten raske kutt i CO2 og andre klimagasser går vi mot faretruende temperaturøkninger ved utgangen av dette århundret, nivåer langt over målesettingen fra Parisavtalen, sier WMO-sjef Petteri Taalas. Den historiske klimaavtalen ble undertegnet av 196 land for to år siden, men er nå under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen. Representanter for USA kommer likevel til å være til stede når klimaforhandlere fra hele verden møtes i Bonn i Tyskland neste uke. Gjennomføringen av Parisavtalen blir et hovedtema på FN-møtet. – Tallene lyver ikke. Vi slipper fortsatt ut altfor mye, og dette må reverseres, sier Erik Solheim, sjefen for FNs miljøprogram. (©NTB)

Det internasjonale pengefondets direktør Christine Lagarde frykter at verden vil få alvorlige problemer om klimaendringene ikke takles i tide. – Hvis vi ikke tar opp disse problemene … vil vi bevege oss inn i en mørk fremtid om 50 år, sa hun på en stor økonomisk konferanse i Saudi-Arabias hovedstad Rihyad tirsdag. Hun gikk hardt ut og sa at dersom klimaspørsmålet blir forbigått og det ikke tas avgjørende beslutninger, vil verden bli både «ristet, stekt og grillet». I 2015 signerte rundt 195 nasjoner Parisavtalen som fastsatte mål for å redusere klimagassutslippene, slik at temperaturen ikke stiger mer enn 2 grader på rundt 50 år. Men president Donald Trump kunngjorde i juni starten på en treårig prosess for å trekke USA ut, og hevdet at avtalen satte landet i en økonomisk knipe. Trumps uttalelse ble møtt med massiv kritikk fra verdens ledere og aktivister, og FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon gikk så langt som å anklage Trump for å stå på feil side av historien. Lagarde la også vekt på at alle land må håndtere likestilling mellom menn og kvinner og at det må opprettes en balanse mellom rike og fattige land. – Hvis verden ønsker en fremtid som ser ut som utopi og ikke dystopi, må den ta opp slike spørsmål, sa Lagarde og spådde samtidig at olje vil være en sekundærvare om 50 år. (©NTB)

I alt 4.810 mennesker døde som følge av luftforurensning i den iranske hovedstaden Teheran i løpet av et år, ifølge en raport fra iranske helsemyndigheter. Luftforurensningen i Teheran var den farligste i landet på grunn av det høye antallet kjøretøyer i byen, sa en talsmann for det iranske helsedepartementet mandag. De rapporterte dødsfallene skjedde i løpet av det siste året, fra mars i fjor til mars i år. Spesielt i varme måneder kan forurensningen være så akutt at alle grunnskoler og barnehager i byen og omegn er stengt. På grunn av mangel på tilstrekkelig kollektivtransport har mange innbyggere i Teheran ikke noe annet valg enn å kjøre bil. I tillegg er bensin billig, men av dårlig kvalitet. I fjor ble det innført tiltak som innebærer at førere av personbiler bare kan kjøre på veien annenhver dag. (©NTB)

Klimaendringer har allerede kostet amerikanere milliarder av dollar hvert år, og kostnadene forventes å stige, ifølge en rapport fra myndighetene. En rapport som ble frigitt mandag konkluderer med at USAs regjering har brukt rundt 350 milliarder dollar i løpet av det siste tiåret på katastrofehjelpeprogrammer og for å dekke tap etter flom og ødelagt avlinger. Tallet inkluderer ikke tapene fra årets skogbranner og orkaner, som forventes å være blant de dyreste i USAs historie. Rapporten sier at det for øyeblikket ikke er noen strategisk plan for å håndtere disse tilbakevendende kostnadene, som kan vokse til å utgjøre en budsjettkostnad på 35 milliarder dollar per år innen 2050. President Donald Trump har kalt klimaendringer for oppspinn, melder nyhetsbyrået AP. (©NTB)

Det søramerikanske landet Guyana mener de har oppfylt kravene til å få utbetalt norske regnskogmillioner. Norge vil ikke frigi pengene. Guyana ble i 2008 lovet halvannen milliard kroner fra Norge for å holde avskogingen på fortsatt lavt nivå. Blant annet ble 600 millioner øremerket et vannkraftverk i Amazonas-regnskogen. Dette prosjektet er nå skrinlagt av regjeringen i landet. I tillegg har Norge holdt tilbake 300 millioner kroner fordi landet ikke har oppfylt forutsetningene i avtalen, skriver Bergens Tidende. Regjeringen i landet mener imidlertid at alle betingelsene er oppfylt. Striden står blant annet om landets kraftforsyning. – Norge ser ut til å ha problemer med at vi ønsker å bruke naturgass i energimiksen vår. Vi har sagt til Norge at naturgass er ren energi, selv om den ikke er fornybar, sier styresettminister Joseph Harmon til avisen Stabroek News. Norske myndigheter er ikke enig. – Naturgass er fossilt brensel. Overgangen til 100 prosent ren og fornybar energi er en av hovedpilarene i partnerskapet mellom Norge og Guyana og en del av landets nasjonale klimamål, sier Per Fredrik Pharo, leder for regjeringens internasjonale klima og skoginitiativ. Han viser også til at det i fjor ble avtalt at Guyana skulle levere et såkalt veikart for ren og fornybar energi. Dette ble avtalt da klimaminister Vidar Helgesen (H) møtte Guyanas president David Granger i fjor. Et slikt veikart er ikke oversendt til Norge. (©NTB)

