Et vedtak om å opprette Lofotodden nasjonalpark skal være på plass før sommeren, lover miljøminister Ola Elvestuen (V). Statsråden viser i et skriftlig svar til Stortinget tirsdag til at saken nå er under behandling i departementet. – Jeg legger opp til vedtak første halvår 2018, skriver Elvestuen. Bakgrunnen for svaret er et spørsmål fra SVs Kari Elisabeth Kaski, som viser til regjeringens tidligere løypemelding om saken: «Verneforslag for Lofotodden vil etter planen bli sendt over til departementet fra Miljødirektoratet i 2017 med sikte på vedtak i løpet av 2017», het det der. – Nå skriver vi 2018, og det er fortsatt ikke gjort noe vedtak om opprettelse av Lofotodden nasjonalpark, påpeker Kaski. Elvestuen viser til at saksbehandlingstiden i slike vernesaker varierer fra sak til sak, og at det i denne saken er mange innspill som skal tas med i vurderingen. (©NTB)

En fersk undersøkelse viser at et flertall er enige i at norske klimagassutslipp må reduseres med minst 80 prosent fram til 2050. Et fåtall tror vi vil lykkes. Enova, som jobber for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, har fått gjennomført en opinionsmåling om folks tro og meninger om den politiske målsettingen om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. En målsetting som også ligger i den ferske regjeringserklæringen. Undersøkelsen, som er gjort i anledning Enovakonferansen som åpner i Trondheim tirsdag, viser at 55 prosent helt støtter målsettingen, mens 33 delvis støtter målsettingen. Bare 31 prosent tror derimot at Norge faktisk når målet. – Det er svært interessant at 88 prosent støtter klimamålene helt eller delvis, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en kommentar til NTB. – Men undersøkelsen viser også at bare et mindretall tror vi når målet. 31 prosent er for lavt, men likevel et godt utgangspunkt å bygge videre på, mener han. Kvinner støtter I undersøkelsen går det fram at kvinner med lang utdannelse er de sterkeste støttespillerne til målsettingen om kuttene i klimagassene. Menn som er 28 år eller yngre som er bosatt i sentrale til mindre sentrale kommuner, følger deretter. Svakest støtte finner man blant menn som er bosatt i de minst sentrale kommunene. Bare 31 prosent tror altså at Norge når målsettingen om kutt i klimautslipp. Men 55 prosent tror at utslippene vil være lavere i 2050 enn i dag. Undersøkelsen viser også at flertallet tror på klimavennlig teknologi, mer gjenbruk og mer fornybar energi. Hele 82 prosent mener at klimamålet krever en sterk satsing på utvikling og bruk av ny og klimavennlig teknologi. 58 prosent mener at vi må redusere forbruket vårt betydelig. Bare 33 prosent tror at klimamålet krever at man utvikler en større delingsøkonomi, som for eksempel bildelingstjenester. Teknologi er ikke nok – Enovas budskap er at den teknologiske innovasjonen ikke er tilstrekkelig for å nå lavutslippssamfunnet. Den teknologiske innovasjonen må også utløse strukturelle og sosiale endringer, der blant annet transportbehovet vårt reduseres, eller dekkes på andre måter enn i dag, sier Nakstad. – Vi må endre livsstil noe for å nå målene, for eksempel kan det bety at vi ikke nødvendigvis må ha en bil i garasjen. Men det betyr ikke dårligere livskvalitet, eller at man får mindre frihet. Her finnes det mange løsninger, som bildeling og nye måter og bo og leve på, sier Nakstad. Han forteller at den to dager lange Enovakonferansen skal drøfte hva grønn omstilling innebærer, og hvilke valg norsk næringsliv står overfor på veien mot et lavutslippssamfunn. (©NTB)

