Kategoriarkiv: Klimautslipp

Historisk vekst i amerikanske CO2-utslepp trass stadig færre kolkraftverk

Lars-Henrik Paarup Michelsen Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. USA slapp ut meir CO2 Etter tre år med nedgang gjekk CO2-utsleppa i USA opp med 3,4 prosent i 2018. Det viser førebelse utrekningar gjort av det uavhengige analyseselskapet Rhodium Group. Utsleppa auka i alle sektorar. Hovudforklaringa er den sterke økonomiske veksten og fleire kuldedagar. Dette bidrog mellom anna til kraftig auke i elektrisitetsforbruk generelt og gasskraft spesielt. At kolkraftverk med over 11 GW i samla kapasitet blei stengd ned var ikkje nok til å redusere sektorens CO2-utslepp. (Til og med i California gjekk utsleppa frå kraftproduksjonen opp.) Dei to sektorane med størst utsleppsvekst i 2018 var bygg og industri. Veksten i direkte utslepp frå bruk av olje, diesel og gass i amerikanske bustadar og næringsbygg gjekk opp med heile 10 prosent frå 2017-2018. Utsleppa frå industrien gjekk opp 5,7 prosent. Til New York Times seier ein analytikar i Rhodium Group at det viktigaste ein kan trekke ut av 2018-tala er at USA enno ikkje har klart å kople utsleppsvekst frå økonomisk vekst. Same utsleppsutvikling som den Rhodium Group publiserte denne veka blei varsla før jul av Global Carbon Project (dei anslo vekst på 2,5 prosent). Begge trur at dei amerikanske CO2– utsleppa vil gå ned igjen i 2019. Nyvald kongressmedlem vil ha energirevolusjon Eit namn alle som er interessert i amerikansk klima- og energipolitikk må lære seg er Alexandria Ocasio-Cortez. Også kjend som «AOC». 29 år gamal er ho det yngste kongressmedlemmet i USAs historie. Etter knapt ei veke som folkevald har ho alt fått merksemd som ei verdsstjerne. Med tydelege standpunkt har ho blitt latterleggjort av Fox, beundra i Financial Times. Ei av kampsakene hennar er det som går under namnet Green New Deal – ei radikal skjerping av amerikansk klimapolitikk. Det var New York Times-skribent Thomas L. Friedman som introduserte omgrepet i ein kommentar i 2007. Tysdag publiserte han oppfølgaren «The Green New Deal Rises Again» som respons på den rørsla AOC representerer. Han skriv begeistra: «Let a hundred Green New Deal ideas bloom! Let’s see what sticks and what falls by the wayside». Spørsmålet framover blir korleis AOCs utålmodighet på klimafeltet vil påverke det demokratiske partiet. Torsdag signerte hundrevis av miljøorganisasjoner eit ope brev til kongressmedlemmene der dei ber dei støtte Green New Deal-initiativet. «Ei atombombe-sprenging per sekund» I ein artikkel publisert denne veka i tidsskriftet PNAS skriv ei Oxford-leia forskingsgruppe om ny kunnskap om hav og klima. Medan historiske temperaturdata ikkje går lenger tilbake enn til 1950-talet, har forskarane klart å rekonstruere globale havtemperaturar heilt tilbake til 1871. Rekonstruksjonen viser at havet i denne perioden har absorbert meir enn 90 prosent av den energien som menneskeskapte klimagassutslepp har tilført atmosfæren, skriv The Guardian. Avisa har rekna ut at energien som er teke opp av havet dei siste 150 åra svarar til ei Hiroshima-bombe per sekund. Oppvarminga av havet har akselerert i takt med klimagassutsleppa. Interessert i meir aktuell klimaforsking? Sjekk ut oversikta The climate papers most featured in the media in 2018 som vart publisert tysdag av Carbon Brief. Solrekord i Danmark Danskane produserte nesten 1 TWh solenergi i 2018. Ifølgje Ingeniøren svarar solkraftproduksjonen til 2,8 prosent av samla elforbruk. Vindkraft er framleis den fornybare storebroren i dansk kraftproduksjon med 13,9 TWH i 2018. Samla stod vind og sol for 42,5 prosent av danskanes straumforbruk. Også Nederland produserer stadig meir solcellestraum – her gjekk produksjonen opp frå 2,2 TWh i 2017 til 3,47 TWh i 