Denne uken arrangerte Norsk klimastiftelse et frokostseminar om Norden som lokomotiv for energiomstillingen. Der stilte Norge, Sverige og Danmark med hver sin representant for å fortelle hva de respektive landene gjør og hva de ser på som sine utfordringer, samt hvordan Norden kan jobbe sammen for å nå klimamålene. enerWE var tilstede for å høre mer om tankene. Mattias Goldmann fra Sverige er leder av Fores, en grønn og liberal tankesmie med fokus på miljø og klima. Han begynte med å stille et retorisk spørsmål som mange i Norge også kan nikke anerkjennende til. – Hvor stor er Sveriges klimapåvirkning? Den er på kun 0,15 prosent. Det betyr at selv om vi stengte ned alt, så ville det overhodet ikke merkes på global basis, sa Goldmann. Fores-lederen mente at dette spørsmålet og dette svaret leder til en av to konklusjoner. Enten at det ikke spiller noen rolle hva Sverige gjør, eller at man må gå foran og være best. Han er glad for at Sverige klart og tydelig har valgt sistnevnte. – Når man har så lite påvirkning globalt sett så må man være best. Det er da man kan gjøre en forskjell, sier Goldmann. Goldmann mener at det ligger store gevinster i å ta det valget, og viser blant annet til Danmark. – Danmark bestemme seg for å bli verdens beste på vindkraft, og det ble de, sier Goldmann. Han mener at når man er først ute og er overlegent best på et område som følge av det, så kommer alle andre etter. Det gir konkurransefortrinn. – Bare gjennom å være først kan Sverige være best, sier Goldmann. Dette er nå i ferd med å feste seg i Sverige, og de politiske partiene er med. – Vi begynte med floskler, med paroler, sier Goldmann. «Verdens første fossilfrie velferdsland», er et av slagordene som brukes i politikken, og næringslivet er i ferd med å følge opp. – Tidligere holdt næringslivet igjen. Nå sier de kom igjen, forteller Goldmann. Goldmann trekker frem lastebilprodusentene Scania som et eksempel på det. – Scania sier at de må være først hvis de skal være relevante, forteller Goldmann. Selv om han bruker nabolandet Danmark som et eksempel som noen som har gjort det riktig innen vindkraft, påpeker han at Sverige, i likhet med Norge, har en veldig lang kystlinje, og at det gir gode muligheter innen vindkraft. – Lang kyst betyr veldig gode muligheter for den fornybare energien som kommer. Det betyr at vi har mer vindkraft enn Danmark, sier Goldmann. Det er en god mulighet for Sverige (og Norge), men det viser samtidig at det å være først ikke nødvendigvis er et varig konkurransefortrinn. Det må følges opp, og videreutvikles.

SSB-forskeren Halvor Briseid Storrøsten har i en ny forskningsstudie undersøkt hvordan nye skatter og avgifter på utslipp påvirker utslippene. Som en del av arbeidet har han utviklet en dynamisk modell som viser hvordan omstillingen av elektrisitetssektoren påvirkes på veien mot utslippssamfunnet. Den viser at utslippene påvirkes på et veldig tidlig tidspunkt, og at effektene blir synlige lenge før nye skatter og avgifter faktisk innføres. Storrøsten har kommet frem til at det å annonsere en ny utslippsskatt gir tre effekter: Økt produksjon av begrensede fossile ressurser som olje og gass. Redusert etterspørsel etter fossilt brensel. Økt tilbud av elektrisitet fra relativt rene energikilder. Det første punktet er en negativ effekt av en ny utslippsskatt. Produksjonen økes fordi det er mer økonomisk lønnsomt å ta ut verdiene nå enn å spare på de og vente til den nye skatten er innført. Denne mekanismen kalles gjerne det «grønne paradokset». På den annen side gjør den andre effekten det mindre gunstig å vedlikeholde eller investere i fossile varmekraftverk, og det senker etterspørselen. Den tredje effekten sørger for at fornybare energikilder blir mer konkurransedyktige. Konklusjonen på rapporten er at virkemidlene for det grønne skiftet bør annonseres tydelig, da de i seg selv har en positiv effekt selv om det på kort sikt kan føre til økt utvinning for å unngå ekstra skattlegging. Her kan du laste ned og lese hele forskningsrapporten.

