Kategoriarkiv: Miljø

Søksmål mot Statoil i USA

Er blant 37 selskaper saksøkt for klimautslipp To fylker og en by i California saksøker 37 olje-, gass- og kullselskaper – blant dem Statoil – for å ha bidratt til store utslipp av klimagasser. Utslippene bidrar til stigende havnivå, skriver saksøkerne i en pressemelding , ifølge Dagens Næringsliv. Både San Mateo County, Marin County og byen Imperial Beach kan bli hardt rammet etter hvert som havet stiger. De har derfor saksøkt 37 av selskapene som har bidratt mest til de globale utslippene av klimagassene; metan og karbondioksid. På denne listen står Exxon, Shell – og Statoil. Lignende søksmål avvist Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil sier til Dagens Næringsliv at dette ikke er det første søksmålet av denne typen. – Tidligere søksmål er blitt avvist på bakgrunn av at det er et politisk, ikke juridisk, spørsmål hvordan vi skal klare å både møte klimautfordringen og samtidig forsyne verden med nødvendig energi. -Vanskelig å vinne, men ikke umulig Juristen Michael Burger påpeker imidlertid at det er noen nye aspekter ved saken som nå skal behandles av rettsvesenet i California. -Saksøkerne mener selskapene har unnlatt å advare skikkelig om skadene som klimautslippene kan forårsake, sier Burger, som leder et senter for klima-juss ved Columbia University, til nettstedet InsideClimateNews. Han mener det vil være vanskelig, men ikke umulig, å vinne fram med saken. En utfordring vil være å påvise at utslippene fra akkurat disse 37 selskapene bidrar til havnivåstigningen i California.

