Sammen med næringslivet skal regjeringen kartlegge hvordan Norge best mulig skal komme seg ut av koronakrisen. Denne uken holdes det en rekke møter med ulike aktører fra næringslivet for å få innspill til tiltak. Sjømat Norge skal ha møte med fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen tirsdag, og vil bruke krisen til å gi gass i norsk havbruksnæring. Trenger kraftige spark – Hele verdensøkonomien er i en tornerosesøvn på grunn av korona. Det er klokt av statsministeren å ta initiativ til en oppvåkningsplan. Vi trenger noen ganske kraftige spark for å komme i gang igjen, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. Bransjeorganisasjonen vil presentere en rekke tiltak for å styrke sjømatnæringen, og vil blant annet ha egne tillatelser for havbruk til havs, utenfor dagens produksjonsområder. – Dette er kanskje det viktigste forslaget for å bygge eksportinntekter for sjømatnæringen, men også for næringene rundt som er hardt rammet av både korona og oljeprisfall, sier Ystmark. Sjømat Norge vil at tillatelsene kun skal benyttes i eksponerte farvann til havbruksanlegg som er dimensjonert for mer værutsatte forhold, og at tillatelsene skal tildeles gjennom separate auksjoner. Audun Braastad / NTB scanpix Bruker milliarder til havs Selskaper som Salmar, Nordlaks og Norwegian Royal Salmon satser alle på anlegg i eksponerte havområder med teknologi fra offshoreindustrien. Satsingen er gjort gjennom såkalte utviklingstillatelser, som er gratis-konsesjoner fra staten, som skal føre til innovasjon og utvikling i havbruksnæringen. Desidert lengst i denne utviklingen er det Salmar som har kommet, med sin havbruksrigg «Ocean Farm 1», som ble tatt i bruk allerede i 2017, og ligger nord for Frøya i Trøndelag. I fjor høst etablerte Salmar et nytt datterselskap for havbasert oppdrett, Salmar Ocean, og skal investere flere milliarder i denne produksjonsmetoden. I podkasten Det vi lever av spør vi om fremtiden til norsk oppdrettsnæring ligger til havs. Hør episoden i spilleren under: ? – Gjennom utviklingstillatelsene har vi allerede fått teknologien på plass, og hvis vi åpner for en egen tildeling av tillatelser til havs kan det føre til en rekke tunge, norske prosjekter som også kan bli et viktig marked for verftsindustrien og maritim næring, sier Ystmark. Sjømat Norge vil også ha en ny runde med innovasjonstillatelser som er målrettet mot forbedring av tradisjonell havbruk. – Det vil føre til at næringen kan få mulighetene til å finne gode løsninger på noen av de utfordringene den har, og etablere seg som en viktig bærebjelke i norsk økonomi. – I tillegg ber vi om at det igangsettes prosjekter innen fiskeindustrien som oppgradering av fiskeflåten som vil kutte klimagassutslipp, og tilrettelegging for mer bearbeiding av råstoff i Norge som skaper viktige arbeidsplasser Norge trenger nå, sier Ystmark. The post Sjømat Norge vil ha egne tillatelser for havbruk til havs appeared first on SYSLA.

Oppdrettsgiganten Mowi varsler mandag morgen et operasjonelt driftsresultat på 107 millioner euro i første kvartal. På forhånd var det ventet et resultat på 155 millioner euro, ifølge Infront. Resultatet er også svakere enn fjorårets første kvartal, da det operasjonelle driftsresultatet landet på 196 millioner euro. I årets kvartal var det operasjonelle driftsresultatet for slakt på 101 millioner euro, for salg og markedsføring var resultatet på 14 millioner euro, mens segmentet for fiskefôr landet på negative én million euro. Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent Utsetter utbytte Mowi varsler samtidig at de utsetter beslutningen om å betale utbytte for første kvartal til andre kvartal. Årsaken er at styret mener det er «essensielt» å beholde en sterk finansiell posisjon i møte med usikkerheten rundt coronaviruset, skriver Mowi i dagens oppdatering. «Situasjonen er utfordrende for alle og Mowi er intet unntak. Selv om vår virksomhet har fortsatt å gå mer eller mindre normalt så langt, har vi flere kostnader enn vanlig på grunn av omfattende tiltak som er implementert internt og eksternt,» heter det. Mindre slakt enn varslet Selskapet slaktet til sammen 83.000 tonn med fisk i løpet av første kvartal. Fra før har Mowi guidet et volum på 84.000 tonn for denne perioden. I dagens melding opplyser Mowi at de tjente mest per kilo på fisk fra Færøyene, der selskapet oppnådde et operasjonelt driftsresultat på 2,80 euro kiloen. For Mowi i Norge var dette tallet på 1,65 euro, i Skottland tjente selskapet 0,65 euro, mens i Canada og Chile var tallet på henholdsvis 0,90 og 1,20 euro. Selskapet slaktet ikke fisk i Irland i løpet av første kvartal. Mowi melder at deres netto rentebærende gjeld var på omtrent 1,36 milliarder euro ved utgangen av kvartalet, ekskludert effektene av regnskapsreglene IFRS 16. På forhånd var dette tallet ventet å være 1,344 milliarder euro, ifølge TDN Direkt. John Fredriksens Mowi er det største oppdrettselskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på 95,6 milliarder kroner. The post Mowi utsetter utbytte appeared first on SYSLA.