Totalt 326 kvadratkilometer av norske isbreer er blitt borte på 30 år, viser en kartlegging. Tallene kommer fram i en doktorgradsavhandling skrevet av Solveig Havstad Winswold ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Hun har sett på kart fra perioden 1947–1985 og sammenlignet dem med satellittbilder tatt mellom 1999 og 2006. Ut fra dette har hun kommet til at arealet til de norske isbreene har minket med 11 prosent på 30 år, skriver universitetets nettsted Titan. Hvert år har 11 kvadratkilometer smeltet bort. – De fleste norske isbreer minker betraktelig i størrelse, noe som er et tydelig tegn på at klimaet blir varmere. Å kartlegge breer og måle endringer er viktig fordi det er en indikator på hvordan klimaet endrer seg – og også for å finne ut hvor mye havnivået vil stige, sier Winsvold, som til daglig arbeider som breanalytiker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), til nettstedet. Endringene er størst i nord, hvor det er målt 17 prosent mindre isbreareal i løpet av 30 år. Dette settes i sammenheng med endringer i nedbør og temperatur, men også hvor breene ligger – hvor høyt og hvor nært havet. Størst reduksjon har Normannsjøkelen på øya Seiland blitt utsatt for. Den har blitt opptil 91 prosent mindre i areal. Winswolds doktorgradsavhandling handler om nye metoder for å kartlegge isbreene ved hjelp av satellittsensorer. (©NTB)

USAs utenriksminister Rex Tillerson sier at USA ønsker et produktivt og nyttig samarbeid med klimaavtale-partnere. – Vi ønsker å være produktive, vi ønsker å være behjelpelige, sier Tillerson til CBS søndag. Utenriksministeren går ikke så langt som å omgjøre president Donald Trumps nei til Parisavtalen i juni, men han inntar tilsynelatende en mykere holdning til det Trump tidligere har kritisert for å være en avtale som skader USA og favoriserer land som Kina og India. Da EU klimakommissær i helgen antydet at USA igjen ville slutte seg til klimaavtalen, ga Det hvite hus beskjed om at Trump-administrasjonen ikke har endret standpunkt, og at USA kun kan godta avtalen hvis amerikanske interesser blir bedre ivaretatt. (©NTB)

Populære strender utenfor Aten er tilsølt med olje, fem dager etter at et tankskip sank i området. Miljøvernere raser mot myndighetenes sene reaksjon. Flere strender utenfor hovedstaden er nå stengt etter at sanden er dekket av tykk olje. Fiskere er samtidig blitt bedt om å unngå de tilsølte områdene. Miljøvernere mener saken viser at greske myndigheter ikke engang er i stand til å takle et mindre oljeutslipp – Denne oljelekkasjen skjedde i nærheten av landets største havn, bare noen kilometer fra operasjonssenteret til departementet som er satt til å håndtere slike katastrofer, sier Dimitris Ibrahim, kampanjeleder i Greenpeace i Hellas, til nyhetsportalen in.gr. – Utrolig WWF Hellas slutter seg til kritikken. – Det er utrolig at Hellas, et land med mange tankskip i sine farvann, har vist seg å være ute av stand til å takle det som i utgangspunktet var en liten hendelse, sier leder Dimitris Karavelas til Skai TV. Oljesølet rammet søndag strender på øya Salamina rett utenfor Aten, men myndighetene var sikre på at vinden var så svak at det ikke ville spre seg. Men torsdag hadde oljen nådd den velstående forstaden Glyfada sørøst for Aten, og den truet populære strender i Voula og Vouliagmeni. – Ingen trodde oljen ville nå oss, sier ordføreren i Glyfada, Giorgos Papanikolaou. På Salamina har ordføreren erklært at øya er rammet av en større miljøkatastrofe. Krever ministers avgang