Norge må sørge for et kutt i klimautslippene på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030. Klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ta to tredeler i Norge. Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030. Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge. – Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB. Ikke-kvotepliktig sektor Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter. Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005. EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av. Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030. Tiltakene er allerede vedtatt Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane. – Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han. Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt. De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren: Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025. Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020. Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder. – Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen. Stor usikkerhet Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge. – Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren. – Dette blir en slags løypemelding, sier han. Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) legger fredag fram en ny stortingsmelding om norsk klimapolitikk. I klimameldingen vil regjeringen gå nærmere inn på Norges utslippsbudsjett for hele perioden fra 2021 til 2030. Det er også ventet at stortingsmeldingen vil si mer om hvordan regjeringen ser for seg at Norge skal samarbeide med EU, og hva Norge må gjøre nasjonalt for å nå klimamålene. Klima- og miljødepartementet har varslet en pressekonferanse om klimameldingen fredag klokka 11. (©NTB)

USAs nei til Parisavtalen vil neppe få noen betydning for amerikanske klimautslipp på lang sikt, mener Statoils sjeføkonom Eirik Wærness. President Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen er en påminnelse om hvor vanskelig det er å få gjort det som er til beste for alle, og som ikke bare tjener snever egeninteresse, advarte Wærness på et frokostmøte om klimapolitikk i Brussel torsdag. Likevel ser det ikke helsvart ut på sikt, mener han. – De amerikanske utslippene har gått ned de siste årene, litt på tross av mangel på politikk. Det er markedet som har drevet det. Delstatene har relativt stor myndighet til å drive egen politikk. Noen av byene kommer til å gjøre det samme. Så på lang sikt tror jeg ikke dette har betydning for utslippene, sier Wærness til NTB. – Men problemet er at det forsinker en prosess som allerede går for sent. Bekymret for klimafondet Wærness sier han ikke ble veldig overrasket da Trump kunngjorde sin beslutning. – Men det er forferdelig synd. Det er det ingen tvil om, sier han. Noe av det som opprører mest, er at USA trekker sine bidrag til det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatiltak i fattige land. – Samtidig er det litt usikkert hvordan andre land vil reagere, sier Wærness. – Det illustrerer hvor utfordrende det er med en felles global klimapolitikk. Togradersmålet kommer til å bli veldig krevende å nå. Vi har ulike interesser. Det er legitime politiske interesser som gjør at land prioriterer andre spørsmål enn en global klimaavtale, advarer han. Kina får ny rolle Wærness tar også til orde for en viss skepsis til den rollen Kina nå får i klimapolitikken internasjonalt. Han tror Kinas engasjement for klimaet vil bli satt på prøve framover. – Kina ser ut til å forsterke sin forpliktelse til Parisavtalen, og det er veldig bra. Men det kan også forstås som et element i et forsøk på å ta en større geopolitisk lederrolle på flere områder, sier Wærness. Både EU og Kina kan være ute etter å styrke sin egen posisjon globalt, mener han. – I en situasjon der USA ikke lenger tar globalt lederskap, enten det er innenfor handel, klima eller i andre spørsmål, skapes det et rom for andre land til å ta det lederskapet. (©NTB)

Regjeringen presenterer torsdag et forbud mot oljefyring i bolighus, næringsbygg og offentlige bygg. Hytter uten strøm får unntak. Bakgrunnen for unntaket er ifølge klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) at det er vanskeligere og ofte uforholdsmessig dyrt med alternativer, melder NRK. – Og det er ikke et stort omfang på det. Det betyr at klimaeffekten versus kostnadene ville blitt litt i drøyeste laget, sier Helgesen. Ifølge forslaget til forskriften, som ble sendt på høring i desember 2016, skal forbudet tre i kraft fra 2020. Miljøstiftelsen ZERO mener tiltaket er svært viktig og sender et kraftig signal om at vi er på vei bort fra fossil til fornybar energi. – Norske bygg blir nå den første oljefrie sektor i verden. Utfasingen vil ha stor ringvirkning i Norge og internasjonalt og viser at Norge kan være en klimaspydspiss når vi vil, sier ZERO-leder Marius Holm. Ifølge stiftelsen er det første gang et land forbyr oljefyring til oppvarming i eksisterende bygg. Flere land har allerede lagt ned forbud mot å installere nye oljefyrer, slik Norge gjorde i de nyeste byggtekniske forskriftene. (©NTB)

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker går kraftig ut mot president Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen. – Dessverre er det ikke alle i verden som ser sannheten i fakta, sa Juncker da han holdt tale i EU-parlamentet onsdag. – USAs sorti fra Parisavtalen er mer enn en trist hendelse. Det er et tegn på at man abdiserer fra felles handling i håndteringen av skjebnen til vår planet, sa han. EU er skuffet, men vil stå ved Parisavtalen, forsikret Juncker. Trumps forslag om å reforhandle klimaavtalen avviste han blankt. – EU vil ikke reforhandle Parisavtalen. De 29 paragrafene i avtalen må gjennomføres, ikke reforhandles, sa Juncker. – Vi har brukt 20 år på å forhandle. Nå må vi handle, sa han. (©NTB)

