Kategoriarkiv: offshore

NÅ: USA-oljen under null: – Historisk øyeblikk

Den amerikanske lettoljen (WTI) med levering i mai har mandag kveld levert en dramatikk man sjeldent har sett i oljemarkedet. Til slutt endte prisen negativt etter et fall på mer enn hundre prosent. I praksis betyr det at oljeselskapene må betale for å kvitte seg med olje. Ved 20.15-tiden handles WTI-oljen for ?3,70 dollar fatet, en nedgang på 120,25 prosent, ifølge Bloomberg. – Dette øyeblikket er selvfølgelig historisk og kunne ikke bedre illustrert prisutopien som markedet har vært i siden mars, sier Rystad Energys oljeanalytiker Louise Dickson i en kommentar. – Siden den gang har tradere sendt prisene opp og ned på spekulasjoner, håp, tweets og ønsketenkning. Men nå synker virkeligheten inn, fortsetter Dickson. I mars startet problemene i oljemarkedet da Saudi-Arabia og Russland ikke kom til enighet om en avtale om produksjonskutt. Dette skjedde i påsken, uten at det har hatt særlig innvirkning på oljeprisen. Utviklingen kommer av at kontakten på olje med levering i mai har utløpsdato tirsdag. Fulle oljelagre og lav etterspørsel på grunn av coronakrisen har ført til at prisen gjennom dagen har falt kraftig, siden oljetradere rømmer kontraktene sine. – Rystad Energy har lenge advart mot ensifrede priser på WTI-olje og til og med muligheten for å gå negativt. Nå som vi har nådd denne grensen vil det neste logiske skrittet være at man lar oljen ligge og konkurser, sier Dickson. Få tradere bryr seg om mai-prisen Selv om utviklingen mandag kveld virker å være dramatisk, er det egentlig få av dem som aktivt handler i olje som bryr seg nevneverdig. Dette skyldes blant annet at mai-kontrakten ikke lenger er den hvor det er mest aktiv handel, skriver Wall Street Journal. Enkelt forklart kan man si at oljemarkedet er delt opp i flere deler. Dette dreier seg om alt fra hvilken type olje man vil ha, til når man ønsker den. Dermed finnes det i praksis det svært mange priser på olje i verden, men de to mest omsatte og omtalte er WTI-oljen og brent crude som blant annet inkluderer Nordsjøoljen. Når terminkontrakter nærmer seg utløpsdato vil prisen på dem normalt endre seg til den underliggende prisen for fysiske oljefat. På grunn av den enorme usikkerheten i oljemarkedet har prisen på fysisk olje falt dramatisk den senere tiden, noe som altså gir utslag for mai-kontrakten kort tid før man ender opp med å få oljen. Før utløpsdatoen driver oljetradere hovedsakelig med kjøp og salg av kontrakter som de kan tjene penger på uten å faktisk sitte igjen med oljen til slutt. Dette fører altså til at mange kvitter seg med kontraktene før utløpsdatoen.   The post NÅ: USA-oljen under null: – Historisk øyeblikk appeared first on SYSLA.

