Aktivister fra Greenpeace Norge har bordet boreriggen West Hercules i Skipavika utenfor Bergen. Riggen skulle dra på oppdrag for Statoil i Barentshavet. Avgangen er nå forsinket på grunn av at to aktivister har tatt seg inn på riggen, skriver Teknisk Ukeblad. – Vi bruker de virkemidlene vi har for å få Statoil og norske myndigheter til å ta klimasituasjonen på alvor, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen. De to aktivistene gikk om bord like før klokken 8.00 torsdag morgen, og befinner seg fortsatt om bord ved 10-tiden. Aktivistene sender direkte fra riggen på sin Facebook-side. Greenpeace melder at all aktivitet er på riggen er stoppet. I tillegg til de to om bord er det også flere aktivister i kajakker i farvannet rundt riggen. West Hercules skal bore to letebrønner i Barentshavet i sommer, og har opsjoner på ytterligere fem letebrønner. Riggen eies av Seadrill og opereres av datterselskapet North Atlantic Norway Ltd. Pressetalsperson Morten Eek i Statoil ønsker ikke å kommentere aksjonen direkte, men sier at de planlagte letebrønnene i Barentshavet er tildelt i tråd med praksis fra norske myndigheter. – Jeg kan ikke si noe spesifikt om aksjonen, jeg har ingen verifisert informasjon om den. Men jeg vil oppfordre dem som vil demonstrere til å gjøre det i trygge og forsvarlige former, sier han. (©NTB)

Verdens CO2-utslipp har igjen begynt å stige, etter tre år hvor de lå stabilt, bekrefter Det internasjonale energibyrået (IEA). Økningen i utslippene fra produksjon og bruk av energi i 2017 anslås til 1,4 prosent i en ny rapport fra IEA. – Det viser at den nåværende innsatsen for å bekjempe klimaendringene langt fra er nok, sier organisasjonens leder Fatih Birol. IEA-rapporten bekrefter utviklingstrekkene som forskere tilknyttet Global Carbon Project presenterte i november i fjor. De anslo da at de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder og industri ville stige 2 prosent i 2017. Utviklingen ble beskrevet som «svært skuffende» etter tre år med stabile utslipp. Utflatingen hadde tent håp om at utslippene snart ville begynne å synke. – Nyheten om at utslippene stiger etter en tre års pause, er et gigantisk sprang bakover for menneskeheten, uttalte Amy Luers, som leder forskningsnettverket Future Earth og tidligere var rådgiver for USAs president Barack Obama. Økningen skyldtes i stor grad voksende klimautslipp i Kina, ifølge Global Carbon Project. Utslippene i USA og flere andre viktige industriland gikk ned i fjor. (©NTB)

Igår gikk Per Espen Stoknes (MDG) hardt ut mot Bjørnar Moxnes fra Rødt for hans påstand om at miljøorganisasjonene var motstandere av ACER. – Zero, Norsk Klimastiftelse, Bellona og WWF er alle FOR mer samarbeid om energi, også gjennom ACER. Naturvernforbundet er nøytrale. INGEN seriøse miljøorganisjoner er mot ACER, skrev Stoknes på Facebook. Dette har han nå beklaget, og han har slettet Facebook-innlegget. Til enerWE poengterer Bjørnar Moxnes at store deler av miljøbevegelsen og en samlet fagbevegelse er motstandere av både ACER og utenlandskablene. Han nanvgir også flere miljøorganisasjoner som har skrevet under på dette i brev til NVE. – Store deler av miljøbevegelsen er mot kraftkablene. DNT og Naturvernforbundet, Norges Jeger og fiskeforbund, Sabima, Norsk friluftsliv og Norsk Ornotologisk Forening har sendt et brev til NVE i fjor der de ba om konsesjonssøknaden for Skottlandskabelen avventes, sier Moxnes i en kommentar til enerWE. – Store deler av miljøorganisasjonene er altså mot kraftkablene, og ACER og kraftkablene er to sider av samme sak, sier Moxnes.

