Miljødirektoratet har fått over 350 søknader fra kommuner over hele landet som vil kutte utslipp av klimagasser. 35 av kommunene har ikke søkt før. I statsbudsjettet for 2018 er det satt av 150 millioner kroner til Klimasats-ordningen i 2018. Totalt har kommunene søkt om 318 millioner kroner i støtte, opplyser direktoratet. – Kommuner over hele landet er på hogget og vil kutte klimagassutslipp. Det er bra og veldig viktig, for vi vet tiltak i kommunene er helt avgjørende for at Norge skal nå politisk vedtatte klimamål, sier direktør Ellen Hambro. Gjennomføring av tiltak innen transport er det flest søker om. Her dreier det seg om 142 søknader. Ellers fordeler de seg om klimavennlig areal- og transportplanlegging (56 søknader), forprosjekter (75 søknader), andre sektorer (58 søknader) og nettverk (22 søknader som involverer 229 kommuner). Direktoratet regner med å gå ut med en samlet oversikt over hvem som har fått støtte til hvilke prosjekter i løpet av juni 2018. (©NTB)

Kortvarige, høye utslipp av klimagassen nitrogendioksid (NO2) kan doble faren for hjerteinfarkt, viser en ny studie. Studien, som European Society of Cardiology (ESC) står bak, viser at brå, men høye nivåer av NO2 er vel så farlig som varige høye nivåer. Det har lenge vært kjent at høy forurensing over lang tid kan føre til en rekke helseproblemer. Den nye studien viser at også mer kortvarig forurensning kan få fatale konsekvenser. – Studien antyder at risikoen for et hjerteinfarkt er mer enn doblet 24 timer etter at nivået for nitrogendioksid har passert 20 mikrogram per kubikkmeter, sier Florian Rakers, legen som har ledet arbeidet med studien ved universitetssykehuset i Jena i Tyskland, i en pressemelding. Biltrafikk, i særdeleshet dieselbiler, er den viktigste kilden til utslippene av NO2. I perioder med mye trafikk, som rushtid eller ferieoppstart, kan nivåene av NO2 fort overstige 20 mikrogram per kubikkmeter. i Norge er grensenivået for NO2 satt til 40 mikrogram mer kubikkmeter i snitt per år, ifølge Folkehelseinstituttet. For kortere tidsrom, som en time, er det tillatt med opptil 200 mikrogram, som må ikke overstiges mer enn 18 ganger i året. Studien er gjennomført i Jena, som ligger om lag 240 kilometer sørvest for Berlin. Byen har rundt 100.000 innbyggere og er regnet som lite forurenset. Kun et fåtall dager de siste årene har utslippsnivåene i byen oversteget EUs grenseverdier. Undersøkelsen omfattet alle hjertepasienter innenfor en radius på 10 kilometer som ble lagt inn på universitetssykehuset i Jena mellom 2003 og 2010. I alt utgjorde dette 693 pasienter. Dernest ble tidspunktet for når hjerteproblemene oppsto, sammenlignet med utslippsnivåene av ulike klimagasser i dagene før. (©NTB)

