Selskapet bak Dakota Access-rørledningen saksøker Greenpeace, og hevder de var grunnen til at norske investorer trakk seg. Investorene sier dette ikke stemmer. NTB, Storebrand, Nordea og pensjonsstiftelsen KLP er alle nevnt i søksmålet rettet mot Greenpeace og andre miljøorganisasjoner, skriver Reuters. Ifølge selskapet bak den omstridte rørledningen, Energy Transfer Partners LP (ETP), var den dårlige reklamen miljøgruppene forårsaket grunnen til at investorene trakk seg ut og at selskapet som følge av det tapte milliarder av dollar. KLP uttaler til nyhetsbyrået tirsdag at dette ikke er tilfelle. – Vi solgte oss ikke ut av ETP på grunn av press fra Greenpeace, og hadde gjerne opplyst dette til selskapet om de hadde svart på meldingene våre, sier Annie Bersagel, som leder ansvarlige investeringer i KLP. Konsernsjef Odd Arild Grefstad i Storebrand mener ETP overvurderer innflytelsen til miljøorganisasjonene. Det er leder for ansvarlige investeringer i Nordea, Sasja Beslik, enig i. – Det er ingen mulighet for at overhode noen ikke-statlige organisasjoner kunne få Nordea til å «gi etter», slik saksøkeren hevder, sier Beslik. Rørledningen på over 1.900 kilometer begynte å sende olje fra North Dakota via South Dakota og Iowa til en oljeterminal i Illinois 1. juni. Byggingen ble utsatt i flere måneder som følge av uenighet om hvorvidt prosjektet var lovlig. Urbefolkningen i området og en flere andre grupper protesterte mot rørledningen, som de frykter vil skade miljøet. (©NTB)

Statoil frykter for konkurransedyktigheten hvis Miljødirektoratet finner ut at utslippene ved oljeraffineriet på Mongstad ikke er forsvarlige for miljøet. Statoil har fram til nå ikke hatt noen utslippsgrenser ved Mongstad, men nå skjerper myndighetene kontrollen med utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter fra det store oljeraffineriet, melder NRK. Ifølge kanalen har Statoil i årevis sluppet ut over 30 ulike miljøgifter både i luften og i sjøen, uten noen utslippsgrense. Blant annet er det de siste ti årene sluppet ut 12 kilo arsen, 20 kilo bly og 3 kilo kvikksølv hvert år. Nå vil Miljødirektoratet se nærmere på omfanget av utslippene og vurdere om mengden er forsvarlig. – Det er veldig forskjellig fra stoff til stoff hvor stor skade de kan gjøre. Et metall vil være i miljøet til evig tid og blir ikke brutt ned. Kvikksølv i luft kan drive nordover og dukker opp i arktiske strøk, sier seksjonsleder Harald Sørby i Miljødirektoratet. Resultatet kan føre til at Statoil kan bli pålagt begrensninger på utslipp, noe de altså ikke har hatt fram til nå. Dette bekymrer Statoil ettersom de frykter at kostnadene vil bli en stor ulempe i konkurransen med utenlandske oljeraffinerier. – Vi ønsker ikke særnorske krav, men utslippskrav som harmonerer med EUs, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil. Hun peker på at Statoil uansett tar egne målinger av utslippene, og at deres egne fagfolk ikke mener at utslippene har hatt konsekvenser for miljøet. (©NTB)

KRONIKK av Per Espen Stoknes. Han har doktorgrad i økonomi, er psykolog og er MDG’s 2. kandidat på i Oslo. Les videre, og jeg garanterer avkledning av Høyres oljetull! De siste dagene har nemlig Høyre gitt svært dystre beskrivelser av De Grønnes oljepolitikk. Erna Solberg har påstått at Norge vil stoppe med MDG, uten noen videre begrunnelse. Paul Chaffey har derimot kommet med et forsøk på en begrunnelse. Dessverre er den mangelfull. Chaffey gjør fire feilslutninger som alle de grå partiene dessverre baserer sin politikk på. Det er disse feilslutningene som vil stoppe Norge, ikke De Grønne. 