I begynnelsen av november ble det kjent at Skretting, verdens største fiskefôrprodusent, velger å stenge ned sin fabrikk i Storbritannia. Konkurransen har blitt for tøff. Produksjonskapasiteten i regionen overstiger det underliggende markedet med mer enn 50 prosent, skriver . Fôrfabrikkene i Storbritannia forsyner primært Skottland og Irland, men kan også levere til Island, Færøyene og Norge. Det er kort vei med båt over Nordsjøen, og problemet med overkapasitet gjelder såvisst ikke bare i Storbritannia. Dette reiser naturligvis spørsmålet om det er flere fabrikker som står i fare for å stenges ned. Fôrprodusentene holder kortene tett til brystet. Ingen vil si eksakt hvor mye fôr de produserer, men iLaks har undersøkt hva de potensielt sett kan produsere. Skretting Skretting Norge har tre fabrikker som ligger henholdsvis i Stavanger, Averøy og Stokmarknes. Stavanger og Stokmarknes har to produksjonslinjer hver og Averøy har fire. Skretting oppgir at de regner at én produksjonslinje har en årskapasitet på 100.000 tonn. Det gir en cirka kapasitet på 200.000 tonn i Stavanger, 400.000 på Averøy og 200.000 tonn på Stokmarknes. Leif Kjetil Skjæveland, kommunikasjonssjef i Skretting Norge sier til iLaks at all produksjon de gjør er ordrebasert og at 800.000 tonn fór derfor er en teoretisk kapasitet. – Vi kan dessverre ikke gi ut dagsaktuell markedsinformasjon som antall tonn produsert. Men det vi kan si, er at 800.000 tonn er en teoretisk kapasitet. Vi har tilpasset våre fabrikker, antall ansatte og råvareinnkjøp til dagens marked og har optimalisert produksjonen i forhold til det, sier han. I tillegg til de tre i Norge har Skretting en fórfabrikk i Storbritannia som har en kapasitet på 100.000 tonn. BioMar BioMar har to fabrikker i Norge. En på Karmøy og en på Myre. Disse har en produksjonskapasitet på henholdsvis 340.000 tonn og 260.000 tonn fór, ifølge BioMar. I tillegg til de i Norge har BioMar en fabrikk i Danmark, tidligere Dana Feed, og en i Storbritannia, hvor de ikke ønsker å si noe mer enn at de har en «kapasitet på mer enn 100.000 tonn hver.» Ei heller BioMar ønsker å si noe om hvor mye de faktisk produserer av total kapasitet på omlag 700.000 tonn. – Jeg kan ikke si noe om hvor mye vi faktisk produserer, men det jeg kan si er at våre fabrikker produserer opp mot kapasitet det meste av året. Utenfor sesong har vi lavere produksjon, sier Jan Sverre Røsstad, pressekontakt i BioMar. Marine Harvest Storoppdretter Marine Harvest er den nokså nyankomne spilleren i fôrmarkedet, og den som har satt i gang en rokade og endret de underliggende konkurransebetingelsene. Fôr har gått fra høykonjunktur til lavmargin butikk på få år. Fabrikken på Valneset i Bjugn kommune åpnet i 2014, og har en årlig kapasitet på 220.000 tonn. I tillegg har Marine Harvest en fabrikk på Kyleakin med kapasitet på 170.000 tonn fôr. Marine Harvest, som tidligere var Skrettings VIP-kunde, er den eneste av fôrprodusentene som er sikret avsetning på alt produsert fôr, da selskapet fôrer sin egen fisk. Cargill Cargill har som eneste fôrprodusent ikke ønsket å oppgi produksjonskapasitet på sine tre anlegg i Norge, derfor har vi sett oss nødt til å belage oss på andre kilder. – Tall på produksjonskapasitet er noe vi ikke går ut med. Det er Cargill policy, sier Hanne Dankertsen, kommunikasjonssjef i Cargill Aqua Nutrition. For noen år tilbake produserte Halsa-fabrikken over 200.000 tonn årlig. Etter å ha mistet leveranser til Marine Harvest ble produksjonen redusert til noe over 100.000 tonn. Derfor kan vi regne med at teoretisk kapasitet er 200.000 tonn. I 2009 rapporterte det som den gang var EWOS, at bedriftens fabrikker på Halsa, Florø og Bergneset til sammen produserte 415.000 tonn. Med det som utgangspunkt, og om vi legger til oppgraderinger gjort i Florø på omlag 150.000 kan vi anta at Cargill i dag har en total kapasitet på cirka 550.000 tonn fór. I tillegg har Cargill en fabrikk i Bathgate, Storbritannia, som har en kapasitet på 50.000 tonn. Bakkafrost, Aller Aqua og Polarfeed I tillegg til de nevnte har Aller Aqua en fórfabrikk i Danmark med en kapasitet på omlag 80.000 tonn. Bakkafrost har også en egen fabrikk. Den ligger i Klaksvik på Færøyene, heter Havsbrún og har i dag en kapasitet på 100.000 tonn. Ifølge bedriften kan de med en enkel oppgradering ha kapasitet til å produsere 150.000 tonn. Havsbrún har med det en produksjonskapasitet som i vesentlig grad overstiger fôrbehovet til eieren Bakkafrost.  

Blom Fiskeoppdrett var bare noen få uker unna sløying av laksen i merdene, som ligger noen få kilometer sør for ulykkesstedet. Verdien av ørreten er på mellom 35 og 40 millioner kroner, skriver Teknisk Ukeblad. På grunn av faren for forurensing av drivstoff fra fregatten, ble ørreten flyttet til et annet anlegg innen den skulle sløyes. Utgiftene til flyttingen er foreløpig anslått til 1 million kroner, og det er disse utgiftene bedriften nå ønsker refundert. «I lys av at det nå innledes en operasjon med å heve og fjerne havaristen, står lokaliteten overfor umiddelbar og betydelig fare for skade i form av forurensning voldt av bunkers som unnslipper eller tømmes fra skipet,» heter det blant annet i brevet som advokat Henrik Garmann har sendt på vegne av fiskeoppdrettsselskapet. Staten, som eier Helge Ingstad, er objektivt ansvarlig for forurensningsskadene forliset skaper, mener advokaten, som også varsler at eventuelle skader på anlegget også kommer til å bli krevd erstattet. Daglig leder i Blom Fiskeoppdrett, Øyvind Blom, vil ikke uttale seg om saken, skriver Teknisk Ukeblad.