– Equinor har hatt flaks som har unngått den store oljekatastrofen

Boreriggen var på kontrakt med Equinor. I den norske oljefortellingen heter det at Norge er best i verden på sikkerhet i petroleumsbransjen. Men ifølge sikkerhetsekspert Stig Stellberg er det ved flere anledninger en god porsjon flaks som har medvirket til at store oljekatastrofer er unngått. – Historien gjentar seg gang på gang. Flere ganger har det vært nære på med storulykker med enorme konsekvenser. Jeg sitter nesten med et inntrykk av at det er noen «der oppe» som holder en hånd over oss. To ting som har bidratt vesentlig i å unngå store oljekatastrofer, er dyktige folk og en god porsjon flaks, sier Stig Stellberg til Aftenbladet og utdyper alvoret: – Ved flere anledninger har Equinor ikke bare hatt flaks, men englevakt. Ny bok om sikkerhetserfaringer En av de siste stygge Equinor-hendelsene var da to unge ansatte ble skadet, hvorav den ene alvorlig, da en gassflaske eksploderte på Heimdal-plattformen i november i fjor. I forrige uke skrev Aftenbladet at en internrapport fra Equinor pekte på at begge to kunne mistet livet i hendelsen, dessuten slår den fast manglende oppfølging av alvorlig feil ved utstyr. I 42 år arbeidet Stellberg i oljebransjen i selskaper som Mobil, Arco, Statoil, Norsk Hydro og Equinor. Nå har han skrevet bok om sine erfaringer med sikkerhet på norsk sokkel: «Det er folk som gjør jobben – erfaringer med sikkerhet på norsk sokkel». Hovedformålet med boken er å bidra til mer sikker og effektiv drift innenfor olje og gass virksomheten. Dette er blitt aktualisert fordi industriens økonomiske robusthet i lang tid framover vil bli svekket som et resultat av lavere olje- og gasspriser. – Selskapene møter nå en helt ny virkelighet som fordrer at de reindyrker kjernevirksomhetene. Det er dette som skaper verdiene, sier Stellberg. Boka inneholder mer alvorlige beskrivelser av hendelser som er blitt tonet ned av oljeselskapene og offentligheten, et skarpt blikk på sikkerhetsutfordringer og hva som må til for å bygge en god sikkerhetskultur i bransjen. – Dessverre er min erfaring over tid at Equinor har forbedringsmuligheter i å være mer åpne rundt hendelser og bakenforliggende årsaker som for eksempel mangelfull planlegging. Effektiv risikostyring og godt lederskap er nøkkelen til gode resultater og en økt vektlegging av dette er det som gir størst forbedring, sier Stellberg. Pressekontakt Morten Eek i Equinor påpeker at den såkalte etterlevelses- og lederskapsmodellen, som Stellberg i sin tid var med på å starte opp i selskapet, er en modell som selskapet fortsatt jobber mye med i tett samarbeid med vernetjenesten – nettopp for å sikre god sikkerhetskultur hos ledere, medarbeidere og leverandører. – Vi skal være lydhøre om forbedringer, også rundt enda mer åpenhet. Måten vi har delt granskningsfunn med myndigheter og bredt blant andre i industrien mener jeg viser at vi dyrker åpenhet etter hendelser. Også når funn og konklusjoner i granskinger er ubehagelig lesning for oss selv, sier Morten Eek til Aftenbladet. Tre store hendelser Slik beskriver Stig Stellberg noen av hendelsene som skiller seg ut (i boken og i intervju): Snorre A Den 28. november 2004 mistet mannskapet på Snorre A styringen med en brønnoperasjon. Et havområde på 100×100 meter «fosskokte» av gass under og ved plattformen. Gassutblåsingen varte i 15 timer, og den kunne ført til en eksplosjonsartet brann. Et mannskap på 36 var igjen og kjempet for å drepe brønnen og stoppe gassen. Det lyktes ikke. Slamreservene begynte å ta slutt, og neste morgen ble alt satt inn på et siste forsøk på å stoppe utblåsingen og få kontroll over situasjonen. Det lyktes. Mellom 8 og 10 kubikkmeter slam var igjen da trykket i brønnen ble registrert til null bar. Norge var kanskje bare minutter unna en katastrofe som kunne endret norgeshistorien. Sannsynligheten var stor for at plattformen ville gått til bunns med enorme konsekvenser som kunne tatt knekken på Statoil som selskap. Da Petroleumstilsynet kom med sin rapport