En lekkasje i den omstridte rørledningen Keystone har medført at 800.000 liter olje har havnet i naturen. Men lekkasjen skal ikke ha forurenset drikkevann. Lekkasjen skjedde i et spedt befolket område i South Dakota. Den rammet først og fremst landbruksområder nordøst i den amerikanske delstaten, men ifølge tjenestemenn forurenset den ikke drikkevannssystemer. Lekkasjen ble oppdaget torsdag, og selskapet TransCanada Corp har nå stengt rørledningen. (©NTB)

Om landene ikke får opp farten, kan målene i Parisavtalen raskt havne utenfor rekkevidde, advarte klimaminister Vidar Helgesen (H) på klimakonferansen i Bonn. Helgesen holdt torsdag sitt innlegg i den såkalte høynivådelen av klimakonferansen. – Vi må gjøre Parisavtalen operasjonell. Hvis ikke, vil avtalen bli mye svakere, slo han fast og viste til en rapport fra FNs miljøfond som bekrefter at man allerede henger etter. – Uten økte ambisjoner innen 2020 kan målene i Parisavtalen havne utenfor rekkevidde, sa Helgesen. Gjennomføringen av Parisavtalen er hovedtemaet under klimakonferansen i Bonn. Avtalen, som ble undertegnet av 196 land for to år siden, er under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen. – Norge står ved sine forpliktelser. Vi er på riktig vei for å nå målet om 30 prosent kutt i klimautslippene i 2020 i forhold til 1990-nivå. I 2030 skal vi ha redusert våre utslipp med 40 prosent, sa Helgesen, som også lovet fortsatt støtte til målet om å mobilisere 100 milliarder dollar til klimatiltak i utviklingsland innen 2020. (©NTB)

Kina er det landet i verden som slipper ut mest klimagasser, men med en ambisiøs politikk kan landet begrense CO2-utslippet med over to tredeler innen 2050. Ifølge rapporten China Renewable Energy Outlook 2017 kan Kina klare å kutte utslippene fra dagens 10 milliarder tonn årlig til 3 milliarder ved midten av århundret. Rapporten, som er utgitt av Kinas nasjonale senter for bærekraftig energi (CNREC) med støtte fra Danmark, ble presentert på klimakonferansen i Bonn i Tyskland. På tross av at Kina er på god vei til å oppfylle klimamålene for 2020, må landet gjøre en betydelig innsats for å minske bruken av kull som kraftkilde i industrien, understreker CNREC-sjef Wang Zhongying. De siste årene har Kina satset massivt på fornybare energikilder som sol og vind. (©NTB)

Klimaminister Vidar Helgesen (H) erkjenner at framdriften ikke er helt på topp i Bonn. Den såkalte høynivådelen av klimakonferansen ble innledet onsdag ettermiddag, to dager før toppmøtet avsluttes. Helgesen sporer framgang, men ikke på alle områder. – Hvis Parisavtalen skal bli en realitet, så må landene bli enige om et regelverk og et system for måling og rapportering. Her er det gjort visse framskritt, sier Helgesen. Mye gjenstår Også når det gjelder urfolks rett til å delta i klimaforhandlingene har diskusjonene gått framover, ifølge Helgesen. – Men det er langt mindre framgang å spore i spørsmål om finansiering og utslippsreduksjoner, sier han. Helgesen vil torsdag holde et innlegg under konferansen, der han redegjør for norske posisjoner. – Fleksibilitet Når det gjelder finansiering, er Norges holdning klar: – Vi skal innfri forpliktelsene i Parisavtalen. Samtidig ønsker vi et felles regelverk for alle land, med en viss fleksibilitet for utviklingsland, sier Helgesen. Her er det uenighet på Bonn-konferansen, der særlig de store utviklingslandene vil tilbake til ordningen som fantes før Parisavtalen, da det var ulike regler for ulike kategorier av land. Viktigere neste år Gjennomføringen av Parisavtalen er hovedtemaet under klimakonferansen i Bonn. Avtalen, som ble undertegnet av 196 land for to år siden, er under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen. På forhånd la ikke Helgesen lista altfor høyt når det gjaldt egne forventninger. – Bonn-møtet skal legge forholdene til rette for at 2018-møtet blir en suksess. Det er da de store beslutningene skal tas. Det viktigste nå blir å sørge for at klimaforhandlingene ikke går av sporet, sa han før avreisen til Tyskland. (©NTB)