2018. Som i Danmark svarar produksjonen til rundt 3 prosent av forbruket. Til samanlikning var Tysklands solstraumsproduksjon på heile 45,75 TWh i 2018 – 8,4 prosent av forbruket. Går det som ein viss svensk møbelgigant ønsker vil tyskarane produsere endå meir solcellestraum framover. Denna veka annonserte IKEAat dei, i partnarskap med britiske Solarcentury, vil selje komplette solcelleanlegg frå alle varehusa i Tyskland. Kamp om å bygge verdas første hydrogenferje Vi avsluttar med to små saker om hydrogen. Måndag kunne ein lese i The Telegraph at Storbritannia kan få sine første hydrogentog i drift i 2022. Det er den franske togprodusenten Alstom og britiske Eversholt Rail Group som har inngått eit samarbeid om dette. Verdas første hydrogentog blei satt i drift i Tyskland i fjor. Også desse var produsert av Alstom. Den andre saka er Financial Times sin spesialrapport om Orknøyane som hydrogen-laboratorium. Den skotske øygruppa brukar i dag overskotskraft frå vind og bølgjer til å produsere hydrogen til mange ulike formål. Neste hydrogenprosjekt – som også har fått støtte frå EU – er å bygge ei hydrogenferje som skal kome i drift i 2021. Dei omtalar det som verdas første, men innrømmer i videoreportasjen til Financial Times at det kan bli konkurranse om tittelen. 2021 er også året Norled har mål om å sette si hydrogenferje i drift på Hjelmeland-sambandet i Rogaland.

Ny oljeminister vil ha full gass for «ren norsk olje»

De jublet da beskjeden kom. Nå klapper de. For da fagforbundet Lederne skulle arrangere energikonferanse, sto opprinnelig olje- og energiminister Terje Søviknes på programmet. Da han gikk av, var spørsmålet om den nye statsråden ville ta turen i stedet. Og det ville Kjell-Børge Freiberg, skriver Aftenbladet. Derfor løfter applausen stemningen på flyplasshotellet på Sola. Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne håper på en statsråd som vil tale oljebransjens sak, basere oljeåpning av Lofoten på fakta og ikke følelser. Og siden den nye statsråden ikke bare bor i Vesterålen, men har vært positiv til en konsekvensutredning, er håpet nå at han nå skal se på om det omstridte området kan åpnes. Og det skulle Kjell-Børge Freiberg gjerne gjort. Men det er ikke så enkelt. For Freiberg er klar på at så lenge denne regjeringen sitter, blir det ingen konsekvensutredning. – Synes du det er dumt? – Jeg har hatt et annet standpunkt ganske lenge. Og hadde det vært opp til Hadsel kommune i perioden jeg var ordfører (fra 2007 til 2015, red. anm.) ville oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vært konsekvensutredet for ti år siden, sier Freiberg til Aftenbladet. Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet og nå admininstrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, deler historier med fersk oljestatsråd Kjell-Børge Freiberg. Foto: Fredrik Refvem Beholde Equinor-aksjene Med jobben som oljestatsråd følger også en stor eierpost i Equinor, siden det er Olje-og energidepartementet som forvalter statens andel på 67 prosent av aksjene i selskapet – som Freiberg også omtaler som Statoil, før han korrigerer seg selv. – Var du enig i navneskiftet til Statoil? – Jeg bare registrerer at når du skal døpe unger og ha navn på selskap blir det alltid debatt. Nå heter de Equinor og det vil jeg forholde meg til, selv om jeg også kan bomme og si Statoil. De har gjort sine vurderinger, og slik jeg kjenner selskapet, pleier de å være gode. – Skal staten selge seg ned i Equinor? – Nei. – Hvorfor ikke? – Regjeringen har ingen planer om det. Eierskapspolitikken ligger fast. Den ferske statsråden kom ikke alene til Sola. Magnus Tjøstheim (rådgiver), Christian Haugen (politisk rådgiver), Håkon Smith Isaksen (kommunikasjonsrådgiver) og Lars Erik Aamot (ekspedisjonssjef i olje- og gassavdelingen i departementet) følger