Kategoriarkiv: Parisavtalen

Ny oljeminister vil ha full gass for «ren norsk olje»

De jublet da beskjeden kom. Nå klapper de. For da fagforbundet Lederne skulle arrangere energikonferanse, sto opprinnelig olje- og energiminister Terje Søviknes på programmet. Da han gikk av, var spørsmålet om den nye statsråden ville ta turen i stedet. Og det ville Kjell-Børge Freiberg, skriver Aftenbladet. Derfor løfter applausen stemningen på flyplasshotellet på Sola. Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne håper på en statsråd som vil tale oljebransjens sak, basere oljeåpning av Lofoten på fakta og ikke følelser. Og siden den nye statsråden ikke bare bor i Vesterålen, men har vært positiv til en konsekvensutredning, er håpet nå at han nå skal se på om det omstridte området kan åpnes. Og det skulle Kjell-Børge Freiberg gjerne gjort. Men det er ikke så enkelt. For Freiberg er klar på at så lenge denne regjeringen sitter, blir det ingen konsekvensutredning. – Synes du det er dumt? – Jeg har hatt et annet standpunkt ganske lenge. Og hadde det vært opp til Hadsel kommune i perioden jeg var ordfører (fra 2007 til 2015, red. anm.) ville oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vært konsekvensutredet for ti år siden, sier Freiberg til Aftenbladet. Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet og nå admininstrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, deler historier med fersk oljestatsråd Kjell-Børge Freiberg. Foto: Fredrik Refvem Beholde Equinor-aksjene Med jobben som oljestatsråd følger også en stor eierpost i Equinor, siden det er Olje-og energidepartementet som forvalter statens andel på 67 prosent av aksjene i selskapet – som Freiberg også omtaler som Statoil, før han korrigerer seg selv. – Var du enig i navneskiftet til Statoil? – Jeg bare registrerer at når du skal døpe unger og ha navn på selskap blir det alltid debatt. Nå heter de Equinor og det vil jeg forholde meg til, selv om jeg også kan bomme og si Statoil. De har gjort sine vurderinger, og slik jeg kjenner selskapet, pleier de å være gode. – Skal staten selge seg ned i Equinor? – Nei. – Hvorfor ikke? – Regjeringen har ingen planer om det. Eierskapspolitikken ligger fast. Den ferske statsråden kom ikke alene til Sola. Magnus Tjøstheim (rådgiver), Christian Haugen (politisk rådgiver), Håkon Smith Isaksen (kommunikasjonsrådgiver) og Lars Erik Aamot (ekspedisjonssjef i olje- og gassavdelingen i departementet) følger Kjell-Børge Freiberg vestover på første opptreden som olje- og energiminister. Foto: Fredrik Refvem Mer olje, bedre miljø Til forsamlingen nevner han Paris-avtalen, med togradersmålet. At vi må har mer energi og mindre utslipp. Og at verdens oljeforbruk årlig øker tilsvarende produksjonen fra norsk sokkel. For olje- og energiministeren er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom fossile brennstoff og klimakampen, noe han mener Paris-avtalen støtter. – Verden skal derfor i mange år kunne bruk lønnsom, ren og sikker produsert norsk olje, samtidig som klimamålene skal nås. Det tjener Norge på, det tjener verden på, og det er bra for Norge og bra for verden, sier Freiberg. Så gjentar Frp-ministeren budskapet både tidligere statsråder og Equinor gjentatte ganger har sagt: Å erstatte kull med gass er et kostnadseffektivt klimatiltak. Og derfor er gass og klimatiltak to ting som går hånd i hånd. – På norsk sokkel stiller vi strenge krav til klimautslipp, og oljeselskapene har økonomisk egeninteresse av å ha lave utslipp. Politiken virker. Vår olje- og gassproduksjon har i snitt betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet. Derfor er det bra også for klimaet at mest mulig olje som produseres globalt, hentes opp i Norge, sier Freiberg. – Hvor troverdige er Equinor og andre oljeselskap som bredere energiselskap og aktører i klimakampen? – Hver dag gjøres det en fantastisk jobb, med et ønske om å gjøre ting bedre og mer effektivt. Jeg pendler mye og møter mange folk som jobber i bransjen. De forteller om hva de holder på med og gleden over det de gjør. Og da blir jeg stolt. Norge er langt framme, og vi er best på karbonfotavtrykk og det å produsere olje med lite utslipp. Og det er noen som har gjort at vi har kommet dit, og de skal ha honnør. Samtidig er ikke statsråden fornøyd med å være best. – Det er bra at vi er der vi er, og at vi er best i klassen, men vi skal videre. Og her virker det norske systemet, siden høy kostnad på utslipp gjør at selskapene er interessert i å utvikle ny teknologi og slippe ut mindre. – Hva mener du med «ren norsk olje»? – At de gjennomsnittlige CO?-utslippene fra produksjonen av olje og gass norsk sokkel er vesentlig lavere enn de globale, sier Freiberg. For framtiden Når en åpning av nye leteområder for oljebransjen ikke kan skje utenfor Lofoten, er det Barentshavet som gjelder. Her er to felt i drift, Snøhvit med gass og Goliat med olje, mens oljefeltet Johan Castberg er under utbygging. Tidligere oljeminister Terje Søviknes fikk omfattende kritikk for hvordan Goliat-feltet var blitt håndtert, etter omfattende sikkerhetskritikk og debatt rundt lønnsomhet for Norge. Freiberg vil ikke gå inn i Goliat-diskusjonen nå. – Jeg har kjennskap til prosjektet og har registrert at det har vært diskusjon rundt Goliat. Men dette er min tredje dag på jobb. Jeg ønsker ikke å kommentere på enkeltsaker og enkeltfelt før jeg har fått satt meg inn i alle relevante fakta. Han kaller oljebransjen Norges viktigste og suverent største næring, med stor betydning for lokalsamfunn i hele landet – også i Lofoten. Men olje- og gassressurser varer ikke evig. Nye felt må finnes for at arbeidsplassene til 170.000 personer skal ha en framtid, påpeker olje- og energiministeren. – Heldigvis er det god aktivitet på norsk sokkel nå, og jeg er overbevist om at framtiden er lys. Men det betyr mye for mange at oljeselskapene får nytt areal de kan lete i. Hvis de ikke får tilgang, kommer det heller ikke nye prosjekt i framtiden. Man kan ikke være mot petroleumsaktivitet og for ringvirkninger. På spørsmål fra salen om hva han tenker om tidligere olje- og energiminister Tord Liens utsagn om at de som skal avslutte norsk oljeindustri ikke er født ennå, svarer Freiberg kjapt. – Et vakkert, fantastisk sitat!

