Sonen som gir mange lastebileiere en ekstraregning på 600 kroner dagen for å kjøre i Oslo, er utsatt til neste vinter, melder NRK. Rikskringkasteren viser til at byrådet lenge har arbeidet for å gjøre hele Oslo til en såkalt lavutslippssone, der forurensende lastebiler må betale et gebyr på forhånd for å bevege seg innenfor bygrensa. Planen har vært å innføre sonen denne vinteren for lastebiler som ikke har den mest moderne renseteknologien – Euro 6. Nå varsler byrådet at iverksettelsen er utsatt til neste vinter. En av grunnene er utfordringer knyttet til håndhevingen og å få på plass tekniske løsninger sammen med Statens vegvesen. Men byrådet sier også at de har lyttet til bransjen. – Vi har fått en del høringsinnspill, spesielt fra næringslivet, som sier at de trenger litt mer tid før de kan klare å omstille seg. Mange har investert i biler som er akkurat litt dårligere enn Euro 6, og da trenger de litt ekstra tid. Det velger vi å lytte til, sier byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Regiondirektør Nina Solli i NHO Oslo og Akershus sier at organisasjonen er veldig glad for at innspillene deres er blitt hørt. – Man kan ikke innføre en så stor avgift på så kort varsel. Næringslivet er avhengig av forutsigbare rammebetingelser. Vi vil bidra til det grønne skiftet, men man må få rimelig tid til å omstille seg, sier hun. (©NTB)

Europa kan få en kraftig økning i antall «klimaflyktninger» etter hvert som global oppvarming bidrar til fattigdom og harde livsvilkår andre steder i verden. Det hevder forskere i en ny rapport om sammenhengen mellom klimaendringer og flyktninger, som torsdag ble publisert i tidsskriftet Science. – Vi finner en statistisk signifikant sammenheng mellom svingninger i asylsøknadene og unormalt vær, skriver Wolfram Schlenker og Anouch Missirian, som begge er forskere ved Columbia University i USA. De to har undersøkt asylsøknadene i EU fra år 2000 til 2014. Asylsøkerne, som kommer fra til sammen 103 land, søkte om asyl før den store flyktningstrømmen fra land som Syria, Irak og Afghanistan i 2015 og 2016. Første i sitt slag De konkluderer med at jo mer temperaturen i asylsøkernes opprinnelsesland avvek fra 20 grader, som er den optimale temperaturen for å dyrke mat, desto mer økte antall asylsøknader. Høye temperaturer hadde en større tendens til å øke antall asylsøknader enn lave temperaturer. – Dette er den første studien som trekker en linje mellom temperatur og internasjonal migrasjon på globalt nivå, og som finner en sammenheng, sier Jacob Schewe, forsker ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland. Han er selv ikke involvert i studien. Tredobling? Ifølge rapporten kan antall asylsøknader til EU komme til å øke med over en firedel innen 2100 selv om den globale oppvarmingen bremser opp. Hvis utslippene av klimagasser fortsetter på dagens nivå, vil antall asylsøknader nesten tredobles til over én million per år mot slutten av århundret, framholdes det. Fattigdom blir vanligvis ikke ansett som god nok grunn til å få asyl i europeiske land, men forskerne ser likevel en tendens til at flere asylsøkere fra land som har opplevd værsjokk, får opphold. Ifølge forskerne tar studien ikke høyde for andre faktorer som kan påvirke antall asylsøknader, som for eksempel krigsutbrudd. De argumenterer imidlertid for at klimaendringer kan anses som en faktor som bidrar til å forsterke andre trusler som får folk til å forlate hjemmene sine, blant annet krig, økonomisk stress og sult. (©NTB)