Regjeringsadvokaten ser ingen grunn til at miljøorganisasjonenes klimasøksmål mot staten skal gå rett fra tingretten til Høyesterett. Anken fra Greenpeace Norge og Natur og Ungdom direkte til Høyesterett må forkastes, konkluderer regjeringsadvokaten i sitt tilsvar til Høyesteretts ankeutvalg. Staten ble frifunnet i Norges første klimarettssak da Oslo tingrett i januar kom fram til at regjeringens tildeling av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet – også kjent som 23. konsesjonsrunde – ikke bryter med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Klimaendringer Miljøorganisasjonene frykter for konsekvensene dersom Høyesteretts ankeutvalg ikke slipper klimasøksmålet direkte inn. – En behandling av saken i lagmannsretten kan forlenge prosessen med over et år. Flere selskaper har varslet at de ønsker å sette i gang oljeleting i et av våre mest sårbare områder allerede til våren. Derfor haster det med en avklaring, sier lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, til NTB. Truls Gulowsen, som leder Greenpeace Norge, sier at klimaendringene ikke venter på ekstrarunder i domstolene. – Klimautslippene fortsetter å øke, og penger blir investert i de tildelte lisensene. Vi ba om en direkte anke til Høyesterett for å få avklart dette viktige spørsmålet raskt. Det er synd at staten ønsker å ta lengste vei til målet, sier Gullowsen til NTB. Ingen risiko Regjeringsadvokaten argumenterer på sin side med at det uansett vil gå mange år med utredninger av lønnsomhet og klimakonsekvenser før det eventuelt blir snakk om mulig produksjon, og at leteboring ikke medfører noen miljørisiko som bryter med Grunnlovens klimaparagraf. Dessuten er 23. konsesjonsrunde, som ble vedtatt av Stortinget i 2016, resultat av en omfattende runde, og sånn sett uansett gyldig, mener regjeringsadvokaten. Som i tingretten, advarer statens jurister også mot en rettsliggjøring av demokratisk forankret politikk med brede og godt forankrede prosesser. Ekstrakostnad For miljøorganisasjonene innebærer det en stor ekstrakostnad å gå det normale rettsløpet. – Rundt 3 millioner kroner er brukt på prosessen til nå. Det blir klart dyrere for oss med tre rettsprosesser enn med to. Men vi skal få det til, enten med kronerulling eller med en kombinasjon av kronerulling og kostnadskutt. Dette er viktig sak for oss, sier Gulowsen til NTB. Han merker seg at regjeringsadvokaten i anketilsvaret går langt i å gi klimaorganisasjonene rett i at klimasøksmålet og spørsmål om tolking av Grunnlovens 112 er av prinsipiell betydning. (©NTB)

I to år har fiskere samlet søppel opp fra havet i forbindelse med Fishing for Litter. Nå viderefører regjeringen støtten til ordningen. I 2016 ble Fishing for Litter, en toårig prøveordning der frivillige fiskere samler inn avfall fra sjøen, igangsatt. Onsdag melder regjeringen at de viderefører sin støtte slik at ryddedugnaden kan fortsette ut året. – For å kunne høste mat fra havet også i framtida, er vi nødt til å gjøre det vi kan for å rydde opp. Derfor har vi også i år bestemt oss for å bidra med midler til en frivillig opprydningsinnsats i fiskerinæringen, sier fiskeriminister Per Sandberg. Ifølge departementet har Fishing for Litter-prosjektet sørget for å fjerne rundt 132 tonn avfall fra havet. Ordningen er i dag etablert i Tromsø, Ålesund, Egersund, Karmøy, Båtsfjord, Hvaler, Austevoll og Måløy, og skal nå evalueres. En av målsettingene har vært å øke fiskernes miljøbevissthet. Disse får ingen kompensasjon for sine bidrag til Fishing for Litter-prosjektet, men tilbys gratis levering av marint avfall. (©NTB)

