Oljedirektoratet melder om funnet fredag morgen.
Faroe Petroleum Norge AS har funnet gass i undersøkelsesbrønn 30/6-30, 25 kilometer nord for Oseberg feltsenter. Brønnen ligger i utvinningstillatelse 825, som ble tildelt i 2015.
Funnet er det 18. funnet i år.
Se kart: Her er årets oljefunn
Boringen ble gjort med Transocean Arctic, som nå skal bore 31/7-3 S i Nordsjøen i utvinningstillatelse 740, også for Faroe.
– Eg fekk ikkje beskjed før i går kveld, då ringte det ein kar og skulle helse frå ministeren og inviterte meg til å trykke på knappen. Det var ikkje sånn eg hadde planlagt å tilbringe dagen i dag, seier Jarand Taraldsøy Rafdal (18) til Stord24.
Han er førsteårs platelærling, og har berre vore på Kværner sitt verft i rundt fire måndadar. Onsdag fekk han æra av å starte den aller første produksjonen på Johan Castberg-prosjektet, saman med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
– Eg sov jo litt dårleg i natt, og var ganske spent på dette her.
– Fantastisk å møte ekte arbeidsfolk
Det var første gong at den ferske olje- og energiministeren har vitja Stord. Han satt seg godt til rette i operatørstolen, og trykka saman med Rafdal på knappen som satte i gang den automatiserte kuttinga av den første stålplata som skal bli ein del av dekket på produksjonsskipet.
– Det er veldig kjekt å vere med på brennestart av Johan Castberg her på Stord. Det er fantastisk å kome her i dag og møte ekte arbeidsfolk, sa ministeren.
Her har olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) nettopp trykka på knappen som satte i gang den automatiserte kuttinga av den første stålplata som skal bli ein del av dekket på produksjonsskipet. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Han fortalte at dei totale investeringane på Johan Castberg-utbygginga er svimlande 47 milliardar kroner.
– Det demonstrerer tydeleg den høge kompetansen i norsk olje- og leverandørindustri. Castberg-utbygginga vil skape store verdiar for felleskapet. Utbygginga skapar ringverknadar i store deler av Norge, som me i all tydelegheit ser her på Stord.
– Mange lærlingar skal bygge kompetanse gjennom Johan Castberg-prosjektet. Både her me er i dag på Stord, i Verdal og ved Aker Solution sine verft.
Trur på fleire kontraktar i Barentshavet
Konsernsjef i Kværner, Karl-Petter Løken, fortalte at produksjonen av dei første stålplatene og modulane til Castberg no startar paralellt på Stord, Verdal og i Polen. Sjølve skroget til produksjonsskipet blir levert til Stord hausten 2020.
– Bygginga startar parallelt på fleire lokasjonar. med hovudbrennestart her på Stord. No kuttar me også første plate ved anlegget i Verdal. Dei speler også ein veldig viktig rolle for Castberg-prosjektet.
Konsernsjef i Kværner, Karl-Petter Løken, håper på mange nye kontraktar for Kværner i Barentshavet. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Han trur Johan Castberg berre er starten på kontraktar for utbygging i Barentshavet.
– Dette havområdet blir veldig viktig for Kværner med tanke på framtidig aktivitet for Kværner sine anlegg Norge. Difor blir eg oppmuntra når eg les Equinor og regjeringa sine ambisjonar for Barentshavet. Det vil kunne vidareutvikle og skape tusenvis av arbeidsplassar over heile landet, inkludert på Stord.
– I dag markerer me starten på bygginga av dekket på det flytande produksjonsskipet Johan Castberg. Alle våre prosjekt er spesielle, men Johan Castberg er eit ekstra spesielt prosjekt for oss i Kværner. Kværner sin kontraktsverdi er 3,8 milliardar kroner. Det er mykje pengar.
SSB anslår at investeringene utvinning av råolje og naturgass i inneværende år totalt vil beløpe seg på 142,4 milliarder kroner. Neste år venter de at investeringene vil komme opp i 174,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 23 prosent.
