Kategoriarkiv: norsk sokkel

Oljeanalytiker ser ExxonMobils utmarsj som et tegn i tiden

Torsdag meldte nyhetsbyrået Reuters at oljeselskapet ExxonMobil selger sine eiendeler på norsk sokkel. Nyheten er ikke offisielt bekreftet og det er heller ikke kjent hvem som kjøper eiendelene, men det er likevel ikke noen stor overraskelse for Omdal. Han viser til at selskapet i 2017 solgte feltene de opererte selv. – Dette var en av de første aktørene på norsk sokkel, så dette er en viktig begivenhet, sier den selvstendige oljeanalytikeren, som har bakgrunn fra både Pareto og Fearnley Securities. Varer ikke evig Han mener salget er et signal om at norsk sokkel ikke vil vare evig. – Det drukner veldig i den politiske debatten om å kutte CO2-utslipp og fase ut oljeproduksjonen, men det er en naturlig utvikling, sier han. Omdal er ikke helt klar til å spå slutten for norsk olje- og gassektor, men tror toppen snart er nådd. Etter 2025, eller i hvert fall 2030, begynner norsk produksjon og falle, spår han. Omdal påker at det er vanlig at man finner de større feltene i et område først. Så blir funnene mindre og mindre. Derfor har også de store oljeselskapene vist mindre interesse i leterundene, påpeker Omdal. Store Sverdrup-inntekter Johan Sverdrup-feltet, 155 kilometer vest for Stavanger, er et unntak, en «freak incident» med Omdals ord. Dette er det største funnet på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet og er beregnet å inneholde 2,7 milliarder fat olje. Produksjonen skal starte i oktober. – Vi kommer til å ha store inntekter i mange år framover, understreker Omdal. Men dersom det ikke gjøres nye store funn, vil leverandørindustrien merke det etter 2021-2022, mener han.

Chevron første oljekjempe ut av norsk sokkel

I et brev fra Olje- og energidepartementet til Chevron 28. september, står det at Chevron har overført sin andel på 20 prosent i Korpfjell-prosjektet i Barentshavet til DNO, skriver Aftenbladet. «Chevron Norway avslutter sin aktivitet i Norge og forlater norsk sokkel for godt», skriver departementet i brevet som Reuters har fått innsyn i. Korpfjell-operatør Equinor gjorde ikke storfunn på det omstridte feltet i 2017. Det var på forhånd knyttet store forventninger til Korpfjell, og Oljedirektoratet-direktør Bente Nyland omtalte på forhånd den første Korpfjell-brønnen som årets viktigste i 2017. Store internasjonale selskaper som ExxonMobil, BP, Shell og Chevron har alle bygget ned virksomheten sin på norsk sokkel over flere år. Ifølge Reuters forsøker Chevron også å selge seg ut av britisk sokkel for å fokusere på amerikansk landproduksjon og Tengiz-feltet i Kasakhstan. Chevron er én av de tidligere syv store internasjonale oljeselskapene som dominerte verdens oljeproduksjon i 1960-årene. De andre syv selskapene i den eksklusive klubben «De syv søstre» var Shell, Exxon (nå ExxonMobil), Mobil (nå ExxonMobil), BP, Amoco (nå BP) og Texaco (nå Chevron). Chevrons tilstedeværelse på norsk sokkel går helt tilbake til 1960-årene, da de var en av flere utenlandske giganter som lette etter olje på Svalbard. Amerikanske Caltex, et samarbeid mellom Standard Oil of California (senere Chevron) og Texaco, fikk eneretten til oljeleting og produksjon på Svalbard i 1960. Boringen ble avsluttet i 1966 uten hell. Chevron Norge ble stiftet i 1978.