Kjell-Børge Freiberg vestover på første opptreden som olje- og energiminister. Foto: Fredrik Refvem Mer olje, bedre miljø Til forsamlingen nevner han Paris-avtalen, med togradersmålet. At vi må har mer energi og mindre utslipp. Og at verdens oljeforbruk årlig øker tilsvarende produksjonen fra norsk sokkel. For olje- og energiministeren er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom fossile brennstoff og klimakampen, noe han mener Paris-avtalen støtter. – Verden skal derfor i mange år kunne bruk lønnsom, ren og sikker produsert norsk olje, samtidig som klimamålene skal nås. Det tjener Norge på, det tjener verden på, og det er bra for Norge og bra for verden, sier Freiberg. Så gjentar Frp-ministeren budskapet både tidligere statsråder og Equinor gjentatte ganger har sagt: Å erstatte kull med gass er et kostnadseffektivt klimatiltak. Og derfor er gass og klimatiltak to ting som går hånd i hånd. – På norsk sokkel stiller vi strenge krav til klimautslipp, og oljeselskapene har økonomisk egeninteresse av å ha lave utslipp. Politiken virker. Vår olje- og gassproduksjon har i snitt betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet. Derfor er det bra også for klimaet at mest mulig olje som produseres globalt, hentes opp i Norge, sier Freiberg. – Hvor troverdige er Equinor og andre oljeselskap som bredere energiselskap og aktører i klimakampen? – Hver dag gjøres det en fantastisk jobb, med et ønske om å gjøre ting bedre og mer effektivt. Jeg pendler mye og møter mange folk som jobber i bransjen. De forteller om hva de holder på med og gleden over det de gjør. Og da blir jeg stolt. Norge er langt framme, og vi er best på karbonfotavtrykk og det å produsere olje med lite utslipp. Og det er noen som har gjort at vi har kommet dit, og de skal ha honnør. Samtidig er ikke statsråden fornøyd med å være best. – Det er bra at vi er der vi er, og at vi er best i klassen, men vi skal videre. Og her virker det norske systemet, siden høy kostnad på utslipp gjør at selskapene er interessert i å utvikle ny teknologi og slippe ut mindre. – Hva mener du med «ren norsk olje»? – At de gjennomsnittlige CO?-utslippene fra produksjonen av olje og gass norsk sokkel er vesentlig lavere enn de globale, sier Freiberg. For framtiden Når en åpning av nye leteområder for oljebransjen ikke kan skje utenfor Lofoten, er det Barentshavet som gjelder. Her er to felt i drift, Snøhvit med gass og Goliat med olje, mens oljefeltet Johan Castberg er under utbygging. Tidligere oljeminister Terje Søviknes fikk omfattende kritikk for hvordan Goliat-feltet var blitt håndtert, etter omfattende sikkerhetskritikk og debatt rundt lønnsomhet for Norge. Freiberg vil ikke gå inn i Goliat-diskusjonen nå. – Jeg har kjennskap til prosjektet og har registrert at det har vært diskusjon rundt Goliat. Men dette er min tredje dag på jobb. Jeg ønsker ikke å kommentere på enkeltsaker og enkeltfelt før jeg har fått satt meg inn i alle relevante fakta. Han kaller oljebransjen Norges viktigste og suverent største næring, med stor betydning for lokalsamfunn i hele landet – også i Lofoten. Men olje- og gassressurser varer ikke evig. Nye felt må finnes for at arbeidsplassene til 170.000 personer skal ha en framtid, påpeker olje- og energiministeren. – Heldigvis er det god aktivitet på norsk sokkel nå, og jeg er overbevist om at framtiden er lys. Men det betyr mye for mange at oljeselskapene får nytt areal de kan lete i. Hvis de ikke får tilgang, kommer det heller ikke nye prosjekt i framtiden. Man kan ikke være mot petroleumsaktivitet og for ringvirkninger. På spørsmål fra salen om hva han tenker om tidligere olje- og energiminister Tord Liens utsagn om at de som skal avslutte norsk oljeindustri ikke er født ennå, svarer Freiberg kjapt. – Et vakkert, fantastisk sitat!