– Som å bruke paraply i orkan

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters. Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul. Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020. Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020. De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer. Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull. Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi. At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn. Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert. Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance. Kilde: Twitter/@jonasrooze Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai. Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing. WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima. EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,? EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv. En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.

Vanskelig arbeid med regler for gjennomføring av Parisavtalen

Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember. I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås. Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres. – Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP. Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015. Anklager hverandre Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland. – Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists. Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har. Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart. Trump på vei ut USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen. I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA. Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt. Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor. Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp. Hetebølger og koralldød Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg. I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia. En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker. På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.

DNV GL-analyse: Shipping er avgjørende for å nå klimamål

9. til 13. april holder miljøkomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon et særdeles viktig møte for shippingindustrien. Formålet er å komme frem til hvordan shipping skal bidra til å nå målene i Parisavtalen om å redusere verdens CO2-utslipp. Lykkes de ikke vil EU komme inn og lage regional lovgivning på området. – Det ville være veldig krevende for rederiene. I praksis må vi da ha én type drivstoff ombord for hver type regelverk, og må dermed bygge om skipene våre, eller seile med dyrere drivstoff enn vi strengt tatt behøver. Det sier Harald Fotland, som er direktør for bergensrederiet Odfjell Tankers AS. I den ferske rapporten Energy Transition Outlook, vurderer DNV GL at verdens samlede klimamål blir vanskelige å nå før 2050, om ikke umulige, og at shippingindustrien er avgjørende for at det skal la seg gjøre. Shipping ble untatt fra Parisavtalen i 2015, og står nå igjen som eneste industri som ikke har klart å bli enige om noen form for klimamål. Norges Rederiforbund er blant dem som i lengre tid har ment at shipping må bli en del av det grønne skiftet, og har i senere tid trappet opp sine ambisjoner for industrien: Innen 2050 skal CO2-utslippene fra shipping ned med 50 prosent. Innen 2100 skal utslippene være redusert til null. – Vi tror det er nødvendig å sette ambisiøse mål for å motivere bedriftene til å legge om driften. Tydeligere signaler om utslippskutt er viktig for teknologiutviklingen, sier Fotland. Men kort tid før det avgjørende møtet i FN forsøker fire store land å legge kjepper i hjulene for det som kan bli verdens første klimaavtale til sjøs. Argentina, Brasil, Saudi-Arabia og India sendte 12. mars inn et samlet forslag om å forskyve klimastrategien helt frem til andre halvdel av det 21. århundre, skriver Shippingwatch. Dermed foreslår de i realiteten å endre hele målet som IMO har pålagt seg selv å jobbe frem mot. – Det er en fallitterklæring om de ikke klarer å enes, sier Fotland. Få også med deg: Oppdretteren SalMar ble nektet skattefradrag i Høyesterett på 400.000 kroner, for innskudd til selskapets kultur- og frivillighetsfond. Wintershall har funnet mellom 7 og 10 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner kubikkmeter utvinnbart kondensat. Funnet ligger omlag 115 kilometer sørvest for Aasta Hansteen-feltet, nord i Norskehavet. Oppdrettsfirmaet Nova Sea gir 250 ansatte 220.000 kroner i bonus. Tor Olav Trøims Drew Holdings kjøper aksjer for 18 millioner kroner i riggselskapet Borr Drilling, ifølge en melding mandag. (DN) Laksegründer slakter meglerhusenes prisprognoser: – Skivebom. Laks er ikke excel-eksersis, sier Ola Braanaas. (DN) Luno II, like sør for Edvard Grieg-feltet, er større enn tidligere antatt viser en ny avgrensingsbrønn. Lundin Norway trodde funnet var på mellom 25 og 63 millioner fat utvinnbar olje, og 1-3 milliarder sm3 utvinnbar gass. Det nye anslaget er 32-82 millioner fat olje og samme gassanslag. (Petro.no) Innovasjon Norge trekker seg vekk fra oljeaktørene under en kommende bransjemesse. Det vekker harme i oljebransjen. (DN) Lion Healthcare hevder å være leverandøren av neste generasjons løsninger for forebygging av type 2-diabetes og diabetes-komplikasjoner. Den magiske ingrediensen kommer fra havet, og produktet skal selges i pulverform i Kina. (Finansavisen) Nok en gang øker John Fredriksen sitt private nybyggingsprogram i Kina, denne gangen med fire tørrlastskip. Ordreboken er dermed kommet opp i 14 skip. (Finansavisen)