Akva Group, med hovedkontor i Klepp kommune, er blant verdens største produsenter av utstyr til havbruksnæringen. Også denne bransjen rammes av koronakrisen. De siste ukene har lakseprisene falt kraftig. Det skaper stor usikkerhet i markedet. – Dermed er våre kunder mer tilbakeholdne med sine investeringer, sier konsernsjef Knut Nesse i Akva Group. Han overtok jobben midlertidig i høst, men er nå blitt permanent toppsjef. Fortsatt håp Denne uken måtte Nesse konstatere at selskapet mistet to store kontrakter som følge av uroen. Den største var verdt 500 millioner kroner og gjaldt leveranser til et oppdrettsanlegg på land ved Shanghai i Kina. Noen av prosjektets investorer har fått kalde føtter som følge av situasjonen, og dermed klarte ikke utbyggeren Nordic Aqua Partners å sikre finansiering til prosjektet. Det jobbes imidlertid videre for å sørge for finansiering på et senere tidspunkt. – Det er fortsatt veldig godt mulig at dette oppdraget kommer, men nå blir det i alle fall en forsinkelse, sier Nesse. Merkes de neste årene Arbeidet skulle pågå over tre-fire år. Dermed var også omsetningen på 500 millioner kroner fordelt over flere år. Den andre kontrakten var verdt om lag 100 millioner kroner. Her skulle Akva Group levere utstyr til et oppdrettsanlegg på dypt vann i Chile. Ifølge Nesse er det også mulig at denne avtalen blir realisert på et senere tidspunkt. – Hva betyr det for selskapet at disse kontraktene ryker? – Siden avtalene skulle gå over flere år, betyr det ikke så mye for omsetningen i år. På sikt kommer det til å merkes noe mer, sier Nesse, som tidligere var toppsjef for fiskeforgigant og Skretting-eier Nutreco. Bikket tre milliarder i fjor Ifølge konsernsjefen har lakseprisen falt drøyt 15 prosent de siste ukene, fra 60 til 50 kroner per kilo. Han lister opp tre hovedgrunner til at det har skjedd: Restaurantmarkedet, som står for opptil 40 prosent av laksesalget, er nærmest borte. Flyfrakt til fjerne markeder er blitt svært vanskelig. Ferskfiskmarkedet i viktige land som Italia, Spania og Frankrike fungerer bare delvis. Akva Group har vokst kraftig de siste årene og omsatte i fjor for første gang for over tre milliarder kroner. Selskapet har virksomhet i ti land og 1450 ansatte, hvorav halvparten i Norge. Nå går det altså litt tråere som følge av koronakrisen. – De siste årene har vi hatt veldig stor ordreinngang som følge av høye laksepriser. Situasjonen som nå har oppstått, påvirker oss og gir litt mer motstand. Men foreløpig holder vi hjulene i gang, sier Nesse. Varsler grep Han er klar på at mange bransjer er mye hardere rammet, men varsler at også Akva Group må ta grep for å møte krisen etter hvert. – Vi er ikke immune mot dette, så det er sannsynlig at også vi må gjøre tilpasninger på bemanning og kapasitet. Vi har bygget oss opp for vekst, og det må gjøres forandringer hvis den veksten ikke kommer, sier Nesse. – For oss vil det imidlertid ikke dreie seg om dramatiske grep, men mindre justeringer, legger han til.   The post Akva Group mistet kontrakter verdt 600 millioner denne uken appeared first on SYSLA.