1) “Inntektene fra olja dekker utgiftene til norsk velferd i statsbudsjettet!” Feil. Inntektene fra oljeskatt og statens oljeeierskap går rett inn i fondet vårt, populært kalt oljefondet. Sittende regjering har brukt mer penger fra oljefondet enn vi har tjent på olja de to siste årene. Det kan de fordi vi har avkastning på investeringene i fondet. Fondet vokser fortsatt, selv om kronekursen gir noen ganske kraftige svingninger. Når oljen utfases fra norsk økonomi kan vi fortsette slik. Vi vil fortsatt ha litt mer enn andre land til å dekke velferden vår. Vi må bare holde oss innenfor oljefondets langsiktige avkastning. Slikt krever en ansvarlig økonomisk politikk fra regjeringen. Da kan vi ikke bruke opp pengene på skattekutt, overinvestering i risikable oljefelt og annen hodeløs sløsing i medgangstider, og vi må gjennomføre reformer av velferdsstaten når utgiftene øker mye. Sittende regjering har dessverre økt oljepengebruken betraktelig, og brukt rundt 50 mrd mer enn De Grønnes alternative statsbudsjett av oljefondet de siste fire årene. 2) “Flere hundretusen jobber i olja” Feil. 52 400 jobbet i følge nasjonalregnskapet direkte i olja i 2016, og deres aktivitet sysselsatte 132 900 til i indirekte virksomhet. Totalt blir det 185 400. Chaffey bruker tallet 330 000. Det er et tall Norsk olje og gass regnet seg fram til i 2015, fra før oljeprisfallet. Det er det absolutt høyeste tallet man kan finne på antall sysselsatte. Norsk olje og gass er riktignok en veldig god lobbyorganisasjon, men det er best å holde seg SSB for sysselsettingstall. Oljedirektoratet gjengir disse tallene på lettlest vis på http://norskpetroleum.no. 3) “Alle investeringer i olje er bra” Feil. Investeringer er ikke det samme som inntekter. Dagens investeringer avhenger av at man skal få solgt olje og gass langt fram i tid. Olje og gass har vært et trygt investeringsobjekt for Norge i mange år. Derfor har Norge sørget for at staten tar en god porsjon av risikoen ved investeringer, mot at vi tar en god porsjon av inntektene. Nå vet vi at olje og gass ikke er et like trygt investeringsobjekt lenger. Verden kan ikke gå på olje og gass i mange tiår framover. Det vet vi, men statens regnestykker lever dessverre i fortida, noe flere samfunnsøkonomer advarer mot til ingen nytte: https://www.dn.no/…/…/2042/Olje/fillerister-statens-kalkyler Norge kan velge å fortsette å satse hardt på fortidas næring. Da kan årene frem mot 2030 bli vårt Kodak-øyeblikk. Vi bør nå ikke lenger lete etter enda mer olje og gass. Vi vet vi har funnet nok. Det er feil at MDG vil skru igjen kranene på eksisterende felt, verken nå eller om 15 år. Det er lete-investeringene på ca 20–25 milliarder i året de neste fire årene som De Grønne vil stanse. 78% av letekostnadene er betalt av oss nordmenn, direkte fra oljefondet. I tillegg får oljeselskapene andre fordeler. Siden 2005 har 90 milliarder gått tapt til rene oljeleteselskaper som aldri betalte skatt før de gikk konkurs. De pengene er bedre investert i fornybar-infrastruktur og i verdensøkonomien forøvrig. 4) “Stans i oljeleting vil føre til et mye større fall i oljejobber enn vi har sett fra neste år” Feil. Over en femtedel av arbeidsplassene i olja forsvant med oljeprisfallet i 2015. Det var dramatisk, men norsk økonomi har taklet det. Oljeleting er bare en liten del av aktiviteten knyttet til oljesokkelen. Med De Grønnes politikk vil omstilling av oljearbeidere skje gradvis etterhvert som eksisterende oljefelt går tomme. Med Høyres politikk vil omstilling av oljearbeidere måtte skje på de tidspunktene vi ikke får solgt oljen fra feltene lenger. Det er liten tvil om hva som er mest forutsigbart. Høyre fører en politikk som innebærer å bruke mer av oljefondet enn De Grønne, både til statsbudsjett og til oljeleting. Den innebærer også at vi kommer til å oppleve flere år med tusenvis av arbeidere som plutselig står uten jobb, hvor vi må ty til sparepengene for å redde