Australia dropper fornybarmål

Målet, som var antatt å sikre 42 prosent fornybar energi innen 2030, er blitt anbefalt av regjeringens øverste vitenskapelige rådgiver. Men regjeringen til statsminister Malcolm Turnbull har lenge vært skeptisk til planen. Tirsdag bekreftet regjeringen at målet ikke vil bli innført. Regjeringen sier den i stedet vil prioritere billig og stabil energi. Det vil bli innført krav om at en viss mengde strøm produseres med tradisjonelle energikilder som kull, gass og vannkraft. Subsidier til sol- og vindkraft skal fjernes i 2020. Strømprodusentene vil likevel få krav om lavere utslipp, og regjeringen forsikrer at den vil overholde Australias forpliktelser i Parisavtalen. Miljøorganisasjoner og opposisjonspartiet Labor reagerer sterkt på regjeringens beslutning. En meningsmåling utført for den britiske avisa The Guardian , viser at 65 prosent av australierne mener fornybar-målet burde vært innført. Australia risikerer å bli hardt rammet av klimaendringene, blant annet fordi landet er utsatt for tørke. Store deler av Great Barrier Reef, verdens største korallrev, er dødt eller sterkt skadet som følge av stigende havtemperaturer.

– Svært skuffet over USAs klimabeslutning

– Jeg er svært skuffet over at Trump-administrasjonen har besluttet å trekke USA ut av den viktigste klimaavtalen verden har kommet til enighet om. Vi vil fortsette klimaarbeidet med uforminsket kraft, sier Solberg i en pressemelding torsdag kveld. USAs president Donald Trumps beslutning om å trekke landet fra avtalen har vekket sterke reaksjoner. Solberg sier de resterende landene vil gå sammen om hvordan de skal kunne holde opprettholde avtalen. – Vi vil diskutere med andre land, inkludert EU, hvordan vi sammen skal sørge for gjennomføring av målene i Parisavtalen, sier statsminister Solberg. Vil ha rettferdig avtale Ifølge Trump bryter USA med umiddelbar virkning forpliktelsen om å kutte utslippene av skadelige klimagasser med mellom 26 og 28 prosent fra 2005-nivå innen 2025, slik tidligere president Barack Obama ga løfte om. – Vi forlater avtalen, men vi vil begynne å forhandle og se om vi kan komme fram til en avtale som er rettferdig, sa Trump da han kom med sin kunngjøring i Rosehagen torsdag. Ifølge New York Times vil Trump følge prosedyrene for uttrekking som ligger i Parisavtalen. De innebærer at det kan ta nesten fire år før USA formelt er ute. Det vil i praksis bety at den endelige beslutningen om hvordan USA skal forholde seg til klimaavtalen ligger hos det amerikanske folk når de skal velge sin neste president om tre og et halvt år. Kritikk Med få unntak har presidenten fått massiv kritikk for beslutningen om å trekke USA ut av klimaavtalen, blant annet fra EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete, som kalte torsdagen en trist dag for verdenssamfunnet, etter at Trumps beslutning var kjent. Seks timer senere la Trump ut en video av seg selv og uttalelsen i Rosehagen utenfor Det hvite hus, med Twitter-kommentar. – Min jobb som president er å gjøre alt som står i min makt for å gi Amerika jevnbyrdige konkurransevilkår. #AmericaFirst. – Umoralsk Miljøorganisasjonene betegner beslutningen om å trekke USA fra Parisavtalen som umoralsk og uforståelig og kaller USA verdens største klimaskurk. – Trump har tatt en svært umoralsk beslutning, som vil ha negative konsekvenser for hele verden, men også for amerikanerne, som Trump feilaktig påstår at vil ha godt av at USA trekker seg, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. – At USA trekker seg fra Parisavtalen er selvsagt tragisk, men ikke uoverkommelig. Vi ser allerede at EU og Kina er enda tydeligere på gjennomføringen av avtalen, fastslår Gulowsen.

