Dei siste åtte månadane har Kværner gjort jamlege analysar av utsleppsvatnet som kjem frå demoleringsanlegget på Eldøyane, skriv Stord24. I ein fersk rapport sendt til Miljødirektoratet opplyser Kværner at dei i løpet av denne perioden har sett ein markant aukande førekomst av perfluorerte stoff (PFAS-sambindingar) i vatnet. PFAS-ar har vore nytta både i industrien og forbrukarprodukt sidan 1950-tallet. Fleire av stoffa er identifiserte som helseskadelege, er svært tungt nedbrytbare, og giftige for vasslevande organismar. EU har vedteke eit totalforbod mot PFAS-stoffar, som vil tre i kraft i 2020. Usikker på konsekvensane Den høgaste konsentrasjonen som har vore målt ved demoleringsanlegget var i februar, då dei fann ein konsentrasjon av miljøgifter i utsleppsvatnet på 20 mikrogram per liter avlaupsvatn. Det finst i dag ingen grenseverdiar for utslepp av PFAS-ar i sjøen, men for å setje utsleppa i perspektiv så har fleire land i Europa grenseverdiar for drikkevatnet på 0,3 mikrogram per liter. Kværner opplyser til Miljødirektoratet at dei ikkje har kjennskap til kva slags utrangert offshore-installasjon utsleppa av miljøgiftene stammar frå. «I utgangspunktet har me ikkje avfall som skal innehalde PFAS, og sjølv brannskum frå Miller-installasjonen som kom inn i fjor var tømt på førehand. På grunn av dei spesielle kjemiske eigenskapane til PFAS kan det tenkast at det likevel er små mengder igjen på innsida av tanken», skriv Kværner i rapporten. Kværner er klare på at dei ikkje kjenner til kva slags konsekvensar utsleppa kan få for levande organismar i sjøen utanfor verftet. Tek det på alvor Overordna miljøansvarleg i Kværner, Vidar Høyvangli, seier til Stord24 at dei tek utsleppa på alvor. – Dette er stoff me held oss til med størst mogleg grad av alvor. Men me treng også meir informasjon. I dag veit me ikkje mykje om desse stoffa, men dette er noko me skal me ha ein god dialog om med Miljødirektoratet. Høyvangli meiner det er vanskeleg å vite konsekvensane av utsleppa så lenge det ikkje finst eit sentrale grenseverdiar å forhalde seg til. – Desse tala er vanskelege å tolke. Me har gjennomført analyser i nesten eit år, og gjer stadige målingar, men me har jo ikkje eit godt grunnlag å samanlikne dette med. Men me oppfattar desse nivåa som låge. Dette har ingen miljøeffekt slik me ser det. – Kan ete fisken Kværner-ingeniøren viser også til at førekomsten av stoffa har gått ned på den siste målinga dei har gjort, etter at rapporten vart sendt til Miljødirektoratet. – Kan folk ete fisk frå sjøen utanfor Eldøyane utan å vere bekymra? – Ja, folk kan definitivt ete både fisk og krabbe frå området vårt uavhengig av dette. Demolering av offshore-installasjonar er spådd å vere ein bransje i kraftig vekst i Norge dei neste tiåra, og ikkje minst på Kværner Stord, som for tida er berre eitt av berre tre godkjende demoleringsanlegg i landet. Demolering av Statfjord A-plattforma er ein av storprosjekta som kan hamne på Eldøyane. Høyvangli sier at demolering skapar nye miljøutfordringar for Kværner, men han meiner verftet har rutinane i orden for å ta i mot stadig fleire utrangerte offshore-installasjonar utan å skade miljøet. – Det er ei utfordring at det kan vere miljøgifter på ein plattform. Det handterer me på ein god måte. Difor gjer me grundige miljøundersøkingar på førehand og når installasjonane kjem inn til oss. Miljødirektoratet seier til Stord24 at dei no tek sikte på å setje strenge grenser for kort store utsleppa kan vere. Les heile saken hjå Stord24.