FNs klimapanel vil ha omfattende klimatiltak i byer. Derfor har de invitert miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) for å snakke om Oslos klimabudsjett. Anledningen er en konferanse som arrangeres i den canadiske byen Edmonton. Der skal forskere og eksperter samles for å diskutere klimatiltak. – Mitt viktigste budskap til klimaforskerne er at vi trenger bedre styringssystemer i klimapolitikken om vi skal få redusert utslippene raskt nok. Det har ikke manglet på ambisiøse mål i klimapolitikken, heller ikke i Norge. Det som har manglet er gjennomføringen, uttaler Lan Marie Berg (MDG) i en pressemelding til NTB. Hoesung Lee, som leder FNs klimapanel, fattet interesse for Oslos klimabudsjett da han besøkte Norge i fjor sommer. Målet for budsjettet er at Oslo skal kutte 36 prosent av byens klimautslipp innen 2020. Byrådet har også slått fast hvilke aktører som er ansvarlige for å kutte utslipp, og mener nå å ha oppnådd konkrete resultater. I mandagens pressemelding viser byråd Berg til at 500.000 færre biler passerer bomringen rundt Oslo per måned, sammenlignet med 2017. – Vi ser at klimabudsjettet virker. Tiltak gjennomføres på tvers av kommunen, og utslippene er på vei nedover, sier Lan Marie Berg i pressemeldingen. Klimabudsjettet Berg omtaler har tidligere fått kritikk av regjeringen. I mai 2017 omtalte Finansdepartementet Oslo kommunes metoder som mangelfulle. – Kommunen har ikke gjort rede for hvordan den har kommet fram til utslippseffektene som presenteres. På flere områder er det vanskelig å etterprøve sammenhengen mellom tiltak, virkemidler og utslippseffekt, skrev departementet den gang. (©NTB)

Forgjengeren hadde et mål om å nå enighet allerede til sommeren. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tror klimasamtalene med EU vil ta lengre tid. Venstre-statsråden var mandag på sitt første ministerbesøk i Brussel. Der møtte han EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Han var i godt humør. – Jeg håper alle møtene i dag går like bra som dette, sa Arias da Elvestuen takket for seg. Ifølge ham er møtene med Norge alltid positive. – Det er ingen problemer vi ikke kan løse. Vi må jobbe for å løse dem på teknisk nivå, men vi er helt enige om de overordnede politiske prioriteringene, sier Arias til NTB. Ikke smertefritt Helt smertefri er dialogen likevel ikke. En viktig grunn er at regjeringen ønsker flere spesialtilpasninger når Norge skal innlemmes i EUs klimaplan for det kommende tiåret. Klimaplanen gjelder de sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem, som Norge allerede er med i. Elvestuens forgjenger Vidar Helgesen (H) hadde håp om enighet i løpet av første halvår i år. Elvestuen er ikke fullt så optimistisk. – Jeg håper vi klarer det i høst, men jeg tror ikke vi klarer det før sommeren, sier Elvestuen til NTB. – Vi er ikke bare én part som bestemmer dette, påpeker han. Uavklarte spørsmål Noen spørsmål har måttet vente rett og slett fordi EU har vært opptatt med interne forhandlinger. De siste kompromissene ble ikke banket igjennom før i desember i fjor. Første oppgave nå som de siste brikkene har falt på plass på EU-siden, blir å regne ut nøyaktig hva EUs regelverk vil bety for Norge. Deretter er det spesielt tre spørsmål som må avklares: Avtaleform: Norge foreslo først en bilateral avtale med EU, men dette ble umiddelbart skutt ned i Brussel. Norge svarte ved å foreslå at regelverket kunne innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. EU-kommisjonen mener regelverket bør innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte, men har sagt seg villig til å diskutere det norske kompromissforslaget. Kontrollsystem: Et eget system for overvåking og kontroll må komme på plass for å sikre at Norge følger reglene. En mulig løsning kan være å gi enkelte av oppgavene til EØS-tilsynet ESA. Energi: EU legger opp til et system med nasjonal rapportering der både klima- og energipolitikk skal inngå. Norge ønsker inntil videre å holde energi utenfor. «Felles mål» Noe av den underliggende bekymringen på norsk side har vært at klimasamarbeidet skal føre til at EØS-avtalen spiser seg inn på nye områder. Elvestuen er på sin side positiv etter møtet i Brussel. – Jeg opplever at vi har felles interesser og felles mål. Komplikasjonene ligger mer i tekniske uenigheter, sier Elvestuen. Han mener EU viser forståelse for Norges posisjoner. – Men de har ikke gitt seg ennå? – Du, det hadde jeg ikke regnet med etter et første kort møte. Jeg tror ikke vi skal ha slike forventninger. (©NTB)