Generelt har fisket i år vært godt, og betalingen er god, med 35 kroner i snitt per kilo, 3,50 kroner over prisen i fjor, melder Nordlys. Det dårlige været gjør det hele usikkert, særlig for den minste flåten, som er båter under 11 meter. Mange valgte å ta ut mesteparten av torskekvoten i januar og februar, og er trolig fornøyd med det etter tøft vær i mars, da mange ble værfaste, ikke koronafaste. Ifølge Nordlys vil mange fiskere dra til Finnmark for å fylle kvotene under vårfisket, og fisket skal ennå være godt. 95 prosent av all sjømat produsert i Norge, eksporteres. Spørsmålet nå er derfor hva som skjer med ferskfisken som skulle gått ut av landet, ettersom levering til utlandet nesten har stoppet opp på grunn av koronakrisen. Produsentene av bearbeidede fiskeprodukter, som salt og tørket fisk, er imidlertid i full sving, og med søkelys på selvforsyning kan det være markedet for norsk fisk i Norge kan økes. Les også: Har 280.000 kveiter de ikke får solgt Men påvirkes fortsatt av korona I en rapport fra Helsedirektoratet som professor Steinar Holden har ledet, beregnes det at virusutbruddet kan få alvorlige konsekvenser for økonomien i Norge i mange år framover, og trekker frem fiskerinæringen som et eksempel: – Fiskerinæringen og havbruksnæringen er definert som samfunnskritisk virksomhet. Eksporten av sjømat påvirkes av virusutbruddet gjennom logistikkutfordringer og redusert eksport til berørte markedsland. Situasjonen er uoversiktlig, selv om sjømatnæringen per nå er relativt lite rammet sammenlignet med andre næringer, skriver utvalget blant annet. Hele 90 prosent av den ferske norske laksen som selges til Kina blir spist på restaurant. Da koronakrisen herjet som verst og restaurantene var stengt, rammet det også lakseeksporten. Nå er den i ferd med å ta seg opp igjen. I forrige uke eksporterte Norge 519 tonn fersk laks til Kina, opp fra bunnen på ti tonn i slutten av januar, men fortsatt over hundre tonn lavere enn på samme tid i fjor, skriver E24. The post Dårlig vær har påvirket fisket mer enn korona appeared first on SYSLA.

– Vi selger vanligvis til hoteller, restauranter og catering. Om lag halvparten av fisken går til det norske markedet mens resten selges til det utenlandske markedet. Men nå er det full stopp, sier kvalitetssjef Ole-Kristian Hess-Erga i Sogn Aqua. Selskapet driver med landbasert oppdrett av atlantisk kveite under merkenavnet Glitne. I anleggene i Ortnevik i Høyanger står 280.000 kveiter. Hver uke fremover skulle selskapet ha slaktet 4 tonn fisk, men da restauranter og hoteller stengte på grunn av korona, forsvant hele markedet. – Foreløpig holder vi fisken i anlegget, men før eller siden må vi slakte ut, sier Hess-Erga. Dyr nisjeproduksjon Mens millionene ruller inn hos lakseoppdretterne, er kveiteoppdrett en dyr nisjeproduksjon og volumene bitte små sammenliknet med laksen. Sogn Aqua er et av fire selskaper som driver med oppdrett av denne arten i Norge. Hess-Erga har vært i kontakt med de andre selskapene, og sier alle produsentene nå er i samme situasjon. – Forhåpentligvis vil markedet ta seg gradvis opp. Vi vil også prøve å få solgt fisken til dagligvareforretninger, men det er begrenset hvor mye de kan ta. Alternativet er å fryse, men det har vi ikke lyst til, sier Hess-Erga. Kveiten er en bunnfisk som vokser seint, og bruker lang tid på å nå slaktemoden alder. Det tar fire-fem år fra yngel til slakteklar kveite. – På grunn av koronaviruset er vi ikke i nærheten av å nå målene vi har budsjettert med, sier han. Rammer oppdretterne ulikt Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram, forteller at koronapandemien rammer oppdretterne ulikt. – For dem som er avhengige av restaurantmarkedet, som