Nær klimahavari

Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. IMO-forhandlinger i farlig farvann: I London har FNs sjøfartsorganisasjon IMO denne uken holdt forhandlinger om klimautslipp. Skipsfarten er blitt selve bøygen i systemet av internasjonale klimatraktater, fordi forhandlingene har hatt en tendens til å strande. CarbonBrief har en god gjennomgang av hva som står på spill og hva som kompliserer spillet. FN og EU har presset på for å tvinge organisasjonen på rett kurs igjen. FNs klimasjef Patricia Espinosa har oppfordret delegatene til å vedta ambisiøse klimamål. En talsmann for FNs generalsekretær ber partene sikte mot nullutslipp. EUs klima- og transportkommisærer oppfordrer i et brev delegatene om å vedta 70-100 prosents utslippsreduksjon i 2050 sammenliknet med 2008-nivå. Det samme gjør en gruppe EU-parlamentarikere. Norge har også meldt seg på i budkrigen, men er vesentlig mindre ambisiøse. Sammen med Rederiforbundet har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gått inn for å halvere utslippene frem mot 2050. Norge legger seg altså mellom EUs mer ambisiøse mål på den ene siden, og mer forsiktige forslag støttet av blant annet Japan, Saudi Arabia, Brasil og Panama. En halvering kan selvfølgelig høres ambisiøst nok ut, spesielt siden IMO i egne fremskrivinger i 2015 anslo at næringens utslipp ville øke med opptil 250 prosent frem mot 2050. Et tilsvarende forslag er også det som ser ut til å vinne frem. Riktignok med en diplomatisk «minst» lagt inn, for å holde døren åpen for strengere krav senere. Men det er fare for at det ender som et kompromissforslag ingen er spesielt fornøyd med, med mulig unntak av Det internasjonale rederiforbundet (ICS). De har tidligere advart mot EUs målsetninger, og kan altså ha blitt hørt. Øystatene i Stillehavet klandrer i alle fall ICS for at deres strengere forslag ikke har nådd gjennom. Mange er også skeptiske til ICS’ og andre næringsinteressers innflytelse på prosessene i IMO. Analyseselskapet InfluenceMap viser til at flere lands delegasjoner består helt eller delvis av representanter for næringsinteresser, noe som er unikt i FN-sammenheng. I en annen rapport viser Influencemap hvordan land med høyt økonomisk engasjement ofte motarbeider ambisiøse klimamål. Skulle forhandlingene strande helt, kan EU ha et ris bak speilet. Under revisjonen av EUs kvotemarked som ble vedtatt i fjor høst ble sjøfarten holdt utenfor, under forutsetning av at IMO skulle klare å lande en akseptabel klimaavtale. Fristene var en foreløpig plan i april i år, og en endelig plan i 2023. Ryker tidsfristene, kan det åpne for at skipsfarten likevel må inkluderes i kvotesystemet. Noe Røe Isaksen ifølge ABC nyheter omtaler som «et skrekkscenario». Kronisk dieselhodepine: Flere nyhetskilder melder at Volkswagens toppsjef Matthias Müller går av. Dette skal være for å hjelpe bilkonsernet å distansere seg fra Dieselgate-skandalen. Ironisk nok ble Müller ansatt mer eller mindre av samme grunn. Han tok nemlig over roret etter Martin Winterkorn, som måtte gå av i 2015 da VWs dieseljuks først ble kjent. Dieselbråket er blitt et vedvarende problem for den tyske bilgiganten. I USA har konsernet måttet kjøpe tilbake over 300.000 biler, til den nette sum av 7,4 milliarder dollar, ifølge Reuters. Totalt kommer VWs utgifter i USA på over 20 milliarder dollar. I Europa har konsernet nylig også tilbudt seg å kjøpe tilbake dieselbiler fra tyske forbrukere, etter en avgjørelse i den tyske høyeste forvaltningsdomstolen. Avgjørelsen har gjort at flere tyske byer har kunngjort restriksjoner på dieselbiler i bykjernen, noe vi også har skrevet om tidligere. Samtidig jobber VW med å utbedre bilene som ble omfanget av utslippsmanipuleringen. Både ved å fjerne enhetene som manipulerer testresultatene, men også ved å gjøre endringer som gjør bilene i stand til å nå utslippskravene. I USA har dette medført en rekke fysiske utbedringer, som nye katalysatorer, NOx-fangere og partikkelfiltere. I Europa, derimot, handler utbedringene ifølge en rapport (PDF) fra Det internasjonale rådet for ren transport (ICCT) først og fremst om software-oppdateringer. Det fører til at de europeiske bilene ender opp med vesentlig høyere utslipp enn de amerikanske. I mellomtiden har interessen for nye dieselbiler sunket kraftig i Tyskland, ifølge en rapport fra det tyske bilbransjebladet Kfz-betrieb. Hos tyske nybilkjøpere er interessen for elektrisk drivlinje for første gang på høyde med diesel. Interessen for hybrid er for øvrig mer enn dobbelt så stor som diesel. Mer om dette på Teknisk Ukeblads nettsider. Eksporten av dieselbiler går imidlertid opp, ifølge offisiell statistikk, og Unearthedhevder tyske bilprodusenter løser dieselproblemet ved å eksportere det til Øst-Europa – med sviktende luftkvalitet der som resultat. Noe EU ikke vil ha noe av. Varmt vann og svake havstrømmer: To nye vitenskapelige artikler i Nature viser at