Kommersielle busser i Oslo kan vente seg strengere miljøkrav, blant dem Ikea-bussen. Vi ønsker dette velkommen, sier Ikea. – Fremover ser Ruter for seg mer og mer busser uten utslipp, altså elbusser eller hydrogenbusser, sier pressevakt Sofie Bruun i Ruter til Aftenposten. Gjennom anbudskonkurranser kan Ruter, som er eid av Oslo kommune og Akershus fylke, sette miljøkrav til andre busselskaper som Ikea-bussene, busser til Oslo Lufthavn og The Well-bussen. SV har fremmet forslag på Stortinget om at fylkeskommunene skal ha muligheten til å stille miljøkrav også til busser i kommersiell trafikk. – Her er vi opptatt av to ting. Det ene er at dårlig byluft er utrolig farlig for mange. Det andre er ønske om å redusere CO?-utslippet, sier Arne Nævra, SVs transportpolitiske talsmann på Stortinget. Bærekraftssjef Anders Lennartsson i Ikea Norge sier de er positive til forslaget. – Ikea ønsker strengere miljøkrav på busser og andre kjøretøy velkommen. Vi har en pågående dialog med ulike selskap for å finne nye, utslippsfrie bussløsninger, sier han. Ikea-bussene i Oslo oppfyller kravene kjent som Euro 5. Til sammenligning krever Ruter ar busser i rutetrafikk oppfyller den strengere Euro 6-standarden. (©NTB)

To Greenpeace-aktivister er dømt til to måneder i fengsel etter at de tok seg inn på et atomkraftverk i Frankrike for å demonstrere. Dommen falt i en regional domstol tirsdag, skriver avisen Republicain Lorraine. I tillegg er seks aktivister og lederen for gruppens atomkraftmotstand i Frankrike dømt til fem måneders betinget fengsel. Greenpeace Frankrike er ilagt en bot på 20.000 euro etter aksjonen i Cattenom nærgrensen mot Tyskland i oktober i fjor. Beløpet tilsvarer drøyt 190.000 kroner etter dagens kurs. Aktivistene fyrte av fyrverkeri inne på atomkraftverkets område, i det Greenpeace sier var et forsøk på å rette oppmerksomheten mot den dårlige sikkerheten ved anlegget. Greenpeace sier det er første gang deres aktivister er dømt til fengsel og sier organisasjonen vil anke den «ekstremt strenge» straffen.

90 prosent av plastbiter i havet havner på sjøbunnen, ifølge en fersk studie. Miljødirektoratets Ellen Hambro er skremt av tallene. Nå har Miljødirektoratet sendt forslag til flere tiltak til Klima- og miljødepartementet. – Dette er skremmende utsikter. Vi trenger mer kunnskap, men må også sette i gang tiltak for å få tak i dette miljøproblemet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. På oppdrag fra Miljødirektoratet har SINTEF beregnet hvordan plast i havet brytes ned til mikroplast og hvor bitene havner. I løpet av fem måneder rekker 90 prosent av ny tilførsel av mikroplast å nå havets bunn. 8 prosent befinner seg i vannet mellom bunnen og overflaten. Samtidig viser rapporten at 20 prosent av mikroplasten i havet kommer fra nedbryting av marin plastforsøpling. Direktoratet ønsker blant annet å redusere bruken av mikrogranulater, som blant annet brukes i kunstgressbaner. Hambro ønsker også at det stilles krav til utslipp av mikroplast fra småbåthavner. (©NTB)