Kategoriarkiv: Vestlandet

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

– Stor oppside i makrellprisen

I disse dager fylles flysetene opp av japanske fiskekjøpere. De skal til Vestlandet for å kjøpe norsk makrell. Handelen begynte allerede på 1980-tallet da overfiske førte til krise i det japanske makrellfisket og japanerne måtte importere makrell for å dekke etterspørselen. Japan er i dag det viktigste konsummarkedet for norsk makrell og makrellen har blitt en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. I framtiden kan makrellen bli enda mer verdifull for Norge. Eksporteres til over 60 land I fjor var det bare torsken og silda som genererte høyere fangstinntekter enn makrellen for norske fiskere. Det globale fisket etter makrell til konsum er estimert til 5 millioner tonn og en fjerdedel fiskes i Nord-Atlanteren. Fordi den globale tilførselen er betydelig større enn kvoten til norske fiskere (234 000 tonn i 2018), har endringer i den norske kvoten begrenset effekt på tilbudet i verdensmarkedet. Forbrukere over hele verden har preferanser for makrell og bare fra Norge eksporteres det makrell til over 60 land. Japan og Sør-Korea er imidlertid våre viktigste marked, og står for rundt halvparten av konsumet av norsk makrell. Les også: Norges største linebåt «MS Geir» blir hybridbåt Makrellen skiller seg fra andre arter fordi den sjelden faller kraftig i pris. Når prisen til fisker avviker fra «normalen», er det gjerne oppover, slik vi så i forbindelse med råvareboomen før finanskrisen i 2008 og etter jordskjelvet i Japan i 2011, som reduserte det lokale fisket og ødela fisk på lager. De siste 20 årene har det imidlertid skjedd svært lite med makrellprisen og gjennomsnittprisen til norske fiskere var i fjor lik snittprisen siste 20 år justert for inflasjon. Vi forventer imidlertid økt etterspørsel etter og høyere priser på makrell framover, drevet av økt fileteringsgrad, bedre sortering, økt etterspørsel i Asia og dokumenterte effekter på læring. – Fraktkostnadene halveres Pelagisk sektor satser store beløp for å filetere en større andel av makrellen før eksport. Det vil øke betalingsviljen på første hånd fordi industrien får tilgang på verdifullt restråstoff som kan selges til fiskemel og fiskeoljeproduksjon. Filetprodukter vil også treffe flere markeder og markedssegmenter med høy betalingsvilje og -evne. Særlig er potensialet for makrellfilet i forbrukerpakninger i det europeiske, amerikanske og asiatiske markedet betydelig. Les også: Denne båten tar over Hardhaus sine kvoter Et tredje argument er at fraktkostnadene nesten halveres når man kun må frakte fileten til markedet og ikke hele makrellen. Filetering av makrell i store volum er imidlertid krevende og flere utfordringer relatert til både effektivitet og utbytte må løses. Når disse utfordringene er løst vil produksjonsteknologien raskt være tilgjengelig for konsumindustrien og førstehåndsprisene vil øke på grunn av stor råstoffkonkurranse. I dag fileteres imidlertid kun tre prosent av makrellen før eksport. – Betydelig prispremie Makrellen som er mer enn 600 gram får betydelig prispremie i eksportmarkedene. I fjor var prisdifferansen hele NOK 18 per kilo eller 156 prosent. På grunn av en større makrellbestand og redusert snittstørrelse er mengde makrell over 600 gram redusert de siste årene. Industrien arbeider imidlertid med teknologiutvikling for å identifisere og sortere denne makrellen enn man evner i dag. Det vil øke inntektene til industrien og dermed betalingsviljen på første hånd. Helsemessige gevinster I en studie av 232 barn mellom fire og seks år fra 13 forskjellige barnehager i Bergen, som spiste kjøtt og fet fisk som makrell, var det en betydelig effekt på den kognitive læringen til de barna som spiste fisk. Likeledes økte deres evne til å arbeide hurtig. Dersom man evner å kommunisere de helsemessige gevinstene i enda større grad enn i dag, vil det stimulere etterspørselen. Den økonomiske veksten i Asia er forventet å være større enn i andre økonomier i verden. Les også: – Nye og bedre lokaliteter er nødvendige for å skape bærekraftig vekst Parallelt vokser det japanske kjøkkenet i popularitet, et kjøkken hvor makrellen er en populær råvare. Kombinasjonen av økonomisk vekst og flere japanske restauranter øker etterspørselen og danner grunnlaget for høyere priser i hele verdikjeden. Veksten til norsk makrell i det sørkoreanske markedet har vært en stor suksesshistorie. I fjor ble det eksportert nesten 40 000 tonn makrell til Sør-Korea, til sammenligning var eksporten i 2006 under 4 500 tonn. Til tross for at 85 prosent av importert makrell ble re-eksportert etter foredling i 2016, er det et betydelig potensial i Kina og i perioden 2012 – 2016 ble konsumet doblet. Les også: Starter opp «lakserute» fra Gardermoen til Guangzhou Norge har en markedsandel på 69 prosent i det kinesiske konsummarkedet og tall fra Norges Sjømatråd viser at forbrukerne har preferanser for norsk makrell. Markedspotensialet er særlig stort i hotell, restaurant og catering-segmentet hvor man har behov for billigere alternativer enn for eksempel laks. Dersom industrien evner å utnytte de teknologiske og markedsmessige mulighetene, vil makrellen bli enda mer verdifull.