Samtidig rapporterer de om økte investeringer i feltutbygging i tredje kvartal har økt i med syv milliarder sammenlignet med samme kvartal i fjor år. I fjorårets tredjekvartal ble det investert 10,2 milliarder kroner, mens det i samme kvartal i år har økt til 17,2 milliarder kroner. Samtidig går investeringene på felt i drift ned. Fra 15,4 milliarder i investeringer i 3. kvartal 2017, ble det i forrige kvartal investert 12,6 milliarder kroner.
NTB skriver at de høye investeringene i olje- og gassvirksomhet, samt kraftforsyning, drar investeringsveksten opp på generell basis.
Virksomhetenes anslag over samlede investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning i 2018 anslås til 221,5 milliarder kroner. Dette er en vekst på 8 prosent sammenlignet med 2017, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Anslaget for investeringer i kraftforsyning er på 41,1 milliarder kroner i 2018, noe som er 26 prosent over anslaget for 2017.
Veksten ser ut til å fortsette neste år. SSB forventer at kraftinvesteringene øker med 18 prosent i 2019, og at investeringene i olje og gass øker med 20 milliarder neste år – fra 155,5 milliarder kroner til 175 milliarder kroner.
– Anslaget viser en betydelig vekst fra 2018 til 2019. Det er viktig for næringen og gledelig for hele Norge, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Også industriinvesteringene anslås å øke i 2018 – til 23,7 milliarder kroner. Anslaget er 12 prosent høyere sammenlignet med anslaget for 2017. Anslag for 2019 antyder en oppgang i industriinvesteringer på 28 prosent neste år.
Hva angår bergverksdriften viser anslagene en vekst i 2018 på 1,3 milliarder kroner – en oppgang på 141 prosent sammenlignet med 2017. Derimot indikerer anslagene for 2019 en nedgang.
Det var i undersøkelsesbrønn 7324/3-1 i utvinningstillatelse 615, også kalt Atlantis, at gassen ble funnet. Brønnen ligger om lag 15 kilometer nordvest av funnbrønnen 7325/1-1 (Atlantis) og 370 kilometer nord for Hammerfest.
Equinor ville påvise olje av sentrias alder i den øvre delen av Snaddformasjonen, og traff på en gasskolonne på om lag 30 meter, hvor av 20 meter effektivt reservoar med moderat til dårlig kvalitet.
De fikk kontakt med vann 1492 meter under havflaten. Foreløpige beregninger av størrelsen er på mellom 10 og 20 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass.
Brønnen ble boret til et vertikalt dyp på 1578 meter under havflaten, og ble avsluttet i Snaddformasjonen i sentrial alder. Havdypet er 452 meter. Brønnen blir nå permanent plugget og forlatt.
Det er uklart om feltet er lønnsomt å bygge ut, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.
Global Petro Storage skal bygge et nytt anlegg for gjennomføring av avtalen. Det starter opp i midten av 2021.
Equinor vil bli eneste bruker av det nye anlegget, og ha opsjon til å kjøpe en eierandel i det nye lageret og terminalen.
Equinor skriver i en pressemelding at de har ti prosent av LPG-volumene i verden som fraktes på skip. Nå vil de sikre seg en større del av markedet i Sørøst-Asia.
– Vi vil hente LPG fra Nordsjøen, Nord-Afrika, Midtøsten og Australia og bruke mulighetene som terminalen, lageret og våre shipping-posisjoner gir oss til å skape verdi og styrke konkurranseevnen vår, sier Molly Morris, direktør for Products and Liquids i Equinor ASA.
Fakta
Johan Castberg
Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg.
Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %.
Kværners konsernsjef Karl-Petter Løken omtaler Johan Castberg som et springbrett til videre utbygginger i Barentshavet.
– I tillegg er Johan Castberg et viktig prosjekt for Kværner og norsk leverandørnæring fordi vi får mulighet til å videreutvikle ekspertisen vår på bygging av flytende produksjonsskip, som er forventet å være foretrukket plattformtype for andre fremtidige utbygginger i Barentshavet, sier Løken.
I februar sikret Kværner seg kontrakten for modulene til plattformdekket til produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet.
I tillegg skal de sammenkoble og integrere dekkmodulene med skroget. Kontrakten er verdt omtrent 3,8 milliarder kroner.
Kværner i Verdal skal fabrikkere modulen for håndtering av sjøvann og hovedpakken for rør.