kveiteoppdrettere, er det full stopp. For lakseoppdrettere som eksporterer ser vi at transporten tar lengre tid og blir dyrere. Fremover vil vi nok se at mer av laksen fryses, og oppdretteren må planlegge for langsiktige utfordringer, sier han. Regionsjef i Domstein, Atle Jakobsen, må trå til på lageret etter å ha permittert 10 medarbeidere på avdelingen i Bergen. Foto: Ørjan Deisz Må legge planene på is I år hadde Sogn Aqua store planer om å utvide driften, selv om de har slitt med røde tall i flere år. Selskapet har fått godkjent reguleringsplan i Høyanger kommune til et nytt landanlegg til 400 millioner kroner. – Sannsynligvis må vi utsette planene, da det kan bli vanskelig å få med oss investorer på laget i disse krisetidene. Eller kanskje ikke, det er jo nå det burde satses på grønn industri, sier kvalitetssjefen. Selskapet har foreløpig unngått permitteringer, og daglig leder Jan Arne Brekke sier at det ikke er et alternativ for å spare penger. – Vi er helt avhengig av alle som steller med fisken og de som passer på at alt det tekniske fungerer døgnet rundt. De gjør en kjempejobb oppi alt det her og vi er helt avhengige av alle sammen. Brekke regner med at tiltakspakkene fra myndighetene vil gjøre situasjonen lettere for bedriften som har store kostnader knyttet til strøm, fôr, oksygen og har mistet inntekten som følge av tiltakene mot korona. – Vi kan ikke bare skalere ned eller nedbemanne. Det er umulig, sier han. The post Har 280.000 kveiter de ikke får solgt appeared first on SYSLA.

Nå er Vassbotten glad faren etterlot seg en krigskasse. – Det var en av tingene han sa da jeg overtok – krigskasse er viktig for dårlige tider, sier Vassbotten. – Hvor stor er krigskassen? – Den er stor nok. Den er noen millioner. Det blåser stiv kuling på kaien på Seljeset i Sunnfjord. Uværet står som en mur ute i fjorden. Det regner vannrett. Arbeidsbåten som denne formiddagen skulle til oppdrettsanleggene ute i fjorden, måtte snu. Det var ikke vær til å gjøre jobben. – Slik var det også i hele januar. Med unntak av et par dager var det storm og liten storm. Og i morgen er det meldt ny storm. Problemet er at vi ikke får gjort det arbeidet vi har planlagt, sier Vassbotten. Oppdrettsnæringen regnes som en av næringene som er best rustet til å tåle koronakrisen. Men arbeidsbåten hos Steinvik Fiskefarm som skulle ut til oppdrettsanleggene, måtte returnere på grunn av uvær. Foto: Tor Høvik Erlend Vassbotten er tredje generasjon i Steinvik Fiskefarm. Det familieeide selskapet er en av de mest lønnsomme oppdretterne på Vestlandet. De siste syv årene har det samlede overskuddet blitt over 750 millioner kroner, med en driftsmargin på rundt 30 prosent. Med syv oppdrettskonsesjoner, er selskapet verd mellom én og to milliarder kroner. – Ekstremt heldige Den ferske oppdrettssjefen var forberedt på mye, men ikke koronakrisen. Den smalt før han hadde tatt skikkelig plass i sjefsstolen. – Sammenliknet med mange andre bransjer er vi ekstremt heldige. Vi driver i en syklisk bransje – med dårlige år, og gode år. Nå har mange opparbeidet god egenkapital, og er rustet til å klare seg. – Bruker du av krigskassen nå? – Nei. Selv om etterspørselen fra hotell- og restaurant brått stoppet opp og flere markeder har forsvunnet, er prisen på laks fremdeles over kostpris. Synker prisen under 40 kroner er vi på grensen. Blir den 30 kroner kiloet, taper vi penger. Der er vi ikke ennå, sier Vassbotten. Svak kronekurs Lakseselskapene som selger fisk i euro og dollar har dessuten fordel av en svak norsk krone. Aksjeanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets mener også laksenæringen er godt rustet. – Oppdretterne har brukt de store overskuddene til å kjøpe rett