Finans og miljøvern forent på fjelltopp i Rauma

WWFs Nina Jensen og oljenanlytiker Thina Saltvedt diskuterte det grønne skiftet på Norsk Fjellfestival.  Fjellfestivalen forente denne uken oljeanalytiker og naturverner i nasjonalromantiske omgivelser da de inviterte til arrangementet «Samtaler i fjellet», et konsept som i år ble tørket støv av, og hentet frem igjen etter to års pause. Nina Jensen er generalsekretær i WWF, Verdens Naturfond og Thina Saltvedt er Norges mest kjente oljeekspert. De to er venninner fra ulike bransjer, men har likevel en ting til felles: et ønske om å fremme grønn omstilling i Norge. Gammeldans og smilende værguder På toppen av Litjfjellet ved Åndalsnes i Rauma Kommune møtte naturglade mennesker i alle aldre opp for å bevitne de to diskutere det grønne skiftet og omstillingen som Norges næringsliv står ovenfor. Thina Saltvedt ledet samtalen, og kunne rapportere om maksimalt god stemning med værgudenes velsignelse. – Ja, nå har vi nettopp kommet ned fra Litjfjellet og årets «Samtale i fjellet» er vel overstått. Det var en opplevelse av de sjeldne, det må jeg si, å sitte i fleecegenser og fjellsko midt i den innerste fjellheimen og prate om det grønne skiftet med innspill fra lokalbefolkningen. For ikke å snakke om været, vi hadde rett og slett kjempeflaks med knallsol og varmt vær. Med slike værforhold så dukker jo publikum opp. Nina griper telefonen og legger til at de ble møtt av et danseorkester ved ankomst. -Ja, hele arrangementet ble mildt sagt en ultra-nasjonalromantisk opplevelse. Oppe på toppen stod Myllargutens gammaldansorkester og spilte da vi kom. De hadde til og med drasset med seg en diger kontrabass opp fjellsiden, og der satt vi og hørte på musikken, i strålende sol med utsikt til Romsdalshorn, Bispen, og Trollveggen. Jeg ble helt rørt. «Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt i grønt skifte» Over 60 festivaldeltagere hadde møtt opp for å være med i samtalen, og det ble rom for både lokale og nasjonale perspektiver i diskusjonen som sirklet rundt miljø og klima, arbeidsplasser, det grønne skiftet og dyrelivet i og utenfor Raumas kommunegrenser. Kommunen har som visjon å bli «verdens beste kommune for naturglade mennesker», og tiltrekker seg naturlig nok en høy konsentrasjon av mennesker over gjennomsnittet opptatt av grønn livsstil, naturvern og klima. Rauma ligger likevel midt i Norges tredje største petroleumsfylke, Møre og Romsdal. Dette er en interessant kombinasjon for fremtidige muligheter, mener Thina, som kan skilte med å være ganske mange nyanser grønnere enn sine kollegaer. -Ja, jeg er nok den grønneste oljeanalytikeren Norge har sett, og ser begge sider av saken. Møre og Romsdal har erfaring med å omstille seg fra skipsfart, til oljeservice og offshore support og kan nå omstille seg til et fylke som kan bli ledende på grønn transport til havs. Hun forteller at disse mulighetene ble et hett tema under årets fjellsamtale. -Slik jeg ser det er Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt når vi nå begir oss ut på reisen mot en nytt og grønnere næringsliv. De har erfaringen og nå kommer mulighetene. Det er masse spennede tiltak på gang innen grønn innvasjon i landet, så da er det bare å kjøre på. -Hvilke muligheter mener du vil komme i nær fremtid? -Når det gjelder omstilling ser vi at kostnadsnivået for produksjon av vind- og sol-energi allerede har falt kraftig, så det er ingen tvil om at lønnsomheten begynner å se bedre ut for grønne prosjekter. Det er dermed ikke lenge igjen før sol og vind som energikilder er konkurransedyktige med fossile energikilder uten subsidier. Dette vil medføre at investorer som er mer profittorienterte snart vil interessere seg i å investere i grønne prosjekter. I tiden fremover vil vi derfor se en sterkere vekst i utbyggingen av grønn energi. Lokalt engasjement for urørt natur  Naturvernsglade Nina minner om at samtalen ikke bare handlet om næringsliv, men også hennes to hjertesaker; nemlig naturvern og lokale fotavtrykk. -Den røde tråden i samtalen var også klimaendringer, hvordan de påvirker oss hverdagen og hvilke muligheter det gir. Vi snakket også mye om lokale fotavtrykk i Rauma. I fylket ser man stadig vekk en økende grad av turister til regionen og lokalbefolkningen er naturlig nok opptatt av hva det betyr for den urørte naturen som omgir dem hver dag. -Fikk dere mange spørsmål fra publikum? -Ja, vi opplevde stort engasjement fra tilskuerne, og diskuterte viktigheten av å bevare urørt natur og tilrettelegge for bærekraftig kvalitetsturisme. Det er også viktig å ha gode forvaltningsplaner for utsatte dyre- og plantearter i fylket for å unngå overhøsting, samt forsøke å redusere unødvendig forsøpling og naturforstyrrelse som kommer som følge av den økte turiststrømmen til Rauma. Det er den beste metoden for å sikre og ivareta lokale naturressurser. To venninner forent av grønne tanker -Dere to er ikke bare debattpartnere, men også venninner. Hvordan kjenner dere hverandre fra før? -Vi ble kjent i jobbsammenheng – og forent i vårt felles engasjement i grønn omstilling. Derfor har vi mye kontakt og mange gode samtaler sammen. Det ideelle hadde vært om flere så verdien i å bygge relasjoner med folk som innehar en helt annet inngangsvinkel sin egen, det er tross alt den beste tilnærmingen å ha om man vil lære noe nytt og styke sine posisjoner på en bedre måte. Vi har en tendens til å leve inni våre egne bobler, og med mindre man regelmessig eksponerer seg selv for nye impulser og utfordringer så havner dessverre forståelsen av det fulle bildet i baksetet. -Er det noe dere har ulike synspunkter på? Thina: -Vel, vi er ikke uenige om de store spørsmålene, vi kommer bare fra ulike ståsted. Nina har bakgrunn som marinbiolog, og har derfor et større fokus på dyr og naturvern. Jeg har nok mer den finansielle inngangsvinkelen av oss to, og fokuserer på hvilke utfordringer og muligheter som begynner å synliggjøre seg for Norge og norsk næringsliv. Nina: Vi er begge enige i hovedtrekkene, nemlig at det vil koste mer å ikke gjennomføre det grønne skiftet enn å la være. Det foregår nå et stort globalt skifte i energi og transport som vi ikke kommer unna. Elbiler, førerløse busser og førerløse elektriske skip representerer en omveltning som kommer til å snu opp/ned på hele transportsektoren. Thina analyserer oljemarkedet med et finansielt perspektiv, men ser de samme tendensene. Hun ser eksempelvis at svært mange av de nye oljelisensene som deles ut nå ikke vil bli lønnsomme på sikt. -Hva er neste punkt på planen, blir det noe mer action på Norsk Fjellfestival før dere vender tilbake til hovedstaden? -Nå går turen videre til lokalt zipline-eventyr og elsykkeltur oppover til Trollstigen faktisk! Vi gleder oss veldig. Norsk Fjellfestival kunne ikke vært plassert i bedre omgivelser, den ligger midt i det vakreste Norge har å by på av natur, og tilbyr en helt unik variasjon i aktiviteter. Her er det noe å gjøre for alle – uansett alder, interesse og fysisk form. Alle burde komme hit og oppleve det på egenhånd, det anbefales på det varmeste. Les mer om Norsk Fjellfestival 2017 på deres hjemmesider her.  *Alle fotografier i denne saken er tatt av fotograf Mariel Lødum for Norsk Fjellfestival 2017. 