I tillegg skal Aker Solutions anlegg i Egersund og Sandnessjøen fabrikkere henholdsvis to moduler og en modul og flammetårnet til produksjonsskipet.
Produksjonsfartøyet på Castberg. Illustrasjon: Equinor
2.000 arbeidere
Kværner sier nå at 2.000 Kværner-ansatte og personell hos underleverandører blir involvert i arbeidet, når det er på topp.
Kværner regner med at inkludert ringvirkningene vil produksjonen generere arbeid for 4.800 personer.
Ifølge Equinor vil det gå med i overkant av to millioner arbeidstimer på byggingen av plattformdekket.
Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg startet produksjonen i dag. Foto: Øyvind Sætre
Johan Castberg-feltet ligger i Barentshavet, 240 kilometer nord for Hammerfest. Feltet skal utbygges med et produksjonsskip som er tilknyttet subsea-anlegget på havbunnen. Totalt vil Equinor bruke 50 milliarder kroner i investeringer på anlegget.
Les også: – Castberg har en lang og til dels vold historie
Kværner har også satt i gang et arbeid for å utvide verftet på Stord. De skal investere 370 millioner kroner i utvidelsen, som inkluderer en dypvannskai og en forlengelse av kranbanen til «Storen», den ikoniske blå kranen på Stord-verftet. «Storen» er Nord-Europas største kran.
– Vi fikk nok til å dekke utgiftene, men særlig lønnsomt var det ikke, sier Tore Hillersøy, skipper på M/S «Hillersøy» til Bergens Tidende.
Uke etter uke med grov sjø og vind skapte store vansker for de to båtene som deltok i årets fiske.
Etter 14 dager uten fangst, gjorde «Hillersøy» et varp og landet 45 størjer på ett kast i havet utenfor Smøla på Nordmøre.
Like etter landet M/S «Salvøy» elleve fisk i samme område.
Så var det jevnt slutt. Av årets kvote på 104 tonn, tok de to båtene til sammen ti–elleve tonn, ifølge Hillersøy.
To- og tredobles
Årets skrinne fangst til tross: Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) gleder seg over at kvotene for makrellstørjer mer enn dobles neste år.
I 2019 får Norge fiske 239 tonn, i 2020 økes den til 300 tonn.
– Skal vi glede oss over økte kvoter når fiskerne ikke engang klarer å ta årets kvote?
– Når vi får økte kvoter, kan vi sette inn flere båter og fange mer. Vi vet jo at det er mye makrellstørjer der ute, når fisken endatil går inn i oppdrettsanlegg.
Makrellstørje er så rød i fiskekjøttet at det ligner storfe. Arkivfoto: Marita Aarekol / Bergens Tidende
Nesvik sier økningen av kvoter viser at forvaltningen gir resultater.
– Det er gledelig, understreker han.
Størjebonanza
På 1950 og ?60-tallet var det størjebonanza på norskekysten. I flere år ble det tatt opptil 15.000 tonn årlig.
Så nedfisket var bestanden at fisket ble forbudt i mange år, inntil det ble gjenåpnet i 2014. Da ble det innført loddtrekning blant påmeldte båter.
Å trekke gull-loddet hadde også en pris.
– Utstyret som kreves for å delta i fisket er kostbart, sier Hillersøy.
– Store nøter, store kasser og kostnadene ved å ha EU-inspektør om bord. Alt koster.
– Derfor håper jeg at fiskerimyndighetene lar de båtene som har investert i fisket etter makrellstørje få kvoter også neste år. Når kvotene utvides, kan nye båter komme inn.
Slik lyder hans appell til fiskeriministeren. Nesvik er imidlertid forsiktig med å love kvote til Hillersøy neste år.
Nuno Salgado hos Domstein viser frem en av størjene som ble fraktet til Bergen. Arkivfoto: Marita Aarekol / Bergens Tidende
Gir ingen løfter
– Hillersøy ber om at dere slutter med loddtrekning og heller utvider med flere båter. Kan det bli aktuelt?
– Jeg har full forståelse for at Hillersøy ser det slik, men vi snakker om felles ressurser for hele landet. Hvordan vi tildeler kvoter må vi komme tilbake til, sier fiskeriministeren.