Opposisjonspartiet Nytt demokrati krever nå at skipsminister Panagiotis Kouroublis går av. Da tankskipet sank søndag, deltok han på en shipping-konferanse i London. Først flere dager senere kom han tilbake til Hellas. Torsdag besøkte han tilsølte strender, samtidig som han insisterte på at myndighetene gjør alt de kan for å rydde opp. Alt vil være renset om 20–25 dager, framholdt han. Tankskipet Agia Zoni II sank søndag utenfor Salamis mens det lå for anker. Årsaken er fortsatt ukjent. Det 45 år gamle fartøyet hadde om lag 2.500 tonn drivstoff om bord. Kapteinen og førstemaskinisten var de eneste om bord, og begge to en nå siktet for uaktsomhet. (©NTB)

Forsuringen i deler av Norskehavet skjer raskere enn tidligere målinger har vist, ifølge en ny rapport. Det er dårlig nytt for kaldtvannskorallrev langs kysten. For tre år siden ble det gjort beregninger over hvorfor forsuringen skjer i deler av Norskehavet. Men en fersk rapport, som legges fram torsdag, viser at utviklingen går raskere i dypvannet enn hva som tidligere er målt. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) finner det urovekkende. – Økt forsuring kan forandre livet i havet over tid. Det kan påvirke deler av grunnlaget for næringsvirksomhet langs kysten. Dette understreker alvoret i de klimaendringene vi står overfor, sier han. Særlig sårbare Langs norskekysten finnes det rike forekomster av kaldtvannskorallrev. Disse er sårbare når havet blir surere og kan i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av arter som tåler forsuringen bedre. Helgesen påpeker at konsekvensene er svært alvorlige om korallrevene dør ut. – De er viktige for økosystemet i havet og sørger for mat og levested for mange andre arter, som brosme, sei og uer, sier han. Prosessen med forsuring skjer ved at deler av CO2-utslippene til atmosfæren tas opp og lagres i verdenshavene. Resultatet er at havet blir surere, påpekes det i rapporten. I tillegg har kaldere vann evne til å ta opp mer CO2 enn varmere vann. De norske områdene er derfor spesielt sårbare, særlig havområdene lengst i nord. – Store konsekvenser Økt nedbør, issmelting og avrenning fra elver svekker dessuten havets evne til å nøytralisere forurensningen, påpeker klimaministeren. – Forsuringen av havet kan få store konsekvenser for miljøet i de arktiske havene som allerede er påvirket av stigende temperaturer og smeltende sjøis, sier Helgesen. Rapporten blir lagt fram på fagdag i regi av Miljødirektoratet og Bjerknessenteret torsdag. Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Uni Research har overvåket havforsuring i alle norske havområder på oppdrag for Miljødirektoratet siden 2010. (©NTB)

De som fornekter klimaendringene, kan best beskrives med et vers fra Det gamle testamente der mennesker avfeies som dumme, ifølge pave Frans. Den katolske kirkens overhode kom mandag med et nytt, kraftig angrep på dem som tviler på om det finnes menneskeskapte klimaendringer. – De som fornekter dette, må gå og spørre forskerne. De er veldig klare, veldig presise, sa han til journalister om bord på flyet hjem fra sitt besøk i Colombia. Paven viser til ekspertene som mener at den globale oppvarmingen i hovedsak er menneskeskapt, og påpeker at forskernes råd ikke er «meninger tatt fra løse lufta». På vei hjem til Vatikanet fløy paven over flere av områdene i USA og Karibia som er blitt hardt rammet av ekstremvær den siste tiden. – Hvorfor venter vi med å anerkjenne effektene av klimaendringene? spurte paven. Historien vil dømme dem som ikke makter å ta de nødvendige beslutningene for å hindre klimautslipp, mener han. – Jeg kommer på et uttrykk fra Det gamle testamente: Mennesker er dumme, egenrådige, blinde. Det er uklart nøyaktig hvilket vers pave Frans refererte til, men mennesker beskrives som «dumme» flere steder i Bibelen. Paven har vært en sterk forkjemper for tiltak for å bekjempe klimaendringene. Han har jevnlig minnet om at verdens mest sårbare rammes hardt av økt forurensing, epidemier, kriger og migrasjon. (©NTB)