i mars 2005 ble det slått fast at hendelsen ikke skyldtes tilfeldigheter, men gjennomgående svikt i Statoils planlegging, prosedyrer og vurderinger. Gudrun-plattformen Den 18. februar 2015 ble det registrert kraftige vibrasjoner på Gudrun-plattformen i Nordsjøen. Gassalarmen gikk og en av de største hydrokarbonlekkasjene som er registrert på norsk sokkel de siste 10 årene var et faktum. Vibrasjonene var så kraftige at et rør sprakk og nærmere tre tusen liter med kondensat lekket ut. En elektrisk varmekabel som omsluttet røret der lekkasjen oppsto fikk så store skader av vibrasjonene at sikringen røk, 90 sekunder før lekkasjen oppsto. Et brudd på en varmekabel kan medføre en tenningsdyktig gnist. Her var Olje-Norge i verste fall bare 90 sekunder unna en så stor eksplosjon og brann at plattformen sannsynligvis ikke ville ha tålt belastningen. I Petroleumstilsynets gransking av hendelsen er det vist til at i de siste månedene før hendelsen inntraff, var det gjentatte hendelser med utstyrssvikt og vibrasjoner i den aktuelle ventilen og rørsystemet som denne var tilknyttet. Disse var registrert av offshoreorganisasjonen og formidlet til landorganisasjonen som notifikasjoner og bekymringsmeldinger. «Songa Endurance» Den 15. oktober 2016 inntraff en alvorlig brønnkontrollhendelse i forbindelse med produksjonsboring med boreriggen «Songa Endurance» på Troll-feltet. Brønnløpet skulle forlates, og hensikten med operasjonen var å sikre brønnen ved å installere barrierer som hindrer utslipp av gass og væske fra brønnåpningen. Under arbeidet ble det frigjort store mengder gass under svært høyt trykk, og brønnen kom ut av kontroll. Gassutstrømmingen medførte at utstyr på 2–3 tonn ble kastet flere meter rundt på boredekket, og væskesøylen fra brønnen sto helt opp til toppen av boretårnet, om lag 50 meter over boredekket. Petroleumstilsynet vurderer dette som en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene på norsk sokkel siden hendelsen på Snorre A i 2004. Petroleumstilsynets gransking konkluderte med at det i Trolls boreorganisasjon var stor oppmerksomhet på å redusere kostnader og å effektivisere. Boreprogrammet ble endret for å spare tolv timer. Endringen i planene ble ikke risikovurdert. Barrierer ble fjernet uten at noen stilte spørsmål. Mannskapet på boredekket gjorde alt riktig da ulykken var et faktum, noe som var avgjørende for at en katastrofe ble unngått for 107 mennesker som var om bord på riggen. Var lite nådige med oss selv Morten Eek i Equinor mener ved Songa-hendelsen og andre hendelser har Equinor vært de første til å innrømme dårlig risikoforståelse og manglende læring fra tidligere hendelser, samt manglende etterlevelse av rutiner og styringssystemer i egne rekker. – Vi var lite nådige med oss selv da vi inviterte til gjennomganger og la fram granskinger som viste nettopp det. Samtidig var det også sekundære barrierer som fungerte slik de skulle og hindret eskalering, og det er avgjørende innen risikohåndtering og sikkerhetsarbeid. Myndighetsgranskinger viste seinere til mye det samme vi fant, både av kritiske forhold og hva som bidro til at hendelser ikke utviklet seg til storulykker, sier Eek. Morten Eek, pressekontakt i Equinor. Eek understreker at det etter granskinger jobbes mye med tiltak og læring i organisasjonen som deles åpent med operatører og leverandører. – Etter Songa-granskingen rullet vi ut et obligatorisk læringsprogram på samtlige installasjoner på hele sokkelen, hvor målet var å få diskutert dilemmaer og funn fra gransking, og bli enige om måter å jobbe mer sikkert på. Dette er utvidet til et samarbeid med Vår Energi og Aker BP om å dele sikkerhetsmateriale, her gjør operatørene sine erfaringer og læringsprogrammer åpent tilgjengelig for alle som ønsker å bruke det i sikkerhetsarbeidet sitt, påpeker Eek. Han legger til at Equinor fem dager etter gassflaskeeksplosjonen på Heimdal i fjor, hvor to mennesker ble skadet, sendte ut en sikkerhetsvarsling globalt i industrien om pumpeutstyret som var brukt for å varsle