Nesvik minner om at makrellstørjen er en verdifull fiskesort som betales med priser opp mot 1300 kroner kiloet. Særlig japanerne er hissige på den norske tunfisken.
– Nydelig godt kjøtt
Én enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner.
Verdensrekorden ble satt i 2013 på Tsukiji fiskemarked i Tokyo for utrolige ti millioner kroner, ifølge Havforskningsinstituttet.
Da årets storfangst ble fordelt til fiskehandlere også i Norge, sto kjøkkensjefene i kø for det røde fiskekjøttet.
Med god grunn, sier Hillersøy, som har prøvespist den verdifulle fangsten:
– Det er nydelig godt kjøtt, både rått og stekt.
Solstad Offshores datterselskap Farstad Marine AS har solgt skipet, som ble bygget i 1999.
Skipet ble levert til den nye eieren i dag.
Kjøper er ikke oppgitt.
Solstad varsler at dette vil ha en liten positiv regnskapseffekt for fjerde kvartal 2018.
I rederiets rapport for tredje kvartal lå skipet uten arbeid, men var ikke i opplag. Ifølge Marine Traffic lå skipet til kai i Singapore på mandag.
Skipet er 83 meter langt, og har en dødvekt på 4709 tonn.
Fregatten KNM «Helge Ingstad» var torsdag morgen 8. november på vei sørover fra Natos gigantøvelse Trident Juncture, da den kolliderte med et tankskip.
BT har tidligere fått bekreftet at det var en amerikansk offiser om bord da sammenstøtet skjedde. Vedkommende var på utveksling til KNM «Helge Ingstad».
«Vi bekrefter at det har vært en amerikansk utvekslingsoffiser om bord på Helge Ingstad som del av et utvekslingsprogram mellom den amerikanske og norske marinen» opplyste Forsvarsdepartementets pressevakt Ann Kristin Salbuvik i forrige uke.
Les også: Slik vil de berge fregatten
Var på broen
Offiserens rolle i selve ulykken har imidlertid vært uklar.
Nå får BT bekreftet at offiseren var på broen til fregatten da sammenstøtet skjedde. BT vet også at vedkommende var involvert i en opplæringssituasjon på broen.
Presse- og informasjonsoffiser Thomas Gjesdal i Sjøforsvaret sa til BT tirsdag følgende om den amerikanske offiserens generelle rolle om bord på skipet:
– Vedkommende ivaretok ikke noen selvstendig rolle om bord. Amerikaneren hadde opplæringsstatus.
Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad fotografert onsdag 14. november. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Forsvaret har bekreftet at det amerikanske offiseren var den eneste utlendingen om bord på fregatten da det gikk galt.
De har så langt konsekvent ikke villet svare på hvor mange – eller hvem som – befant seg på broen da kollisjonen skjedde. Heller ikke spørsmål om hvor amerikaneren var, eller hva slags oppgaver vedkommende var satt til å utføre, er blitt besvart så langt.
Les også: Forsvaret: Betydelig fare for at Helge Ingstad sklir ned i dypet
Sjøforsvaret: – Må trå ekstra varsomt
Heller ikke kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret vil si noe om hva amerikaneren gjorde i de kritiske minuttene før kollisjonen.
– Vi i Sjøforsvaret vet ikke sikkert hvem som var på bro eller hvem som gjorde hva. Det er gjenstand for en politietterforskning, og for havarikommisjonens gransking. VI skal også ha en intern undersøkelse, og forholder oss avventende til hva disse kommer fram til, sier Herland.
Hun sier hun er kjent med at politiet har kommet med en forespørsel om å få avhøre den amerikanske offiseren.
– I og med at vi har med en utenlandsk aktør å gjøre, må vi trå ekstra varsomt. Her er vi også inne på et diplomatisk spor. Det er mange aktører, og litt for mange ukjente faktorer til at vi i Sjøforsvaret ønsker å si så mye om dette, sier Herland.
Frode Karlsen i Vest politidistrikt bekrefter overfor BT at alle som har var på broen da kollisjonen skjedde er avhørt av poltitiet.
Polarcus skal samle inn 3D-seismikkdata i Nord-Amerika.
Kontrakten er forventet å begynne i andre kvartal til neste år.
Les også: Polarcus leverer sterkere tall for flåteutnyttelse