til å produsere mer og til nye smoltanlegg, og til selv ta store utbytter. Mange vil føre utbyttene tilbake til selskapene ved krise, sier Giskeødegård. Han mener svak kronekurs ikke er godt nok på sikt. – Kostnadene øker. Når all etterspørsel fra restauranter og hoteller faller bort, merkes det. Synker prisen til rundt 42 kroner kiloet, vil mange oppdrettere etter hvert få problemer, sier Giskeødegård. – Vi må tåle å produsere uten superprofitt, sier Erlend Vassbotten. Foto: Tor Høvik – Gjør nytten Selv i det gamle Sogn og Fjordane ligger Steinvika avsides til. Skal man finne frem, må man kjøre hovedveien fra Førde til Florø, svinge av i Eikefjorden, fortsette på smal og svingete vei gjennom skog og beiteland, og over til neste fjordarm. Det er ikke en ufarlig ferd. Det regner i slike mengder at farten må senkes for unngå vannplaning på de små innsjøene i veibanen. Erlend Vassbotten dukker opp med sin kraftige oransje Ford Ranger Pickup med store dekk, kraftig motor og trekkraft på alle fire hjul. – Kanskje litt liten motor, men bilen gjør nytten. Det er ikke hver dag veiene her i distriktet blir brøytet når det snør, kommenterer han. Fiskerbønder Familien Vassbotten har i generasjoner vært bundet til Steinvika. Her var forfedrene fiskerbønder, bestefaren Inge Helge Vassbotten (78) snekker, bonde og oppdrettsgründer, før faren Alex Vassbotten (57) ble oppdretter på fulltid. På 1980-tallet gjorde bestefaren de første eksperimentene med smoltproduksjon – utklekking av lakseyngel. Den gang delte staten ut gratiskonsesjoner. I 1986 fikk faren og bestefaren en av disse. – Nyheten kom på lokalsendingen i radioen. «I denne konsesjonsrunden har konsesjonen gått til …» En rekke navn ble lest opp. Et av de siste var vårt navn. Det var jubel i stuen. Og starten på eventyret, forteller Vassbotten. – Og ennå er ikke Steinvik slukt av oppdrettsgigantene Lerøy og Mowi, slik mange andre familieselskap? – Jeg håper ikke det skjer. Men det handler jo veldig mye om hva neste generasjon vil, og om vi ønsker å drive videre. For både meg og mine to søsken er selskapet en familiegreie. Sjøen, fisken og stedet er en del av DNA-et vårt. Steinvika uten Steinvik Fiskefarm er utenkelig, sier Vassbotten. Så ringte faren På CV-en har han en bachelor i økonomi fra BI i Oslo. Deretter årsstudie i havbruksdrift og ledelse i Bodø. I 2013 ble han trainee i Lerøy Sjøtroll, og siden lokalitetsleder i Austevoll og produksjonsplanlegger på hovedkontoret i Bergen. Så ringte faren. – Jeg har alltid hatt i tankene å komme hjem og jobbe i selskapet. Nå var far så opptatt av bygging av rensefiskanlegg og smoltanlegg i Svelgen. Vi skal investere opp til 1,4 milliarder her. Han spurte om ikke tiden var inne for å komme hjem. Jeg var litt usikker. Da tilbød han meg sin egen jobb som toppsjef. Da sa jeg ja, sier Vassbotten. En av mekanikerne i Steinvik Fiskefarm ble satt i karantene etter å ha kommet hjem fra skiferie i Østerrike. Etter to uker i hjemmekarantene, gjorde selskapet verkstedet han jobbet på til karanteneområde enda en uke. Foto: Tor Høvik – Far mener jeg er god nok – Som kjent er det første generasjon som bygger opp, andre generasjon som vedlikeholder og tredje generasjon som river ned? – Ja, det hører jeg til stadighet. Men far og bestefar bygget og drev selskapet sammen. Slik sett er jeg bare andre generasjon, svarer Vassbotten. Men han kjenner på ansvaret. – Antakelig er man aldri helt klar når slike mulighet dukker opp. Jeg må lære, ta til meg kunnskap og gjøre så godt jeg kan. Så snakker jeg med far og bestefar nesten hver dag. De deler kunnskap og erfaring. Når min far mener jeg er god nok for jobben. Det er en tillitserklæring. – Hvordan vil du videreutvikle