Fortsatte investeringer i fossilt brensel vil bety en framtid som ikke er bærekraftig for menneskeheten, advarer FNs generalsekretær António Guterres. Tiden er snart ute for å klare å forhindre katastrofale klimaendringer som skyldes utslipp som skader atmosfæren, sa Guterres på FNs klimatoppmøte COP 23 i Bonn onsdag. Guterres anslår at verden kanskje har så lite som fem år på seg til å ta de skrittene som trengs for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det vil kreve strenge tiltak, men målet er oppnåelig, sa Guterres. Guterres sa at fortsatte investeringer i kull, olje og gass ikke gir økonomisk mening. FNs generalsekretær mener markedet må «omskoleres bort fra det kontraproduktive». Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Angela Merkel er blant statslederne som deltar på klimatoppmøtet. (©NTB)

62 av stedene som står på UNESCOs verdensarvliste, trues av klimaendringene. Tallet har nærmest doblet seg siden 2014, viser ny rapport. Ifølge The International Union for Conservation of Nature (IUCN), har andelen truede steder som befinner seg på UNESCOs verdensarvliste, steget fra 35 i 2014 til 62 i 2017. Rapporten er lagt fram på klimakonferansen COP23, som for tiden pågår i Bonn. De truede områdene inkluderer korallrev, isbreer og våtmark. – Måten denne trenden har økt med høy fart over de siste tre årene, har vært sjokkerende for oss, og rapporten advarer om at nummeret sannsynligvis vil øke, sier IUCN-direktør Inger Andersen. Ifølge rapporten er 29 prosent av stedene på listen betydelig truet. 7 prosent av stedene, deriblant Everglades nasjonalpark i USA og Lake Turkana i Kenya, har kritiske utsikter. Tre listede korallrev har blitt rammet av det rapporten beskriver som «ødeleggende korallbleking». Korallbleking en skadelig tilstand hvor korallene støter fra seg algen som lever i den, og dermed mister farge. Tilstanden fører ofte til at korallen dør. Verdensarvlisten er øremerket for å bli beskyttet til framtidige generasjoner. Forhandlere er i disse dager samlet i Tyskland for å diskutere tiltak for å gjennomføre Parisavtalen som ble vedtatt av over 180 land i 2015. Formålet med Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land. (©NTB)