I et eksperiment finansiert av tyske bilfabrikanter, ble testpersoner utsatt for en gass som finnes i dieseleksos, avslører lokale medier. Testene var bestilt av en nå nedlagt miljø- og helseforskningsrguppe grunnlagt av Volkswagen, Daimler og BMW, skriver Stuttgarter Zeitung og Süddeutsche Zeitung. «Ingen reaksjoner» Forskningsgruppen ville ha en studie av «kortvarig inhalering av nitrogendioksid av sunne mennesker». Bestillingen kom mellom 2012 og 2015 og førte til at et institutt ved universitetssykehuset i Aachen undersøkte 25 personer etter at de hadde pustet inn ulike mengder nitrogendioksid. Testpersonene ble utsatt for avgassen i flere timer, men forskerne fant «ingen reaksjoner» på inhaleringen. Daimler, som står bak bilmerker som Mercedes og Smart, gikk søndag ut for å ta «eksplisitt avstand» fra det menneskelige eksperimentet og fra forskningsgruppen selskapet var med på å stifte. – Vi er sjokkert over omfanget av disse testene og måten de ble gjennomført på. Vi fordømmer dem på det sterkeste, sier Daimler i en uttalelse og legger til at forskningsgruppen har handlet i strid med Daimlers «verdier og etiske standarder». Lot aper puste inn eksos De tyske reportasjene kommer bare noen dager etter at New York Times avslørte at aper innesperret i et lufttett rom ble eksponert for eksos fra en Volkswagen Beetle i 2014. – Vi er overbevist om at metodene som ble valgt den gangen var feil. Det hadde vært bedre å droppe testene i utgangspunktet, sa Volkswagen om apeforsøket. I 2015 ble det avslørt at selskapet hadde manipulert tallene for utslipp av nitrogendioksid fra sine biler for å komme innenfor de amerikanske kravene. (©NTB)

Statsminister Erna Solberg (H) og regjeringssjefer fra en rekke kyststater går sammen om et initiativ for bærekraftig bruk av havet. Solberg lanserte planene for et slikt internasjonalt høynivåpanel under det økonomiske toppmøtet i Davos torsdag. Panelet skal ledes av Solberg selv, og statsministeren og regjeringssjefer fra ulike verdenshjørner skal delta – inkludert politiske ledere fra utviklingsland. – Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sier Solberg. Vil bruke norske erfaringer Arbeidet skal komme i gang i løpet av våren og vil løpe fram til 2020. Panelet skal jobbe tett med FN og sammen med andre internasjonale havinitiativ. Blant annet skal det levere en rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling. – Jeg ønsker å bruke de norske erfaringene med å kombinere vern og bruk. Norge kan hav, og det innebærer at vi har mye å bidra med. Vår kompetanse er etterspurt internasjonalt, sier Solberg. Bakgrunnen for initiativet er at befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Solberg ønsker at panelets arbeid skal bidra til å skape økt forståelse for at bærekraftig bruk og god miljøstandard gir høy verdiskapning og kan dekke sentrale behov. Jobber mot bærekraftmål Statsministeren sier Norge med dette initiativet tar en internasjonal lederrolle og gir et konkret bidrag til oppnåelsen av FNs bærekraftmål. – Norge blir allerede sett på som en ledende aktør og en ettertraktet samarbeidspartner. Dette gjelder ikke minst i vårt internasjonale arbeid mot marin forsøpling, der FNs miljøforsamling, etter forslag fra Norge, før jul ble enig om en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast, sier hun. (©NTB)

Et forbud mot bensin- og dieselbiler i Oslo kan komme allerede om seks år. Byrådet utreder nå hvordan området innenfor Ring 3 kan bli fossilfritt i 2024. Byrådet har bedt Klimaetaten finne ut hvordan området innenfor Ring 3 kan bli fossilfritt i 2024. Utredningen er ett av flere tiltak i en ny handlingsplan for bedre luftkvalitet i Oslo, som byrådet legger fram torsdag. – I løpet av de siste to årene har byrådet levert på de fleste tiltakene i den gamle handlingsplanen, men selv om vi har gjort mye, viser de faglige utredningene at vi må gjøre mer for å få ned den farlige luftforurensningen, sier miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til NRK. Det er Miljødirektoratet som har pålagt Oslo kommune å revidere den gamle planen fra 2015 for å komme under grenseverdiene for helsefarlig NO2 innen 2020. Høyre kaller tiltaket ytterliggående. – Hvis byrådet virkelig vurderer et totalforbud mot bensin- og dieselbiler innenfor Ring 3, så er det et ytterliggående tiltak som vil skape enorme problemer i hverdagen for veldig mange, sier Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg. Han anbefaler byrådet å satse mindre på tvang og forbud og viser til at elbilene utgjorde 40 prosent av nybilsalget i Oslo i desember og at andelen er økende. (©NTB)