Regjeringen vil ha forurensende cruiseskip ut fra norske verdensarvfjorder

Regjeringen vil stenge forurensende cruiseskip ute fra norske verdensarvfjorder. Dette betyr at halvparten av skipene kan bli nektet innseiling fra 2019. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier til NRK at verdensarvfjordene er en kjemperessurs for Norge, og at vi må ta vare på dem. Helgesen har bedt Sjøfartsdirektoratet om å utarbeide et regelverk for skipstrafikken i fjordene for å få ned nitrogenoksid og svovel og forby kloakktømming fra cruiseskipene. Da kan halvparten av dagens cruiseskip bli stengt ute, ifølge en kartlegging fra departementet. – Mange av cruiseskipene stiller ikke moderne miljøkrav, og dette vil bety at noen rederier må bytte ut skipene hvis de vil slippe inn i norske fjorder, sier Helgesen til NRK. Sjøfartsdirektoratet må innen utgangen av neste år få på plass et regelverk, og det vil bety at det kan bli langt færre cruiseturister i verdensarvfjordene sommeren 2019. Bellona er positive til regjeringens tiltak og mener det er på tide at det kommer på plass rammebetingelser for cruiseskipene. Seniorrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona sier til NRK at han mener at Norge må tørre å stille krav til de som besøker oss. – Vi kan risikere å miste verdensarvstatusen, og da mister vi også forretningsgrunnlaget i disse områdene, sier Paulsen. (©NTB)

Studie: Større isfrie landområder i Antarktis

Klimaendringer vil føre til at de isfrie områdene i Antarktis vil vokse med over 17.000 kvadratkilometer. Det kan bli dramatisk for flora og fauna der. For første gang er det gjennomført en studie av hvordan issmelting og global oppvarming vil påvirke de isfrie områdene i Antarktis. Rapporten er publisert torsdag i magasinet Nature. Forskerne er kommet fram til at de isfrie områdene, som i dag utgjør mindre enn 1 prosent av Antarktis, vil øke med 25 prosent innen 2100. Det høres ikke så mye ut, men konsekvensene kan bli store for planter og dyr som kun lever i disse områdene og ingen andre steder på jorda. – Selv om dette kanskje vil gi artene nye områder å spre seg til, kan det også føre til spredning av invaderende arter og, på lengre sikt, utryddelse av mindre konkurransedyktige arter hjemmehørende der, sier seniorforsker Aleks Terauds ved Australian Antarctic Division. En av følgene issmelting på land kan få, er at de isfrie områdene som i dag ligger atskilt, blir forbundet og at arter fra disse områdene vil kunne utkonkurrere hverandre i økosystemet. Forskningen på issmelting i Antarktis har hittil konsentrert seg om smelting til havs og følgene for havnivået global. Terauds mener konsekvensene for det biologiske mangfoldet på land er blitt glemt. (©NTB)

Helgesen vil ta to tredeler av klimakuttet hjemme

Norge må sørge for et kutt i klimautslippene på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030. Klimaminister Vidar Helgesen vil ta to tredeler nasjonalt. Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030. Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge. – Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB. Ikke-kvotepliktig sektor Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter. Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005. EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av. Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030. Tiltakene er allerede vedtatt Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane. – Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han. Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt. De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren: Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025. Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020. Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder. – Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen. Stor usikkerhet Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge. – Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren. – Dette blir en slags løypemelding, sier han. Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige. (©NTB)