Regjeringens klimamelding er for svak på en rekke punkter, mener 16 organisasjoner. Å gradvis øke den nye flate CO2-avgiften, er ett av åtte konkrete krav. – En flat CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor blir løftet som et nytt hovedvirkemiddel i meldingen. Stortinget må sikre at denne avgiften gradvis økes og ikke fortrenger andre nødvendige klimatiltak, sa WWF-rådgiver Ragnhild Elisabeth Waagaard under mandagens høring om klimameldingen i Stortingets energi- og miljøkomité. Daværende klimaminister Vidar Helgesen (H) la fram meldingen før sommeren i fjor, men den er først nå til aktiv behandling på Stortinget. Krever endringer Når energi- og miljøkomiteen avgir sin innstilling til klimameldingen 26. april, bør den være skjerpet på flere punkter, ifølge et opprop fra 16 ulike organisasjoner på feltet. – Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sier seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø. I likhet med representanter for de øvrige organisasjonene som står bak fellesinnspillet til stortingspolitikerne, ber hun om at Norge kutter mer enn det EU legger opp til. Men en slik tilnærming advarer Høyres Tina Bru imot. – Vi skal sørge for å gi meldingen en skikkelig behandling i komiteen, og skal sørge for å finne gode løsninger sammen med de andre partiene. Men et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår er kjempeviktig for norsk næringsliv, sier hun. – Skjerpe nasjonale mål I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Den slår fast at norske utslipp må kuttes med til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legges opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men organisasjonene er kritiske til dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen. – Dersom regjeringen ønsker å kutte 20–25 millioner tonn i Norge, så må dette skrives inn når Stortinget behandler klimameldingen. For den sier ingenting om hvor store ambisjoner Norge har for nasjonale klimakutt, sier Waagaard. Utslippsfrie biler De 16 organisasjonene mener et godt verktøy for Norge vil være å sette utslippsbaner som viser hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030 – for alle sektorer. Å holde skogregnskapet utenfor utslippsregnskapet i ikke-kvotepliktig sektor er et annet av de åtte forslagene fra de 16 organisasjonene. I tillegg til flat CO2-avgift tar meldingen blant annet til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder. Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge. (©NTB)

Norsk handel, finans, infrastruktur og havnæring er blant områdene som kan bli hardt rammet av framtidige klimaendringer i andre land, ifølge en ny rapport. – Ringvirkningen av klimaendringene kan ha store konsekvenser for norsk samfunn og økonomi, slår konsulentselskapet EY fast i utredningen «Konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land». Rapporten blir lagt fram på et frokostseminar hos Miljødirektoratet tirsdag morgen. Flere land gjør nå tilsvarende analyser av grenseoverskridende klimapåvirkninger og hva slags risiko disse medfører. – Få opp tempoet i utslippskutt Konsekvensene av global oppvarming kommer til å bli dramatiske, også i Norge, slår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fast. – Rapporten viser hvor viktig det er at vi får opp tempoet med å kutte utslipp slik at vi begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene. I tillegg er vi nødt til å forberede oss på de konsekvensene som kan oppstå, sier han. Ifølge rapporten kan klimaendringer i andre land påvirke norske investeringer i utlandet og gi høyere priser på matvarer og importerte varer. Varmere hav kan føre til at fiskebestander flytter seg. Kan koste dyrt Blant de mest akutte farene som rapporten avdekker, er økt behov for bistand og nødhjelp som følge av hyppigere og kraftigere ekstremvær. – Det er påvist en tydelig sammenheng mellom slike klimaeffekter, fattigdomsutvikling og humanitære kriser blant mennesker som bor i utsatte områder, heter det i rapporten, som peker på at destabilisering av sårbare stater, voldelige konflikter og millioner av mennesker på flukt kan bli blant konsekvensene. – Dette kan igjen gi en økning i antall mennesker som søker asyl i Norge, påpeker Elvestuen. Også norske investeringer i utlandet, i blant annet aksjer, obligasjoner og eiendom, er utsatt for fysisk klimarisiko. Rapporten peker for eksempel på at en orkan i Houston kan gi store utslag på norske selskapers verdi på Oslo Børs. Dyrere mat I tillegg vil klimaendringene gradvis føre til at verdens samlede produktivitet svekkes, ifølge rapporten. Det vil bety økt sårbarhet og høyere priser på en rekke handelsvarer, særlig innen landbruk. Det kan få store konsekvenser for norske forbrukere, ettersom det meste av det vi spiser er importert, heter det i rapporten. Rapporten er en såkalt makrostudie, som oppsummerer og sammenstiller eksisterende kunnskap. Det er utelukkende fysisk klimapåvirkning og klimarisikoen for samfunn og natur som er vurdert. (©NTB)