– Trump trekker USA ut av Parisavtalen

To kilder med direkte kjennskap til Trumps beslutning opplyser til  Axios at han trekker USA ut av Parisavtalen. Selv holder Trump verden på pinebenken. Han har varslet at han vil ta en endelig beslutning denne uka. «Jeg vil kunngjøre min beslutning om Parisavtalen i løpet av de nærmeste dagene. GJØR AMERIKA STORARTET IGJEN!» skrev han på Twitter. Flere alternativer Trump har satt Scott Pruitt, sjefen i USAs miljødirektorat EPA, til å lede et utvalg som skal utarbeide detaljer om hvordan USA skal trekke seg fra avtalen, ifølge Axios. Fakta Parisavtalen Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015. Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land. Avtalen trådte formelt i kraft fredag 4. november 2016. Onsdag 31. mai ble det meldt at USA trekker seg fra avtalen. (Kilder: UNFCCC, NTB) Et alternativ er at USA formelt trekker seg ut av Parisavtalen. Det er en prosess som vil ta mer enn tre år. Grunnen er at det ikke er mulig å melde seg ut før tre år etter at avtalen har trådt i kraft. I tillegg går det ett år fra kunngjøringen til utmeldingen trer i kraft. Et annet alternativ er at USA melder seg helt ut av FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Det er et mer ekstremt grep, men USA vil på den måten kunne forlate avtalen på bare ett år. Det foreligger så langt ingen bekreftede opplysninger om hva Trump har bestemt. Trosser verden Hvis det som Axios nå melder er korrekt, betyr det at Trump trosser et stort flertall i USAs befolkning og flere nære medarbeidere – for ikke å snakke om resten av verden. Samtidig betyr det at han er i ferd med å oppfylle et av sine valgløfter. Før Trump ble president, lovet han å «kansellere» Parisavtalen. Hvis det stemmer at USA går ut av avtalen, er det sterkt beklagelig, uttaler Arbeiderpartiets Terje Aasland. – Nå er det viktigere en noen gang at resten av nasjonene som står bak Parisavtalen, står sammen om det viktige klimaarbeidet som skal gjøres i tida framover, sier han. Statsminister Erna Solberg (H) har tidligere sagt til NTB at Norge vil stå ved Parisavtalen uansett hva USA gjør. USA isolert Miljøorganisasjoner mener Trump vil isolere seg fra resten av verden hvis han trekker USA ut av klimaavtalen. – USAs president er den eneste statslederen i verden som gir regelrett blanke i hva vitenskapen om jordas klima sier, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg. – Nesten 200 land har skrevet under på Parisavtalen, men kun ett vil sannsynligvis trekke seg. Dette viser i hvor sterk grad Trump er i utakt med resten av verden, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace i Norge. Ifølge ham vil et amerikansk nei til avtalen legge ekstra press på Norge og andre land for å gjøre enda mer. Også positivt Trumps motstand mot Parisavtalen har også en oppside, mener Wendel Trio, direktør i CAN Europe, en paraplyorganisasjon for europeiske miljøorganisasjoner. – Jeg er faktisk ganske positivt innstilt. De siste to årene har vi ikke sett stats- og regjeringssjefer gå så sterkt til forsvar for Parisavtalen som nå, sier Trio til NTB. Han påpeker at for eksempel EUs ledere igjen og igjen har understreket hvor viktig Parisavtalen er for dem. – Det ville ikke ha skjedd uten Trump, sier Trio. – Jeg mener den konfrontasjonen som finner sted nå, gjør at politiske ledere tvinges til å forsvare klimainnsatsen på en enda sterkere måte enn før.

Forsker: – Ingen nye oljefelt hvis klimamålene skal nås

FNs klimamål kan ryke selv om det ikke blir funnet ett eneste nytt olje-, gass- eller kullfelt i hele verden. Innlegget Forsker: – Ingen nye oljefelt hvis klimamålene skal nås dukket først opp på Petro.no.