sirkulasjonssystemet i Atlanterhavet, som Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen begge er del av, er svekket med 15 prosent. De er imidlertid uenige i tidsperspektivet for svekkelsen. Den første artikkelen har tatt utgangspunkt i sedimentprøver fra utenfor kysten av USA. Den konkluderer med at strømmen i dag er svakere enn den har vært på ca. 1000 år. Den vesentligste svekkelsen har imidlertid først begynt ved slutten av Den lille istid, altså omtrent på 1850-tallet. Den andre tar utgangspunkt i målinger av temperaturen på overflatevannet, som gir et spesielt mønster de kaller et «fingeravtrykk»: En kald klatt med vann utenfor kysten av Grønland. Forskerne bak denne undersøkelsen mener å observere at sirkulasjonen er svekket først fra 1950-tallet. Begge legger skylden på menneskeskapt global oppvarming, men den første sier at deler av svekkelsen også skyldes naturlige variasjon. Forskerne av den andre artikkelen mener derimot svekkelsen først og fremst skyldes økt issmelting og økt nedbør i området øst for Grønland. Dette gir økt tilførsel av ferskvann i området. At vann i denne nordlige delen av systemet blir kaldere og saltere og synker til bunns er en viktig drivkraft for sirkulasjonen. Blir det for mye ferskvann, blir det mindre omveltning. Dermed blir mer kaldt vann liggende ved overflaten, sirkulasjonen bremser opp og vi får en voksende klatt av kaldt overflatevann utenfor Grønland. Men så blir det enda mer komplisert. For oppvarmingen kan potensielt holde sirkulasjonen i gang også, på nokså uventet vis. Forskere ved Bjerknessenteret har nemlig vist at mindre sjøis kan gjøre vannet utenfor Grønland kaldere. Dermed synker det, noe som kan bidra til å opprettholde havsirkulasjonen, selv om det er for tidlig å si om dette vil utgjøre noen praktisk forskjell. Denne studien er publisert i Nature Communications. Et par forskningsmeldinger til: I en artikkel i Journal of Climate tar forskere fra Bjerknessenteret med Ingrid H. Onarheim i spissen for seg sesongvariasjoner i ismengden i Arktis. Det er kjent at sommerisen er på retur, men denne artikkelen viser at også vinterisen minker i Arktis. Spesielt i Barentshavet, som forskerne forventer kan bli helt isfri innen 2050. Mer på Bjerknessenterets hjemmesider. Helt til slutt, og apropos varmere vann: Marine hetebølger. Kanskje ikke det du har hørt mest om, men de finnes. Og de opptrer stadig oftere, ifølge en ny studie publisert i Nature Communications. I dag forekommer slike undervannshetebølger 34 prosent hyppigere enn de gjorde på starten av 1900-tallet. De varer også 17 prosent lengre, ifølge den internasjonale forskergruppen bak undersøkelsen. Mer på CarbonBrief. Kutter karbonkildene: Finland er i rute og vel så det til å legge ned kullkraftverkene sine. Etter planen skulle de kvitte seg med kullet i energiproduksjon innen 2030. Nå ser det ut til at de når målet innen 2029 – da blir kull til energibruk forbudt. Den finske regjeringen lanserte tanken om et slikt forbud bare for et drøyt år siden. Landet har siden også innført subsidier for å hjelpe energiselskaper å komme over kullkneiken allerede innen 2025. Fremtidens energimiks i Finland vil dermed være dominert av kjernekraft og biomasse, ifølge IEA. Også New Zealand tar grep på sin måte. Regjeringen har der annonsert at de ikke vil lyse ut nye leteblokker i 2018. Dette som et ledd i arbeidet mot å bli et nullutslippssamfunn innen 2050. New Zealands koalisjonsregjering har gjort klimakamp til en av kjernesakene sine, og det blir det bråk av. Olje- og gassnæringen protesterer fordi de mener beslutningen er kommet for raskt og uten at de er blitt hørt. Miljøbevegelsen protesterer fordi de mener regjeringen ikke går langt nok. I Tanaki, New Zealands mest rike provins og sentrum for olje- og gassnæringen, legges det også bånd på begeistringen. Lokale myndigheter der kaller beslutningen «et spark i mellomgulvet». Hvem tjener på klimakutt: I en verden der vi klarer å begrense oppvarmingen til under 1,5 grader Celsius, kan vi se et i gjennomsnitt 5 prosent høyere BNP per innbygger enn i en verden med 2 graders oppvarming, ifølge en ny studie. Forskerne spår at økt oppvarming vil gå uforholdsmessig hardt utover fattigere land. De understreker samtidig at det er store usikkerheter knyttet til modellene. Det er 12 år siden Nicholas Stern ga ut sin «The Economics of Climate Change: The Stern Review». Dette var den første virkelig grundige gjennomgangen av de potensielle økonomiske konsekvensene av global oppvarming. Stern gikk imidlertid ut for to år siden og oppfordret forskere til å utvikle nye modeller for å bedre estimere slike konsekvenser. Han fryktet at modellene man har brukt undervurderer konsekvensene av klimaendringene. Denne nye studien er et slags svar på Sterns utfordring. Den bruker derfor en annen type klimamodell enn den Sterns analyser og mange senere arbeider er tuftet på. Mer på CarbonBrief.org.