Forlenget liv for Snorre

Equinor har fått samtykke til videre bruk av innretningene Snorre A og Snorre B ut 2040. Det opplyser Oljedirektoratet onsdag, som skriver at det er grunnlag for videreføring av driften på innretningene for å utvinne gjenværende ressurser i feltet. Opprinnelig hadde Equinor tillatelse for bruk av Snorre A til mai 2022 og Snorre B til mai 2021. De opprinnelige oljereservene var 307 millioner standard kubikkmeter olje (1929 millioner fat). De gjenværende oljereservene er beregnet til 94 millioner kubikkmeter (590 millioner fat). Snorre ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Havdybden i området er 300-350 meter. Snorre ble påvist i 1979, og plan for utbygging og drift ble godkjent i 1988. Olje- og energidepartementet godkjente i juli plan for utbygging og drift for videreutviklingen av Snorre-feltet, kalt Snorre Expansion Project (SEP). SEP er en stor undervannsutbygging, og det største prosjektet for økt utvinning på norsk sokkel i dag.  Prosjektet bidrar til 25 nye år med produksjon på Snorre.

Gir budsjettpenger til oljeleting ved delelinjen mot Russland

Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland påpeker at det allerede er samlet inn seismikk på russisk side, slik at Russland per nå har mer kunnskap enn Norge om havbunnsstrukturen som krysser delelinjen. – Denne seismikkinnhentingen vil gi oss bedre kunnskap om mulige olje- og gassressurser som krysser delelinjen med Russland og er særdeles viktig for å kunne ivareta norske interesser på en god måte, sier Halleland. Han mener at undersøkelsen også vil gjøre at man også får mer kunnskap om mulighetene i Barentshavet. – Viktig med høyt tempo – Et fortsatt høyt tempo innen leting og kartlegging på norsk sokkel er svært viktig. Når andre del av Johan Sverdrup og Johan Castberg-utbyggingen er ferdigstilt tidlig på 2020-tallet, så har vi ingen store enkeltutbygginger igjen. Det vil i sin tur ramme norsk leverandørindustri hardt og investeringene på norsk sokkel vil falle, mener Frp-politikeren. Delelinjen mellom Norge og Russland ble til etter over 40 års tautrekking om hvilke havområder som tilhørte hvem. Til slutt ble linjen lagt midt mellom det norske og det russiske kravet. Det innebar at Norge fikk et nytt område på rundt 85 000 km² som kunne åpnes for petroleumsvirksomhet. Miljøorganisasjoner imot I fjor anslo Oljedirektoratet at mer enn 50 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel finnes i Barentshavet. De aller mest spennende områdene er mot Russland i Sørøst og mot nord i Barentshavet, ifølge direktoratet. Flere miljøvernorganisasjoner er imot mer oljeleting i Barentshavet, noe som kom til syne senest i vår da regjeringen utlyste 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Hva blir viktigst for oljebransjen fremover? Det er et av spørsmålene vi stiller når vi tar journalistikken på scenen under Sysla Live: Ocean 2018. Les mer om arrangementet her.