Etter hard konkurranse mottar ni prosjekter ledet av næringslivet i dag 117 millioner kroner for å utvikle løsninger for utslippsfri transport på land og fremtidens digitaliserte energisystem. Fem av disse er prosjekter for å utvikle digitale løsninger for fremtidens energisystem. Støtten gis gjennom PILOT-E, den felles finansieringsordningen til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. De ni utvalgte prosjektene utføres i forpliktende partnerskap for å utvikle nye helhetlige løsninger raskt fra ide til marked. – Vi som står sammen om å støtte disse prosjektene har etablert PILOT-E nettopp for utvikling og realisering av gode ideer, og ta dem raskere ut i markedet, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd, i en pressemelding Fem prosjekter ledet av Kongsberg Digital AS, Trønderenergi AS, Powel AS, Ringeriks-kraft Nett AS og Tibber AS skal utvikle løsninger som vil brukes i fremtidens digitale energisystem. – Sikker tilgang på energi har vært en viktig forutsetning for utviklingen av det norske samfunnet, og kommer til å være det også i byggingen av lavutslippssamfunnet. Forbruksmønstrene i energisektoren er i sterk endring, og også på produksjonssiden skjer det mye, blant annet gjennom mer lokal produksjon. Endringer som dette må morgendagens energisystem kunne håndtere, sier administerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova. – Ny kunnskap og ny teknologi blir avgjørende for å skape fremtidens fleksible energisystem. Denne tildelingen er et viktig ledd i dette, og viser hva som er mulig å få til når forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter jobber sammen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes. De fire andre prosjektene som får støtte er i transportsektoren. Asko Norge AS, Nasta AS, Norbetong AS og Siemens AS skal lede hvert sitt samarbeidsprosjekt. Sammen med sine partnere skal de utvikle elektrisk eller hydrogenbaserte løsninger for tunge lastebiler, betongbiler og gravemaskiner. – Store deler av de norske CO2-utslippene kommer nettopp fra disse kjøretøyene. Årets tildeling fra Pilot-E viser at norsk næringsliv og forskningsmiljøer har spennende planer for hvordan vi kan bevege oss i retning av lavutslippssamfunnet. Pilot-E skal hjelpe norske aktører til å realisere morgendagens løsninger, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. – Pilot-E vil bidra til å øke vår evne til å skalere løsninger raskere til markedet. Vi er ikke de eneste som utvikler innovative løsninger på globale problemstillinger. Vi må være tidlig ute og vise at vi kan implementere nye bærekraftige løsninger i større skala, skal vi øke vår konkurranseevne internasjonalt, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge. PILOT-E får midler fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet. – Teknologi som kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser og samtidig øke verdiskapningen er en etterspurt vare. Norge kan med dette utvikle løsninger for både nasjonal og internasjonal transport på vei mot lavutslippssamfunnet, sier næringsminister Monica Mæland. PILOT-E er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova og ble startet i 2015, for å akselerere det grønne skiftet gjennom å sikre en raskere utvikling fra idé til marked. PILOT -E samkjører de tilgjengelige finansieringstilbudene og innebærer høyere forutsigbarhet for støtte, tettere oppfølging og sterkere koordinering.

SSB har nå tatt høyde for bilbransjens juks med utslippsverdiene fra dieselbiler. Dermed hopper utslippene med opp mot 30 prosent. – Høsten 2015 ble det avdekket at nyere dieselbiler hadde høyere utslipp av nitrogenoksider (NOX) under virkelig kjøring enn det som til da var målt i laboratorietester. Også faktorene SSB har brukt for utslipp av NOX har på grunn av dette vært for lave i forhold til virkelige utslipp, skriverStatistisk sentralbyrå (SSB). I årets statistikk har SSB oppjustert utslippsverdiene til riktig nivå, noe som gir tydelige utslag. – Som følge av de oppdaterte utslippsfaktorene er utslippene av NOX fra dieseldrevne personbiler oppjustert med nesten 30 prosent i 2015 i forhold til fjorårets beregninger. I 2013 og 2014 er de tilsvarende utslippene rundt 25 prosent høyere enn i tidligere beregnet, og videre avtar effekten av endrede utslippsfaktorer gradvis bakover i tid, opplyser det statlige statistikkbyrået. Det hos biler fra Volkswagen at utslippsjukset først ble oppdaget, og høsten 2015 innrømmet selskapet at de hadde installert programvare i 11 millioner dieselbiler som førte til at bilene viste kunstig lave utslipp ved testing. Daimler, som blant annet produserer Mercedes, er mistenkt for å ha jukset med utslippstallene for over 1 million dieselbiler, mens BMW er anklaget for å ha hatt et hemmelig samarbeid med VW og Daimler om blant annet utslipp fra dieselbiler. (©NTB)