andre brukere bredt og redusere risikoen for at lignende skjedde andre steder. Stig Stellberg. Dødsulykke snudde alt i Hydro Stig Stellberg var i Norsk Hydro da en person mistet livet på Oseberg Øst julaften 2000. En ingeniør fikk flere tonn med rør over seg under en lasteoperasjon. I ettertid ble det avdekket grove brudd på viktige sikkerhetsforskrifter og prosedyrer. Oljedirektoratet rettet sterk kritikk mot Norsk Hydro, og selskapet fikk også en bot på 15 millioner kroner. – Hendelsen oppsto i slutten av en lang periode der selskapet gradvis hadde mistet kontrollen over den sterke sikkerhetskulturen selskapet hadde vært karakterisert av. Oljedirektoratet hadde sett denne utviklingen, og Magne Ognedal (sjef for sikkerhetsdivisjonen) hadde advart selskapet, men Hydro fulgte ikke opp. Etter hendelsen lå Norsk Hydro sin olje og gassdivisjon langt nede og ble i realiteten parkert i to år. Dette ble samtidig starten på en tydelig retningsendring, forklarer Stellberg. Han ble leder for det såkalte Gravdal-programmet som tok sikte på å gjenskape Hydro som en foregangsbedrift på HMS kultur. Programmet la grunnlaget for utviklingen av «Etterlevelse – og lederskapsmodellen» i Statoil som i dag er en retningslinje for effektiv risikostyring i hverdagen på norsk sokkel. Stellberg var i mange år ansvarlig for utviklingen og implementeringen av modellen gjennom et omfattende treningsprogram som omfattet alle fra konsernledelse til den operative spisse enden. Dette ga meg en unik erfaring om hvordan leder og lag egentlig fungerte i Statoil (dagens Equinor). – På papiret har jeg muligens mer kunnskap om dette enn andre, sier Stellberg og påpeker at han opplever at prioriteringen av en robust sikkerhetskultur ikke er sterk nok i olje- og gassindustrien. Stellberg sier at det ikke er mangel på kunnskap, planer og rammeverk. Men det selskapene er for svake på er det han kaller «kulturell kontroll». Med det menes å ta ut alle gevinstene som var hensikten med opprettelsen av virksomheten, samtidig som alle mulige tap blir håndtert på en slik måte at de elimineres eller kontrolleres. Kritisk til Petroleumstilsynets kulturforståelse En av utfordringene Stellberg peker på overfor Aftenbladet er beskrivelser av hvordan Petroleumstilsynet har endret seg. Han mener at Petroleumstilsynet har mistet verdifull kompetanse på å kunne forstå kulturen i selskapene. I det ligger kompetanse på å kunne verifisere om den faktiske atferden, kultur, i selskapenes organisasjoner er i overensstemmelse med det som er beskrevet som ønsket atferd, struktur. Stellberg er bekymret for utviklingen som har skjedd og mener at Petroleumstilsynet må styrke sin kulturelle kompetanse slik at det faktisk er i stand til å dokumentere om selskapene har «kulturell kontroll» som premiss for «Licence to operate». – Slik kompetanse hadde Petroleumstilsynet mer av før, men jeg opplever at noe av den forsvant etter hvert. Tilsynet har imidlertid alle nødvendige verktøyer for å stoppe farlig virksomhet. De må brukes.  sier Stellberg. I 2019 hadde la Riksrevisjonen fram sin gjennomgang av Petroleumstilsynet. Her ble det blant annet konkludert med at Petroleumstilsynet følger opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte, men at tilsynet for sent tar i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det og heller ikke undersøker godt nok om pålegg følges opp. Videre fant Riksrevisjonen det kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene. Petroleumstilsynets direktør Anne Næss Myhrvold opplyser til Aftenbladet at hun ikke har noen kommentarer til det Stellberg tar opp. – Hvor står selskapene i dag? – Selskapene lever med et gap mellom det ledelsen tror er under kontroll og de faktiske forholdene. Årsaken er mangel på prosesser som sikrer at selskapene har kulturell kontroll over virksomheten. En forsterkning av dette er nødvendig for hele olje- og gassindustrien, avrunder Stig Stellberg. The post – Equinor har hatt flaks som har unngått den store oljekatastrofen appeared first on SYSLA.