selskapet? – Først skal jeg lære meg jobben. Det handler mer om å opprettholde driften enn å ekspandere. Dernest få fatt i de beste folkene. Det er ikke alltid de med høyest formell kompetanse som søker jobber i distriktet. Men sannelig er det masse flinke der ute som kan lære seg faget. – Fiskerimyndighetene har gitt rødt lys til all lakseoppdrett på kysten fra Nordhordland til Stad. Lakselusen som hovedsaklig kommer i oppdrettsanleggene, tar liv av så mye villfisk at antall oppdrettsfisk må ned seks prosent. Hvordan forholder du deg til det? – Nedtrekket gjelder i to år, og slik er det. Det er veldig synd, men det er noe vi retter oss etter. Lavere produksjon betyr mindre inntjening. – Hvilke av næringens største utfordringer fokuserer du mest på – luseproblemet, høy dødelighet eller bekjempelse av sykdommer i merdene? – Lusebekjempelse, og hvordan den kan skje mest mulig effektiv og skånsomt. Avlusing er en belastning på laksen, betyr dårligere kvalitet og er dårlig verdiskapning for oss. Ingenting er viktigere enn god fiskehelse. Glad for regnværet Nå regner det faktisk enda heftigere. Vassbotten kan ikke skjule at han egentlig gleder seg. Mye regn, gjerne kombinert med mye brevann, er bra for oppdretteren. – Ferskvann i overflaten i fjorden gjør at lusen ikke trives. Den sprer seg ikke så lett, sier Vassbotten. – Det eneste som nå er sikkert er at alt er usikkert. Ingenting vokser inn i himmelen. Heller ikke oppdrettsnæringen, sier Erlend Vassbotten. Foto: Tor Høvik Vi har beveget oss fra Seljeset og en kilometer inn i fjorden, til visningsanlegget i Steinvika. Her produseres det også laks. Forutsetningen for konsesjonen er at publikum skal få se hva som foregår. I mai var det planlagt åpen dag med 1000 gjester. Nå er det avlyst. Vassbotten tror koronakrisen vil sett flere varige spor. – Den kan gjøre noe med hvordan vi lever, hvilke valg vi tar og hvordan vi produserer. Etter så mange gode år, får vi nå se hva vi egentlig er laget av, sier Vassbotten. Det mener han også gjelder oppdretterne. – Vi må tåle å produsere uten superprofitt. Ingenting vokser inn i himmelen. Heller ikke oppdrettsnæringen, sier Vassbotten. The post Erlend overtok familiens milliardselskap – med krigskasse appeared first on SYSLA.

Mattilsynet opprettholder dispensasjonene som ble gitt til Mowi og Lerøy for såkalt produksjonsfisk, men sender saken over til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for endelig avgjørelse. Produksjonsfisk er fisk av dårligere kvalitet, som etter forskrift skal behandles i Norge. Dispensasjonene ble gitt som følge av ekstraordinære tilstander i forbindelse med coronaviruset, da selskapene fryktet at alternativet var å destruere store mengder fisk på grunn av manglende kapasitet. Hardt rammet av coronasituasjonen «Coronasituasjonen har påvirket markedet for fersk fisk negativt og fiskeeksporten er hardt rammet. Etter vår vurdering var det derfor grunnlag for å si at kapasiteten innenlands var redusert som følge av denne prekære situasjonen», skriver Mattilsynet i et brev til NFD. Organisasjonen Sjømatbedriftene har klaget på vedtaket, fordi flere norske foredlingsbedrifter hadde kapasitet til å ta seg av fisken, og frykter at dispensasjonene kan skade omdømmet til norsk sjømat. – Vi setter nå all vår lit til fiskeri- og sjømatminister, Odd Emil Ingebrigtsen, og har tiltro til at han ser det urimelige i saken, omgjør vedtakene og trekker tilbake dispensasjonene, sier leder for Sjømatbedriftene Robert Eriksson til E24. Dispensasjonene gjelder ut april. Les også: Med munnbind og febersjekk på restaurant: Kina åpnes gradvis for norsk laks The post Klage på Mowi- og Lerøy-dispensasjon går til NFD appeared first on SYSLA.