For å unngå biodrivstoff basert på palmeolje leter nå klimaminister Ola Elvestuen (V) etter nasjonale tiltak som ikke strider mot EUs regelverk på området. Fremtidige mål for bruk av biodrivstoff vil bli svært ødeleggende for regnskogene, med mindre man unngår å fylle palmeolje på tanken, viste en rapport fra Regnskogfondet tirsdag. SVs Lars Haltbrekken er ikke i tvil om at bruk av palmeolje for å produsere biodrivstoff ødelegger regnskogen og øker utslippene av klimagasser. – Det er på høy tid at regjeringen setter i verk tiltak for å stanse bruken av palmeolje i biodrivstoff som omsettes i Norge, slik Stortinget har bedt om, sier han til NTB. – Vi kommer til å be regjeringen redegjøre for når det kommer et forbud mot bruk av palmeoljebasert biodrivstoff i offentlige anbud. Han stiller nå Elvestuen et skriftlig spørsmål i Stortinget om når denne forskriften kommer på plass. – Ingen garanti Den norske satsingen er omstridt, fordi økt innblanding av biodrivstoff i veitransporten har ført til økt bruk av palmeolje – og dermed trolig et negativt klimaregnskap globalt. Kritikken til tross: Regjeringen vil i sin ferske plattform øke andelen biodrivstoff i veitransporten til 40 prosent innen 2030. Dagens krav er 20 prosent biodrivstoff innen 2020. – Per i dag kan vi ikke garantere at økt innblanding av biodrivstoff ikke innebærer bruk av palmeolje. Vårt regelverk på dette området er basert på EUs bærekraftskriterier som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen, sier statsråd Elvestuen til NTB. 39 prosent av biodrivstoffet som ble omsatt i Norge i 2016, var basert på palmeolje eller biprodukt fra palmeoljeproduksjon. Ser på tiltak Elvestuen jobber nå med å finne ut om det er handlingsrom for nasjonale tiltak rettet mot palmeolje som går lengre enn det som følger av EØS-avtalens krav til bærekraftig biodrivstoff. – Rapporten vil foreligge om ikke lang tid. Som en del av oppfølgingen av dette vil regjeringen se på tiltak som kan redusere omsetning av palmeolje til biodrivstoff i Norge, sier han. Venstre-nestlederen viser til at den blågrønne regjeringen jobber aktivt for å skjerpe bærekraftskriteriene og øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff, produsert av rester, avfall og skogsmateriale. – Dermed reduseres andelen konvensjonelt bærekraftig biodrivstoff som kan være produsert fra palmeolje. Det er også dobbelttelling av avansert biodrivstoff innenfor omsetningskravet. Det betyr at 1 liter teller som 2 liter ved oppfyllelse av omsetningskravet. Dreie avgift Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet viser til at Stortinget allerede har vedtatt at regjeringen må se på avgiftene for biodrivstoff. – Nå som Venstre er kommet inn i regjeringen, håper vi på fortgang i dette arbeidet. Det mest effektive tiltaket vil være å sikre at palmeoljebasert drivstoff ilegges en avgift på linje med fossilt drivstoff, og ikke unntas avgift, slik situasjonen er i dag, sier han til NTB. Regnskogfondets vurdering er at dette ikke vil være i strid med EUs regelverk. Hvis det ikke settes inn tiltak for å unngå bruk av palmeolje i biodrivstoff, vil de globale målene for framtidig bruk av biodrivstoff mer enn seksdoble etterspørselen etter det omstridte råstoffet. Det vil føre til katastrofal ødeleggelse av regnskogene, ifølge Regnskogfondets rapport. (©NTB)