oss. Det er faktisk ikke De Grønnes oljepolitikk som vil stanse Norge, det er Høyres. Det er i grunn tragikomisk at det er Chaffey selv som målbærer dette. For da han var i Abelia for få år siden, var han forkjemper for “smart grønn vekst” om hvordan sol, vind og smarte løsninger vil gi et paradigme-skifte. Han pekte selv ut at sterke veletablerte krefter vil forsøke å beholde status quo. Han avsluttet den gang med kloke ord: “Kraftfull og langsiktig politikk må erkjenne at klimatiltak vil koste, også for staten. Men fordi omstillingene må komme uansett er det ikke så dumt å være tidlig ute. Da kan vi begynne å skape fremtidens næringsliv i dag.” Men nå, på andre siden av bordet, har han brått blitt en av de dinosaurene som vil bevare det eksisterende paradigmet som han for litt siden selv kritiserte. Håper Chaffey finner tilbake til seg selv snart, og melder overgang til MDG hvor hans (tidligere) syn hører mer hjemme enn under parti-pisken i et vettskremt fossil-Høyre. Kronikken ble opprinnelig publisert på Facebook som et svar til Paul Chaffey. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Klimaendringene vil ha stor negativ effekt på hvete-, ris- og maisavlinger, ifølge en stor vitenskapelig rapport som sammenfatter 70 studier. De tidligere studiene har brukt en rekke metoder, fra eksperimenter i åkre, simuleringer av hvordan ulike avlinger reagerer på temperaturendringer, til statistiske modeller basert på vær- og avlingsdata. – Alle disse metodene indikerer at økende temperaturer sannsynligvis vil ha negativ effekt på den globale avkastningen fra hvete, ris og mais, står det i rapporten som er publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Ifølge rapporten vil hveteavlingene synke med 6 prosent for hver grad temperaturen stiger, målt i celsius. Risavlingene vil synke med 3,2 prosent og mais med 7,4 prosent for hver grad. Sammen med soya, som ikke ble signifikant endret, utgjør disse tre matvarene to tredjedeler av maten verdens befolkning får i seg. Økt temperatur kan også føre til høyere avlinger enkelte steder, ifølge rapporten, men de fleste steder vil matproduksjonen synke. (©NTB)

I 2030 kan 30 prosent av alt flydrivstoff være bærekraftig – om politikerne legger til rette for det, mener Avinor. Det kommer fram i en rapport som rådgivningsselskapet Rambøll legger fram tirsdag under Arendalsuka. Den viser at 400 millioner liter, eller 30 prosent, av alt flydrivstoff som fylles på Avinors lufthavner, kan være bærekraftig innen 2030. – Det er mulig å oppnå 30 prosent utslippskutt ved å satse skikkelig på bærekraftig biodrivstoff, sier konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor. Det vil i tillegg kunne skape nye virksomheter og arbeidsplasser i Norge, mener han. Trenger alt av biodrivstoff En samlet norsk luftfartsbransje har fått utredet hva som må gjøres for å redusere klimagassutslippene. Fornyelse av fly og investering i ny teknologi er de aller viktigste bidragene til lavere miljøutslipp. For å redusere utslippene ytterligere må bærekraftig biodrivstoff erstatte dagens fossile drivstoff. Men om dette skal kunne oppnås, må politikerne på banen, understreker aktørene i luftfarten. – Myndigheter og politikere må legge til rette for en skikkelig satsing på kommersiell produksjon av biodrivstoff i Norge med økonomiske insentiver som virker, sier administrerende direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart. – Det bærekraftige biodrivstoffet må dessuten gå til luftfarten som i dag ikke har andre teknologiske alternativer, understreker NHO-direktøren, og peker på at biltrafikken har andre alternativer. Han sier politikerne i tillegg må bruke de avgiftene flyselskapene betaler, på miljøtiltak. – Slik oppnår vi et kommersielt marked for