– Skiferolje kommer til å bli større enn Saudi-Arabia

– Bare på produksjonssiden hadde vi i dagens marked trengt 150-200 rigger ekstra, hadde det ikke vært for skiferoljen. Så egentlig har man gått glipp av en gigantisk ti år lang opptur på grunn av det strukturelle skiftet, sier Jarand Rystad i Rystad Energy. Nysgjerrig på hva skiferolje og hvordan utvinningen (fracking) skjer? Her har vi samlet alt du trenger å vite om temaet i én artikkel. Den daglige lederen i konsulentselskapet har tidligere uttalt til Sysla at han tror toppen i oljeetterspørselen blir nådd på 2030-tallet globalt, men at veien dit kan bli lys. Han tror imidlertid at riggmarkedet aldri vil nå den høyden i etterspørselen som man så for tre år siden. Årsaken er blant annet veksten i skiferoljeproduksjonen. «Peak rig demand» – Det meste av den kapitalen som ble investerte i riggmarkedet i 2010-2015 vil være tapt. Men etter at den er nedskrevet vil det være mulig med en ny start, med nye investeringer som kan gi god avkastning. Vi kommer nok til å ende opp med at året 2014 var «peak rig demand». Vi vil aldri mer komme tilbake til en så stor etterspørsel, verken i jack up eller flyterigg, slår den erfarne oljeanalytikeren fast. Riggselskapene: Vil oppbemanne i 2017 Rystad forklarer videre at brønnproduksjonen i oljebransjen faller med omkring åtte millioner fat i året globalt. Skal produksjonen derfor vokse med én million fat, så trengs det med andre ord ni millioner fat årlig. – Av disse kommer seks i nye brønner med korte investeringsbeslutninger. Det holder ikke, så det må nye felt og ny infrastruktur til. Det tar fem til syv år å fullføre, med topp vekst i produksjonen etter omkring fem år, forklarer analytikeren. Tar for lang tid Og her ligger også mye av utfordringen hvis man skal ha mulighet til å utfordre veksten i skiferoljeproduksjonen, ifølge Rystad. For mens det tar flere år å nå toppen av produksjonen offshore, er det for skiferolje snakk om langt kortere tid. Nå blir det mer amerikansk olje – Med skiferolje tar det syv måneder fra beslutning til peak produksjon. Vi har heller ikke sett at ny teknologi gjør at syklusen innen offshore går raskere. Stadig flere plattformer bygges i Asia, og dette tar faktisk lenger tid, omkring 42 til 56 måneder fra beslutning til oppstart for nye plattformer, fortsetter han. 12 millioner fat daglig Analytikeren spår altså at skiferoljeproduksjonen kommer til å vokse kraftig, opp til 12 millioner fat daglig. Det tilsvarer mer enn åtte ganger så mye som dagsproduksjonen på norsk sokkel i september, ifølge tall fra Oljedirektoratet. Som eksempel trekker han frem Permian Delaware, hvor han mener man kan bore på dagens nivå i 12 år fremover før man har brukt opp de gode brønnlokalisasjonene. – Hold dere fast, det kan være vi får en skikkelig nedtur til – Samlet sett er det rom for å produsere 14-15 millioner fat skiferolje per dag dersom oljeprisen er på et rimelig nivå. Så