– Folk lurte på om jeg var dum. Men nå har vi knekt koden.

En idé etter studietiden har nå utviklet seg til klokken Arild Sæle bærer på håndleddet. Klokken har ingen visere, men er utstyrt med en peiler som sender trådløse signaler til sensorer koblet til vanlige stikkontakter rundt på skipet. På den måten kan kapteinen vite hvor mannskapet er, skulle en nødsituasjon oppstå. Scandinavian Reach Technologies-gründeren står på North Sea Giant, et av de største offshoreskipene i Norge. Her har systemet blitt testet den siste måneden. 111 sensorer og klokker på alle i mannskapet, gjør at en nødsituasjon vil være langt mindre kaotisk enn tidligere. Alle på skipet skal ha på seg en slik klokke, eller et smykke. Ved en nødsituasjon skrus systemet på, og fra broen kan da kapteinen på en Ipad se hvor alle på skipet befinner seg. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla – Folk lurte jo på om jeg var dum. Men nå har vi knekt koden. Heldigvis er jeg kanskje dum og naiv, og gikk løs på dette med liv og lyst. Det har gått så mye penger og energi i dette før, men ingen har lykkes, så vidt jeg vet. Nå har vi en skalerbar teknologi som mannskapet selv monterer, sier han. Bryter gjennom stål Det kan jo høres såre enkelt ut, men utfordringen, og Arild Sæles dypeste forretningshemmelighet, er hvordan de trådløse signalene bryter gjennom stål. – Det er forretningshemmeligheten vår. Det får du ikke ut av meg, smiler Sæle. Arild Sæle. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla På veien til ScanReach, ble Sæle fortalt at han var en naiv tulling. Å gjøre dette hadde mange gjort før ham, og feilet. Med fremveksten av internet of things (IoT), kunne han bytte ut avanserte ombygginger med omkabling av hele skip. Sensorene står som perler på en snor og sender hverandre signaler, og fungerer helt fint slik Sæle demonstrerer overfor Sysla. – Jeg lurte på hvordan folk forholdt seg til mønstring. Det er mye armer og bein, og for mange av dagens rutiner er med penn og papir hvor man tikker av på mannskapslisten, sier han. Bytter ut avkryssing på tavle I en nødsituasjon i dag, er det manuell telling som gjelder, demonstrerer Odd Inge Gribbestad på broen på North Sea Giant. – Her må jeg stå og krysse av folk fra listen og tusje over områdene vi har søkt. Mangler vi noen, kan det ta flere timer å finne dem, sier Odd Inge Gribbestad. Tavle og liste. Kaptein Odd Inge Gribbestad viser. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Med hvit skjorte og et anker som henger på et gullsmykke rundt halsen hans, er det ikke vanskelig å gjette hva han jobber med her på skipet. Kaptein på skipet de siste to årene og med totalt 36 sjøår under beltet, burde han vite hva han snakker om. – Med dette systemet vil man kunne spare tid i en nødsituasjon. Og i en nødsituasjon koker alt ned til tid, sier Gribbestad. Har ikke tjent penger I fire år har gründer og sotrabu Arild Sæle jobbet frem teknologien. Men rett skal være rett, han er ikke i mål enda. Selv om det står svarte sensorbokser rundtomkring på North Sea Giant, har selskapet aldri sett et svart tall på bunnlinjen. Det er bare blodrødt å se i regnskapstallene fra oppstarten og til i dag. Først fra januar 2019 skal de gå kommersielt, og begynne å tjene penger. De ansatte, eller «teamet vårt» som Sæle kaller dem, har blitt lønnet i aksjer frem til nylig. Med et interaktivt kart på en datamaskin viser ScanReach-gründer Arild Sæle frem systemet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Selv eier han og konen 23,6 prosent av selskapet, og er hovedaksjonær. De har også fått tilført risikokapital gjennom Momentum Partners. Gjennom dem har også Frank Mohn blitt styreleder i selskapet. Sæle ønsker andre investorer velkommen til å både kjøpe opp eller kjøpe seg inn i ScanReach. – Det er ikke uvanlig at et teknologiseslskap som oss fort kan komme på radaren til andre. Kommer det en større aktør og vil kjøpe oss, er jeg positiv til det i utgangspunktet. Men vi ønsker jo å sitte dette så lenge som vi klarer, sier han. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["vZaBn"]={},window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas={"100":333.011364,"200":260.011364,"300":235.011364,"400":235.011364,"500":211.011364,"700":211.011364,"800":211.011364,"900":211.011364,"1000":211.011364},window.datawrapper["vZaBn"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-vZaBn"),window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["vZaBn"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("vZaBn"==b)window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Sa opp kontorjobb og ble fisker For å få råd til å gründe frem prosjektet, dro Sæle til sjøs og fikk friuker. Med intensivt arbeid på fiskebåt, samlet han inn nok penger til å starte, og samtidig kunne jobbe litt med Scandinavian Reach Systems på si. Med bakgrunn fra sjøen selv, er den uttalte motivasjonen hans å bedre sikkerheten til sjøs. – Hvis Odd Inge her ringer til meg en morgen og sier at det har vært brann på båten, men at alle ble reddet fordi de fikk kontroll fra første sekund, så er dette en suksess, sier han. North Sea Giant er et offshoreskip av vanvittige dimensjoner. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla ScanReach er ferdig med det vanskeligste, sier Sæle, nemlig å opprette trådløs kommunikasjon i et stålmiljø. De ønsker også å utvide systemet til å kunne fungere på oljeplattformer også. Etter hvert som bestillingene kommer, planlegger de å legge til ekstrafunksjoner, skreddersydd til hver sin bruk. Et slikt eksempel er at klokkene er utstyrt med en tablett som oppløses i saltvann. Fakta Forlenge Lukke Scandinavian Reach Technologies Teknologibasert selskap, basert på Straume i Fjell kommune.   Startet opp i 2015. Gründer Arild Sæle er største aksjonær. Har utviklet teknologien InReach, et IoT-system som kartlegger mannskapet på skip i en nødsituasjon. Går kommersielt tidlig 2019. Sikkerhet på leasing Planen er å tilby rederier systemet på leasing, hvor de betaler en inngangskostnad for å betale årlig når de bruker systemet. Antall sensorer og armbånd varieres fra kunde til kunde, fra båt til båt. Sæle tror det er betalingsvilje for et slikt system. – Man kan ikke sette en pris på et liv. Mange rederier er opptatte av sikkerhet, og er villige til å investere for økt sikkerhet for sine ansatte. Vi jobber samtidig med forsikringsselskaper, etter en modell der en kan få refundert deler av forsikringspremien dersom man har installert systemet, sier han. Til nå i pilotprosjektet har de med et kystvaktfartøy, fiskebåten Atlantic Star, og nevnte North Sea Giant. North Sea Shippings gigant North Sea Giant ved kaien på Ågotnes. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla – Ikke et underholdningssystem for broen I Dagens Næringsliv tidligere denne måneden slo tillitsvalgte alarm om at et selskap brukte overvåkningsmateriale som skulle ivareta sikkerhet ble brukt til å harselere med ansatte. Det ble også hevdet at selskapet ville sette sensorer på folk for å logge hvor folk befant seg på plattformen. Sæle fremholder at dette ikke skal være et overvåkingssystem utenfor nødsituasjoner. – Systemet er sovende, og det er først når man trykker på alarmen at systemet virker. Dette er ikke et overvåkingssystem uten at en alarm har gått, eller et underholdningssystem for at broen skal finne ut hva stuerten gjør på kvelden, sier han.