Kraftig fall for amerikansk lettolje

Ett falt med WTI-olje koster i skrivende stund 15,61 dollar fatet, ned 15,31 prosent. Det er det laveste nivået i Infronts oversikt, som strekker seg tilbake til oktober 2001. Ifølge Reuters, som viser til WTI-prisen for olje med levering i mai, har prisen i løpet av morgenen vært nede på sitt laveste nivå siden mars 1999. Mai-kontrakten løper ut på torsdag. Juni-kontrakten, som ifølge nyhetsbyrået er mer handlet, har samtidig falt 5,1 prosent til 23,75 dollar. Prisen på nordsjøolje (Brent spot) er samme morgen ned 2,5 prosent til 27,89 dollar fatet. Sjefstrateg ved CMC Markets, Michael McCarthy, mener dagens prisfall gjenspeiler en overflod av olje på amerikanske lagre, kombinert med et stort fall for etterspørselen. – Det har ikke nådd kapasiteten ennå, men frykten er at det vil skje, sier han til Reuters. The post Kraftig fall for amerikansk lettolje appeared first on SYSLA.

Fagforening reagerer på at svenske offshore-arbeidere slipper karantene 

I mars i år opplyste Helsedirektoratet om at alle reisende som kommer til Norge skal i karantene i 14 dager, uavhengig om de har symptomer eller ikke.  Det gjelder også offshorearbeidere på norsk sokkel, hvor en av ti har utenlandsk bakgrunn. Men Regjeringen har gjort unntak for svenske og finske arbeidere: «Personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge trenger ikke å oppholde seg i karantene i 14 dager når de er i arbeid», heter det i forskriften om smitteverntiltak. Unntaket gjelder ikke danske arbeidere.  – Vi ser karantener i alle varianter. Det er uholdbart og lite respektfullt, mener fagforeningen Industri Norge.  – Vi har blant annet sett at ansatte bosatt i utlandet i noen tilfeller sendes rett på arbeid mens de i andre virksomheter pålegges alt fra 7 til 14 dagers karantene for å få lov til å reise offshore. For underleverandørene oppleves det særlig vanskelig når ansatte blir utsatt for ulikt karanteneregime, avhengig av hvilket operatørselskap man er i arbeid for, sier Lill-Heidi Bakkerud, nestleder i Industri Energi, i en pressemelding.  Forskjell mellom svenske og danske arbeidere – Det skaper stor frustrasjon og irritasjon blant de ansatte, sier Frode Alfheim, forbundsleder i LO-forbundet Industri Energi.   Fagforbundet har fått mange klager fra offshorearbeidere som mener dagens regler ikke er holdbart. Blant annet er det flere som reagerer på at det er «en forskjell» på smitteutviklingen i Sverige mot Norge og Danmark, som gjør valget om karanteneunntak enda mer bekymringsverdig. Tidligere i dag skrev NRK at Sverige sine anbefalinger for å begrense smittespredningen i Sverige har vært langt mildere enn i land som Norge, Danmark og Finland. Sendt bekymringsmelding til justisministeren Industri Energi jobber både mot myndighetene og arbeidsgiverorganisasjonene for å sikre best mulig løsning for dem det gjelder, samtidig som smittevernhensynet ivaretas.   Videre har LO bedt justisministeren om å avklare hva som er årsaken til ulik politikk ved ankomst fra ulike land – og hvis det ikke kan forklares, så må det endres. Dermed sendte LO-sekretær Are Tomasgard en bekymringsmelding til justisdepartementet i forrige uke.  – Man kan ikke ha ett sett smitteregler for svensker og et helt annet ett for dansker. Det må være smitteråd som er bestemt på forhånd, som alle følger, sier LO-sekretær Are Tomasgard til Sysla. – Vi har faktisk sendt en purring til justisdepartmentet om dette i dag, og forventer svar så fort som mulig, sier han.  Equinor opplever bra håndtering Talsperson i Equinor, Morten Eek, sier til Sysla at selskapet forholder seg til karantenebestemmelsene fra myndighetene, og er fornøyde med hvordan reglene er i dag.  – Vi opplever at dette håndteres bra per i dag, og forventer at ansatte og leverandører tar nødvendige forhold og utviser stor grad av ansvarlighet og ansvar for egen og andres helse. Han legger til at Equinor har innført tiltak til personer som ikke skal i karantene, hvor selskapet følger opp og er i dialog med utenlandske arbeidere minst 14 dager før utreise.  I tillegg er det innført en minimumsavstand mellom passasjerer i helikopter til og fra norsk sokkel.  – På helikopterturen er passasjertallet tatt ned fra 19 reisende i et fullt helikopter, til maks 12 passasjerer, slik at det skal være god avstand mellom de reisende, sier han. The post Fagforening reagerer på at svenske offshore-arbeidere slipper karantene  appeared first on SYSLA.

Oljeprisen faller til under 28 dollar fatet

Oljeprisen faller fredag morgen til under 27,76 dollar fatet, ned 2,53 prosent etter meldinger om at russiske oljeprodusenter skal være uenige om hvordan produksjonskuttene skal fordeles, som skaper tvil om landets løfter om produksjonskutt. Det skriver Financial Times fredag med henvisning til tre kilder kjent med saken. I tillegg bekrefter Saudi Aramco i en børsmelding at de vil forsyne markedet med 8,5 millioner fat per dag med start 1. mai. De interne diskusjonene kommer bare to uker før kuttene skal iverksettes, der Russland har lovet å kutte oljeproduksjonen i mai og juni med om lag 2,5 millioner fat per dag. Kuttet er om lag åtte ganger så stort som den største reduksjonen Russland klarte under den forrige treårige avtalen med Saudi-Arabia og andre Opec-medlemmer som utløp forrige måned. Enkelte selskaper er imot en proporsjonal beregning og argumenterer for mindre reduksjoner for å beskytte nye investeringer og for å unngå stenging av oljefelt som kan være kostbare eller terminale. Geologiske forhold kan føre til at det vil være vanskelig å starte opp igjen produksjon på felt som stanses. Kildene til Financial Times sier at det ikke er enighet om hvert enkelt selskaps kvote for mai ennå. – De må finne en løsning, på den ene eller andre måten, sier en av kildene til Financial Times. Les også: Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet Laveste på 18 år Den amerikanske lettoljen, eller WTI, er på det laveste nivået siden januar 2002. I skrivende stund koster et fat WTI 18,58 dollar fatet, ned 6,07 prosent. Investorene skal være skeptiske til om de store oljeprodusentene har mulighet til å stabilisere markedet under det globale portforbudet og reiserestriksjonene, skriver Trading Economics. Det internasjonale energibyrået (IEA) kuttet denne uken ytterligere i utsiktene for global oljeetterspørsel. IEA venter at global oljeetterspørsel vil falle med 9,3 millioner fat per dag fra i fjor til i år, et rekordstort fall. Dermed vil verdens etterspørsel bli på 90,55 millioner fat per dag i år, som er en solid nedjustering fra byråets anslag fra mars. The post Oljeprisen faller til under 28 dollar fatet appeared first on SYSLA.