– Jeg lovet vel at vi skulle passere over 1000 ansatte innen året var omme, og det kommer vi til å gjøre, sier direktør Jan T. Narvestad i Rosenberg WorleyParsons til Aftenbladet. Han er klar på at jobben Rosenberg nå har skaffet seg også betyr nyansettelser. Tirsdag kom nemlig gladnyheten om at Rosenberg har vunnet en betydelig kontrakt med det svenskeide oljeselskapet Lundin for modifikasjonsarbeid på Edvard Grieg-plattformen i forbindelse med utbyggingen av satelittfeltene Luno II og langtidstest av Rolvsnes. 150 folk i arbeid Tirsdag var også tidligere Rosenberg-direktør, Kristin Færøvik på gamle trakter på Rosenberg. Færøvik sluttet på Rosenberg og gikk til stillingen som administrerende direktør i Lundin Norge i januar 2015. Hun kom tilbake med gladnyheter til «Han far og de» på Rosenberg. – Da Færøvik forlot oss i 2015, sa jeg til henne at hun fikk komme tilbake som kunde på et senere tidspunkt. Det kunne hun selvsagt ikke love da, men vi er glade for hun har kommet «hjem», sier Narvestad under pressekonferansen. Aftenbladet har grunn til å anslå at verdien på arbeidet ligger på mellom 300 og 400 millioner kroner, men dette er tall verken Færøvik eller Rosenberg-direktør ønsker å bekrefte. – For oss er dette en veldig viktig kontrakt av mange grunner. Først og fremst er det en bekreftelse på at vi er konkurransedyktige i markedet, og den viser videre at arbeidet vi har lagt ned de siste årene, bærer frukter, sier Narvestad til Aftenbladet. Han anslår at jobben på topp vil kreve rundt 150 ansatte i arbeid. I dag er det i underkant av 1000 ansatte på Rosenberg, mens det er totalt vel 2000 arbeidstakere som jobber med prosjekter i Rosenbergs regi, enten som underleverandør på land eller i rotasjon offshore. Narvestad vil ikke si nøyaktig hvor mange nyansettelser som kommer med kontrakten, men sier at de vil bli flere. – Vi har ansatt 250 personer det siste året, og vi har behov for ytterligere arbeidsplass – både av hensyn til denne kontrakten, men også for å styrke eksisterende prosjekter, sier Narvestad. Best i tøft heat Kristin Færøvik i Lundin Norge sier det var omfattende evaluering av tilbudene som kom inn, før valget falt på Rosenberg. Pris og det tekniske ble vurdert, og da kom Rosenberg best ut. – Du har tidligere jobbet på Rosenberg, var du overrasket over at verftet kom med det beste tilbudet? – Det kan jeg ikke svare på. Men for oss er det gledelig å se at etter en tøff tid vi har hatt bak oss, er det flere som er i stand til å by på slike jobber. Det var tøff konkurranse om jobben, påpeker Færøvik og legger til: – For oss er det morsomt å jobbe med en av bedriftene som har vist evne til omstilling i så lang tid. Rosenberg er en viktig bærer av industrierfaringen vi har som nasjon, noe vi ikke skal ta for gitt, sier hun. Etter at Edvard Grieg-plattformen kom i drift i november 2015, har Lundin fortsatt å utforske områdene i nærheten. – Dette er en ny epoke for oss på Utsirahøyden. Nå går vi løs på arealet som ligger rundt og bygger ut Luno II og Rolvsnes, og vi fortsetter å lete i området. Jeg håper vi skal holde plattformen i aktivitet i mange, mange år framover, sier Færøvik. For Rosenberg er Lundin en ny og spennende kunde. Avtalen med Lundin er en såkalt totalkontrakt hvor Rosenberg får brukt hele bredden i organisasjonen; prosjektledelse, ingeniørstab, fabrikasjon og offshorearbeid. Det er først og fremst rørmoduler Rosenberg skal lage, i tillegg til å bygge om deler av prosessanlegg og hjelpesystemer på Edvard Grieg-plattformen. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.

Aker BP betaler 250 millioner dollar, litt over 2 milliarder norske kroner etter dagens kurs, skriver selskapet i en børsmelding. Utvinnbare ressurser i gass- og kondensatfunnet er estimert til å være 77 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet ligger 50 kilometer sør for Ula-feltet, og ved å koble disse to sammen, venter Aker BP en estimert totaløkning på mer enn 100 millioner fat oljeekvivalenter. Total E&P Norge eier de resterende 22,2 prosentene av feltet. Myndighetene må godkjenne overtakelsen.