Verdens naturfond (WWF) og Havforskningsinstituttet går ut mot Aps forslag om å ta i bruk offshorefartøyer for å samle opp plast i havet. Arbeiderpartiet har bedt regjeringen finne ut hvordan offshorefartøyer kan settes inn for å samle plast i havet, og trolig vil forslaget få støtte av flertallet på Stortinget. Men ifølge Dagens Næringsliv mener WWF og Havforskningsinstituttet at det ikke er noen god løsning. Havmiljørådgiver Fredrik Myhre peker på at plasten er så spredt og arealene så store at miljøregnskapet kan få en kraftig nedtur. – Prioriteringsrekkefølgen er gal og antakeligvis skadelig, sier han. Han mener også at utstyret som i dette tilfellet da må tas i bruk, kan fange store mengder egg, fisk og fiskelarver. – Dessuten vet vi at over 90 prosent av plastavfallet til slutt havner på havbunnen. Der er det største potensialet for opprydding. Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet peker på at 70 prosent av jordens overflate er hav. – Derfor er det helt urealistisk å dekke annet enn en helt marginal del med oppsamlingsfartøyer, om du så brukte alle verdens tilgjengelige skip. Myhre mener det viktigste og mest effektive er å ta hånd om plastavfallet før det havner i sjøen. – Gjennom å kreve at plastprodusenter og importører får ansvar gjennom hele livsløpet, vil mengden plast på avveier reduseres, sier han. (©NTB)

Norske skogeiere går sammen med ledere fra LO og NHO for å hindre at EUs klimasatsing går ut over norsk skogsdrift. – Regjeringen har signalisert at Norge vil ta del i EUs klimaregime, som har som mål å begrense og kontrollere utslipp. Dette kan påvirke norsk tømmerhogst, sier direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund til Klassekampen. Skogeierne vil unngå at klimasamarbeidet bremser den norske industrien, mens NHO og LO påpeker at omfanget av norsk tømmerhogst er liten, i forhold til tilveksten. – Vi ønsker å bruke mer av de ubenyttede ressursene til å lage byggematerialer som erstatter materialer som stål og betong, og biodrivstoff som erstatter fossilt drivstoff og diesel. Nå risikerer vi at ressurser som kunne vært brukt til å få ned klimagassutslippene og til å skape nye arbeidsplasser og inntekter for skogeierne, blir stående ubenyttet og til slutt råtner bort, sier Lahnstein. (©NTB)

Den radioaktive som ble oppdaget over Europa sist september, kan ha kommet fra det russiske atomanlegget Majak, tror det franske strålevernet. Skyen kan ha vært et resultat av en lekkasje ved Majak-anlegget, som er blant de aller største i landet, opplyser strålevernet IRSN. «En mulig hypotese er at det stammer fra en lekkasje i forbindelse med håndtering av atombrensel som hadde vært nedkjølt i to år ved Majak-anlegget, som er i området mellom elven Volga og Ural-regionen», heter det i en uttalelse fra IRSN. Europeiske overvåkingsorganer oppdaget økte nivåer med ruthenium-106-isotoper i atmosfæren sent i september 2017. Russiske myndigheter sier de ikke var kjent med noen hendelser innenfor deres territorium. IRSN har tidligere sagt forurensningen muligens stammer fra en lekkasje, og ikke nødvendig en ulykke. Russland har satt ned en internasjonal kommisjon med eksperter for å komme til bunns i saken. Majak-anlegget opplevde en av de verste kjernekraftulykkene i verden da en eksplosjon forårsaket radioaktiv forurensning over hele området i 1957. I dag er det et gjenvinningsanlegg for atombrensel på stedet. (©NTB)

Miljøorganisasjonene som stevnet staten for oljeleting i Barentshavet, anker dommen fra Oslo tingrett der staten ble frifunnet. Det bekrefter Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon mandag. De tre organisasjonene ble i Oslo tingrett dømt til å betale sakskostnader på 580.000 kroner i begynnelsen av januar. Rettssaken var Norges første klimarettssak. Organisasjonene mener regjeringens tildeling av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016 i 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112, og at vedtaket må kjennes ugyldig. Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at tildelingen av leteblokkene må kjennes ugyldig og uttalte i dommen at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderte også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte 18. oktober 2016 staten for oljeboring i Barentshavet. Besteforeldrenes klimaaksjon ble med som juridisk partshjelp i juli i år. Rettssaken gikk i Oslo tingrett fra 14. til 22. november 2017. Staten ble representert av regjeringsadvokaten. Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Organisasjonene mener at 23. konsesjonsrunde i 2016, der det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet, bryter med paragrafen og i tillegg er i strid med Parisavtalen. Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. Miljøorganisasjonene varslet mandag at de anker dommen. (Kilder: NTB, Greenpeace Norge)