Norges oljeproduksjon falt etter tekniske problemer

Det viser ferske tall fra Oljedirektoratet. Norge produserte 1,68 millioner fat råolje per dag, 328.000 fat NGL per dag og 27.000 fat per dag i mars. Det er ned fra 1,76 millioner fat per dag i februar, og årsaken er tekniske problemer ved noen felt, ifølge direktoratet. Råoljeproduksjonen er likevel opp 21 prosent fra samme måned i fjor, noe som blant annet skyldes oppstarten av kjempefeltet Johan Sverdrup i oktober 2019. I løpet av måneden ble det solgt 10,7 milliarder kubikkmeter gass, som er 0,7 milliarder kubikkmeter mer enn i februar. Lavere enn ventet Produksjonen i mars ble dermed lavere enn ventet. – Oljeproduksjonen er 4,4 prosent under Oljedirektoratets prognose for mars og 3,4 prosent under prognosen for kumulativ produksjon i 2020, skriver Oljedirektoratet i en melding. – De viktigste årsakene til at produksjonen i mars er lavere enn ventet er tekniske problem på noen felt, skriver direktoratet. Produksjonen av råolje var på 1,39 millioner fat per dag i mars i fjor, og prognosen for mars i år var på 1,76 millioner fat per dag. Høyere snitt enn i fjor Samlet produksjon av olje, gass og andre produkter i årets første tre måneder er på 60,5 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter, som tilsvarer 380 millioner fat. Det betyr at produksjonen i snitt har vært på drøye 4,22 millioner fat oljeekvivalenter per dag så langt i 2020. For hele fjoråret var produksjonen på norsk sokkel til sammenligning på rundt 3,72 millioner fat per dag i snitt, ifølge tall fra Oljedirektoratets faktasider. The post Norges oljeproduksjon falt etter tekniske problemer appeared first on SYSLA.

Reuters: Equinor-prosjekt i Brasil flere måneder forsinket av korona

Det skriver Reuters. De siste årene har Brasil seilt opp som det kanskje viktigste landet utenfor Norge for Equinor. Fram mot 2030 skal selskapet investere 125 milliarder kroner der. Blant prosjektene som nå pågår, er utvidelsen på storfeltet Peregrino. Der er Equinor i ferd med å bygge en ny plattform som etter planen skal starte produksjonen mot slutten av året. Nå skal arbeidet med plattformen være forsinket med to måneder, ifølge Reuters, som refererer til to kilder tett på prosjektet. Les også: Offshorearbeider borerigg er koronasmittet  Sikkerhet først Pressekontakt Erik Haaland i Equinor bekrefter at arbeidet på feltet påvirkes, men sier ikke noe om tidsrammen. – Offshoreaktivitetene på C-plattformen fortsetter, men bemanningen er redusert for å redusere risikoen for spredning av viruset. Det er for tidlig å konkludere om hvilke følger det får for tidsplanen, sier Haaland til Reuters. – Equinors førsteprioritet er å ta vare på sikkerheten til våre ansatte og leverandørene som jobber for oss, sier Haaland. Peregrino er Equinors største opererte felt utenfor Norge. Sendt hjem Ifølge Reuters har Brasils oljebransje betydelige problemer med koronaviruset. Det er bekreftet 126 smittetilfeller blant oljearbeidere, og 74 av disse har nylig vært offshore. Det skal også være ytterligere 897 mistenkte tilfeller. Equinor har allerede tatt grep for sine ansatte i landet. I midten av mars ble 100 medarbeidere med familier sendt hjem i et charterfly. Også Brasil-sjef Margareth Øvrum har reist til Norge. – Alle de som sendes hjem, er viktige for virksomheten i Brasil, men ikke den daglige driften, sa Haaland til Sysla da. The post Reuters: Equinor-prosjekt i Brasil flere måneder forsinket av korona appeared first on SYSLA.