skiferolje kommer altså til å bli større enn Saudi-Arabia, slår Rystad fast. Tror på tidligere peak Også sjefanalytiker hos Nordea Markets, Thina Margrethe Saltvedt, spår i likhet med Rystad lyse tider for skiferoljen i USA fremover. Hun er enig i utspillet om at produksjonen fremdeles har et stort potensial, men tar likevel noe forbehold. Thina Margrethe Saltvedt i Nordea. Foto: Scanpix – Veksten vil selvfølgelig avhenge av forventningene til etterspørsel og pris, påpeker Saltvedt, som selv spår at toppen i oljeetterspørselen kommer så tidlig som 2025-2030. Smått med lyspunkt frå oljeanalytikaren Hun beskriver seg selv som teknologioptimist, og venter derfor at kostnadene på batterier, sol og vind vil fortsette å falle kraftig også fremover, noe som vil utfordre oljeetterspørselen på sikt. I tillegg tror hun hensynet til klimaendringer og forurensing vil føre til strenger krav til utslipp ved forbrenning. – Hvis store land som Kina og India etterfølger Norge, Storbritannia og Frankrike med å innføre et forbud mot salg av bensin og dieselbiler vil vi virkelig begynne å se endinger i etterspørselsforventingene, forklarer analytikeren. Shippingregler vil påvirke Hun legger til at Kina allerede har indikert at de kan innføre et slikt forbud fra 2030. I tillegg tror Saltvedt hydrogen og LNG kan spille en større rolle innen shipping og veitransport fremover. Det kan medføre at oljeetterspørselen ikke bare blir utfordret av elbiler, men også andre drivstoffalternativer. Dette påvirker utviklingen av oljeprisen Bjørn K. Haugland – Batteri kan bli en game changer i maritim næring – Shippingtrafikken får strengere regler globalt, men jeg tror det vil bidra til at en større andel av skipstrafikken globalt vil bevege seg over til LNG på langdistanse rutene og på sikt hydrogen, mens batteri er et alternativer for blant annet ferge trafikken med kortere distanser og faste ruter. Også veitransport som lastebiler og busser tester ut andre alternativer enn diesel hvor hybridløsninger, rene elektriske løsninger, biogass og hydrogen er alternativer, forteller Saltvedt, før hun fortsetter: – Det vil selvfølgelig isolert sett gi lavere press i oljemarkedet og lavere prisforventninger enn hva Rystad legger til grunn, og dermed en noe svakere vekst i skiferproduksjonen. Men jeg har tro på at skiferproduksjonen fremdeles vil øke markant og bli en betydelig utfordrer til dyrere offshoreproduksjon også i Norge. Rystad har vanligvis hatt gode prognoser for skiferutviklingen, og jeg støtter dem i at de fremdeles venter en god vekst fremover, sier hun. Også oljeanalytiker i DNB Markets, Torbjørn Kjus, har tidligere overfor Sysla pekt på at nye regler for shipping vil få store innvirkninger på oljemarkedet. – I 2020 får ikke shippingindustrien lenger bruke tungolje, og det blir den største spesifikasjonsendringen i oljens historie. Dette har vært lite omtalt, men vil gi stor effekt, sa Kjus til Sysla i oktober.  