Norsk polarinstitutt presenterte mandag en ny undersøkelse om plast i havisen og havområdene i nord. Forskerne sier resultatet er urovekkende. I tillegg til at det finnes plast og strandsøppel på de fleste strender rundt Svalbard ble det også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, melder NRK. Det ble det også i sjøen og på bunnen i Barentshavet. Ifølge forskerne ved instituttet dreier det seg om rundt 194 søppelobjekter per km². Den samlede vekten anslås til å være 79.000 tonn, hvorav det meste er plast. – Det er de små partiklene, mindre enn én millimeter, som bekymrer oss mest. Forskerne vet veldig lite hva plastbiter gjør med fugler og dyr, sier Ingeborg Hallanger til statskanalen. Hun viser til at plast ikke brytes ned i naturen, men fragmenteres til mikroplast. Dette er plastbiter på mindre enn 5 millimeter. Mikroplast finnes i produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler, men også syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes. Disse partiklene fanges ofte ikke opp i kloakkrenseanlegg, og ender i havene. (©NTB)

Et iransk skip som ble flammenes rov og sank utenfor kysten av Kina, har etterlatt seg tre digre oljeflak. De siste dagene er de blitt tre ganger så store. Ifølge myndighetene strekker oljeflakene seg nå over et område på totalt 332 kvadratkilometer. Til sammenligning var størrelsen på 101 kvadratkilometer forrige uke. Det iranske tankskipet Sanchi hadde med seg 136.000 tonn med lettolje da det kolliderte med et skip fra Hongkong og tok fyr i begynnelsen av januar. Hele besetningen på 32 omkom i ulykken. Voldsomme flammer, giftig røyk og dårlig vær gjorde redningsarbeidet vanskelig. Skipet drev i flere dager før det til slutt eksploderte og sank. (©NTB)

De tre siste årene har vært de varmeste som noensinne er registrert på jorda, opplyser Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). De nye dataene kommer fra fem av verdens fremste meteorologiske institutter. Beregningene bekrefter at 2015, 2016 og 2107 er de varmeste årene som noensinne er registrert. Den høyeste globale gjennomsnittstemperaturen var i 2016. Det skyldes effekten som værfenomenet El Nino hadde på temperaturen. 2017 ble det varmeste året som er registrert uten at det ble påvirket av El Nino. Forskjellen mellom 2015 og 2017 er imidlertid svært liten. Mindre enn en hundredels grad skilte de to årene. WMO varslet allerede i november, i forbindelse med den internasjonale klimakonferansen i Bonn, at 2017 lå an til å bli det varmeste året som ikke er blitt påvirket av værfenomenet. El Nino oppstår naturlig med to til sju års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt. Den gjennomsnittlige globale temperaturen fra januar til september i fjor var omtrent 1,1 grader over førindustrielt nivå. Samlet er perioden 2013 til 2017 den varmeste registrerte femårsperioden noensinne. (©NTB)

EU-parlamentet tar til orde for å heve målene for energisparing og fornybar energi til 35 prosent. EU har i dag et indikativt mål om energieffektivisering på 27 prosent innen 2030. EU-kommisjonen foreslo i 2016 å skjerpe dette til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå. Nå går de folkevalgte i EU-parlamentet inn for å skjerpe målet ytterligere til 35 prosent. Det skal fortsatt være bindende. EU-parlamentet vil i tillegg ha et mål om 35 prosent fornybar energi innen 2030. Her har EU-kommisjonen foreslått et nivå på 27 prosent. Saken går nå videre til trepartssamtaler der EU-parlamentet må forhandle fram et endelig kompromiss med EU-kommisjonen og EUs ministerråd. Energiministrene vil høyst sannsynlig ikke støtte så kraftige skjerpinger som EU-parlamentet legger opp til. I sin egen behandling av saken har ministrene støttet EU-kommisjonens forslag om 27 prosent fornybar energi innen 2030. De har også støttet skjerpingen av målet for energisparing til 30 prosent, men samtidig foreslått å stryke ordet «bindende» fra vedtaket. Det siste målet er følsomt for olje- og gassnæringen i Norge fordi økt energisparing kan dempe behovet for import av norsk gass. EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete er storfornøyd med EU-parlamentets vedtak. «Forhandlingene blir ikke enkle, men EU-kommisjonen vil gjøre sitt ytterste for å legge til rette for en ambisiøs avtale», skriver Arias på Twitter. (©NTB)