Vil heller satse grønt enn å utsette oljeskatt

SV vil fremme forslag om å fremskynde «grønne» investeringer i oljebransjen, for å hjelpe en bransje i krise. – Det er en utstrakt hånd til oljeindustrien for å holde på folkene, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV) til E24. – Jeg håper det også er det viktigste for oljebransjen, og ikke bare å utnytte situasjonen for å få et mer gunstig skatteregime på sokkelen, sier hun. Kaski er bekymret for at regjeringen og Stortinget skal gi etter for oljebransjens krav om skatteutsettelser. Hun påpeker at det har vært tradisjon for å beholde stabile rammevilkår for norsk sokkel gjennom opp- og nedturer. – Jeg er bekymret for at sterkt press og hastverksarbeid kan gjøre at regjeringen lar seg presse til å gå med på endringer i skatteregimet, sier hun. – Vi ønsker å synliggjøre alternativer. Det finnes flere veier å gå for å sikre aktiviteten i leverandørindustrien enn å gå løs på et system med stabile rammevilkår som bransjen også selv har ønsket å bevare, sier Kaski. – Må være mer fremtidsrettet Oljeservicenæringen står igjen overfor svært krevende tider, når oljeselskaper som Equinor og Aker BP skal kutte investeringene og kostnadene. Under oljekrisen fra 2014 til 2016 forsvant rundt 50.000 jobber, ifølge SSB. Særlig ingeniørene kan bli rammet av fallet, fordi det kan føre til at enda færre nye prosjekter blir satt i gang. SV mener imidlertid at ingeniører kan settes i gang med andre og «grønnere» prosjekter. – Elektrifisering på sokkelen kan forseres. Vi bør gå raskt i dialog med Equinor og andre oljeselskaper om å få dette raskt i gang, sier Kaski. – Vi vil ha økte investeringer. Men uten å øke investeringer i nye felt, og gjøre slik at staten tar for mye risiko, sier hun. Vil fremskynde investeringer Det er heller sjelden at SV tar til orde for økte oljesatsinger, men nå vil partiet foreslå nettopp det. – Men de må være mer fremtidsrettet enn det oljebransjen legger opp til, sier Kaski. Partiet ønsker særlig å fremskynde elektrifiseringen av sokkelen, bygge ut infrastruktur for bruk av hydrogen til skip, og fornye nærskipsflåten. – Hvordan skal dere betale for å få fortgang i elektrifiseringen? – Vi ser for oss et spleiselag mellom staten og oljeselskapene, der vi bruker CO?-avgiften som selskapene betaler inn. Vi ønsker å øke denne, så økningen går inn i et CO?-fond for oljeselskapene, sier Kaski. Regjeringen har signalisert at CO?-avgiften skal øke med fem prosent i året. SV ønsker å øke avgiften ytterligere, men Kaski erkjenner at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for dette i forhandlingene om krisepakker etter coronakrisen. – Dere vil også ha en hydrogensatsing, skal staten være med og betale for det? – Der tror jeg det er viktig med støtte fra staten, i alle fall innledningsvis, for å få bygget en infrastruktur. Det er vanskelig å si hvor mye som trengs, men vi snakker nok i klassen noen hundre millioner kroner, sier Kaski. Slik er SVs forslag: Dette er noe av det SV vil foreslå: Fremskynde elektrifisering av sokkelen, ved å opprette et CO?-fond for oljebransjen, finansiert ved økt CO?-avgift samt deler av dagens CO?-avgift. Oljebransjen med Equinor i spissen la i januar frem omfattende elektrifiseringsplaner for norsk sokkel Etablere infrastruktur for distribusjon av hydrogen langs kysten. Sette krav om bruk av minst 50 prosent hydrogen i flåten av supplyskip i oljenæringen. Sette krav om at flåten skal være utslippsfri innen 2030. – Ved å ta i bruk hydrogen i supplyflåten kan dette virke sammen, og også bidra til å få i gang produksjon av hydrogen langs kysten på sikt, sier Kaski Fornye nærskipsfarten, blant annet ved å sette i gang utviklingskontrakter for utslippsfrie hurtigbåter. SV vil også sette krav til utslippsfri teknologi i oppdrettsanlegg og brønn- og driftsbåter. – Dette handler om å gi oppdrag til verftene våre, som Aker Verdal. Verftene frykter tomme ordrebøker som kan føre til permitteringer og oppsigelser, sier SVs nestleder. Tilrettelegge for økt vedlikeholdsarbeid på sokkelen, når dette lar seg forene med smittetiltakene. Prosjekter som er nødvendige bør ikke utsettes, mener SV Oljebransjen ønsker skatteutsettelser Denne uken skrev VG at oljeinvesteringene i Norge kan falle med opp mot 72 milliarder kroner fra 2019 til 2022, ifølge tall fra Rystad Energy. Oljebransjen omtaler dette som «et varslet jordskjelv», og tar til orde for skatteutsettelser. – Det er for sent: Det er ingen grunn til å vente, spesielt når det ikke koster noe. Venter vi to-tre måneder kan mye være tapt. Nei, skatteutsettelse bør gjennomføres i løpet av et par uker, sa styreleder Monica Th. Bjørkmann i Norsk olje og gass til VG. Men da risikerer Norge at marginale felt blir satt i gang, tror Kaski. Hun utelukker ikke at oljeprisene igjen vil stige, men sier at det er krevende å anslå fremtidens oljeetterspørsel i en tid med massiv omstilling bort fra fossil energi. – Jeg tror det er uklokt å bruke de store kanonene på økt utbygging av nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel, sier Kaski. – Vi bør heller bruke pengene på å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Nå sitter pengene løst i staten, vi må bare sørge for å bruke pengene riktig og ruste Norge for fremtiden, legger hun til. The post Vil heller satse grønt enn å utsette oljeskatt appeared first on SYSLA.

