Dagens nyhetsbrev Risikorapporten til Havforskningsinstituttet ble presentert tirsdag morgen. I rapporten går instituttet over de viktigste risikofaktorene innen norsk havbruk. Et gjentakende problem er lakselusen. I kartet under kan du klikke på de forskjellige fjordene for å se hvor den beregnede dødeligheten er størst. Estimatene er regnet ut fra lusesmitte på fisk mindre enn 150 gram. Disse indikerer risikoen for smitte på vill laksesmolt i samme område.   Rød farge betyr høy risiko, gul moderat og grønn lav risiko. Dataene som er merket med 2016 er samlet inn det året, mens de umerkede er samlet inn i 2017. Bekymret for Hardangerfjorden og Sognefjorden Havforskningsinstituttet har samlet inn fisk og talt opp lusen. Deretter har de regnet ut sannsynligheten for dødelighet ut i fra antall lus per gram fiskevekt. Funnene bekymrer Havforskningsinstituttet. Spesielt gale er det i Hordaland og Sogn og Fjordane, viser tallene. – Vi ble bekymret over å se hvor mye lus det var spesielt på trålet fisk både i Hardanger og Sognefjorden, sier Ørjan Karlsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet. Null sjanse for å overleve Funnene viser at på enkelte steder i Hordaland og Sogn og Fjordane er det tilnærmet null sjanse for å overleve. Data fra 2016 viste at Sørbøvågen i Sognefjorden og Samnangerfjord i Bjørnafjorden i Hordaland har en beregnet dødelighet på henholdsvis 100 og 98 prosent. Det betyr at nesten all laksefisk dør på grunn av lus. – Riktignok er modellene våre beheftet med en del usikkerhet, men det er for mye lus, sier Karlsen. Fakta Forlenge Lukke Lakselus Lakselus er den vanligste parasitten på laksefisk. Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen. Lakselus finnes på fisk i oppdrettsanlegg og på sjøørret som lever i fjorder og kystfarvann hele året. Lus følger også med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene. Havbruk medfører at antall fisk i sjøen øker, og dermed øker også antall verter for lakselus. Lakselus formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker, spesielt på sensommeren. Kilde: Lusedata.no Tall fra i år viser at Masfjorden og Strandebarm har de høyeste dødelighetstallene, med henholdsvis 74 og 69 prosent. Unntaket fra vestlandsdominansen på den dystre statistikken er Øksfjord i Vesterålen hvor 72 prosent av fisken døde. – I Øksfjorden ligger det et anlegg ved innløpet. Det kan slå kraftig ut, dersom de er uheldige, selv om de ligger godt innenfor lovlige grenser, sier Karlsen.

Havforskningsinstituttet presenterer tirsdag morgen sin risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Rapporten viser at det er stor fare for lakselusrelatert dødelighet for villaks i områdene mellom Karmøy og Stad. – Det er et høyt smittepress på Vestlandet. Det har for så vidt vært det før, men det er vel så tydelig i år. Hardangerfjorden og spesielt Sognefjorden har for høy lusesmitte, sier seniorforsker Ørjan Karlsen ved Havforskningsinstituttet. Lakselus er et av de største problemene for oppdrettsnæringen. Den naturlige parasitten skaper problemer for vill laksefisk, hvor spesielt utvandrende smålaks er mest utsatt. Les også: Alt du trenger å vite om lakselus Bekymret Fakta Lakselus Lakselus er den vanligste parasitten på laksefisk. Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen. Lakselus finnes på fisk i oppdrettsanlegg og på sjøørret som lever i fjorder og kystfarvann hele året. Lus følger også med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene. Havbruk medfører at antall fisk i sjøen øker, og dermed øker også antall verter for lakselus. Lakselus formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker, spesielt på sensommeren. Kilde: Lusedata.no Havforskningen har avgitt risikorapport årlig siden 2011, der de på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet kartlegger miljøpåvirkninger av havbruk og fiskevelferd. Karlsen har ledet overvåkningsprosjektet i rapporten. I 2017 økte de overvåkningen betydelig, og de har også trålt etter fisk. Den atlantiske laksen lever i elven før den går ut i sjøen som småfisk, kalt smolt. Havforskningsinstituttet har trålt etter smolt, og brukt informasjon om fiskens utvandringstid, utvandringsrute og svømmehastighet for å beregne risikoen for dødelighet på vill laksefisk. I tillegg har de prøvefisket med garn og ruser. Analysene har gitt et resultat som bekymrer Havforskningsinstituttet. – Vi ble bekymret over å se hvor mye lus det var spesielt på trålet fisk både i Hardanger og Sognefjorden, sier Karlsen. – Det har vært trålt i disse områdene på 90-tallet, og da skal det ha vært verre. Men i tidsperioden vi har gjort våre undersøkelser, har det ikke vært så mye lus på fisken. Resultatene fra årets overvåkningsprosjekt ser slik ut: Området fra Karmøy til Stad har høy risiko. Området fra Stad til Bindal i Nordland har moderat risiko. Ryfylke har lav risiko. Områdene fra svenskegrensen til Jæren og fra Helgeland til Kirkenes har liten risiko. Les også: 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016 Lakselus. Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix Geografisk forklaring Havforskningsinstituttet mener å ha det på det rene at oppdrettsnæringen er hovedsmittekilden til lakselusen. I forhold til sammenlignbare områder uten oppdrett, er antallet lakselus høyere i områder med oppdrett. At Hordaland og Sogn og Fjordane skårer høyest på risikotabellen betyr derimot ikke at oppdretterne i disse fylkene er sløve. Forklaringen er geografisk, ifølge seniorforskeren. Når vannet er kaldere, utvikler lusen seg nemlig saktere, noe som gjør at Hordaland og Sogn og Fjordane er mer utsatt enn lenger nord på norskekysten. – Her blir sjøen tidligere varm, og man får økning i lusesmitte i forhold til hva de får lenger nord. Når laksen går ut fra elvene i løpet av mai, og man da har et utslipp av lakselus tidlig i sesongen, vil laksen svømme gjennom et lusebeltet. Hadde de stedene hvor laksen kommer ut vært fri for lus, hadde laksen gått klar, sier Karlsen. Forskeren mener at oppdrettsnæringen må gå i seg selv og ta tak i problemene. – Man kan redusere produksjonsnivået i den perioden, man kan gjøre behandlinger, men jeg tror at endrede produksjonsstrategier eller å se hvor anleggene er plassert opp mot hvor smitten til villfisk skjer, også kan være en løsning.