KRONIKK av Eivind Trædal, MDG Greensplaining! Denne valgkampen har jeg mange ganger møtt folk som skal forklare meg hvorfor MDG ikke har peiling på miljøpolitikk. Folk kommer gjerne bort mens man står på stand, sprekkeferdige etter å sette oss på plass. «Dere skjønner ingenting!». Omtrent samtlige av disse er menn over 50. Disse mennene er ikke så veldig interessert i å diskutere, men de holder et lite foredrag, som regel basert på en nettsak de har lest eller noe de har fått opp i facebook-feeden. «IDIOT! Forstår du ikke at én tankbåt forurenser mer enn alle verdens biler?» «Elbiler er verre enn vanlige biler!» «Det var varmere under vikingtida enn i dag!» Eller lignende. Hvis man forsøker å svare på retoriske spørsmål, eller avkrefte feilaktig informasjon, så blir de litt ampre, og går gjerne når de har fått tømt seg. Det er jo litt ergerlig, særlig for de av oss som har studert og jobba med miljø ganske lenge, og kjenner til de fleste av påstandene fra før av. Som regel kan jeg også gjette meg fram til hvor de har fått dem fra. Kontrafaktisk informasjon om miljøpolitikk sprer seg mye, og de samme feilaktige påstandene går igjen mange steder. Det gjør meg ingenting å diskutere vår politikk. Men det er som regel litt fåfengt med disse mennene. De har det en bekjent av meg høflig kaller et «kompetanseuavhengig selvbilde». Men det er som regel ikke så lett å nå igjennom. Det er uansett interessant at gruppa er så homogen. Her trengs mer forskning. Hva er det med disse godt voksne mennene som gjør at de er så engasjerte akkurat i å «motbevise» klima- og miljøpolitikk? Med mer kunnskap håper jeg vi kan sette inn en tiltakspakke med kompetanseløft og innføring i kritisk tenking for denne utsatte gruppa, som ofte har blitt lurt av fake news eller lignende. Kronikken ble opprinnelig publisert på Facebook. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Kronprins Haakon besøker torsdag Sahara Forest Project, der solenergi gjør om saltvann til ferskvann, som igjen brukes til å dyrke grønnsaker i ørkenområder. Kronprinsen skal kaste glans over åpningen av et nytt drivhus ved anlegget til Sahara Forest Project (SFP) sør i Jordan og høste snacksagurk. I tillegg kommer Jordans statsminister, medlemmer av regjeringen og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). – Det er en stor dag. Solenergi brukes til å gjøre saltvann til ferskvann, som vi bruker til å dyrke mat i drivhus. Det er en sirkulær økonomi, der avfallet – det som er igjen fra produksjonen – også brukes. Saltet har en egen verdi, og overskudd av ferskvann brukes til å revegeterte ørkenområder, forklarer administrerende direktør i SFP Joakim Hauge til NTB. Det høres nesten for godt ut til å være sant, men han forsikrer at SFP og grønnsakene som produseres der, er konkurransedyktige på pris med dem fra andre i markedet. Et pilotprosjekt i Qatar skal ha vist at konseptet er lønnsomt, for miljø, samfunn og eiernes lommebok. Det nye anlegget nær havnebyen Aqaba i Jordan er nå tre ganger større enn det i Qatar, og på størrelse