produksjon av biodrivstoff til luftfarten så fort som mulig. Øremerkes luftfarten Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier regjeringen er positive til initiativet om å legge til rette for utvikling av mer biodrivstoff. – Det å jobbe for å redusere utslipp er bra. Vi har støttet opp om Avinors strategi til utvikling av bærekraftig drivstoff, sier statsråden til NTB. Når det gjelder nøyaktig hvordan det skal legges opp, om det er med påbud, avgiftsreduksjoner eller innbetaling til fond, har ikke regjeringen konkludert ennå. – Biodrivstoff er et viktig bidrag på kort og mellomlang sikt. Vi ser også på om batteriteknologi kan bidra til å redusere utslippene i lufttrafikken, sier Solvik-Olsen. Samferdselsministeren sier regjeringen ikke har konkludert om avgiftene flyselskapene betaler må øremerkes lufttrafikken. – Men jeg representerer et parti som ofte er positive til å øremerke miljøavgifter, sier Solvik-Olsen. (©NTB)

Svevestøvutslippene fra veitransport i Norge er redusert med over 40 prosent siden 1990, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Vedfyring i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv og utgjorde 44 prosent av de norske utslippene, ifølge SSB. Det samlede utslippet av de forsurende gassene NOX, SO2 og NH3 har gått ned med 27 prosent siden 1990. «Nedgangen i utslipp av forsurende stoffer fra veitrafikk siden 1990 skyldes primært reduksjon i utslipp av NOX, men også mindre utslipp av SO2 i perioden. Utslippene av ammoniakk har økt noe», skriver SSB. I 2015 var transport opphav til 44 prosent av utslippene av nitrogenoksider (NOX) i Norge. – Veitrafikk og skip og båter var dominerende utslippskilder, med henholdsvis 20 og 21 prosent av de totale NOX-utslippene, ifølge SSB. I perioden fra 1990 er blyutslippene fra veitrafikk redusert med hele 99 prosent. (©NTB)

Søndag åpnet klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) to nye nasjonalparker, Jomfruland i Kragerø og Raet i Aust-Agder. – Dette er en gledens dag. I dag skjer det en fordobling av maritime nasjonalparker i Norge og det er viktig. Både for naturen og verdiskapningen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til NTB. Søndag deltok han på åpningen av både Raet nasjonalpark og en nasjonalpark i Jomfruland. – Norge er en havnasjon. Havet er nå truet av både plast, annen forurensing og klimaendringer, og det er derfor viktig å ta vare på større helhetlige områder der økosystemene kan fungere, sier Helgesen. Rundt 600 mennesker hadde møtt opp til åpningen i Jomfruland, og tusenvis møtte opp til åpningen av Raet Nasjonalpark, ifølge Helgesen. Klima- og miljøministeren sier det er en gledens dag. – Det har vært utrolig god stemning i hele dag. Masse taler og musikk, her er det fest! Det er gledelig å se da det ligger et godt samarbeid mellom lokalbefolkningen, kommunene og myndighetene bak disse åpningene, sier Helgesen. Bare to prosent av Jomfruland nasjonalpark ligger over vann. Resten er sjøbunn med tareskog og ålegresseng. Like sør ligger Raet nasjonalpark, som er 99 prosent under vann. Arbeidet med å opprette nasjonalparkene ble startet av Stoltenberg-regjeringen, og vedtatt i desember. (©NTB)

pprydningsarbeidere har renset unna «mesteparten» av et oljeutslipp på opptil 35.000 fat ved et oljefelt utenfor Kuwait, ifølge myndighetene. – Mesteparten av de største oljeutslippene har blitt fjernet, sier en talsperson for landets nasjonale oljeselskap Kuwait Petroleum Corporation (KPC). Samtidig opplyser han at opprydningsarbeidet fortsatt pågår ved andre deler av utslippet, og i områder langs kysten. Det foreligger ingen offisielle tall på hvor stort utslippet var, men eksperter anslår at det dreier seg om opptil 35.000 fat råolje som hadde lekket ut i sjøen ved det