Minst ni millioner mennesker døde som følge av forurensning i 2015. Det er tre ganger så mange som aids, tuberkulose og malaria til sammen, ifølge ny rapport. Rapporten er laget av en arbeidsgruppe nedsatt av The Lancet Commission on Pollution and Health, og består av bidragsytere fra både FN og Verdensbanken. På verdensbasis dør det om lag 55 millioner mennesker hvert år. Forurenset luft, jord og arbeidsplasser er dødsårsaken i minst ett av seks tilfeller, ifølge rapporten publisert i legetidsskriftet The Lancet. Men tallet er trolig mye høyere ettersom det fortsatt er mye man ikke vet om konsekvensene av forurensning. Flest mennesker dør som følge av forurensning i fattigere land som India, Tsjad og Madagaskar. I disse landene er forurensning årsaken til en firedel av alle dødsfall. Også rikere land har en lang vei å gå når det kommer til å håndtere utfordringer knyttet til forurensning. USA og Japan er blant de ti landene der flest dør som følge av «moderne» forurensning som luftforurensning forårsaket av fossilt brensel og kjemisk forurensning. Likevel mener forskerne at politisk vilje kan sette en stopper for det høye dødstallet. – Forurensing er en av vår tids største utfordringer, sier Philip Landrigan, professor ved Icahn School of Medicine. (©NTB)

Regjeringen vil i løpet av våren konkludere i spørsmålet om karbonfangst og lagring. Statsminister Erna Solberg (H) varsler at en satsing vil koste milliarder. – Vi har kommet til det punktet i CCS-diskusjonen at vi må ta en beslutning om å gå over i neste fase. Hvis vi går videre i neste fase, så vil det koste betydelig mer enn 300 millioner kroner. Da snakker vi om årlige milliardbeløp, sa Solberg i Stortingets spørretime onsdag. Hun viste til at potensialet er stort for karbonlagring på norsk sokkel, men forsvarte kuttene i statsbudsjettet. – Bakgrunnen er at vi nå kommer inn i oppsummerings- og vedtaksfasen av å igangsette et nytt konsept. Det er ikke behov for like mye penger for å drifte utviklingsbiten som har ligget inne, sa Solberg. Hun varsler at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak i løpet av vårsemesteret. Bakgrunnen for rundene i spørretimen var et spørsmål fra Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide som er bekymret for kuttet i statsbudsjettet på 340 millioner kroner til pågående CCS-prosjekter. Han viste til at forslaget er kritisert av så vidt ulike aktører som Bellona, Norsk Olje og Gass samt LO og NHO. (©NTB)

Regjeringen i Australia dropper et foreslått mål om mer bruk av fornybar energi, men lover likevel å overholde Parisavtalen om kutt i klimautslipp. Målet, som var antatt å sikre 42 prosent fornybar energi innen 2030, er blitt anbefalt av regjeringens øverste vitenskapelige rådgiver. Men regjeringen til statsminister Malcolm Turnbull har lenge vært skeptisk til planen. Tirsdag bekreftet regjeringen at målet ikke vil bli innført. Regjeringen sier den i stedet vil prioritere billig og stabil energi. Det vil bli innført krav om at en viss mengde strøm produseres med tradisjonelle energikilder som kull, gass og vannkraft. Subsidier til sol- og vindkraft skal fjernes i 2020. Strømprodusentene vil likevel få krav om lavere utslipp, og regjeringen forsikrer at den vil overholde Australias forpliktelser i Parisavtalen. Miljøorganisasjoner og opposisjonspartiet Labor reagerer sterkt på regjeringens beslutning. En meningsmåling utført for den britiske avisa The Guardian , viser at 65 prosent av australierne mener fornybar-målet burde vært innført. Australia risikerer å bli hardt rammet av klimaendringene, blant annet fordi landet er utsatt for tørke. Store deler av Great Barrier Reef, verdens største korallrev, er dødt eller sterkt skadet som følge av stigende havtemperaturer. (©NTB)

Etter 13 timer med forhandlinger måtte EU kaste inn håndkleet. Det er ennå ikke enighet om hvordan kvotesystemet i klimapolitikken skal se ut etter 2020. Spenningen var stor foran trepartsmøtet der EU-kommisjonen, EUs ministerråd og EU-parlamentet skulle prøve å nå fram til et endelig kompromiss om klimakvotesystemet ETS. Møtet startet torsdag ettermiddag og varte til ut på natten. Estland, som har formannskapet i EU dette halvåret, beskriver diskusjonene som intense. Partene skal ha vært nær ved å komme til enighet, men det trengs enda et møte før alt er på plass. Norske industriaktører følger forhandlingene med argusøyne. Grunnen er at utfallet vil få betydning for ordningen med CO2-priskompensasjon, en subsidieordning som Norge bruker flittig. I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det satt av 496 millioner kroner til ordningen. Pengehjelpen regnes som viktig for kraftkrevende industri i Norge. Den er ment å veie opp for den økningen i kraftpriser som Norges deltakelse i kvotesystemet har ført til. EU-parlamentet har krevd en gradvis nedtrapping av subsidiene, men ministerrådet har så langt ikke støttet kravet. (©NTB)

Total ansvarsfraskrivelse, bortkastet, grått. Det er noen av ordene miljøbevegelsen bruker om statsbudsjettet for 2018. – Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse». – I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg. – Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun. Ber Stortinget ta grep Klima- og miljødepartementet melder selv at statsbudsjettet inneholder 1,3 milliarder kroner i økte bevilgninger til klima og miljø. Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke det vil holde når statsbudsjettet nå skal videre til forhandlinger i Stortinget. – Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala karbonfangst og -lagring og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm. – Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han. Mener naturen taper Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere. – Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde. – Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun. Også WWF henvender seg nå til opposisjonen med en bønn om å gripe inn slik at klima- og miljøprofilen strammes opp. (©NTB)