Et flertall i USA stiller seg bak målene i Parisavtalen, sier USAs tidligere utenriksminister John Kerry. Han viser til at selv om president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen, vil ikke dette rent faktisk kunne skje før i 2020, som er et valgår. – Da kan en ny president velge å få USA inn igjen, sier Kerry. Den erfarne diplomaten er i Norge i forbindelse med Oslo Forum. Mandag møtte han utenriksminister Børge Brende (H), der en rekke temaer, blant dem klima, sto på dagsordenen. Kerry besøkte nylig Svalbard og Arktis, noe som gjorde dypt inntrykk, fortalte han på en pressekonferanse mandag. Der understreket han flere ganger at et flertall av den amerikanske befolkningen fortsatt stiller seg bak Parisavtalen. – Vi jobber med grasrotbevegelser og politikere over hele USA. Vi kommer til å nå målene i avtalen, det er min tro, sier Kerry. Han ønsker ikke å komme med karakteristikker av Trump-administrasjonen, men sier samtidig at han er dypt bekymret over at det nå settes spørsmålstegn ved amerikansk lederskap og det han beskriver som et «nullsumspill». – Dette har vi ikke råd eller tid til, om vi skal finne løsninger på viktige og avgjørende globale spørsmål. Vi er avhengig av at alle bidrar. Det er ikke plass til arroganse, sier Kerry. (©NTB)

Klimaminister Vidar Helgesen (H) sier det er viktig med en god klimadialog med USA. Tirsdag møtte han president Trumps klimarådgiver. Helgesen beskriver møtet med spesialrådgiver Dave Banks i Det hvite hus som «veldig godt og åpenhjertig». – Jeg fikk gitt uttrykk for vårt syn på beslutningen om å gå ut av Parisavtalen, og samtidig ønsket vi å høre om veien videre. Den fremstår foreløpig som nokså uklar, og amerikanerne trenger åpenbart mer tid på å finne ut hva de ønsker, sier Helgesen til NTB etter møtet. Klimaministeren var også opptatt av å skape en forståelse for hva Norge mener er mulig og ikke mulig fremover, blant annet at han ikke ser det som aktuelt å reforhandle den internasjonale klimaavtalen. – Grunnhistorien er at det er uheldig at USA trekker seg fra Parisavtalen, men det mest sentrale nå er å få til det beste resultatet for den globale klimapolitikken og å gjøre vårt for at USA skal bidra mest mulig, forklarer han og trekker fram dialog mellom USA og det multilaterale FN-systemet som viktig. – Det er definitivt en vilje på amerikansk side til dialog om hva som skal være neste skritt. – Ikke bare Paris Selv om utgangspunktet for møtet i Washington ikke var det mest positive, er Helgesen slett ikke noen udelt pessimist på klimaets vegne. – Vi er opptatt av at klima ikke bare handler om Parisavtalen. Det er også andre essensielle prosesser, som ikke har vært et tema i USA på samme måte, og der er jeg mer optimistisk. Han påpeker også at det er mye som skjer på et lavere politisk nivå. – Det har kommet sterke reaksjoner fra både delstater byer og næringslivet. Blant annet har 1.200 bedrifter sagt at «we’re still in», sier Helgesen. Norge har tidligere vært i samtaler med California, som alene er en av verdens største økonomier, og Helgesen skal tilbake dit i august. – Teknologi danker ut politikk Statsråden sier også at det fortsatt ikke er avklart hva Trumps beslutning om å trekke USA ut av avtalen vil bety konkret. – Vi kan vel forvente at de vil komme med en mulig redusert nasjonal forpliktelse, men om det betyr at utslippene går opp igjen eller om reduksjonen avtar, vet vi ikke ennå. Samtidig fortsetter utviklingen av miljøteknologi, og teknologien danker nok ut politikken til sjuende og sist, tror Helgesen. (©NTB)

Kina har inngått en avtale med den amerikanske delstaten California om satsing på klimaforskning og fornybar energi. Avtalen ble undertegnet i forbindelse med at Californias guvernør Jerry Brown møtte Kinas president Xi Jinping i Beijing tirsdag. I løpet av de siste dagene har Brown også undertegnet lignende avtaler med de to kinesiske provinsene Jiangsu og Sichuan. Avtalene er ikke bindende, men tar til orde for økt satsing på klimavennlige energikilder, klimaforskning og kommersialisering av miljøvennlig teknologi. USAs president Donald Trump erklærte i forrige uke at han trekker USA fra Parisavtalen. Men New York, California og en rekke andre amerikanske delstater har inngått et samarbeid hvor de lover å bidra til at USA likevel oppfyller utslippsmålene i klimaavtalen. Over 200 amerikanske ordførere, nesten tusen selskaper og en lang rekke universiteter lover også å bidra til dette. Milliardæren Mike Bloomberg, tidligere ordfører i New York, presenterte mandag deltakerne som så langt har sluttet seg til samarbeidet. Meningen er å formelt overlevere en plan til FN om hvordan USAs utslippsmål kan nås – selv om Trump-regjeringen ikke ønsker å forholde seg til målsettingen. (©NTB)

38 prosent av amerikanerne støtter Donald Trumps beslutning om å forlate Parisavtalen, ifølge en meningsmåling. 49 prosent mener avgjørelsen var feil. Dermed ser det ut til at amerikanerne er blitt noe mer kritiske til Parisavtalen i løpet av det siste halvåret. I november viste to meningsmålinger at rundt 70 prosent mente at USA burde overholde avtalen. Den nye målingen, som er utført av Ipsos for nyhetsbyrået Reuters, viser at over 70 prosent fortsatt mener USA bør iverksette «aggressive» tiltak for å begrense den globale oppvarmingen. 68 prosent svarer at USA bør lede den globale innsatsen for å takle problemet. Men blant republikanske velgere er det nå et flertall som mener Trump gjorde rett da han erklærte at USA går ut av Parisavtalen. I fjor svarte et knapt flertall av republikanerne at USA burde bli værende i avtalen. I forrige uke erklærte Trump at USA dropper klimaavtalen som ble vedtatt i Paris, hvis det ikke er mulig å forhandle fram bedre betingelser. Utmeldingen tar tid, og formelt vil ikke USA være ute av avtalen før det er gått nesten fire år. (©NTB)