Offshorearbeider på Oseberg-feltet er koronasmittet

Equinor bekrefter torsdag ettermiddag at en ansatt på Oseberg-feltet har testet positivt på koronaviruset. Personen meldte om høy feber tirsdag, og ble hentet i helikopter fra oljeriggen Askepott ved 17-tiden onsdag. Han ble bekreftet med covid-19 i dag. Talsperson Morten Eek i Equinor sier at selskapet ikke vil stanse helikoptertrafikken, men at en flyvning ble utsatt i går kveld. I skrivende stund er det 112 personer om bord boreriggen. Mannen er ansatt i en leverandørbedrift som har jobbet med Equinor, ifølge Eek. Oljeselskapet innfører nå flere smitteverntiltak på installasjonen. De som har vært i nærkontakt med vedkommende vil bli satt i isolasjon, i tillegg til at det blir innført nedvaskingstiltak. Koronasmitten går ikke utover det operasjonelle om bord. The post Offshorearbeider på Oseberg-feltet er koronasmittet appeared first on SYSLA.

IKM vant stor kontrakt på Equinors Johan Castberg-prosjekt

Utbyggingen av Johan Castberg-feltet i Barentshavet er blant de største prosjektene som pågår på norsk sokkel. Nå har Sola-bedriften IKM Testing vunnet en betydelig kontrakt på prosjektet. – Det betyr veldig mye, og er ekstra stas i disse urolige tidene, sier Vidar Haugland, som er driftssjef IKM Testing. 65 millioner Oppdraget består i første rekke av testing og ferdigstillelse av rør på produksjonsskipet Johan Castberg. Det må slås fast at rørene er helt tette, slik at lekkasjer unngås. Partene ønsker ikke å offentliggjøre avtalens verdi. IKM Testing hadde imidlertid et lignende oppdrag på Johan Sverdrup-utbyggingen, verdt om lag 65 millioner kroner. Etter det Aftenbladet har grunn til å tro, skal Castberg-kontrakten være av samme størrelse. IKM Testing har i år budsjettert med en omsetning på rundt 1,5 milliarder kroner, hvorav to tredjedeler i Norge. – Castberg-jobben er en stor kontrakt for oss, sier Haugland. Les også: Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte Ingen permitterte De siste ukene har vært svært turbulente i oljenæringen. Koronautbrudd og stupende oljepris har sendt bransjen ut i en ny krise. – Dagene går stort sett med til å håndtere utsettelser og endringer. Derfor er det spesielt gledelig å kunne inngå en ny kontrakt, sier Haugland. Han viser blant annet til at mange selskaper utsetter planlagt vedlikehold. IKM Testing har så langt unngått permitteringer. Virksomheten sysselsetter i dag rundt 700 medarbeidere. – Jeg kjenner jo på det at vi ønsker å holde folk i sving, sier Haugland. Forsinkelse Johan Castberg-feltet skulle egentlig starte produksjonen i 2022, men E24 har tidligere skrevet at utbyggingen er opptil ett år forsinket. Det skyldes forsinkelser ved verftet i Singapore, blant annet som følge av koronakrisen. Equinor har ikke bekreftet forsinkelsen. IKM Testings kontrakt har en varighet til 2024. – Planen er at skipet skal ut på feltet i 2022, men i disse tider er det stor usikkerhet rundt mange prosjekter. Rammen rundt kontrakten er lagt til 2024 for å sikre seg, sier Vidar Haugland. The post IKM vant stor kontrakt på Equinors Johan Castberg-prosjekt appeared first on SYSLA.