Et stortingsflertall støtter Aps forslag om å finne ut om offshorefartøyer kan settes inn for å samle plast i havet. Rundt 130 offshorefartøyer ligger i opplag i Norge. Arbeiderpartiet vil be regjeringen vurdere om denne ledige flåten kan tas i bruk, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisen er både Venstre, KrF, SV og Sp positive til forslaget og vil etter alt å dømme sikre flertall for dette. – Det anslås at det havner åtte-ni tonn nytt plastavfall i sjøen hver eneste dag. Vi må rense opp, men også bremse bruk og forsøpling på land før plasten havner i havet, sier SVs Lars Haltbrekken. Toppsjef Njål Sævik i Havila Shipping er også positiv til forslaget, så lenge finansiering er på plass. – Med en dagrate på 100.000 kroner er dette av interesse dersom andre bekoster den ekstra utrustningen, sier han. Rederiforbundets direktør Harald Solberg mener maritim næring kan bidra på flere måter, men også han peker på behovet for et marked som kan betale. Ap vil finne ut om fartøyene kan ombygges til et slikt prosjekt, samtidig se på muligheten for håndtering av plast om bord fartøyene eller tilgang til landanlegg. Partiet er mindre konkret om prisen på utvidet plastoppsamling – og om hvem som skal betale. (©NTB)

Da statsråd Ola Elvestuen talte til Enovakonferansen tirsdag, la han ikke skjul på at klimamålene er ambisiøse. Men den ferske klima- og miljøministeren understreket at det er fullt mulig – og nødvendig – å kutte utslipp og samtidig drive næringsutvikling. – Vi skal kutte 40 prosent av utslippene på 12 år. Det er mye, og det krever at vi bruker hele spekteret av virkemidler, som for eksempel påbud, forbud, det offentlige anbudssystemet og målrettede støtteordninger hos Enova, sa Elvestuen, ifølge en pressemelding fra Enova. Statsråden understreket at staten må støtte opp under den endringsviljen og de nye ideene som finnes i markedene: – Utvikling kommer nedenfra og opp, hvor bedrifter og lokale myndigheter er i førersetet, men det er våre folkevalgte på nasjonalt nivå som har det største ansvaret for å drive fram utviklingen. Enovas rolle er å dytte bedriftene og teknologiene over i det som blir et marked. Dette handler ikke bare om utslippskutt, men om en næringsutvikling som skal stå seg over tid, sa Elvestuen. Mange av konferansedeltagerne har vært spente på hva de kan forvente av den nye klima- og miljøministeren. Til dem lovte Elvestuen følgende: – Jeg skal bruke alle de kreftene jeg har på at Norge skal ligge helt i front på utslippskutt, på å utvikle ny teknologi og være den første til å ta i bruk ny teknologi, alt på en slik måte at norsk næringsliv kan få utvikle seg og være i front på denne utviklingen vi må få til, sa Elvestuen. På spørsmål fra salen om hva som er Norges største utfordringer i møte med den grønne omstillingen, svarte statsråden: – Norge er i en spesiell situasjon, i og med at vi er så økonomisk avhengig av det produktet som vi globalt skal bruke mindre av. Vi har et stort næringsliv rettet inn mot olje og gass, og mange av disse bedriftene må være med oss på den nødvendige endringen. Aktiviteten i petroleumssektoren klarer vi nok å erstatte, men de enorme inntektene fra sektoren er vanskeligere å erstatte. Dette blir en viktig del av helheten framover, og en utfordring, men fullt mulig å få til, sa Elvestuen.