Teknologi-gründer med sleivspark mot Bergens rikinger

Medlemmene i Tripod Capital Collective har samlet rundt 700-800 millioner kroner i investeringsmidler til rådighet, ifølge Syslas opplysninger. Pengene har de rundt 15 seriegrïunderne tjent gjennom investeringer og suksessrike selskaper som de har bygget opp hver for seg. For et snaut år siden ble Roald Brekkhus kontaktet av Henrik Lie-Nilsen og Harald Mowinckel Troye. De ønsket å samle styrkene. Fakta Forlenge Lukke Tripod Capital Collective Investor-kollektiv lokalisert i Bergen. Kontorene åpnet i januar 2017. En rekke suksessrike gründere, primært fra teknologi-selskaper, står bak initiativet. Vil investere i og rådgi selskaper som har etablert et potensial og ønsker å vokse. Etter det Sysla kjenner til rår investorgruppen over minst 500 millioner kroner i kapital. Initiativet ble tatt av Reaktor-gründer Henrik Lie-Nielsen og mangeårig finansmann Harald Mowinckel Troye.   Etter å ha gjort god butikk på salget av blant annet IT-selskapet PSWinCom i 2014, var Brekkhus en selvskreven kandidat. Tilgang på kapital, offensiv innstilling og et bankende hjerte for Bergen og Vestlandet er noen av egenskapene som medlemmene i dette seriegründer-kollektivet har til felles. Hør podkasten med Brekkhus i spilleren under, eller abonner i iTunes for å få med deg alle episodene.  Podcast link Ser etter etablerte idéer – Vi ser etter selskaper med de rette menneskene, helst selskaper som har bevist at idéen deres faktisk fungerer. De vi er på jakt etter trenger gjerne hjelp til å gå fra til noen millioner i omsetning, til noen titalls- og hundretalls millioner, sier Brekkhus. – Hvorfor ikke hjelpe de som er enda dypere nede i startgropen? – Vi mener det finnes mange gode støtteordninger for denne gruppen allerede. I tillegg kan vi bidra mest overfor de som allerede har kommet i gang, sier Brekkhus. Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.  Sysla Live: Bergen + Fintech = sant (?) Pekefinger mot de etablerte Brekkhus mener det er et enormt potensial i norsk teknologi-næring. Noe av grunnen til at potensialet foreløpig ikke er tatt ut, er ifølge seriegründeren at det er for få kapitalister som er villig til å investere i nyetablerte selskaper. Roald Brekkhus (t.v.) sammen med doktor i disruptiv innovasjon, Ranvir Rai, doktorgrad i disruptiv innovasjon under en mini-konferanse i regi av Tripod  Foto: Chris Ronald Hermansen   – Det som er avgjørende er ikke nødvendigvis hvor mye kapital du har, men at du er villig til å investere i oppstartsselskaper og nytt næringsliv. Og ikke bare putte pengene inn i en leiegård eller tre, sier Brekkhus. Han mener tendensen er at for mange satser “trygt”. – Det er jo det jeg føler veldig mange gjør i Bergen og Norge. At en av skattemessige årsaker gjerne plasserer pengene sine veldig lite produktivt, typisk i eiendom, sier investoren. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET Første suksess (?) Det er en klar overvekt av teknologi-kompetanse i kollektivet, og det vil nok gjenspeile hvilke selskaper de velger seg ut, fremover. Ni måneder etter oppstarten har Tripod allerede fått sin første skalp i beltet. Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den I mai spyttet kollektivet inn vel fem millioner kroner i TicketCo. Etter at den digitale billettløsningen for arrangementer tok Norge med storm, prøver selskapet å slå seg opp på de Britiske øyer. – De var kommet til et nivå hvor det var naturlig å satse utenfor Norge, og det mener vi de har forutsetninger for å lykkes med, sier Brekkhus. – Hva skjer fremover, har dere noen i kikkerten for øyeblikket? – Vi snuser på mye forskjellig for tiden, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal røpe om det. Jeg tror det kommer til å skje mye spennende utover høsten, smiler Brekkhus. Fått med deg vår nye podkast-serie om digitale ledere i næringslivet? Sjekk ut de første episodene her:  Podcast link Podcast link Podcast link Podcast link

Konkursras etter sommeren – verst på vestlandet

Konkurstakten har økt etter sommeren, spesielt i Rogaland. – Bunnen er ikke nådd. Mange vil få en trist beskjed fra arbeidsgiver før jul, sier Frode Berg i kredittanalyseselskapet Experian, til Finansavisen i dag. Innlegget Konkursras etter sommeren – verst på vestlandet dukket først opp på Petro.no.