med fire fotballbaner. Skepsis Miljøorganisasjonen Bellona er initiativtaker til og én av flere eiere av SFP, som også har mottatt støtte fra Norge, EU og USA. Prosjektet har fått internasjonal oppmerksomhet helt fra det var en idealistisk plan på bordet til Bellona-sjef Frederic Hauge fram til det nå er oppe og går, under ledelse av lillebror Joakim. I tillegg til store forventninger, har det også vært en del skepsis internasjonalt, som da professor Heribert Hirt ved King Abdullah University of Science and Technology i Saudi-Arabia sa til CNN at dette var som å drive landbruk på Mars. Han trakk også fram utfordringer med sandstormer og støv som kan skape problemer ved å dekke solcellepaneler og virvle inn i maskineriet. – Det er klart at i en ørken er det ekstreme forhold med varme og støv, noe vi har tatt høyde for da vi designet anlegget. De forskjellige systemene virker nå i en synergi for å håndtere dette, der de nye plantene rundt for eksempel binder opp jorda omkring, og slik reduseres mengden støv, sier Joakim Hauge. Nye muligheter Skeptikere nevner også begrensninger som at konseptet har behov for nærhet til sjøvann og godt utbygd infrastruktur, noe store deler av verdens ørkenområder ikke har. – Vi trenger ikke nærhet til sjø, vi bruker saltvann, og i mange land er det brukt så mye grunnvann at vannressursene er blitt salte. Når det gjelder infrastruktur trenger vi selvsagt veier og slikt, men så avansert er det ikke, bare se på hvordan det ser ut rundt der vi er nå, sier Hauge. SFP ferdigstiller innen neste halvår mulighetsprosjekter også for Tunisia og tørre områder i Australia. Sistnevnte risikerer å bli ørken. (©NTB) Fakta om Sahara Forest Project Klimakonsept for ørkenområder med tilgang på mye solenergi og kort avstand til saltvann. Ved hjelp av solenergi pumpes saltvann opp og brukes til nedkjøling og luftfukting av drivhus. Saltvannet omdannes også til ferskvann, som brukes til grønnsaksdyrking i drivhusene. Overskudd av ferskvann brukes til revegetering av ørkenen utendørs. Skal gi lønnsom, miljøvennlig produksjon av grønnsaker, ferskvann og solenergi. Et pilotanlegg i Qatar har bekreftet at konseptet kan konkurrere med europeiske drivhus. SFP-anlegget i Jordan er unikt på verdensbasis og er tre ganger større enn piloten i Qatar. Prislappen er på 32 millioner kroner, hvorav norske myndigheter har bidratt med 17 millioner. Øvrige finansielle partnere i første fase er EU-kommisjonen og USA. Norske Yara og Grieg-stiftelsen er også inne og bidrar til realiseringen. Ørkenspredningen i verden i dag skjer 30 ganger raskere enn noen gang i menneskehetens historie, ifølge FNs konvensjon mot ørkenspredning (UNCCD). (Kilde: Sahara Forest Project )

Bergen har inngått Norges første såkalte byvekst-avtale og sikrer seg dermed 6 milliarder kroner i statlig støtte. Avtalen ble undertegnet fredag av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, fungerende fylkesordfører i Hordaland Pål Kårbø og byråd Anna Elisa Tryti. Bergen er den første byen som inngår byvekstavtale etter at regjeringen i 2016 besluttet å samordne bymiljøavtalene og byutviklingsavtalene, der målet er å redusere klimagassutslippene. Avtalen gjelder fram til 2023. Staten forplikter seg til å dekke halvparten av kostnadene for Bybanen til Fyllingsdalen, anslagsvis drøyt 3 milliarder kroner. I tillegg vil staten bidra med 1,5 milliarder kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel- og gangveier og 1,4 milliarder kroner i belønningsmidler i avtaleperioden. (©NTB)