– Svart blir aldri grønt

Forrige uke lanserte Klima- og miljøminister Vidar Helgesen et eget utvalg som skal vurdere klimarisikoen i norsk økonomi. Et slikt utvalg har stått på ønskelisten lenge, både hos oss i WWF og hos mange andre. Klimaendringene påvirker både infrastruktur og næringsvirksomhet. Kampen mot dem påvirker både politikk, jus og markeder. Ingen tvil om at vi trenger den gjennomgangen Helgesen nå har bedt om. Ingrid Lomelde. Foto: WWF Verdens naturfond. Det viktigste spørsmålet har han kanskje likevel fått svaret på allerede. På denne tiden i fjor fikk vi nemlig anbefalingene fra det forrige ekspertutvalget hans. Den gang handlet det om grønn konkurransekraft. Utvalgsmedlemmene Idar Kreutzer og Connie Hedegaard ga klar og tydelig beskjed: «Norges bidrag til verdens klima kan ikke være å levere renere olje og gass». Deretter la Hedegaard til at det vil lønne seg for Norge å investere i å kutte klimagassutslipp her hjemme, fremfor å basere klimapolitikken på kvotekjøp i utlandet. Gjett hvem som ikke vil ha nullutslipp Denne uken skal Vidar Helgesen presentere strategien for hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene fra Hedegaard og Kreutzer. Ikke bare deres anbefalinger, men de samlede anbefalingene i 11 veikart fra ulike deler av norsk næringsliv. Av de som har laget slike veikart er det bare en næring som ikke har en ambisjon om å nå null utslipp. Kan du gjette hvilken det er? Ekspertene som skal vurdere økonomiens klimarisiko, og de som har vurdert grønne vekstmuligheter, har en ting til felles. De kommer ikke utenom å se på oljenæringen. I bunn og grunn handler det grønne skiftet om at fossil energi må ut av miksen, mens andre løsninger må få et kraftigere puff. Vi må rett og slett gjøre mindre av det som er svart, og mer av det som er grønt. Det vil redusere risikoen for norsk økonomi når etterspørselen etter olje begynner å falle, slik mange økonomer mener at den vil fra rundt 2030-tallet. Og det vil hjelpe oss å bruke kunnskapen og kompetansen fra dagens oljenæring til å delta i de store markedsendringene som nå skjer internasjonalt, som en følge av stadig strengere klimareguleringer i mange land. Kina og India viser vei Vi er på vei mot en verden med mye lavere utslipp. Bare i løpet av de siste månedene har vi sett viktige beslutninger som viser hvilken vei det bærer, i to av verdens største markeder for fossil energi: India har satt mål om at alle husholdninger får tilgang til strøm fra fornybare kilder innen slutten av neste år, og Kina har bestemt seg for å gå helt over til elbiler innen kort tid. Slike beslutninger –- som vi garantert vil få se flere av – øker risikoen for at land som Norge ikke får avsetning for de produktene vi har blitt avhengige av å selge. Det mest spennende som skjer denne uken er derfor ikke hva slags strategi regjeringen legger frem for å følge opp ekspertenes anbefalinger, men hva de har lagt inn av konkrete tiltak i statsbudsjettet for å vise at de mener alvor med å implementere sin egen strategi. Vi må lære av oljeeventyret I Norge har vi lyktes fantastisk godt med å bygge opp en dyktig oljeindustri, nettopp fordi vi ikke bare har bygget selve industrien, men også et helt støtteapparat rundt for å gjøre den vellykket. Helt fra utdanningssystemet, til forskningsinstitusjoner, demonstrasjons- og teststøtte, risikoavlastende tiltak i skattesystemet og eksportstøtte gjennom GIEK, Eksportkreditt og NORWEP. Vi har en oppskrift som virker! Nå forventer vi at den samme oppskriften tas i bruk for å fremme grønne løsninger og styrke den grønne konkurransekraften til norske bedrifter – slik at de kan nå målene sine om å produsere med null utslipp innen midten av århundret. Mer til grønt, mindre til svart Derfor kommer vi til å lete i statsbudsjettet etter en regjering som tar sine egne satsinger på alvor, og støtter grønn kunnskap, grønn forsking, grønne skatteløsninger og grønn eksportstøtte til norske bedrifter. Samtidig vet vi at det ikke blir noen omstilling med mindre vi også satser mindre på det som vi i dag vet at skaper klimaproblemer. Det må bli mindre til svart forskning, svart eksportstøtte og svarte teknologiutviklingsløp. Satsing på demonstrasjonsprosjekter for havvind, og støtte til fornybarbedrifter som ønsker å konkurrere i utlandet er to konkrete tiltak vi gjerne skulle sett komme på torsdag. Det samme gjelder for økt støtte til småskala fornybar energi i sør, et tiltak som vil være bra både for naturmangfold, for å bekjempe fattigdom og for å redusere klimagassutslippene. Her i Norge kan regjeringen følge opp med økt støtte til vannforvaltning og økologisk grunnkart, slik at vi kan ruste opp produksjonen i eksisterende vannkraftverk samtidig som vi oppgraderer miljøtilstanden i vassdragene og tar bedre vare på sårbare arter. Og selvsagt må rammen rundt det hele være et skikkelig utarbeidet klimagassbudsjett, som viser hvordan prioriteringene i statbudsjettet bidrar til å øke eller redusere utslippene. For uten en god oversikt over om utslippene faktisk går ned, slik klimaloven nå har lovfestet at de skal, vil hverken statsbudsjettet eller strategien for grønn konkurransekraft ha noe mer å tilby enn enda en festtale.