– Det har blitt tøffere å gi beskjed til ledelsen og tyngre å være tillitsvalg

Mens arbeidere på britisk sokkel risikerer å bli erklært uønsket dersom de stiller kritiske spørsmål til ledelsen, ser Safe-leder Hilde-Marit Rysst en tankevekkende utvikling på norsk sokkel: Det har blitt tøffere å gi beskjed til ledelsen og tyngre å være tillitsvalgt, skriver Aftenbladet. Med jevne mellomrom hører fagforeningslederen fra tillitsvalgte som ikke får muligheten til å forberede seg og ikke tør å ta til orde. – Når man ikke får tid eller mulighet til å lese seg opp, hverken på regelverket eller hva som egentlig ligger bak en sak, er det vanskelig å rekke opp hånden i et rom fullt av titler lange som et vondt år, gjerne på engelsk. Det sies kanskje utad at man skal få den tiden man trenger, men det er det motsatte vi får flest tilbakemeldinger på, sier Rysst. Dobbeltkommuniserer om den norske modellen – Det er en trend i arbeidslivet, som har vært over flere år, om å skyve arbeidstakerne til side. Det gjelder også de tillitsvalgte og verneombudene, selv om konsernledelsen og topplederne går rundt og forteller hele verden at det er den norske modellen (se faktaboks) som gjelder, sier fagforeningslederen. Rysst har inntrykk av at det på mange arbeidsplasser er lite rom for å stille kritiske spørsmål og tale den enkelte arbeiders sak. Safe-lederen mener dette er en trend som har utvikler seg over mange år, og som arbeidere og de tillitsvalgte har måttet bli vant til å finne seg i. Hun tar også et oppgjør med byråkratiet og de formelle prosedyrene som følger med varsling og tillitsmannsapparatet. Rysst bruker mobbesaker som et eksempel, der mobbeofferet ofte sitter igjen med en massiv dokumentasjonsbyrde og kan bli tatt mindre alvorlig om alt det formelle ikke er på plass. En profesjonalisering av arbeidslivet som ikke kommer arbeidstakere til gode, mener Rysst. – Alt må være 100 prosent dokumentert før noe som helst kan tas stilling til, mens den ansatte sitter igjen og føler seg dårlig ivaretatt, med en følelse av at det blir sådd tvil rundt egen troverdighet, sier Rysst. Petroleumstilsynet: – Utenkelig med et arbeidsliv uten fungerende partssamarbeid Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), kjenner godt til problematikken forbundslederen tar opp. I fjor var Ptils hovedtema ’trenden skal snus’, der partssamarbeid var ett av områdene tilsynet pekte på som utviklet seg i feil retning. I flere tilsyn med fokus på verneombud og arbeidsmiljø hos selskapene så Ptil at arbeidere ikke hadde nok tid, opplæring eller kompetanse. – I omstillingsprosesser som har vært tøffe så er det kanskje ikke så rart at partssamarbeid blir vanskelig, men vi ser tilfeller hvor selskaper har fått det til. Og så har vi sett eksempler hvor dette ikke har gått så bra, sier Myhrvold. Ptil-direktøren sier at norsk næringsliv og petroleumssektoren er bygget på parter som har et felles ønske om et godt og forsvarlig arbeidsliv, at lover og regler følges, og at det finnes dialog og møteplasser å snakke sammen på. Tilsynet har et inntrykk av at trepartssamarbeidet (se faktaboks) fungerer godt, og er derfor spesielt opptatt at partssamarbeid på bedriftsnivå fungerer godt, der selskapsledelsen legger til rette for reell medvirkning av arbeidstakerne. – Det er utenkelig med et arbeidsliv uten et fungerende partssamarbeid, sier Myhrvold. – Er det nødvendigvis en motsetning mellom økt profesjonalisering med byråkrati og et fungerende tillitsmannsapparat? – Disse trenger ikke gå på tvers av hverandre. Det kan fort tippe over og bli for mye byråkrati. Men at vi skal ha sporbarhet på saker slik at det skal være mulig å følge opp fra ledelsens side, det er fornuftig, sier Myhrvold. Tillit gir bedre sikkerhet Hun understreker at arbeidsmiljø er en viktig del av sikkerhetsarbeidet selskapene bør fortsette å jobbe med for å forbedre seg. Myhrvold får støtte av Rysst, som mener næringslivsledere får mye gratis av å involvere de ansatte mer. – Det beste sikkerhetsarbeidet man gjør, er at ledelsen viser tillit til de som har verv og bruker dem på en god måte – at man sees på som en ressurs, sier fagforbund-lederen.

Ny rigg får norsk flagg

En oppjekkbar rigg som skal bygges i Kina for OIM Pte. Ltd. vil få norsk flagg når den blir klar til levering i 2020. Det skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding torsdag. I utgangspunktet skulle riggen, som er tilpasset norsk og britisk sokkel, registreres i Marshalløyene, men etter å ha vært i kontakt med Sjøfartsdirektoratet, skiftet OIM mening, heter det i meldingen. – Vi var i kontakt med Sjøfartsdirektoratet med en del spørsmål rundt lovverk og tekniske krav, og så etter hvert at fordelene ved å flagge norsk var store. Ekspertisen til Sjøfartsdirektoratet tar hånd om mange av de tingene vi ellers måtte ha brukt tid og penger på å finne ut av, seir Oddgeir Indrestrand, President Projects & Market i OIM. Riggen, som foreløpig går under navnet BT-400PAU, kan brukes til lett boring, samt brønnplugging. Riggen vil også bli utstyrt med en tungløftkran, slik at den blant annet kan fjerne plattformer. Dette er det første nybygget til OIM Pte Ltd, som Oddgeir Indrestrand etablerte i 2013. Riggen skal bygges på det kinesiske verftet CIMC Yantai Raffles, og klasses av DNV-GL.