saudi-kuwaitiske oljefeltet Al-Khafji. På denne strekningen går det et gammelt 50 kilometer langt oljerør, og kuwaitiske medier viser til lokale oljeeksperter som mener utslippet skjedde fra dette røret. Det er imidlertid ikke bekreftet hvor utslippet har sin opprinnelse. Kuwaitiske myndigheter mener det ikke ser ut til å komme fra noen av landets egne oljefelt, og varsler samtidig at de vil etterforske hendelsen. – Dette vil få alvorlige konsekvenser for dem som er ansvarlige, og vi vil straffeforfølge dem, sier Sheikh Abdullah al-Sabah, som tilhører den regjerende familien i Kuwait, og som er sjef for landets miljøverndepartement. Olje- og gassproduksjon utgjør rundt 95 prosent av Kuwaits eksportinntekter, og det lille landet sitter på den antatt sjette største oljereserven i verden. (©NTB)

Jomfruland i Kragerø og Raet i Aust-Agder åpner som nasjonalparker søndag. Felles for dem er at mesteparten av området ligger under vann. Bare to prosent av Jomfruland nasjonalpark ligger over vann. Resten er sjøbunn med tareskog og ålegresseng. Like sør ligger Raet nasjonalpark, som er 99 prosent under vann. At naturen ligger under vann, betyr ikke at ikke den er viktig, forklarer nasjonalparkforvalter i Jomfruland, Morten Johannessen. – Her er store arealer med rike naturtyper, som store tareskoger og viktige oppvekstområder for fisk. Det er ganske grunt og rikt på sjøfugl, sier Johannessen til NTB. – Jomfruland er også kjent for mange fuglearter. Så langt er det registrert 318 forskjellige fuglearter og tallet øker for hvert år som går, forteller parkforvalteren. Han skryter også av øyas eikeskog. – Gamle, hule eiker er et eldorado for sopp- og billearter. Vern for framtiden Jomfruland nasjonalpark ligger på ytre delen av kysten i Kragerø fra Bamble i nord til Risør i sør. Det er nettopp her den største skaden kom da lasteskipet Full City grunnstøtte i 2009, og mesteparten av lasten på 1.120 tonn olje lekket ut. Målet med nasjonalparken er å forebygge store skader på naturen i framtiden, forteller forvalteren. – Den tradisjonelle bruken av området kan fortsette som før, med fisking, båtturer og bading. Men det vil ikke være mulig å starte taretråling eller legge oljeledninger eller bygge vindkraftverk her, forklarer Johannessen. Han håper nasjonalparkene ved Oslofjorden kan bidra til å få tilbake kysttorsken og stoppe tilbakegangen av andre fiskebestander i området. Åpner søndag Arbeidet med å opprette nasjonalparkene ble startet av Stoltenberg-regjeringen, og vedtatt i desember. Søndag står klima- og miljøminister Vidar Helgesen for den offisielle åpningen på rullesteinsstranden på Jomfruland, sammen med en rekke lokalpolitikere. – Dette er en dag vi har sett fram til. I arbeidet med nasjonalparken møtte vi noen uklarheter som ble løst med god vilje lokalt, noe vi er glade for, sier fylkesmann i Telemark, Kari Nordheim-Larsen. Jomfruland er den eneste nasjonalparken med en større, fast bosetting midt i. Mange av de fastboende var skeptiske i da arbeidet med å få opprettet en nasjonalpark startet i 2013, men det har snudd litt, forteller Johannessen. – Det er ikke noe hallelujastemning, men det er en generelt positiv holdning, sier han. 1.530 sommerfuglarter Søndag åpner også Raet nasjonalpark, som ligger langs kysten av Grimstad, Arendal og Tvedestrand i Aust-Agder. Av 607 kvadratkilometer er det bare åtte som ligger over vann, men der er det tilgjengjeld både et rikt fugleliv, og det er registrert 1.530 sommerfuglarter. Norge har 46 nasjonalparker, inkludert Raet, Jomfruland og sju områder på Svalbard. Nasjonalparker kan brukes til tur, jakt, fiske og andre aktiviteter som ikke skader verneverdiene. Naturreservat er en strengere vernekategori, mens landskapsvernområder er mindre strengt. (©NTB)