Hele 90 prosent av den ferske norske laksen som selges til Kina blir spist på restaurant. Da coronakrisen herjet som verst og restaurantene var stengt, rammet det også lakseeksporten. Nå er den i ferd med å ta seg opp igjen. I forrige uke eksporterte Norge 519 tonn fersk laks til Kina, opp fra bunnen på ti tonn i slutten av januar, men fortsatt over hundre tonn lavere enn på samme tid i fjor. Norges sjømatråds utsending, Victoria Braathen, bor i Kinas største by, Shanghai, og har vært på plass der siden midten av februar. Hun merker godt at folkelivet er på vei tilbake. – Det er fortsatt på mange måter en spesiell tid, selv om vi ser gradvise steg mot en normalisering av dagligliv og handel. Folk begynner nå å være mer ute igjen, men man merker jo at turistene er borte, så det er fortsatt mye mindre folk enn normalt, sier hun til E24. Coronaviruset ble oppdaget i Kina ved årsskiftet. Fredag ettermiddag var det registrert 3.326 dødsfall knyttet til viruset i Kina, ifølge VG. Etter strenge virustiltak er landet nå i ferd med å åpnes opp igjen. Victoria Braathen, som representerer Sjømatrådet i Shanghai, tør ikke spå når situasjonen er tilbake på normalen. Foto: Norges Sjømatråd Sikkerhetstiltak preger hverdagen Det våres nå i millionbyen Shanghai, og trafikken er økende. Men skoler og universitet er stengt og en rekke sikkerhetstiltak preger fortsatt hverdagen. – Man må ha munnbind på seg når man går ut, og man febermåles før man skal inn overalt; på restauranter, i banken, i dagligvarebutikken og på kontoret. Så man blir tatt godt vare på, sier Braathen. Hun påpeker også at mange restauranter har tilpasset seg og leverer hjem, samt at flere nok har fått øynene opp for nye teknologiske løsninger. – Den tiden du ikke skulle gå ut, var det likevel lagt til rette for at du kunne ha det fint. Det var en annen type hverdag, men her er det en utstrakt bruk av mobilløsninger og alt er lett tilgjengelig. Du kunne få alle slags varer hjem til deg. Nytt kjøpsmønster Braathen forteller videre at kinesiske medier har fokusert på sjømat i denne perioden, og viktigheten av å spise sunt for å holde seg frisk. Hun er nå spent på om oppfordringen om å holde seg hjemme vil endre kjøpsmønsteret over tid. – Samtidig som vi ser at stadig flere restauranter er på vei tilbake, er interessen for ferdigprodusert sjømat i butikkene også økende. Vi tror nok at mange kinesere har funnet tilbake til gleden ved å lage mat hjemme, og er opptatt av å utforske hvordan man kan lage sunn mat selv. Planlegger oppstart i mai Sjømatrådet planlegger nå å gå i gang med utvalgte markedsaktiviteter fra mai, og opplever at lokale aktører rigger seg for å kunne gjenoppta planer og aktiviteter ettersom markedet er på vei tilbake. – Det er vanskelig å si når ting er tilbake til normalen. Vi håper at den positive trenden med gradvise justeringer skal fortsette, sier Braathen. Kina var i fjor det største vekstmarkedet for norsk sjømat totalt sett, men også for laks. – Vi gikk derfor inn i 2020 med store ambisjoner, så når markedet er tilbake, ser vi gode muligheter for videreutvikling og økt potensial for norsk sjømat under mer ordinære omstendigheter. Til og med uke 13 er det eksportert fersk laks fra Norge til Kina til en verdi på 286 millioner, en nedgang på 41 prosent. Volumet utgjorde i samme periode 3.540 tonn, en nedgang på 2.733 tonn. Norges sjømatråd er eid av staten, men finansieres av næringen via en lovpålagt avgift på all eksport. Formålet er å øke verdien av norsk sjømateksport. The post Med munnbind og febersjekk på restaurant: Kina åpnes gradvis for norsk laks appeared first on SYSLA.

Norge eksporterte 213.000 tonn sjømat for 9,6 milliarder kroner i mars, viser ferske tall fra Norges sjømatråd. Det er en økning på 392 millioner kroner, eller fire prosent, sammenlignet med mars i fjor. Administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd viser til at coronavirusets inntog i siste halvdel av mars i Europa og USA førte til stor turbulens i disse sjømatmarkedene. – Strenge restriksjoner i eksporten til USA og en reduksjon i flyfraktkapasiteten rammet fersk sjømat spesielt hardt i forrige måned. Samtidig ser vi at restaurantsektoren globalt nærmest er helt stengt ned og at etterspørselen etter sjømat i denne salgskanalen er kraftig redusert, sier Larsen. Les også: Vekst i lakseeksporten til Kina – Til tross for den utfordrende situasjonen i noen av våre viktigste markeder økte eksportverdien som følge av en svekket norsk krone, sier Larsen. I første kvartal var eksporten på 664.000 tonn til en verdi av 28,6 milliarder kroner. Det er en økning på 2,9 milliarder kroner eller 11 prosent mot tilsvarende periode i fjor. The post Fire prosent vekst i norsk sjømateksport i mars appeared first on SYSLA.