Siden toppåret 2007 har de norske klimagassutslippene falt med 6 prosent. Nedgangen fortsatte i 2016. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de norske klimagassutslippene var 0,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere i 2016 enn i 2015. Til sammen ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium. – Veitrafikk hadde den største utslippsreduksjonen fra 2015 til 2016 med 3,6 prosent. Også for olje- og gassutvinning, industri og energiforsyning var det en nedgang, mens det var en økning for øvrige utslippskilder, skriver SSB. Innenfor industrisektoren var nedgangen størst innenfor oljeraffinering og petrokjemisk industri. – Her var utslippene 0,3 millioner tonn, eller 6 prosent, lavere i 2016 enn året før. Utslippene fra jordbruket har ligget på omtrent samme nivå siden 1990, men nedgang fra andre utslippskilder, særlig fra industrien, har gjort at jordbruket nå står for en større andel av CH4- og N2O-utslippene enn tidligere. (©NTB)

Pensjonsselskapet KLP har besluttet å ikke investere i selskaper som har betydelige inntekter fra utvinning av oljesand. – Beslutningen ble tatt etter en gjennomgang av klima- og miljørisikoen knyttet til ukonvensjonell olje- og gassutvinning. Klima- og miljøkonsekvensene av oljesandutvinning er like store som ved utvinning av kull, sier Anne Kvam, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Selskapet trakk seg ut av kullvirksomhet i 2014. «Verken kullvirksomhet eller oljesandutvinning er forenlig med oppnåelse av Parisavtalen eller togradersmålet», skriver selskapet i en pressemelding. KLP har besluttet å ikke investere i selskaper som har 30 prosent eller mer i inntekt fra utvinning i oljesand. Det samme gjelder selskaper som har kombinert inntekt fra oljesandutvinning og kullvirksomhet på over 30 prosent. Hvilke selskaper det gjelder, blir klart senest 1. juni 2018. Pensjonsselskapet øker samtidig investeringene i fornybar energi, blant annet i utviklingsland. Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjekter i canadiske Alberta på tampen av fjoråret. Utvinning av tjæresand, eller oljesand, er svært ressurskrevende. (©NTB)

Permafrosten i Arktis smelter fortere enn noen gang tidligere, viser en ny rapport fra USAs føderale etat for hav- og atmosfæreforskning. Den årlige rapporten fra NOAA viser en liten nedgang på flere målinger sammenlignet med rekordvarme 2016, men forskerne er fortsatt bekymret for at de nordlige områdene varmes opp dobbelt så fort som resten av kloden. – Det som skjer i Arktis forblir ikke i Arktis. Det påvirker hele planeten. Arktis har stor påvirkning på resten av verden, sier NOAA-sjef Timothy Gallaudet. Utviklingen i permafrostmålinger har en tendens til å ligge ett år bak mange andre målinger. Vladimir Romanovskij, som har vært med på utarbeid rapporten, sier foreløpige resultater fra USA og Canada viser at det mest sannsynlig vil bli satt nok en varmerekord i landenes permafrostområder i 2017. – Arktis har tradisjonelt blitt sett på som planetens kjøleskap, men kjøleskapsdøren er blitt stående åpen, sier NOOAs sjef for arktisk forskning, Jeremy Mathis. Det kan være noe av grunnen til at blant annet California opplever ødeleggende skogbranner og andre steder av landet opplever ekstrem kulde. Permafrost er grunn som er frosset hele året, og finnes i polare og høyereliggende områder. Det tilsvarer omtrent 20 prosent av landarealet på jorden. (©NTB)