Søksmålet mot staten for oljeboring i Barentshavet er en «amerikanisering» av norsk rett, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Tirsdag åpnet den historiske klimarettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten i Oslo tingrett. Miljøorganisasjonene mener tildelingen av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112 som slår fast at et godt miljø skal sikres for framtidige generasjoner, og at staten skal gjennomføre tiltak i tråd med dette. Men å gå til retten for dette er en ren amerikanisering av domstolen og et forsøk på å flytte makt fra Stortinget til domstolene, mener regjeringsadvokaten. – Det er nytt at en rettssal brukes som en politisk arena. Av alle samfunnsspørsmål er miljø og klima noe av det som debatteres mest. Men det er ikke en debatt som bør rettsliggjøres på amerikansk vis, sa Sejersted da han startet sitt innledningsforedrag i retten tirsdag. Stor interesse Rettssaken er møtt med stor interesse både nasjonalt og internasjonalt, og utfallet kan få mye å si for framtidig miljøkamp. – En avgjørelse i miljøbevegelses favør vil bli lagt merke til og vil skape en viktig presedens. Så det som kan vinnes er mye, sier jussprofessor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo til NRK. Rettssaken er omtalt som «et bikkjeslagsmål» om en betent del av norsk klimapolitikk, nemlig oljeleting i nord. 23. konsesjonsrunde åpner helt nye områder for oljeleting, lenger nord og øst enn noen gang tidligere. – Aldri tidligere har vi i Norge hatt oljeboring i iskantsonen og så langt fra land. Oljesøl vil være en katastrofe i dette området. Disse vedtakene er fullstendig uakseptable sett fra et miljøperspektiv, slo miljøvernernes advokat Cathrine Hambro fast i retten. Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt har frarådet oljeboring i 20 av de 40 blokkene som 13 oljeselskaper har fått rettighetene til. – Stort inngrep Miljøvernerne mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima, og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet. – Vi ber retten om å foreta en kvalitetskontroll av vedtaket og se om det er innenfor de retningslinjene som gjelder for vedtak som kan ha irreversible konsekvenser, sier Hambro. I retten gikk hun detaljert til verks for å vise at det å lete etter og bore opp mer olje er i strid med Norges internasjonale klimaforpliktelser. Saksøkerne mener også at de økonomiske analysene staten har lagt til grunn for tildelingene, ikke holder vann. I alt fire sakkyndige skal forklare seg for retten om disse sidene av saken. – Intet brudd Regjeringen ved regjeringsadvokaten viser på sin side til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser. Dermed er intet brudd på Grunnloven skjedd, mener de. – Det korrekte rettslige vurderingstemaet er om myndighetene i tilstrekkelig grad har truffet tiltak for å hindre skader på miljø og klima, mener Sejersted, som i retten påpekte at sikring mot miljøskader er en integrert del av norsk petroleumspolitikk. – Dette har vært et relativt ordinært vedtak om tildeling på sokkelen, som er gjort helt i henhold til gjeldende lover, forskrifter og praksis, slo han fast og viste til at Stortinget tre ganger har stemt ned forslag om å skrote 23. konsesjonsrunde. – Vedtaket er derfor uomtvistelig gyldig i henhold til norsk lov, sier han. (©NTB) Les også:  Stor interesse for klimarettssak Dette mener regjeringsadvokaten om oljesøksmålet

Interessen er stor både nasjonalt og internasjonalt foran den historiske klimarettssaken som tirsdag startet i Oslo tingrett. Rettssal 250 var smekk full og køene utenfor var lange da dommer Hugo Abelseth tirsdag morgen innledet rettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten. Miljøvernerne mener at staten ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet har brutt grunnlovens paragraf 112, som stiller krav om at et godt miljø skal sikres for framtidige generasjoner, og at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. – Stort inngrep – Vi mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima, og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet, har Greenpeace-leder Truls Gulowsen uttalt til NTB. – Vi ber retten om å foreta en kvalitetskontroll av om vedtaket er innenfor de retningslinjene som gjelder for vedtak som kan ha irreversible konsekvenser, sa miljøorganisasjonenes advokat Cathrine Hambro i sitt innledningsforedrag. Regjeringen ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted viser på sin side til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser. Dermed er intet brudd på grunnloven skjedd, mener de. Fire sakkyndige vitner skal forklare seg i rettssaken, som skal vare i åtte dager. Stor interesse Både nasjonalt og internasjonalt følges rettssaken med argusøyne. – Søksmålet har brede forbindelser også til utlandet hvor det er pågående miljøsaker for retten. Det vil si at det som skjer i Norge i denne saken vil ha mye å si for hvordan disse spørsmålene blir vurdert andre steder, sier professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Ole Kristian Fauchald, til NRK. – En avgjørelse i miljøbevegelses favør vil bli lagt merke til og vil være en viktig presedens. Så det som kan vinnes er mye, sier Fauchald. (©NTB) Les også: Dette mener regjeringsadvokaten om oljesøksmålet

Norges forsvar av oljeboring i Arktis resulterte i prisen Fossil of the Day under klimatoppmøtet i Bonn mandag. Prisen deles ut av Climate Action Network, som er et verdensomspennende nettverk med 1.100 miljøorganisasjoner. Nettverket peker på at Norge mindre enn seks måneder etter undertegnelsen av Parisavtalen tillot ny oljeleting i Arktis. Greenpeace og Natur og Ungdom mener begge at prisen til Norge var vel fortjent. – De fortsetter å bore etter olje og forsyner verden med enda mer fossilt brennstoff mens de later som at de er miljøbevisste helter på internasjonale forhandlinger. Dette er helt paradoksalt, sier Truls Gullowsen, leder av Greenpeace Norge. Tirsdag starter rettssaken der Greenpeace sammen med Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112, som slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner. (©NTB)