Helgesen vil ha Schwarzenegger på laget i klimakampen

Klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ha Arnold Schwarzenegger med på laget i kampen mot regnskogsødeleggelse. – Han var veldig opptatt av klima og miljø som guvernør i California, og er fortsatt det. Han er jo et kraftsentrum i seg selv når det kommer til klimakampen globalt, sier Helgesen til NTB på telefon fra Wien. Klimaministeren har deltatt på konferansen Austrian World Summit der FN-topper, næringslivsledere og politikere fra rundt 40 land var samlet. Konferansen var i regi av den østerrikske president Alexander Van der Bellen og Arnold Schwarzenegger. – Jeg hadde et møte med Schwarzenegger om situasjonen for klimapolitikken i verden etter Paris og etter Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen. Og så snakket vi særlig om hva land og delstater kan gjøre for å få ned klimagassutslipp, sier Helgesen. De snakket også om hvordan man kan mobilisere mer midler fra private aktører for å bekjempe regnskogsødeleggelser. – Norge har drevet med dette i snart ti år, men det vil dessverre aldri være nok med bistandsmidler til å gjøre en tilstrekkelig innsats for regnskogen. Så vi vil gjerne ha Schwarzenegger, som blant annet har sin egen stiftelse, med på laget, sier Helgesen. Schwarzenegger, som er aktuell med «Wonders of the Sea: 3D», en dokumentarfilm om forurensing og forgiftning av verdenshavene, skal være positiv til samarbeidet. Partene vil følge opp med konkretisering av et mulig samarbeid. (©NTB)

Venstre: – Fullt mulig å ta hele utslippskuttet i Norge

– Det er ingen tvil om at vi har vært i førersetet for den endringen som vi har fått til, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen om klimameldingen. Klimaminister Vidar Helgesen (H) kunngjorde fredag at regjeringen vil ta to tredeler av klimakuttene nasjonalt. – Dette viser at politikken virker, sier Elvestuen til NTB. – Det viser også at det er fullt mulig å ta hele utslippskuttet i Norge, med en forsterket innsats. Det kommer ikke av seg selv, og det krever mye vilje. Men målet må være at vi tar alle utslippskuttene i Norge, sier Elvestuen, som leder Stortingets energi- og miljøkomité. (©NTB)

Ap: Klimatiltak mot Høyre og Frps vilje

Frp var tidligere imot kuttene som regjeringen nå foreslår i klimameldingen, og Høyre ble motvillig med, hevder Aps Terje Aasland. Fredag legger klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030. – Når regjeringen i dag, på vei ut døra etter en fireårsperiode, leverer en klimamelding, er det mye som tyder på at dette kun vil være en oppsummering av fire års klimapolitikk hvor de fleste og viktigste klimatiltakene er kommet til i Stortinget, som oftest i møte med Fremskrittspartiet og Høyres motvillighet, sier Aasland, som er nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – Eksempler er klimalov, elektrifisering av Johan Sverdrup og krav om nullutslippsteknologi, fortsetter han. (©NTB)

ZERO ikke fornøyd med klimakutt

Regjeringen har ikke tilstrekkelige virkemidler for å nå klimamålene, mener Miljøstiftelsen ZERO, som savner flere tiltak i transportsektoren. Klimaminister Vidar Helgesen (H) kunngjorde fredag at regjeringen vil ta to tredeler av klimakuttene nasjonalt. – Det kan høres ut som om regjeringen tror den alt har politikken for å kutte tilstrekkelig klimautslipp. Nye og forsterkede virkemidler må imidlertid til, ikke minst innen transportsektoren, som Helgesen viser til, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO. Miljøstiftelsen forbehold om at den ennå ikke har sett meldingen, men viser til at det uansett ikke er tilstrekkelig å bare kutte 40 prosent om man skal nå målene fra Paris. – Det Stortinget nå trenger, er en systematisk plan med virkemidler for hvordan vi kan fase ut all fossil energi, sektor for sektor, sier Fløystad. (©NTB)