En gruppe investorer har plassert Statoil som eneste norske selskap på en verstingliste for klimagassutslipp. Gruppen har plukket ut rundt 100 av de selskapene i verden som har størst utslipp av klimagasser, eller som bidrar mest til klimagassutslipp gjennom produktene de selger, skriver Dagens Næringsliv. Selskaper som BASF, Chevron, Shell, Coal India, ExxonMobil, Nestlé, Toyota og Volkswagen er i likhet med Statoil på listen. 225 investorer har sluttet seg til kampanjen «Climate Action 100+» og skal i utgangspunktet vare i fem år. Gruppen forvalter til sammen 26.000 milliarder dollar. Investorene har tre krav til selskapene de har pekt ut, men det er foreløpig ikke gjort noen vurdering av i hvilken grad selskapene oppfyller dem per i dag. – Jeg legger merke til at de ikke selv har gjort noen vurdering av om selskapene på listen i dag oppfyller noen av kravene de setter opp, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil. Han mener selskapet opererer i henhold til klimakravene som gruppen lister opp i sin pressemelding. – Å få 100 av de bedriftene som er verdens 100 største utslippere av klimagasser, til å tilpasse sin virksomhet til målene i Parisavtalen, vil ha betydelige ringvirkninger, sier Anne Simpson, investeringsdirektør for bærekraft i Californias pensjonsfond CalPERS i en pressemelding. (©NTB)

Verdensbanken opplyser at den skal slutte å finansiere olje- og gassproduksjon etter 2019. Kursendringen ble presentert på klimatoppmøtet som Frankrikes president Emmanuel Macron arrangerer i Paris tirsdag. Formålet er å bidra til at land når sine mål om kutt i utslippene av klimagasser. Unntak fra olje- og gass-stansen kan bli gjort for gassprosjekter i svært fattige land hvis disse er i tråd med landenes klimamål.

På dagen to år etter at Parisavtalen ble vedtatt, samles verdenssamfunnet på nytt i den franske hovedstaden for å prøve å tette hullet USA har etterlatt seg. Både tårene og champagnekorkene spratt i Paris da den globale klimaavtalen ble banket igjennom 12. desember 2015. I dag har alle verdens land sluttet seg til. Men avtalen fikk en kraftig bulk i sommer da USAs president Donald Trump varslet at han ville trekke seg ut av den. Nå vil Frankrikes president Emmanuel Macron forsøke å rette opp litt av skaden med et nytt klimatoppmøte. Der er Trump ikke invitert. Klimafinansiering Finansiering av klimatiltak er et hovedtema på møtet, som finner sted på konserthuset La Seine Musicale i Paris. Stats- og regjeringssjefene skal først spise lunsj på Elyséepalasset. Så kjøres de i båt ut til konserthuset, som ligger på en øy i Seinen. Statsminister Erna Solberg (H) er på plass. Det samme er ledere som FNs generalsekretær António Guterres, EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og Storbritannias statsminister Theresa May. I tillegg er kjendislaget sterkt. Personligheter som Arnold Schwarzenegger, Sean Penn og Richard Branson er alle til stede. Test på politisk vilje Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø, mener møtet vil bli en test på den politiske viljen til faktisk gjøre det som trengs for å nå målene. – Hvis vi skal nå målet om å holde den globale oppvarmingen under to grader, må Norge og andre land legge mye mer penger på bordet enn man har gjort til i dag, sier Tønnessen-Krokan til NTB. Det gjelder ikke minst etter sommerens utspill fra Trump, understreker hun. Trump har varslet store kutt i USAs pengebidrag. – Det betyr at andre land må trå til. De må ikke kutte klimafinansieringen, men snarere øke den, konstaterer Tønnessen-Krokan. Håper på norsk lederskap «Gjør kloden vår storartet igjen», lyder mottoet fra Macron, som på den måten snur om på Trumps mantra om å gjøre USA storartet igjen. Tønnessen-Krokan ber Solberg vise klimalederskap i Paris. – Norge har et ansvar som stor eksportør av fossile brensler og som et rikt land. Vi har et særlig ansvar for å hjelpe andre land til å redusere utslippene og tilpasse seg klimaendringene, sier hun. Målet er å skaffe til veie 100 milliarder dollar i året i klimafinansiering til fattige land innen 2020. Så langt er verdenssamfunnet ikke i rute til å nå dette. (©NTB)