Oseberg H er klar for produksjon

Oljedirektoratet har gitt samtykke til at innretningen Oseberg H kan starte produksjonen i september. Oseberg H er en ny ubemannet brønnhodeplattform som hører til utbyggingsprosjektet Oseberg vestflanken 2 i Nordsjøen. Plan for utbygging og drift (PUD) for Oseberg vestflanken 2 ble godkjent i juni 2016. Planen omfatter, i tillegg til Oseberg H med tilhørende rørledninger og kontrollkabel, videre bruk av havbunnsrammen G4, samt modifikasjoner på Oseberg feltsenter, opplyser Oljedirektoratet. Investeringer planlagt i PUD var totalt 8,2 milliarder kroner. Kostnadene er siden redusert til 6,5 milliarder kroner. Utbyggingen øker de utvinnbare reservene i Oseberg med 17,6 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3).

Venter vekst for oljeinvesteringene i 2019

«Vindkraftutbygging bidrar til samlet investeringsvekst i 2018», skriver SSB i dag. Virksomhetenes anslag for samlede investeringer tyder på vekst i år, mener de. Fire ganger i året gjør SSB investeringsundersøkelser for å anslå hvor mye som virksomhetene selv anslår de samlet kommer til å investere i løpet av inneværende år. Investeringsanslag registrert i 3. kvartal samme år for investeringer i olje og gass, industri og bergverksdrift og kraftforsyning. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla. Data: SSB Innenfor segmentene olje, gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning peker tallene nå oppover. Samlede investeringsanslag ligger i august på 224 milliarder kroner – tilsvarende en vekst på 5,7 prosent sammenlignet med fjorårsanslaget på samme tid. SSB peker på stor investeringsvekst innen kraftforsyning. Her er det særlig vindkraftutbygging som trekker opp veksten. Olje- og gassinvesteringene står imidlertid omtrent stille. Olje- og gassveksten kommer neste år For neste år er det totale anslaget på 226 milliarder kroner – en oppjustering på 7 prosent fra samme måling i mai. Dette er en vekst på 16 prosent sammenlignet med 2018 og her ligger store deler av veksten i økte investeringer innen olje og gass. Anslagene for investeringer på felt i drift summerer seg til 59,1 milliarder kroner for 2019. Dette er 10 prosent mer enn anslagene gitt i forrige kvartal for 2019, skriver SSB. Tallene er basert på foreløpige budsjetter levert av operatørene på norsk sokkel for neste år. For feltutbygging er tallet for 2019 nå på 66,6 milliarder kroner – 8,7 prosent høyere enn ved forrige rapportering. Årsaken ligger ifølge SSB i at det er levert enda en plan for utvikling og drift (PUD) siden forrige måling. Hvis resultater av boringer viser funn som lisenseieren ønsker å bygge ut vil dette heve investeringsnivået øke ytterligere, ifølge SSB. «Det vil høyst sannsynlig bli levert PUD på noen utbyggingsprosjekter til neste år, men det er usikkert hvor mange», skriver de. Står stille for investeringsveksten i 2018 Investeringene innen rørtransport og utvinning av olje og gass i 2018 blir anslått til 156,3 milliarder. Dette er noenlunde likt anslaget gitt i mai – og også likt investeringene i 2017. 2018-tallene er kun 0,4 prosent høyere enn det samme tallet for året før. Det er utført investeringer for svimlende 69,5 milliarder kroner på norsk sokkel i år, men hvis anslagene skal slå til gjenstår det investeringer på hele 86,8 milliarder kroner for siste halvår. De siste 17 årene har investeringene i andre halvår vært ni prosent høyere sammenlignet med første halvår. Om anslagene slår til vil investeringene i andre halvår av 2018 være hele 25 prosent høyere enn første halvår. Dette får SSB til å tvile på om det er mulig at anslagene ikke slår til. «Det er likevel sannsynlig at vi får en solid økning i investeringsaktiviteten i 2. halvår. Det er innen feltutbygging man venter den største veksten i 2. halvår. Dette har sammenheng med at de mange utbyggingsprosjektene som kom med i undersøkelsen i 1. kvartal i år er ventet å øke investeringstakten i 2. halvår», skriver SSB.